Tilbake til forsiden: www.stumfilm.no

SVENSK FILMHISTORIE 1896 - 1931

For å få en bedre oversikt over svensk filmhistorie har jeg valgt å dele den i syv perioder. Disse periodene er ikke helt avgrenset i forhold til filmomtale. Det skyldes de tilfeller hvor f.eks. selskapet sartet opp sin produksjon i en periode og som lagde filmer som hadde premiere inn i den andre perioden. Eks på det er Frans Lundbergs produksjonsselskap i Malmö som produserte filmer i perioden 1910-1913. Her har jeg valgt å presentere filmproduksjonen i perioden om den første filmproduksjonen..

1896 - 1905 PIONERTIDEN

1906 - 1911 DEN FØRSTE SPILLEFILMPRODUKSJONEN

1912 - 1916 MANGFOLDET DEL 1 SVENSKA BIO

1912 - 1916 MANGFOLDET DEL 2 NYE FILMSELSKAPER

1917 - 1923 DEN SVENSKE FILMS GULLALDER DEL 1 SVENSKA BIO

1917 - 1923 DEN SVENSKE FILMS GULLALDER DEL 2 NYE FILMSELSKAPER

1924 - 1931 NEDGANGSTIDER

Jeg vil her kortfattet ta for meg det typiske for disse syv periodene.

1896 - 1905 PIONERTIDEN
Filmhistorien i Sverige fikk en tidlig start ved at det allerede 28.06.1896 ble vist de første filmbildene ble vist i et sommerteater i forbindelse med "Industri- och slöjdutställning" på Pilstorp i Malmö. Den første svenske spillefilmen ble spilt inn det samme året på Djurgården i Stockholm. Filmen ble ikke vist i Sverige. Det er mulig det var "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896) og som er den samme filmen som "Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm" (1896) med alternativ tittel "Skladanowskys upptagning på Djurgården" (1896).

I perioden 1897 til 1911 ble det stort sett bare gjort journalopptak og det var bare et fåtall spillefilmer som ble produsert. 

Høsten 1905 begynte Charles Magnusson å arbeide som fotograf og lagde korte reportasjer i Göteborg som ble vist på kinoer i byen. I november 1905 reiste han til Kristiania og den 27.11.1905 filmet han kong Haakons ankomst. I januar 1906 lagde han en dokomentar om sildefisket i Bohuslän og han ble snart en fotograf innen film- og kinokretser.

1906 - 1911 DEN FØRSTE SPILLEFILMSPRODUKSJON
Denne perioden tar for seg starten av filmproduksjonen. 

1912 - 1916 MANGFOLDET 
Av plasshensyns har jeg valgt å dele opp denne periode i to der del en tar for seg utviklingen hos "Svenska Bio" og del to tar for de andre filmselskapene som var på den tiden.

Denne perioden kjennetegnes ved en rik produksjon av spillefilmer. Det typiske for denne produksjonen av svenske filmer er at de ikke er påvirket av det som ble produsert i Europa og USA. Danmark var det eneste landet som på den tiden hadde en viss påvirkning gjennom Ole Olsens "Nordisk Films Kompagni". På den tiden var det danskeselskapet vokst til en filmprodusent av internasjonalt nivå og hadde stjerner som Valdemar Psilander og Asta Nielsen. Under denne påvirkningen førte det til at svenske filmskapere forsøkte å skape filmer i samme stil som de danske. Ved flere tilfeller ble det kjøpt inn filmmanuskripter av de samme forfatterene som skrev for Nordisk Films Kompagni og de engasjerte også danske og norske skuespillere.

Det karakterisktiske ved filmproduksjonen i perioden 1912-1916 var mangfoldet. Men samtidig var filmene som oftest av lav kvalitet, enkle sentimentale historier som var fylt med intriger. Mange av filmene var inspirert av 1800-tallets melodramateater. I denne tidsperioden ble filmene laget fortløpende, og normalt tok det en til to uker å spille inn en film. De ble spilt inn i et raskt tempo under sommermåneden da filmmannskapet var helt avhengig av sollyset. Men når en film ble ferdig, hente det at den ikke fikk premiere samme år som den ble spilt inn. 

En sentral person  innen spillefilmer, i denne perioden og i den svenske gullalder, var Charles Magnusson som var direktør for "Svenska Bio". I 1912 ansatte han de tre regissørene, Georg af Klercker (som også var studiosjef), Mauritz Stiller og Victor Sjöström . Som fotografer ansatte de brødrene Henrik Jaenzon og Julius Jaenzon. I 1911 bestemte Charles Magnusson å flytte "Svenska Bio" til Stockholm. og samme året startet de å bygge et stort filmstudio ved Kyrkviken på Linding som stod ferdig i 1912. "Svenska bio" hadde nå tekniske ressurser, fagfolk og kapital til å starte en økende filmprodusjon, både i omfang og filmlengede. Samtidig satset de også på eksport av svensk film til utlandet, ikke bare til det skadinaviske markedet, men også det europeiske.

I perioden 1911-1917 lagde Mauritz Stiller og Victor Sjöström rundt 60 filmer i Lidingöatstudioet. Det var disse to regissisørene som i de følgende år la grunlaget for den svenske films verdensrykte og deres filmer inspirerte mange regissisører verden over. Ingen av de to hadde tidligere arbeidet med film, men var begge fremgangsrike teaterregissører  og hadde i mange år arbeidet som skuespillere. De to fikk fri hender av Charles Magnusson og innledet i denne perioden et samarbeide med fotografen Julius Jeanzon. Sammen skapte de en rekke filmer som førte til at "Svenska Bio" fikk innpass i det internasjonale markedet. Men i denne perioden var det bare to filmer som skilte seg ut fra filmproduksjonen, "Ingeborg Holm" (Drama i 5 akter) (1913) og "Terje Vigen" (Skådespel i fyra akter) (1917) som ble spilt inn høsten 1916. 

1917 - 1923 DEN SVENSKE FILMS GULLALDER
I 1917 skjedde det en radikal omstilling av "Svenska Bios" produksjonspolitikk. Det var efter den store publikums- og kritikersuksessen med Victor Sjöströms"Terje Vigen" (Skådespel i fyra akter) (1917) at "Svenska Bio" totalt la om sin produksjonspolitikk og valget av filmemner. Fra og med dette året reduserte derfor Charles Magnusson antall filmer kraftig i forhold til tidligere år. Det var i denne perioden ble flere filmselskaper slått sammen til større enheter og i 1919 fusjonerte "Svenska Bio" med "Filmindustri AB Skandia". Denne fusjonen la grunnlaget for det veldige monopolselskapet "Svensk Filmindustri" (SF).

Året 1917 ble på mange måter et vendepunkt for svensk film. Det var i denne perioden at "Svenska Bio" fikk innpass i det internasjonale markedet. Den direkte påvirkningen fra dansk film opphørte nå, og til tross for at utenlansk film, med amerikansk film, trengte inn over grensen, utviklet den svenske filmenprodusksjonen sitt mer personlige filmsprog hvor Temavalgene under denne perioden baserte seg ofte på skjønnlitteratur. Det var her at Mauritz Stiller utviklet sin fortellerstil som skulle lede til den kritiker- og publikumssuksessfulle komedien "Erotikon" (Komedi i fem akter efter ett främmande uppslag) (1920) og Victor Sjöström filmatiserte flere av Selma Lagerlöfs romaner.

Sammen med filmfotografen Julius Jaenzon utviklet Mauritz Stiller og Victor Sjöström sin personlige filmstil som bidro til datidens karakteristiske svenske kunstfilmen. Det var under denne ambisiøse og mårettete, men sterkt begrensede produksjonen, at hele den svenske stumfilmen berømmelse baserer seg på. Det var dette som ga Mauritz Stiller og Victor Sjöström sitt intrnasjonale rykte og som førte dem over til Hollywood. I begynnelsen klarte Victor Sjöström seg bra mens Mauritz Stiller mislykket nærmest helt fra starten. Det er flere årsaker til at de ikke slo gjennom i Hollywood slik de hadde håpet på. I følge Gösta Werner "Den Svenska Filmens Historia"  skyldes det at Mauritz Stiller og Victor Sjöström ikke innså tilstrekkelig klart hvor dypt og fast deres produksjon og forutsetninger var forankret i spesifikt svenske forhold. Samtidig var nok også årsaken den nye kursendringen hos ledelsen ved "Svensk Filmindustri AB" (SF) som var en medvirkning til at Victor Sjöström reiste. De spekulerte mer i kommersielle filmer, en retningslinje som også påvirket deres datterselskap "Svensk Filminspelning". Denne nye holdningen virket forstyrrende og Viktor Sjöström og Hjalmar Bergman, som på den tiden arbeidet med Viktor Sjöströms siste film i Sverige var "Eld ombord" (En berättelse från sjön) (1923). ble mere motløse i sitt arbeid. 

1924 - 1931 NEDGANGSTIDER 
Efter perioden med den svenske gullalder kom en periode med nedgang for den svenske filmen. Det var ikke noen regissisører som kunne overta arven efter Mauritz Stiller og Viktor Sjöström. Svensk film tapte på det internasjonal markedet og det ble gjort flere fremstøt for å gjenerobre merkedet. De forsøkte med samproduksjon med utenlandske selskap, engasjerte utenlandske regissisører og skuespillere og valgte internasjonale temaer og miljøer. Men dette var forjeves da problemet lå i den svenske filmindustri ved at de manglet et nyskapende og nytenkende miljø. 

Perioden avsluttes med Erik A. Petschlers (02.09.1881-10.12.1945) film "Flickan från Värmland" (1931). Denne langfilmen blir omtalt som den siste svenske stumfilmen.