FILMPERIODEN 1912-1916 MANGFOLDET DEL 2 NYE SELSKAPER

PATHÉ FRÈRES
på det europeiske markedet var det "Pathé Frères" som var det dominerende selskapet. Dette selskapet hadde nylig åpnet en filial i Sverige, ledet av tyskfødte Siegmund Popert (19.10.1874-02.11.1935) som kom til Sverige i 1908 og hans målrettete arbeid var å utbre det franske filmimperiet. "Pathé Frères-filialen"  hadde med sitt internasjonale kontaktnett de beste eksport- og importressurser, men det de savnet var studiotilganger som krevdes for å bygge opp en egen produksjon i Sverige. Det motsatte var tilfelle for "Svenska Bio" som som behøvde importtilganger for sine kinoer og sin distribusjon, og eksportkanaler for sine produksjoner. Dessuten kunne stille ateljefaciliteter til disposisjon for det fransk selskapet.Dermed var det tydelig at disse to selskapene fant det fordelaktig for en tid å inngå et samarbeid med hverandre. 

Bruddet mellom "Pathé Frères" og "Svenska Bio" førte til at de franske selskapet ble utestengt fra "Lindingö-ateljen" og Siegmund Popert måtte begynne med egen produksjon av svensk spillefilm på annet hold og i konkurranse fra "Svenska Bio". Han fikk i en periode i gang en viss produksjon med Oscar Olsson () som fotograf. Resultatet ble en del dokumentarfilmer, to animerte filmer utført av tegneren Emil Åberg (??.1864-27.03.1940), "Lilla Kalles dröm om sin snögubbe" (1916) og "Mäster Tricks äventyr" (1916). Det skal her nevnes at Emil Åberg både stod for regien og animasjonen av filmen "Herr Klot, herr Spindelben och lilla fröken Synål" (1916) uten at jeg vet noe mer om filmen. Videre produserte "Pathé Frères" noen spillefilmer som ble spilt inn i et provosorisk atelje som var i stockholmsrestauranten "Tattersalls" lokaler. Jeg har desverre funnet noe annet om denne restauranten enn at Frimurareordens gamla ordenshus på Riddarholmen i perioden 1877-1888 holdt flere av sine sammenkomster der. 

"Svenska nationaldanser" (Dansade af "Folkdansens vänner") (1908) 
"Flygveckans lyckade täflingar" (Cederströms o. Svendsens storartade flygningar öfver Ladugårdsgärdet) (1910) 
"Personalfest på Vattberget i Insjön" (1910) 
"Blodets sammansättning" (Däggdjursblod) (1911) 
"Ombord på Fylgia" (1911) 
"August Strindbergs begrafning söndagen den 19 maj 1912" (1912) 
"Ett besök hos Åhlén & Holm, Insjön" (1912) 
"I livets vår" (1912) 
"Olympiska Spelen i Stockholm 1912" (1912) 
"Två bröder" (1912) 
"Filmdrottningen" (1913)
"Kiruna yrkesskolor" (1913) 
"Kriget i Norrland" (1913) 
"Malmbergets gruvfält" (1913) 
"Malmbrytning i Kiruna" (1913) 
"Ringvall på äventyr" (1913)
"Bondetåget 1914" (1914) 
"De kungligas besök i Åre" (1914) 
"För fäderneslandet" (Svensk konstfilm) (1914)
"Åreveckan 1914" (1914) 
"Arlequins frieri" (Commedia dell'arte. Komponerad av premiärdansör Oscar Tropp vid Kungl Teatern.) (1915) 
"F. statsministern häradshöfvding Karl Staaff's likbegängelse" (1915) 
"Med svenska lappar på vårflyttning" (1915) 
"Patriks äventyr" (1915)
"Sveriges Biografägares kongress i Stockholm 1915" (1915) 
"Trollhätte kanals ombyggnad vid Trollhättan" (1915) 
"Brandsoldaten" (1916) 
"Lilla Kalles dröm om sin snögubbe" (1916) 
"Mäster Tricks äventyr" (1916)
"Åreveckan 1916" (1916) 
"Från hemslöjdens arbetsfält" (1917) 
"Hos djurmålaren Bruno Liljefors" (1917) 
"Kungälf, en af Sveriges minnesrikaste städer" (1910?) 
"Söndagsnisses redaktör på sommarnöje" (191-) 
"Världens första automobilsläde" (1924) 

SVERIGES BIOGRAFÄGAREFÖRBUND
Den overnevnte konflikten mellom "Pathé Frères" og "Svenska Bio" resulterte i en ny situasjon for kinoeiere i 1915 da denne konflikten våren 1915 hadde utviklet seg til en regelrett krig mellom de to tidligere samarbeidspartnere. Denne krigen resulterte i at de fra hvert sitt hold erklærte boikott av de kinoer som viste konkurrentens produkter. De som ble rammet av denne boikotten var de frie kionoeierne, dvs de som var uavhengige av filmens opprinnelse og som selv valgte sitt eget reportoar, da de kom i klemme mellom disse to mektige selskapene. Disse maktdemonstrasjonenene vakte en heftig indignasjon utover i Sverige og de frie kinoeiernes reaksjoner  og motreaksjoner  ble faktisk til en større betydning for fremtiden enn den skaden de stridene selskapene  lykkes å påføre hverandre. For denne boikottkrigen fikk den effekten at de frie kinoeierne i 1915 slo seg sammen og dannet  interesseorganisasjonene "Sveriges Biografägerförbund" for å "hävda biografägarnas självständighet och frihet från allt beroende". De mest initiativtagerne var den norrlänske kinokongen Bror Abelli () i Umeå og sjefen for "Biograf AB Victoria", Lars Bergström () som også ble forbundets første leder. Den 14.04.1915 vedtok "Sveriges Biografägerförbund" følgede resolusjon:

"Sveriges biografägareförbund, konstituerat vid sammanträde denna dag med biografägare från vitt skilda delar av landet, har i enstämmigt beslut velat ge uttryck åt förbundsmedlemmarnas vilja att alltid verka för en åt alla håll fullt självständig och oberoende yrkesutövning. Förbundets medlemmar nedlägga därför en bestämd protest mot varje försök att gennom tvångsbestämmelser i filmkontrakt eller på annat sätt tillvälla sig kontroll äver den enskilda biografverksamheten och hävda med skärpa principen om fri och obunden yrkesutövning innom de gränser som förestavas av gällande lag och en sund konkurrens."

Den organisatoriske enigheten "Sveriges Biografägerförbund" ble efterhvert en av de mest innflytelsesrike maktfaktorene i svenskt filmliv. Men virkeligheten som lå bak denne organisasjonens selvstendighetsmarkering hadde også andre sider da bl.a. Lars Bergström også hadde andre og personlige interesser for å danne denne fronten mot de etablerte selskapenes hegemoni. Med støtte av "Hasselblads Fotografiska AB" i Göteborge og sine egne tidligere kinoforbindelser startet han samtidig et eget filmutleiefirma som skulel vise filmene fra "Pathé Frères" og "Svenska Bio", som i følge "Göteborgs Aftonblad" den 13.04.1915 i artiklen "Nytt svenskt filmbolag":

"...att man ej med nödvändighet var tvungna att böja sig under deras diktatoriska tendenser."

Dette nye distribusjonsselskapet fikk navnet "AB Victorias Filmbyrå". Det spesielle med dette filmbyrået var konstellasjonen "AB Victorias Filmbyrå" / "Hasselblads Fotografiska AB" som ikke bare kunne levere utenlandske leveranser og dokumentarinnspillinger, men kunne også tilby kinoene et konkurransekraftig svenskt tilbud på spillefilmer. 

HASSELBLADS FOTOGRAFISKA AB
Historien om Hasselblad startet med Fritz Wictor Hasselblad (1816-1893), bergmannsønn fra Färnebo i Värmland, som i 1832 kom til Göteborg og fikk arbeide i et firma som handlet med kortvarer. Det tok ikke lang tid før han gjorde karriere og avanserte fra butikkansatt til bokholder. I 1841 startet han sitt eget handelsfirma "Fritz W Hasselblad & Co" (forkortet F.W.H & Co) i samme bransje i et lokale på Östra Hamngatan 36 (nåværende Arkaden). Selskapet ble ganske raskt et fremgangsrikt grossisthandelfirma som bl.a. kjøpte inn tekstiler, sysaker, husholdningsartikler og senere også saker som briller, kikkerter, trekkspill, postkort og mye annet som solgtes videre til detaljhandelen. Fritz Wictor Hasselblad fortsatte hele tiden å utvide sitt vareutvalg og i perioder skal han også ha begynt med produksjon av hattter og konfeksjon, og i begynnelsn av 1900-tallet også emballasje. På denne tiden flyttet også selskapet til Östra Hamngatan 40 og i 1849 kjøpte de et hus i hjørnet av Kyrkogatan. 

I 1871 overtok sønnen Arvid Victor Hasselblad () selskapet som køpte inn tomter i kvartalet Lilla Bommen mellom Klädpressaregatan og St Eriksgatan, og bygde her det "merkantila palats i storstadsstil" som fortsatt står i dag i hjørnet av Östra Hamngatan 41-43. Denne bygningen ble ferdig i 1876, og var først og frem beregnet som bosted for familien, men efterhvert ble bygningen overtatt av firmaet. I 1885 var Arvid Victor Hasselblad på brullupsreise i London og ble der kjent med George Eastman, grunnleggeren "Eastman Kodak Co", og fikk et kamera av ham. I 1885 begynte Arvid Victor Hasselblad å importere fotografiske produkter som kameraer og film og hans store interesse for fotografering førte til at han i 1887 startet en avdeling for fotografi. I begynnelsen produserte og solgte denne avdenlingen postkort, men året efter, i 1888, begynte de også å importere produkter fra "Eastman Kodak Co". 

Avdelingen for fotografi vokste raskt og i 1908 ble "Hasselblads Fotografiska AB" grunnlagt, og selskapets første adresse var da Östra Hamngatan 41-43. "Hasselblads Fotografiska AB" overtok så all fotografisk virksomhet fra "Fritz W Hasselblad & Co" og i 1908 ble selskapet generalagent for "Eastman Kodak Co" i Sverige hvor de bl.a. solgte rullefilmen. I denne perioden solgte de kameraer som i hovedsak var blitt laget av andre selskaper og det var først i 1941 de produserte sitt første kamera efter en ordre fra det svenske forsvaret. I 1948 lansete Hasselblad sitt første kamera for sivilt bruk, modellen "1600 F". 

Det tok ikke lang tid før Arvid Victor Hasselblad begynte å interessere seg for det bevegelige billedet og i begynnelsen av 1900-tallet begynte de å distrubiere spillefilmer i Sverige. Sommeren 1915 dannet han "Cinematograf-avdelning", som var en avdeling innen "Hasselblads Fotografiska AB", og i 1916 bygde de et stort atelje Otterhällan i sentrale Göteborg. Ateljén var 9 meter bred og 19 meter lang og hadde en takhöyde på mellom 5 og 8 meter. Taket og to av veggene var av glass. Det var i dette ateljeet at Georg af Klercker kom til å spille inn mange av sine spillefilmer. 

Selve filmarbeidet startet sommeren 1915 da Nils Bouveng (), som var visedirektør for "Hasselblads Fotografiska AB" i perioden 1908-1918 og styreleder i "AB Victorias Filmbyrå", å produsere dramatisk film i Göteborg. Ved starten hadde de fortsatt ingen andre studiotilganger en et par bakgårdsromområder i forbindelse med Lars Bergströms "Victoria-biograf", men allerede ved neste innspillingssesong innredet de en atelje på Otterhällan som var omtrent volumsmessig var likeverdig med "Svenska Bios" på Lidingön. Den første sommerens produksjonsperiode var ubetydelig, me nefter de efterfølgende to årene utviklet "Hasselblads Fotografiska AB" en produksjonstakt som nærmet seg og til slutt "Svenska Bios" produksjon. "Hasselblads Fotografiska AB" satset i denne perioden store penger på et bredt kommersielt repertoar med publikumssuksess og internasjonal kvalitet over filmene. "Hasselblads Fotografiska ABs" regissør var George af Klercker og samtlige av filmene ble distribuert via "AB Victorias Filmbyrå". Konstulasjonen Nils Bouveng-Lars Bergström-George af Klercker fremstod nå som en alvorlig konkurrent til Charles Magnusson og Sverige hadde ved siden "Svenska Bio" nå fått et nytt filmselskap i bransjen. 

GEORGE AF KLERCKE
Georg af Klercker (15.12.1877-13.11.1951) var den første av de tre regissørene som ble ansatt ved "AB Svenska Biografteatern". I begynnelsen ble han ansatt som ateljesjef og hadde ansvaret for rekvistiater og kulisser, men det drøyde ikke mange månedene før han fikk tilbud om å regissere sin første film. Det var "Två Bröder" (1912). Men allerede efter to år regisserte han den siste filmen for "AB Svenska Biografteatern", og det var "För Fäderneslandet" (Svensk konstfilm), 1914. Efter denne filmen forlot han "Svenska Bio" og gikk over til "Hasselblads Fotografiska AB" som lå i Göteborg. Årsaken til han sluttet var uoverstemmelse med Charles Magnusson og han ble skjøvet mer og mer i bakgrunnen mens Victor Sjöström efterhvert ble overregissør i selskapet.

På forsommeren 1915 ble Georg af Klercker ansatt som produsjonsjef og regissør hos det nystartete selskapet "Hasselblads Fotografiska AB" der han undre tre sommerene 1915-1917 spilte inn 28 filmer. Under den første sommeren hadde de begrensede innspillingsressurser og han spilte inn "I kronans kläder" (Lustspel i 2 akter) (1915) og "Rosen på Tistelön" (1915). Begge filmene ble spilt inn provisoriske ateljéer i noen lokaler til kinonen Victoria, der innspillingsplassen i oppslagsverk er oppført som "Victoriabiografens bakgårdsateljé" i Göteborg. Men selv om han hadde begrensede ressurser, hadde han muligheten til å filme i utemiljøet som den vestkyske naturen og begyggelsen ga. En annen fordel han fikk var i forhold til tilgang på skuespiller. På teaterne i Göteborg var det mange skuespillere som gjerne spilte i filmer om sommeren, dette i motsetning til mange teaterskuespillere i Stockholm som på grunn av kontrakter var hindret i filmarbeid. Noen av teaterskuespillerne i Göteborg som med tiden kjente skuespillere. Eksempler på det er Mary Johnson, Elsa Carlsson, Dagmar Ebbesen, Karl Gerhard, Ludde Gentzel, Olof Sandborg, Gabriel Alw, Artur Rolén og John Botvid.

I begynnelsen av 1916 fikk Georg af Klercker større økonomiske rammer slik at han nå kunne bruke både svenske og utenlandske stjerner i sine filmer samt at han fikk tilgang på større ressurser enn ved den første innspillingssessongen. Det ble bygd et fullgodt og romselig filmstudio på "Otterhallen" i sentrale Göteborg. Ved siden av det nye ateljéet fikk han også tillaltelse til å filme i noen av det storslagne lokalene i Göteborg. Eksempler på slike lokaler var Fürestenberska palatset og Börshuset. Med disse tilgangene fikk han anledning til å med dyrbar luksus og overdådige bildkomposisjoner i flere av filmene. Georg af Klercker brukte sine nye ressurser på en meget effektiv måte og i løpet av sommeren 1916 regisserte han 15 spillefilmer, hvor omkring ti av dem blir betegnet som innspillingsteknisk ganske avanserte produksjoner. Denne store produksjonen førte til at han på vinteren 1916 la seg inn på et sanatorium. Ved den neste innspillingssessongen, sommeren 1917, lagde han ni filmer og disse filmene har ikke den samme kreativiteten som i de filmene han hadde laget året før. Årsaken til dette var nok at han var tappet for krefter og kom seg ikke helt efter den store produksjonen året før. I løpet av 1918, lagde han bare tre filmer. "Hasselblads Fotografiska AB" avsluttet sin filmproduksjon samme år da Pathés svenske avdeling overtok selskapet. 

Under sin periode ved "Hasselblads Fotografiska AB" prøvde Georg af Klercker på forskjellige genere, blant annet prøvde han seg på farser og lystspill for å dekke selskapet behov for bredde i repetoaret. Men det var ikke ved disse generene han viste sine kunstneriske kvaliteter, men det var med melodramer og sensasjonsfilmer han utviklet sin kunstneriske egenskaper. Her viser han en utstudert bildestil, et god og gjennomarbeidet innhold som holdt en realistisk stil. Dette var kvaliteter som stod i kontrast til det etablerte synet på det kunstnerlige innen film. Men det igjen førte bla til at hans film "Mysteriet natten till den 25:e" (1917) ble totalforbudt. Sensurens kommentar til totalforbudet av denne sensasjonsfilmen var: "Förråande. -- "Nick Carter". Nick Carter var på den tiden et begrep for en litterær og filmisk voldgenre som ble oppfattet som symbolet på den amerikanske demoraliserende påvirkning av den oppvoksende slekten. Senere bedømmelse av filmen har gitt den oppreisning ved at den nå blir sammenlignet med bla filmer som Louis Feuillades () "Judex" () og  Fantomas (). "Mysteriet natten till den 25:e" (1917) er et godt eksempel på hvordan Georg af Klercker bruker raffinerte formmiddel og suggesive lyssettinger. Filmen ble spilt inn i Göteborg sommeren 1916 og fikk først premiere 21.08.1975. Andre eksempler på denne generen er "Fången på Karlstens fästning" (Äventyrsfilm i 4 akter) (1916) og "Nattens barn" (Sensationsfilm i 5 akter) 1(916). Her viser han hvordan behersket det raffinerte kriminaldramet med en meget dyktig fortellerteknikk der kriminalgåten utvikler seg i to parallelle fortløpende tidsplaner og hvor løsningen først avsløres på slutten. Filmene preges av gode billedkomposisjoner og at han behersket dypfokusfotografering. En av årsakene til denne høye kvaliteten var at "Hasselblads Fotografiska AB" var et selskapet som hadde en fototeknisk ekspertise som han utnyttet i sine filmer. 

Den siste fillmen han regisserte for "Hasselblads Fotografiska AB" var, i følge IMDb, "Fyrvaktarens dotter" (1918). Efter det gikk det åtte år før han prøvde seg med et comback med filmen "Flickorna på Solvik" (1926). Det ble ikke noe vellykket comeback og filmen ble ingen suksess hverken hos publikum eller kritikere. Det var "Aktuellfilm" i Malmö som produserte filmen. 

"Hasselblads Fotografiska AB" produserte filmer i perioden 1915-1917 og den 11.04.1918 ble selskapet overtatt av "Pathé Frères svenske filial" og den 17.05.1918 ble selskapet "Filmindustri AB Skandia" dannet. Dette selskapet ble dannet ved en sammenslåing av "Hasselblads Fotografiska AB", som hadde avsluttet sin filmproduksjon samme år da Pathés svenske avdeling overtok selskapet, "Pathé Frères svenske filial", "Victorias Filmbyrå", "Biograf AB Victoria", "Svea films" og "Biograf AB Sverige". Den 27.12.1919 fusjonerte "Svenska Bio" med "Filmindustri AB Skandia". For videre lesning anbefales 1917 - 1923 DEN SVENSKE FILMS GULLALDER. 

AB SVEA-FILM
I skyggen av de to store selskapene "Svenska Bio" og "Hasselblads Fotografiska AB" finner vi det lille filmselskapet "AB Svea-Film" som i perioden 1910-1921 produserte syv filmer. Jeg vil her kort ta for de filmene selskapet produserte.

"Kandidat Synnerstedts misslyckade vigg" (Svartmålning ur Uppsalalifvet) (1910)
"Sandhamnsregattan" (1911) 
"Nordiska Spelen 1913" (1913) 
"Från D:r Eric Mjöbergs forskningsfärd i Australien" (1914) 
"Svenskt militärliv" (1914) 
"Kultur och natur" (1919) 
"Värmlänningarna" (1921) 

LUNDASTUDENTERNAS KARNEVALSKOMMITTÉ
Et produksjonsselskap som produserte et par filmer i denne perioden var "Lundastudenternas karnevalskommitté" i Lund. I 1908 hadde de vært medprodusent sammen med selskapet "K.O. Krantz" hvor de sammen produserte deres eneste film "Lejonjakten" (Egen sensationell originalfilm à la Edison) (1908). Jeg viser her til "Pionertiden 1886-1911" for videre informasjon om denne filmen. I 1912 produserte de følgende filmer: "Med dolk och gift eller Guldets förbannelse" (Drama i 8 akter och 30 tablåer) (1912) og "Kärlekens list" (1912). Som "Lejonjakten" var også disse to filmene parodier på andre filmer og filmsjangere. 

"Med dolk och gift eller Guldets förbannelse" (Drama i 8 akter och 30 tablåer) (1912) var en karnevalsfilm som parodierte den tilds kjærlighets- og detektivmelodramaer. Det var et samarbeid med produksjonselskapet til Frans Lundberg. Filmen var delvis finansiert gjennom reklameinnslag og det skal han kosetet kr 100,- per "annonse" i filmen. (Jeg har her ikke fått bekreftet hva slags reklame det var snakk og hvordan det ble lagt inn i filmen.) Samtlige av skuespillerne i filmen var amatører og studenter fra Lund. Regien og filmmanuskriptet skal ha blitt laget kollektivt, men hvor de fikk hjelp av Frans Lundberg i produksjonen. For sitt arbeide tok han betalt kr to per meter samt fem øre meteren for toning av kopiene. Den andre filmen "Kärlekens list" (1912) kompletterer den første filmen ved Lundkarnevallen i 1912. Begge filmene hadde urpremiere den 21.05.1912 i "Biograficon i Palæstra" i Lund. 

"Lundastudenternas karnevalskommitté" fortsatte sener å produsere filmer under navnene "Lundastudenternas karnevalskommitté 1920", "Lundastudenternas karnevalskommitté 1924" og "Lundastudenternas karnevalskommitté 1928". Se 1917 - 1923 DEN SVENSKE FILMS GULLALDER og 1924 - 1931 NEDGANGSTIDER for mer informasjon.

.