INDUSTRI- OCH SLÖJDUTSTÄLLNING 1896
Filmhistorien i Sverige fikk en tidlig start ved at det allerede 28.06.1896 ble vist de første filmbildene ble vist i et sommerteater i forbindelse med "Industri- och slöjdutställning" på Pilstorp i Malmö. Det var omtrent 35 000 besøkere som fikk oppleve det nye kinematografiske mirakle under de tre månedene utstillingen varte. Det ble vist filmer fra gatelivet i Paris og scener fra Boulognerskogen med syklende damer og herrer. Senere samme år ble det også vist filmer i Stockholm.

Max Skladanowsky (30.04.1863-30.11.1939) spilte inn den første svenske spillefilmen samme året utenfor Skansen på Djurgården i Stockholm og er en liten komisk filmskretch. Filmen ble ikke vist i Sverige. Det var "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896) og som er den samme filmen som "Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm" med alternativ tittel "Skladanowskys upptagning på Djurgården" (1896). I følge IMBd var det Max Skladanowsky som regisserte "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896). Filmen omtales som kortfilm med en lengde på 20 minutter. På hjemmesiden "Filmportal.de" omtales filmen som "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm"/"Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm". Dette skjedde bare året efter brødrene Lumière hadde sin første offentlige filmfremvisning den 22.03.1895. 

Julen 1896 ble det vist film på Valand i Göteborg. Det var bakerlærlingen Arthur Rehn (??-??) og skuespilleren Henrik Nilsson (??-??) som stod bak filmfremvisningene og over 26 000 personer som besøkte forestillingene. Desverre vet jeg ikke mer om filmfremvisningene julen 1896 på Valand i Göteborg. Jeg fikk følgende svar fra dagens eiere på en e-mail: "Hej tack för ditt mail men jag kan inte hjälpa dig, ledsen. Niklas Svenonius Valands Festvåning".

SPILLEFILMPRODUKSJONEN 1897 - 1911
I perioden 1897 til 1911 ble det stort sett bare gjort journalopptak og det var bare et fåtall spillefilmer som ble produsert. I følge hjemmesiden "Svensk musik & film 1900 - 1960" ble det i denne perioden laget følgende spillefilmer:
1897
"Akrobat med otur", Regi - Ernest Florman, Foto - Ernest Florman, Produktionschef - Mortimer Peterson, Urpremiere - 1897-09-11 Lumières Kinematograf Stockholm Sverige, Sverigepremiär - 1897-09-11 Lumières Kinematograf Stockholm Sverige 
"Byrakstugan", Regi - Ernest Florman, Foto - Ernest Florman, Produktionschef - Mortimer Peterson, Urpremiere - 1897-08-14 Lumières Kinematograf Stockholm Sverige, Sverigepremiere -1897-08-14 Lumières Kinematograf Stockholm Sverige 
1898
1899
1900
1901
1902
1903
"Sköna Helena", Regi - Ernest Florman, Foto - Ernest Florman, Lydtekniker - Otto Bökman (fonograf), Sverigepremiär - 1903-06-11 Helsingborg 
1904
1905
1906
"Lika mot Lika", Regi - Knut Lambert, Producent - N.E. Sterner, Sverigepremiere - 1906-08-23 Societetssalongen? Marstrand Sverige 
1907
"Balett ur op. Mignon/Jössehäradspolska"
"Änkevalsen"
1908
"Amerikaminnen"
"Fiskelivets faror"
1909
"Minnen från Bostonklubben"
"Sjörövaren"
1910
"Bröllopet på Ulfåsa"
"Fänrik Ståls sägner"
"Jernbäraren"
"Regina von Emmeritz och Gustaf II Adolf"
"Värmländingarna"
"Värmlänningarna"
1911
"Blott en dröm"
"Det gröna halsbandet"
"Stockholmsdamernas älskling"
"Stockholmsfrestelser"
"Två svenska emigranter äventyr i Amerika"

HOTELL BILLINGEN 1897
Allerede året efter ble det vist film i Skövde. Den 16.02.1897 stod følgede annonse i "Väsgöta Korrespondenten": 

"Kinomatographen. Lefvande fotografier i naturlig storlek (ej något Panoram eller Kinetoskop) och Graphophonen som återgifer musik, sång och orkestermusik (Edisons nyaste uppfinning)."

Fiilmene ble viste i Hotell Billingens stora festsal og billettprisen var 50 øre for voksne og 25 øre for barn. I en notis samme dag skriver avisen: 

"Kinematographen är nu kommen äfven till Sköfde och förevisas å Hotell Billingen. Vi ha ej haft tillfälle att närmare taga kännedom om denna Edisons nyaste uppfinning. Vi veta dock att förevisningarne äro mycket intressanta...".

Slik jeg har tolket kilder ble det vist filmer av Georges Méliès. Det ble vist flere filmer på dette hotellet og i mars 1903 viste de bla Georges Méliès film "Le Voyage dans la lune" (1902). 

ALLMÄNNA KONST- OCH INDUSTRIUTSTÄLLINGEN 1897
Den neste utstillingen var "Allmänna konst- och industriutställningen" på Lejonslätten på Djurgården i Stockholm i 1897. Dette var en storslagen oppvisning av Sveriges (og Norges - som var i union med Sverige) industrialisme. Utstillingen bestod av et hundretalls bygninger og paviljonger og i løpet av sommermånedene hadde de muligens 3722 utstillere. Ansvarlig arktitek var Ferdinan Boberg (??.1860-??.1946). En av de mange attraksjonene var Lumières Kinematograf, iblant også kalt "Kinematografen i Gamla Stockholm". Der ble det vist filmer som var innspilt av brødrene Lumière. Det var under Stockholmsutstillingen at filmmediet ble meget polulært og det var omtrent 75 000 personer som besøkte den lille kinoen under utstillingen. Kinoen lå i et lokale i det oppbygde, gamle slottet Tre kronor og rommet omtrent 60 plasser. I forbindelse med utstillingen ble det også utgitt en brosjyre på engelsk, "Stockholm and the Stockholmians". 

Det var apotekeren og fotografen Numa Peterson (25.05.1837-30.05.1902) og hans sønn Mortimer Peterson (1867–1920), som var den svenske ansvarlige for arrangementet, som drev kinodriften. "Numa Petersons Handels- och Fabriks-AB" fikk konsesjonon fra "selskapet Lumière" om driften av "Lumières Kinematograf i Gamla Stockholm". Entréavgiften var 50 øre for voksne og 25 øre for barn. Forestillingen varte i 20 - 25 minutter og repetoaret bestod under de første månedene nesten bare av filmer fra Lumières katalog. Alle filmene som ble vist var 15 meter lange, en maksimal lengde som kameramannen kunne lade sitt kamera med. Det ble vist en del svenske filmer under utstillingen, bla brusende strømvirvler fra fossen ved Avesta i Dalarna, et "lawn-tennisparti" ved Saltsjöbaden, Slottsporten i Gamla Stockholm, "Slagsmål i gamla Stockholm" (1897) hvor Alexandre Promio hadde regien og filmet, assistentfotograf var Ernest Florman (Denne filmen var den første innspilte og viste filmen i Sverige) og vaktpaparden i Stockholm. Ved visningen av vaktparaden i Stockholm ble det spilt av musikk ved hjelp av en grafofon.

Det var den omkringreisende sjefsfotografen Alexandre Promio (Jean Alexandre Louis Promio) (09.07.1868-26.12.1926) som under sommeren 1897 representerte selskapet "Lumière" på utstillingen. Alexandre Promio hadde på oppdrag av selskapet å overvåke den kinematorgrafiske installasjonen og skulle gjøre filmopptak fra Stockholm på moderfirmaets regning. Samtidig hadde han med seg sin assistent, den svenske fotografen Ernest Flormans (1862-1952), som også filmet under utstillingen. Den 15.05.1897 tok Alexandre Promio de første svenske journalbildene ved å filme kong Oscar IIs ankomst og innvielsestale, en tale som også ble bevart med hjelp av en fongraf. Disse små filmene fremkalte han og kopierte dem på "Numa Petersons fotolaboratorium" og kunne allerede senere på dagen vise dem for kongen. Noen dager senere fikk de sin offentlige premiere på "Lumières Kinematograf i Gamla Stockholm". Alexandre Promio oppholdt seg ikke lenge i Stockholm, men det er mulig at det var han som filmet de "Svenska Bilder" som inngikk det programmet som Lumières kinematograf presenterte den 03.07.1897. Flertallet av disse filmene pluss et par av Stockholmsopptakene ble en del av Lumières internasjonale filmutbud, inkludert "Slagsmål i gamla Stockholm" (1897). 

Alexandre Promio var aktiv under den perioden han var i Sverige. I løpet av 1897 filmet han 18 filmer, samt en film i 1898, regisserte fire filmer "Avestaforsen" (1897), "Slagsmål i Gamla Stockholm" (1897), "Stockholm 1897" (1897) og "Bilder ur konung Oscars liv" (190-?). Med den sistnevte filmen hadde han regien sammen med Ernest Florman og Otto Bökman. 

Ernest Flormans (Carl Ernest Oliver Florman) (1862-1952) filmkarriere var kort og i perioden 1887-1903 regisserte han fem filmer. Han debuterte som fotografassistent i filmen "Slagsmål i gamla Stockholm" (1897) med regi av Alexandre Promio. De første filmen som han skal ha både regissert og filmet var "Konungens af Siam landstigning vid Logårdstrappan", spilt inn 13.07.1897 og ble satt opp på utstillingskinoens repertoar den 19.07.1897. Han regisserte og filmet i 1887 komediene "Akrobat Med Otur" (1897), den et minutt lange filmen "Byrakstugan" (1897).Filmen "Akrobat Med Otur" (1897) er ikke bevart, men i følge Ernest Florman beskrivelse av filmen var det en komedie hvor 

"En herre och en dam sitter och förfriskar sig vid ett restaurantbord i trädgården. Då anländer en artist med musik (ett positiv) och börjar göra konster. Han misslyckas, hamnar i famnen på damen, som ramlar baklänges och visar sin ståtliga uppsättning av underkjolar och andra stärksaker."

Den andre filmen "Byrakstugan" (1897) er heller ikke bevart, men Ernest Florman skal senere ha beskrevet filmens innhold der det skal ha vært

"Tre agerande: barberaren, biträdet och den lantliga kunden. Barberaren tvålar in sin kund vårdslöst och nonchalant och drar fram en strigel, som han fäster kring kundens hals som en snara. Och så striglar han och kundens huvud rycks hit och dit_._._. Rakborsten är en väldig murarviska_._._._kunden får en skråma, rusar upp, sparkar till baljan så tvållöddret ryker. Allmänt slagsmål."

Filmen blir regnet som den første svenske spillefilm, men den skal ikke ha blitt noe spesilelt lansert under Stockholmsutstillingen. Lengden på filmen skal ha blitt oppgitt til ca 15 meter. I 1903 regisserte han "Sköna Helena" (1903) hvor Anna Norrie (07.021860-13.07.1957) hadde rollen som Sköna Helena. Den siste filmen han regisserte, sammen med Alexandre Promio og Otto Bökman, var "Bilder ur konung Oscars liv" (190?), der de tre også står for filmingen. 

Jeg har foreløpig ikke funnet mer om Ernst Florman bortsett fra et sitat fra TT-Nyheterna 1902, 07.03.1902: 

"Notis. Svenska fotografernas förbunds ordinarie årsstämma ägde rum torsdagen den 6 ds å Hamburger börs. Sedan decharge beviljats den afgående styrelsen, återvaldes till ordförande hoffotografen Ernst Florman och till kassaförvaltare fotografen Ernst Roesler." 

NUMA PETERSON
Numa Peterson (25.05.1837-30.05.1902) regnes som svensk filmpioner. Hans fulle navn var Numa Wilhelm Peterson, født i Kristinehamn, Värmland og døde i Weisbaden, Tyskland. Gjennom sin interesse for tekniske nyheter har han skaffet seg en plass i den svenske filmhistorien. Som kunde hos fotofirma til brødrene Lumière fikk han konsesjon for Sverige og deres kinoer og filmer. På den "Allmänna konst- och industriutställningen" i Stockholm 1897 åpnet "Petersons selskap" den 18.05.1897 dørene for Lumières Kinematograf. I perioden juli og august 1987 produserte han kortfilmer for Ernest Florman.  Han fikk stor suksess med utstillingskinon og høsten 1897 flyttet han virksomheten til et nytt lokale "Gamla Panopikon", ved Kungsträdgårdsgatan 12 i Stockholm. Under utstillingen hadde han brukt en Cinématographe og den hadde han med seg til sitt nye lokale. Her viste han filmer i perioden 27.10.1897-30.08.1898. Denne ble så stengt på grunn av brist på nye filmer. 

I midten av 1887 sendte Numa Peterson sin assistent Adolf Berggren (??-??), med et Lumière program, på tur til små byer i nord i Sverige. På nyttårsdagen 1898 var han i Karlstad hvor han presenterte sin nye oppfinnelse i "Haga Godtemplarsalong" og på programmet var det, i følge "Film och Biografhistoria i Värmland" bl.a. "Scener från grek-turkiska kriget" og "Serpentindans av den graciösa engelska dansösen miss Vivian". Disse titlene må ha vært en beskrivelse av filmene da jeg ikke har fått bekreftet titlene andre steder. (En mulig kilde kan være en kommende bok av Ulf Nordström.)

Mortimer Peterson (29.12.1867-??.1920) født i Vadstena, Östergötland. Han var sønn av Numa Peterson. I forbindelse med "Allmänna konst- och industriutställningen" på Lejonslätten på Djurgården i Stockholm i 1897 var han den svenske ansvarlige for arrangementet. Han produserte i 1897 filmene "Akrobat med otur" (1897), "Byrakstugan" (1897) og "Slagsmål i gamla Stockholm" (1897). I 1904 produserte de en gruppe med lydfilmer hvor lyden var synkronosert med en platespiller. Det skal, i følge "Who's Who of Victorian Cinema" bl.a. ha inneholdt en scene fra en populær musikel "Värmlänningarna" og Otto Bökman (03.05.1874-??.11.1938) skal hatt reigen. Med dette har jeg ikke fått bekreftet fra andre kilder. I følge, "Svensk filmdatabas"  hadde han bare regien for filmen "Bilder ur konung Oscars liv" (190?) som han også filmet. I følge denne databasen var han ikke innvolvert i noen filmer i 1904. I 1907 annonserte "Numa Petersons Handels- & Fabriks-Aktiebolag" at selskapet var eneforselger av "Pathé Frères" filmer og utstyr i Sverige. 

Liste over de filmene som "Numa Petersons Handels- och Fabriks-AB" produserte i 1897-1915:
"Akrobat med otur" (Komisk scen) (1897) 
"Byrakstugan" (Komisk scen) (1897)
"Bilder ur konung Oscars liv" (190-?) 
"Sköna Helena" (1903) 
"Prinsparets ankomst till Stockholm den 9 juli" (1905) 
"Festligheterna vid Lützen den 6 november 1907" (1907) 
"En bildserie ur Konung Oscar II:s lif" (1908) 
"Sven Hedins ankomst till Furusund och Stockholm" (1909) 
"Lili" (1915) 

FILMFREMVISNING I FALKENBERG 1898
Den første filmfremvisningen i Falkenberg skjedde den 07.02.1898 da bakerlærlingen Arthur Rehn og skuespilleren Henrik Nilsson ankom byen med deres kinematograf og noen filmruller. De installerte seg i Statshotellets store salong og kl 18:00 samme kveld holdt de sin første filmforestilling og to og en halv time senere holdt de sin andre. Entreavgiften var 50 øre for voksne og 30 øre for barn. Denne første filmfremvisningen fikk ikke noen spesiell oppmerksomhet i lokalpressen og "Falkenbergs Tidning" skrev i en notis at: 

"Kinematograf-förevisningarne i måndags afton hade en talrik och belåten publik, och erkännas måste att denna Edisons uppfinning är väl värd att göra bekantskap med."

Programmet bestod av flere kortere filmener som antakelig ble kommentert av Henrik Nilsson (??-??). Se annonsen til høyre.

Jeg har ikke funnet årsaken til den labre interessen hos lokalpressen om den første filmfremvisningen i byen. To dager tidligere, 05.02.1898 skrev "Falkenbergs Tidning" følgende artikkel: 

"En kinematograf kommer att förevisas å hotellet härstädes om måndag, hvarom annons närmare upplyser. I tisdags skedde förevisning i Warberg, hvilken enligt platstidningarne hade lockat en talrik publik, som med stort intresse och ljudligt bifall följde de intressanta numren.

Det är också i hög grad egendomligt att se de lefvande bilder, som framkallas genom den lilla apparaten. Bilderna framställas medelst en apparat, som mycket liknar ett vanligt scioptikon och äfven kan användas som sådant, men genom en särskild, mycket sinnrik anordning göras bilderna "lefvande". En lång, genomskinlig gelantinremsa är till hela sin längd upptagen af fotografiska bilder af ungefär ett frimärkes storlek, hvilka tagits i utomordentligt hastig följd, så att då man ser dessa bilder tätt på hvarandra har man också sett den afbildade rörelsen eller händelsen i alla dess moment.

Då förevisaren vrider på en vef, sättes ett mycket sinnrikt maskineri i rörelse, och den ofvannämnda gelantinremsan rullas upp framför apparaten i stor hastighet. Remsans rörelse öfver hennes rullar är dock ej jemnt och oafbrutet fortlöande, utan hon stannar ett ögonblick - eller rättare en ringa bråkdel af ett ögonblick - för hvarje bild, som utsättes för apparatens ljus. Detta sker emellertid med en sådan hastighet och precision, att åskådaren uppfattar de många efter hvarandra följande särskilda bilderna såsom lefvande och utvecklande naturliga rörelser. Största bifallet väckte förevisningen af ett snöbollskrig, som också fick tagas da capo."

Noen dager senere, februar 1898, ble det holdt to forestillinger i "Folkeskolens lokaler" hvor prisen var senket for voksne til 30 øre og for barn 15 øre.

Høsten 1898 fikk byen på ny besøk av omreisende med filmfremvisere. Dessverre vet jeg ikke hvem som viste filmene. Det ble ikke noen stor suksess og publikum uteble. Årsakene kan være at det ble avholdt en basar på samme tid, de høye billettprisene og at de allerede hadde sett film. I løpet de nærmeste årene fikk byen besøk av omreisende med filmfremvisere, men det var først i 1903 at film ble et mer vanlig innslag i byens fornøyelsesliv. filmfremvisningene ble holdt på de større markedene og i de ulike forsamlingslokalene som "Godtemplarlokalet", Stadshotellet og i den gamle kirken, eller gymnastikksalen som den da ble kalt. Grunnen til navnendringen var at det ble oppfattet som upassende at et lokale med som skiftende bruksområder gikk under navnet kirke. Det var faktisk ikke noe unikt for Falkenbeg at de brukte en kirke for filmfremvisning. Det var blitt vist film i Årstad kirke og i Kalmar domkirke. I 1903 ble det vist filmer i gymnastikksalen og det var første gang det forekom musikk under visningene. Filmene ble akkompanert av orgelmusikk og skal ha vært farvelagte. Filmprogrammet var en blanding av filmer av de konglige, scenere fra forskjellige krigshendelser, eksotiske naturbilder og komiske innslag. Men det ble også vist filmer som var forløperen til den dramatiske spillefimen. 

To år senere 15.02.1905, startet bondesønnen Elof Karlsson (??-??) byens første kino. Det var "Falkenbergs Kinematograf" (se bilde til høyre) som holdt hus på gården i et tilfelding trehus på 90 m2. Han drev denne kinoen litt under to år og hadde visninger i periodene mellom september og mai, tre til fire dager i uken med flere visninger på lørdager og søndager. Filmfremvisningene ble fremført med Elof Karlssons personlige kommentarer på stedets dialekt. Dette gjorde han antakelig for å forklare hendelsen i filmen samtidig som det sikkert økte underholdingsverdien for publikum. 

Når det gjelder filmprogrammet, antar jeg at en artikkel i "Falkenbergs Tidning" den14.02.1905 gir et godt bilde av det som Elof Karlsson viste på sin kino. 

"Falkenbergs Kinematograf gifver sina första föreställningar af Lefvande bilder i nybyggda lokalen vid Stora Nygatan med ingång mitt för fröken Hulda Petersons Möbelaffär Onsdag den 15 feb kl 6 och 8 em

1 Springbrunnar i Versailles
2 En natt i badkaret
3 Den unga hovmamsellen
4 Det förtrollade matbordet
5 Fågelhandlaren
6 Defilering af mobiliseradt ryskt kavalleri
7 Defilering af mobiliseradt ryskt infanteri
8 Engelska matroser bildande skyttelinie
9 Defilering af engelska matroser
10 Engelska fiskeflottan som öfverfölls af ryska Östersjöeskadern
11 Indisk fakir
12 Förfärliga nysningar

1:a pl 60 öre, 2:a pl 35 öre
Barnföreställning tors kl 6 em, Vanlig föreställning tors kl 8 em
Karlsson & Christensson"

Det er tydelig at "Falkenbergs Kinematograf" var en populær kino blant byens innbyggere for den 25.02.1905 stod det bla følgende i "Falkenbergs Tidning":

"...platsens egen kinematograf godt kan taga upp konkurrensen med de ambulerande. Lokalen är treflig och kan till fullo mäta sig med kinematograflokalerna i Göteborg."

og den 14.03.1905 skrev avisen at: 

"Falkenbergs Kinematograf är en nöjes- och förströelseinrättning som blifvit populär hos allmänheten och äfven förtjänar att vara det. Kinematografen, som ger föreställningar hvarje tisdag, torsdag, lördag och söndag, har nytt program hvarje vecka, lika nytt och omväxlande som kinematograferna i Göteborg."

I 1907 åpnet Elof Karlsson "Biograf-Teatern Falken" (se bilde til høyre) i gymsastikksalen. Men heller ikke dette varte lenge og våren 1909 ble det stengt. På "Biograf-Teatern Falken" brukte Elof Karlsson fiolin- og pianomusikk i forbindelse med filmfremviningene. Tidligere var musikk til filmene bare blitt sporadisk, men i denne perioden brukte han musikk mer aktivt. 

Ved siden av kinodrift spilte Elof Karlsson også inn noen dokumentarfilmer i 1907 og 1908. Han skal bl.a. ha filmet "1 maj demonstrationen" (1907), "hantverkarkarnevalen" (1907), "oktobermarknaden" (1907) og "marsmarknaden" (1908). Jeg er usikker om dette er filmtiltler eller om det bare er en beskrivelse av det han filmet. Jeg har søkt både navnet hans og disse filmene på "Svensk Filmdatabase" uten noen resultat. Den eneste kilden jeg har er det "Falkenbergs Tidning" skrev den 24.10.1907 om "oktobermarknaden" (1907): 

"Den senaste marknaden i Falkenberg förevisas fr o m gårdagen i lifligt skiftande taflor å härvarande biograf. Det är verkligen biografbilder med pikant lokalfärg som presenteras. De som besökt marknaden och nu besöka biografen öfverrakas kanske plötsligt af att se sig själfva mer eller mindre gravitetiskt skrida fram i marknadsvimlet eller stå köpslagande vid en vagn eller ett stånd eller också som med- spelande i en eller annan komisk situation under trängseln. 

Bland "grupper och personager" känner åskådaren med nöje igen en mängd bekanta figurer och ansikten. Med gladt igen- kännande åtföljdt af applåder hälsades sålunda i går åsynen af en allmänt känd medlem af denna tidnings redaktion, då han trädde fram i marknadsvimlet på jakt efter nyheter. Och själfve stadsfiskalen, som väl eljest ingen vågar skratta åt, väckte jubel då han ett tu tre uppenbarade sig utanför ett nöjesetablissement kastande strängt mönstrande och kritiska blickar öfver vimlet. Ett flertal komiska torgscener upprullas dessutom, så att numret "Marknadslif i Falkenberg" är onekligen roligt att se och det kommer nog att länge utgöra en attraktion på biografprogrammet både här och annorstädes."

FILMFREMVISNING I KARLSTAD
Fredag 22.12.1905 åpnet den første kinoen i Karlstad. Det var "Biograf-Teatern" på Östra Torggatan. På folkemunnet ble den kalt for "Beäffs" efter eieren B.F. Andersson (??-??). I følge avisen "Nya Wermlands-Tidningen" var kinoen:

"rymlig och snygg samt försedd med elektrisk belysning."

Det tok ikke lang tid før "Biograf-Teatern" fikk konkurranse av en ny kino "Nya Kinematograf-Teatern" i Stadshotellets sommersalong. Denne kinoen ble drevet frem til 1924, men da under kortere eller lengere perioder og ulike navn, og ett av navnene var "Metropol". Under 1910-tallet ble kinoene "Cosmorama" på Västra Torggatan, "Drott-Biografen" og "Stjärn-Biografen" i Haga etablert. Men også på "Karlstads teater" viste de av og til filmer og da under navnene "Biograf-Palatset" og "Thalia-Biografen". 

KONST- OG INDUSTRIUTSTÄLLINGEN 1906
Sommeren 1906 var det konst- och industriutställning i Norrköping. Den pågikk i tre og en halv måned og 350.000 personer besøkte utstillingen. En av utstillningspaviljongene ble delt av "AB Svensk Kinematograf", som viste Biofonfilm, og Numa Peterson, som lanserte en jukebox for fonografruller.

"AB Svensk Kinematograf" produserte i perioden 1905-1906 følgende filmer: 
"Konung Haakons mottagning i Kristiania" (1905) 
"Kriget i Östergötland" (1906) 
"Kung Oscars mottagning i Kristianstad" (1906) 
"Lappbilder" (1906) 
"Lika mot lika" (1906) Det er ikke sikkert at denne filmen har eksistert.
"Sillfiske i Bohuslän" (1906) 
 

JOHN BERGQVIST
I perioden 1900 -1906  ble det grunnlagt flere kinoer over hele landet, og som et resultat av dette, oppstod det en efterspørsel av filmer som filmprodusentene ikke kunne dekke. En aktør som kom inn på markedet i disse tider, var fotografen og kinoeieren John Bergqvist (10.10.1874- ??.1953) i Linköping som begynte å lage sine egene filmer. Hans bakgrunn var "Tekniska skolan" i Stockholm hvor han utdannet seg som dekorasjonsmaler før han gikk over til fotografisk virksomhet. Han praktiserte bl.a. hos Dahllöf i Stockholm før han i 1896 startet sin egen fotografiateljé i Filipstad. I 1901 flyttet han til Linköping hvor han drev med fotoarbeid frem til 1915. John Bergqvist var en allsidig person som i løpet av filmkarrieren arbeidet både som fotograf, regissør, produsent og klipper. I perioden 1908-1911 var han vicedirektør hos "Etablissement Viking" i Linköping og i 1911-1913 var han vicedirektør hos "AB Etablissement Viking" i Linköping. Dette selskapet gikk konkurs i 1913. Videre var han kinoeier i Enskede i 1915-20, laboratoriesjef hos "Baltic Film Co." i 1920-1925 og laboratoriesjef "AB Hasse W. Tullberg" i 1920-1925. Fra 1925 var han laboratoriesjef hos "AB Tullbergs Film". 

Innenfor film begynte han med kinodrift i Linköping og den 19.12.1905 åpnet han kinoen "Elektro" som var den første kinoen på plassen. I de følgende årene begyne han å produsere filmer i liten skala, for det meste for å dekke efterspørselen til sine egne kinoer, men også til kinoeiere rundt om i Sverige. I forbindelse med militærmanøveren i 1906 i Östergötland spilte han inn reportasjen "Kriget i Östergötland" (1906) som var i tre deler. filmen hadde urpremiere i Linköping den 08.10.1906. Det er mulig at det var denne versjonen som ble vist på "Östermalmsbiografen" i Stockholm den 22 10.1906. John Bergqvist film bevart omtrent helt fullstendig hos SVT. 

I 1907 utvidet han sin virksomhet med et filmlaboratorium som han drev sammen med sin svoger Gustaf Berg (25.06.1880-1947). I løpet av de kommende årene produserte han rundt 50 filmer hvor produsksjonen stort sett bestod av journal-, natur- og industrifilmer. Han lagde også noen farser med motiver fra Lindköping. Eksempler på film han lagde er, "En Färd på Kinda kanal" (1908) som han både filmet og produserte. Denne filmen er en av hans første filmer med et mer lokalpatrioisk publikumsinteresse. I 1911 stod han for filmingen i "Badlif i Mölle" (1911). Filmen er spilt inn i badebyen Mölle. Kullen. I perioden 1910-1911 hadde Mölle og andre badebyer et ganske omskrevet rykte om usedelighet og andre sensasjonelle antydninger. Denne offentlige oppmerksomheten utnyttet flere filmskapere og filmselskaper og produserte flere filmer som skal ha vært ganske like. Handlingen i "Badlif i Mölle" (1911) foregår på Mölle-stranden og i vannet. Den viser et mylder av bandende damer og herrer som viser seg opp for kameraet i tidstypiske badedrakter. De vinker til fotgrafen, klemmer hverandre og bader. Inneholdet i den senere og større deler av filmer viser bilder av brenningene ved klippene ved Kullen-stranden. 

John Bergqvist arbeidet hovedsakelig med dokumentarfilmer men forsøkte seg i 1912 med spillefilmproduksjon. I 1913 regisserte han tre filmer. Det var "Lapplandsbrud, eller Dramat i vildmarken" (1913), "Amors pilar, eller Kärlek i höga nord" (1913) og "Truls som mobiliserar" (1913) uten at han hadde noe større lykke med disse filmene.. 

Ved siden av sin produsksjon av film, arbeidet John Bergqvist med  farvefilmsystemet Kinemacolor. Under en reise til London hadde han og Gustaf Berg sikret seg rettighetene til dette systemet for Skandinavia. Han landerte dette systemet i sin kino i Lindköping hvor flere av landets kinoeiere var innvitert. Enkelte av dem ble interessert og innstallerte systemet på sine egne kinoer. En av kinoene som fikk installert dette systemet var "Elite-biografen" ved Grevturegatan i Stockholm.  På den tiden gjorde John Bergqvist om filmselskapet til "aktiebolaget Etablissement Viking". Premieren på Kinemacolor-filmene fikk god omtale av pressen, men i Göteborg ble det en fiasko og de fikk heller ingen stor sucsess med turnéen rundt om i Sverige. På slutten av 1911 besøkte de Karlstad, men da var gjelden blitt så stor at de måtte legge ned firmaet. Det førte til at selskapet ble gjort om til "Viking", et selskap som begyne å produsere spillefilmer. Selv om det tidligere selskapet som drev med Kinemacolor var konkurs, beholdt det nye selskapet farveinnslagene ved at John Bergqvist tintet filmene. De første filmene ble spilt inn under sportsarrangementet "Åreveckan" og man har identifisert to filmer fra denne perioden. Det er "Lapplandsbrud, eller Dramat i vildmarken" (1913) og "Amors pilar, eller Kärlek i höga nord" (1913). De ble vist i Sverige og i utlandet. Selskapet "Viking" spilte derefter inn filmer i Dalarna och Linköping, men det er usikkert om disse filmene fikk noen kommersiell spredning i resten av landet. Deres neste film var "Truls som mobiliserar" (1913), en farse med opertteskuespilleren Otto Sandgren (06.07.181894-01.06.1983) og Dagmar Nyberg (?-?) i hovedrollene. Filmen hadde sverigepermiere på "Elektrobiografen". Filmen ble distrubiert av et nydannet selskapet "Discusfilm" som lå i Stockholm. Selskapet "Viking" gikk konkurs i 1913, John Bergqvist og Gustaf Berg fortsatte sin filmvirksomhet ved "Tullberg-film".

KNUT LAMBERT
Knut Lambert (Knut Lambert Larsson) (18.09.1964-07.12.1941) var elev ved den "Kungl. teaterns balett" i 1876, figurant i perioden 1881-1886 og var elev ved "Kungl. teaterns elevskola" i 1884-1886. I perioden 1906-1941 spilte han i en rekke filmer og regisserte bare en film, "Lika mot lika" (1906). Det knytter seg noe usikkerhet omkring filmens virkelige eksistens av denne kortfilmen. Kilden til informasjon om filmen finner man i en artikkel i tidskriftet "Filmnyheter", nr 1 1928. I artikkelen efterlyser Knut Lambert to gamle filmfarser han påstår han har vært med på å spille inn i Marstrand for flere år siden. Den ene av filmene skal ha vært "Göteborgarens Marstrandsresa" (1910) og i følge artikkelen i "Filmnyheter" er 

"Den andra filmen, som också kördes på en soaré och åskådades av kung Oscar, kom aldrig utanför Marstrand. Den var byggd på den gamla pjäsen "Lika mot lika", där Svante Hedin haft en stor roll. Knut och Helfrid Lambert gjorde huvudrollerna, och dessutom engagerades en liten balettflicka, som hette -- Tollie Zellman! Som statister medverkade badgäster, i det att man filmade utescener, där marstrandspubliken flanerade och det var en spännande upplevelse att gå och känna igen sig själv."Knut Lambert blir oppgitt som regissør. 

I følge den lokal sommeravisen "Marstrand" oppgir de at Knut Lambert var i badebyen på den tiden, men problemet er at avisen ikke nevner noe om filminnspillingen, en hendelse avisen ville ha skrevet om. I følge artikkelen i "Filmnyheter" skulle filmen ha blitt innspilt i forbindelse med at Knut Lambert ga soaréer i badebyen og dette bekrefter "Marstrand" ved at de skriver at paret Lambert fremførte en soaré med sang, opplesning og en nyskrevet revy i "Socitetshuset" den 27.07.1906. Den 23.08.1906 holdes det en veldedighetsforestilling i "Socitetshuset" med et innslag av "stor kinematografisk séance"  hvor bla Oscar II och prins Eugen var gjester. Dette beviser at det var en offisell filmfremvisning i Marstrand. Med dette som bakgrunn blir en annonse i "Göteborgepressen" den 29.08.1906, for Göteborgs kino, mer forståelig. Der stod det: 

"Jämte hela det program som vunnit Hans Majestät Konungens särskildt uttalade fulla och nådiga bifall gifves ett stort Extranummer som är särdeles muntert." Det er mulig at "ett stort Extranummer som är särdeles muntert."

kan være Knut Lamberts farse. I følge Knut Lambert baserte han filmen på et stykke av franskmannen Paul Giraudin (??-??) og dette stykket har en mannelig og to kvennelige roller, noe som stemmer med hans informasjon. I filmen spiller Knut Lambert rollen som Coq-Héron, Helfrid Lambert (05.03.1869-15.06.1954), hans kone, har rollen som Suzanne og Tollie Zellman (31.08.1887-09.10.1964) har rollen som "Clara, kammerjomfru". Det var med denne filmen hun debuterte som filmskuespiller. Ut i fra denne informasjonen tolker jeg det slik at filmen var en kort situasjonskomedie hvor han filmatiserte bare en scene fra teaterstykket. 

I den svenske utgaven av Wikipedia står det følgede om filmen som underbygger filmens eksistens: 

"Filmen premiärvisades 23 augusti 1906 i Societetssalongen på Marstrand i samband med en välgörenhetstillställning med Oscar II och prins Eugen som deltagare. Inspelningen av filmen skedde på Marstrand under juli augusti 1906. Som förlaga har man den franske författaren Paul Giraudins pjäs med samma titel. Filmen finns inte bevarad och dess existens kan inte sägas vara helt säkerställd. 
Roller i urval
Knut Lambert - Coq-Héron 
Helfrid Lambert - Suzanne 
Tollie Zellman - Clara, kammarjungfru 
Som statister medverkade badgäster från Marstrand" 

APOLLO
Den nyåpnede kinoen "Apollo" i Hamngatsbacken i Stockholm  og begynte allerede samme år å spille inn egne filmer. Helt fra starten presiserte de at "Svenska bilder" som til å bli deres spesialitet. Selskapets første leder var Albin Roosval (??-??) som var opprinnelig kulturjournalist.Fra 1908 skal han ha innledet et slags samarbeid med "Templarordens stockholmsdistrikt", "stockholmstemplarna" som efterhvert overtok kinodriften og ble i løpet av sommeren 1908 ble den formelle eier. "stockholmstemplarna" eide allerede en annen kino, som gikk under navnet "Nya London", senere under navnet "Centralbiografen". Fotografen Walfrid Bergström (1884-1951) var leder i templarnas ungdomsorganisasjon og for "Nya London". Han skulle også senere bli leder for "Apollo". En annen filmpioner som var ansvarlig for "stockholmstemplarna" var Erik Dahlberg (18??-19??). Han regisserte og skrev filmmanuskriptet til "Gustaf III och Bellman" (1908), en film som trolig aldri ble offentlig vist og han hadde muligens også regien til "Kolingen" (Vördsamt tillägnad mänskligheten) (1908).

"Apollo" produserte følgende filmer i perioden 1907-1911:
"Balett ur op. Mignon" (1907)
"Den glada änkan" (1907)
"Stockholms brandkår" (1907)
"Amerikaminnen" (1908)
"Dans ur "Surcouf"" (1908)
"Kolingen" (Vördsamt tillägnad mänskligheten) (1908)
"Skilda tiders danser" (1909)
"Two-step" (Svensk konstfilm) (1910)
"Hon fick platsen eller Exkonung Manuel i Stockholm" (1911)
"Pas de deux och Brahms Ungerska danser" (1911)
"Ryska sällskapsdanser" (1911)

I sine filmer brukte de bla operetteskuespillere, paret Emma Meissner (30.10.1886-20.11.1942) og Carl Barcklind (01.06.1873-21.08.1945), fra det nystartete "Oscars-teatern" som ble etablert samme år. Det typiske for de fleste av filmene fra "Apollo" er at de inneholder flere dansescener. Jeg vil her ta for meg noen av de filmene som "Apollo" produserte. 

Deres første filmproduksjon var "Den glada änkan" (1907) hvor paret Emma Meissner og Carl Barcklind hadde rollene i filmen. Dette var deres første arbeid med film og i følge Carl Barcklinds memoarbok "Boggivagnen" kommer det tydelig frem at hverken Emma Meissner eller Carl Barcklind hadde "ett begrepp om filmning, och arrangörerna själva voro väl heller inte så värst hemma i konsten."  Filmen bygger på oppsetningen av "Glada Änkan" på "Oscars-teatern", med premiere januar 1907 (urpremieren var i Wien i 1905), hvor paret hadde en stor suksess med forestillingen. I filmen bruker de sine drakter fra oppsetningen og gjentar noen av dansescenene fra stykket. Men at stykket hadde stor suksess på scenen betød ikke det samme som at det ville fungere like bra på film. Filmen ble spilt inn på taket av Centralbadet og de to skuespillerne hadde reagert på de enkle kulissene. Men det spesielle ved filminspillingen var at dansene ble fremført uten noen form for musikk. Under innspillingen var det blitt lagt ut merker på gulvet for at de ikke skulle forsvinne ut av bildet, noe som skjedde flere ganger slik at de måtte ta opp flere scener på ny. Selve filmingen var også litt spesiell ved at fotografen Walfrid Bergström (1884-1951) hadde sveivet kameraet ekstra fort ved i begynnelsen av filmen hvor paret danser et et par valser. Resultatet ble at bevegelsene ble påfallende langsomme. Ved en annen scene i filmen er derimot bevegelsene raskere. Denne kortfilmen hadde en lengde på fire minutter. 

Den tredje filmen Albin Roosval produserte det året var "Stockholms brandkår" (1907). Filmen skildrer Stockholms brannkorps ved en brann på Söder og skal ha inneholdt flere oppsiktvekkende scener. I forbindelse med premieren på filmen skrev Aftonbladet den 29.10.1907 en lengere artikkel med overskriften "En arrangerad eldsvåda på Söder. Brandkåren i arbete framför biografögat". Der skriver de bl.a. at: 

"Apolloteatern har skaffat sitt program en ny stor attraktion: Stockholms brandkår i verksamhet vid en eldsvåda på Söder.  Biografens direktör hade lyckats aflocka brandchefen ett löfte att få taga några bilder af brandsoldater i elden, och häromdagen fick brandkåren i Katarina brandstation för den skull rycka ut till Siewertska kasernerna, på hvars gård alla facerna i en eldsläckning utfördes." 

En DN-annonse en måned efter premieren viser hvordan filmen er redigert i 13 scener med følgende titler: 1. Eldsvådans utbrott. 2. Till brandskåpet! 3. Telegramrummet på brandstationen. 4. Alarm! 5. I spruthuset. Utryckning. 6. På Folkungagatan. 7. Ankomsten till brandstället. 8. Brandsoldaterna i arbete. 9. Rökmasken påsättes. 10. Lifräddning. 11. Ambulansvagnen. 12. Det farliga arbetet på taket. 13. Hemfärd.

Tidlig om våren 1911 regisserte Konstantin Axelsson (23.09.1848-03.03.1915) sin eneste film "Hon fick platsen eller Exkonung Manuel i Stockholm" (1911). Filmen ble spilt inn under primitive forhold og den ble laget "till förmån för bildandet af de Kvinnliga Journalisternas Stipendiefond". Her ble samtlige roller spilt av kjente Stockholmsjournalister. Filmen hadde premiere den 18.11.1911, ble en suksess og ble vist veldig lenge. 

SVENSK FILMS COMPANI JOHANSSON & EK
I 1908 ble selskapet "Svensk Films Compani Johansson & Ek" dannet i Jönköping av  enteprenørene John Johansson (??-??) og John Ek (??-??). Deres virksomhehet var rettet mot kinodrift, filmdistrubisjon, salg og reprasjoner av prosjektorer og innspilling av film. I løpet av kort tid ble de en av Sveriges største innefilmutleie. Nøklen til til fremgangen var de danske filmmelodramaene, men ulempen ved disse filmene igjen var at de bidro til at kino ble synd og indirekte var det dette som var opphavet til Jönköpings-Postens mangeårige boikott av kinoannonser. I 1911 flyttet John Johansson og John Ek selskapet til Stockholm hvor de tok opp kampen med de andre filmbyråene. Her gjør de omdanner de selskapet "Svensk Films Compani Johansson & Ek" til "AB Svenska Filmskompaniet". I perioden 1911-1920 distribiørte de følgende filmer i Sverige: "Badlif vid Mölle" (1911), "Cabiria" (Visione storica del III secolo a.Ch.) (1914), "Det hemmelighedsfulde X" (1914), "Nanook of the North" (1922) og "Prästänkan" (Skådespel i fem akter) (1920). I kompanjongskap med den ukjente "lergöks-Meyer" satte de farve på kinolivet i hovedstaden. De utvidet efterhvert sin kinovirksomhet i andre deler av Sverige, bla Borås, Gävle och Örebro. På 1920 tallet medvirket de i en del svenske spillefilmproduksjoner.

Den svenske kinonæringen ble rammet av sin første alvorlige krise i 1908. Årsaken var lavkonjunktur og overetablering, men også til en viss grad at publikum begynte å bli lei av filmprogrammene som var satt opp på kinoene. Det førte bl.a. til at en del kinoer ikke lengere hadde filmen som hovedattraksjon, men erstattet det med tryllekunstnere, bondekomikere, akrobater og fakirer.
 

CHARLES MAGNUSSON
Charles Magnusson (26.01.1878 - 18.01.1948) ble tidlig interessert i det nye mediet filmen som nådde Göteborg rundt århundreskiftet. Han sluttet på skolen efter femte klasse på Realläroverket våren 1894. Han gjorde det ikke gode karakterer på skolen med unntak av naturfag hvor han hadde stor interesse for fysikk og kjemi. Han interesserte seg også for fotografering og allerede på gymnaset vant han pris i et par internasjonale konkurranser. I de nærmeste ti årene arbeidet han først som kontorist, senere som bokholder i ulike firmaer og kom da til å interessere seg for bedriftsøkonomi. Han brukte all fritid til fotografering og det meste av lønningen brukte han til privatleksjoner i fotografering, til fotoutstyr og kjemikaler. Rundt 1903–1904 kom han over et filmkamera og begynte i 1904 å fotografere naturen, et motiv som var moderne på den tiden. Han fikk innredet sitt eget laboratorium hvor han fremkalte sine egne filmer og begynte å produsere større mengder med journalfilmer og naturfilmer. Dette førte til at han ble en reisende reportasjefotograf og filmet bl.a. hendelsene rundt unionsoppløsningen, Christian IXs begravelse, kong Oscars gullbryllup og Holmekollrennene. I september 1905 åpnet han sin egen kino, ”Göteborgs kinematograf” hvor han viste sine egne filmer. I desember 1906 åpnet han også kinoen ”Kronan” på Kungsgatan. Dette førte til et større behov for filmer og han begynte derfor å importere filmer i større skala, for egen visning og for å leie ut til andre.

"Konung Haakons mottagning i Kristiania" (1905) regnes som en av Charles Magnussons tidligere arbeider. Hendelsen skjedde den 25.11.1905 der kong Haakon VII ble mottatt på dampbåten Heimdal av den norske statsministeren Michelsen. Det var Charles Magnusson som var den eneste fotografen som fikk komme ombord og forevige denne hendelsen (se bilde til venstre hvor man kan se ham i bakgrunnen til høyre). Han representerte det göteborgske filmselskapet "AB Svensk Kinematograf" og dets norske filial. For det nystartete "AB Svensk Kinematograf" og dets sjef N. E. Sterner (??-??) var denne reportasjen en triumf for dem og hadde følgende annonseformuleringer for filmen:

"GÖTEBORGS KINEMATOGRAF, KUNGSGATAN 15, ÄR FRÄMST. Redan i Söndags visade Göteborgs Kinematograf norske kungens ankomst till Kristiania. ALLTSÅ FÖRST. Göteborgs Kinematograf var den enda som lyckats få en af sina fotografer ombord å ångaren Heimdal, som mottog norske kungen. ALLTSÅ PÅPASSLIGAST. Göteborgs Kinematograf opererade med tre kameror, hvilket ingen annan firma oss veterligt hade. ALLTSÅ STÖRST. Göteborgs Kinematograf bjuder på ting från mottagningen, som ingen annan har. Alltså fullständigast. ALLTSÅ BÄST. I dag, Onsdag, fullständig serie från KONUNG HAAKONS mottagning i Kristiania d. 25 Nov. GÖTEBORGS KINEMATOGRAF, Kungsgatan 15, ÄR FRÄMST."

Sommeren 1907 ble Charles Magnusson sin egen filmprodusent som sjef for det nyetablerte selskapet ”AB Biokronan” i Göteborg, med egne innspillings- og laboratoriumressurser og egen kino ”Kronan”. Den 26.09.1907 annonserte han følgende i göteborgpressen: 

"Då vi nu i dag torsdag öppna vår nya lokal våga vi uttala den förhoppningen att våra ärade kunder hålla oss räkning för våra ärliga sträfvanden att visa allt det nyaste och allt det bästa som kan åstadkommas inom kinematografien. Vi ha i sommar själfva fotograferat en massa intressanta och sevärda saker, hufvudsakligen i Sverige, hvarför vi hvarje vecka komma att bjuda Bilder från Vårt eget land. Vi göra i dag början med Krigsbilder från Bohuslän. En serie roliga och intressanta situationer och intermezzon från den stora manövern."

Jeg har her ikke fått bekreftet at det var Charles Magnusson som stod for fotograferingen i reportasjen. Det er mulig, men ikke bekreftet at det var han som stod bak fotograferingen og at det var hans versjon som ble annonsert på ”Edison” i Stockholm den 28.09.1907: 

"Edison-Biografen har redan i förväg träffat aftal med en framstående fotograf i Göteborg angående dessa bilder, och det har lyckats oss erhålla intressanta och liffulla skildringar från de olika stridsoperationerna och de ovanligt svåra strapatserna. (-) Edison-Biografens krigsbilder, som innehålla icke mindre än 300 meter, torde icke förväxlas med dem, som förevisas å annan biograf härstädes."

Jeg er her noe usikker på opplysningene om at de hadde sin egen fotograf til stede, men det skal ha vært minst fire innspillingsselskaper som overvåket ”Västkustmanövern” i 1907. Det spesielle i denne saken var at ”Nya Londonkinoens” løfte i stockholmspressen den 28.09.1907  om at de i de nærmeste dagene ville ha en 700 meter lang bildeserie ferdig for visning. Hvis dette stemmer, var det i så fall den lengste filmen som var laget i Sverige på den tiden. Av ”Västkustmanövern” (1907) i 1907 finnes det en ni minutters lang utgave som er bevart hos SVT og mulig er det Magnussons versjon. 

Ved siden av "Krigsbilder från Bohuslän" (1907) produserte og filmet han de neste to årene og, "Bilder från Fryksdalen (Gösta Berlings land)" (1907) som han filmet med sitt 35 mm filmkamera da han reiste med dampbåten "Gösta Berling" på Fryken, "Göta elf-katastrofen" (1908) og "Resa Stockholm-Göteborg genom Göta och Trollhätte kanaler" (1908). Spesielt "Göta elf-katastrofen" (1908) (se bilde til høyre) vakte oppmerksomhet da den ble vist. Årsaken var den aktuelle hendelsen i april 1908 da "Göta Elf" kantret mens den lå ved kai i Göteborgs havn. 26 personer druknet og hendelsen ble førstesidestoff i landets dagsaviser. Det som gjorde ulykken filmhistorisk interessant var at Charles Magnusson var raskt på plass og filmet denne hendelsen. Siden det ikke på den tiden eksisterte noen kinosensur, ble scenen med oppvinsjede lik et sensasjonelt innslag på kinoprogrammene. Charles Magnusson fikk suksess med filmarbeidet og i 1908 ble han betraktet som en av landets få etablerete filmmenn som fotograf, laboratoriummann, kinoeier, filmimportør og filmutleie. 

Karl Oscar Krantz (Karl Oskar Krans Eliasson) (1867 - 1933) var eier av "Lunds Biografteater" som også leide ut filmer. tidligere hadde drevet omreisende filmfremvisninger. Rundt 1908 skal han ha dannet et selskap sammen med Charles Magnusson som på den tiden var regnet som en av landets mest erfarne filmmenn. Samme år produserte Karl Oscar Krantz sin eneste film "Lejonjakten" (Egen sensationell originalfilm à la Edison) (1908). Produksjonsselskapene var  K.O. Krantz og "Lundastudenternas karnevalskommitté" i Lund. Dette var også den første filmen til "Lundastudenternas karnevalskommitté" og var ganske nær en parodi av "Nordisk Films Kompagni" store suksessfilm "Løvejagten" (1907). (Videre lesning i "Dansk filmhistorie"). Den svenske utgaven ble totalforbudt i Danmark samtidig som den ble meget vist i Malmö og 250 kopier ble solgt til resten av verden. At filmen var rent teknisk vellykket, bortsett fra lysslippet i begynnelsen av filmen, kan skyldes at Charles Magnusson var innvolvert i filmprosjektet. Åtte av de elve innstillingene i filmen inneholder følsomme panoreringer. 

Filmen hadde premiere den 13.05.1908 på "Intima Biografteatern" i Lund. I følge programmet fra den dagen innholdt forestillingen ytterligere fire filmer. Selve programmet skal ha vært: 

1. Studentuppvaktning 1 maj i Lund. Levande och sjungande bild. Det syngende innslaget i filmen skal ha blitt fremført av en sangkvartett som var plassert bak den hvite duken. 2. Glaskrossning eller Så gick det till (Komisk). 3. Lejonjakten. 4. Solarnes egen solodans. Praktfullt kolorerad. 5. Kvinnliga akademiska fotbollsklubben VIRGINIA. Ko-misk! Fotballfilmen ble presentert i programmet som: 

"den andra, stora clouen. Originalfilm; hemmagjord mer än vanligt. -- Den akademiska varpaklubbens lagrar lämnade den studerande kvinnliga ungdomen ej någon ro. Deras oro resulterade i bildandet av ovanstående klubb. Detta bildande finner du här avbildat. -- Dessutom får du se klubbens första match, som tyvärr fick en hastig och tragisk avslutning, vilket vi varmt hoppas ej måtte avskräcka klubben från en fortsatt gagnande verksamhet."

Samtlige av de unge kvinnene i filmen ble faktisk spilt av mannlige studenter. At selve kampen ble rakst avsluttet kom av at en okse, muligens spilt av en ku, springer inn i jenteflokken. Muligens derfor den ble omtalt som "Ko-misk!". 

SVENSKA BIO 
I februar 1907 ble handelsselskapet "Kristianstads Biograf-Teater" gjort om til "AB Svenska Biografteatern" med en aksjekapital på 150 000 kr og grunnlagt i Krisitanstad. Charles Magnusson var bedriftens første direktør. Styret bestod av to bankdirektører, en apoteker, en hovrättsnotarie, en advokat og fabrikkeier Nils H. Nyland. Gustav Björkman hadde på den tiden emigrert til Amerika. "AB Svenska Biografteatern" hadde litt over 20 kinoer i Sverige, men allerde året efter kontrollerte de litt om 49 kinoer rundt om i landet, eide flere bygninger i ulike byer og hadde 170 ansatte. Selskapets formål var å: 

”bedriva verksamhet avseende förevisande av rörliga och andra bilder, tillverkning och försäljning av bilder ävensom av för biografteater erfordeliga maskiner och utensilier”.

Selskapets første fotograf var Robert "Korpen" Olsson (1877-1941). I begynnelsen var "AB Svenska Biografteatern" et rent filmsselskap, men vokste med tiden og ble da døpt om til "Svenska Bio". Det tok ikke lang tid før de utkonkurrerte Numa Petersons firma som landets ledende filmprodusent og kom i løpet av de nærmeste årene til dominere tilbudet av natur- og aktualitetsbilder. Høsten 1907 begynte göteborgselskapet å prøve seg på spillefilmområdet og  i 1908 besluttet ”Svenska Bio” å drive egen filmprodusjon i et eget atelje. Problemet for selskapet var at styret bare bestod av finansmenn og ingen av dem hadde filmtekniske kunnskaper.

Senhøsten 1908 fikk Charles Magnusson et tilbud fra ”Svenska Bio” som han først misforstod da han trodde han skulle bli tilbudt stillingen som filmsjef, d.v.s. VD. Men tilbudet gjaldt stillingen som sjef for den fotografiske avdelingen. Da han fikk vite hva arbeidet gikk ut på skal han ha snudd og gått. Hans reaksjon fikk ledelsen til å vurdere saken på ny da de trengte en faglig kompetent ledelse. Spørsmålet var om Charles Magnusson var den rette mannen. Styret tok da en beslutning som skulle forandre den hele den svenske filmens fremtid. Charles Magnusson begynte straks å arbeide ved ”Svenska Bio” med en gang som VD, selv om det ikke ble bekreftet før oktober 1909. 

På den tiden ble det stort sett bare laget korte filmer som var ca 2 – 3 minutter lange og på den tiden begynte Charles Magnusson å eksperimentere med lydfilmer som han raskt fikk stor fremgang med. Dette var ikke lydfilmer i vanlig forstand, men avfotograferinger av populære sangartister hvor stemmen ble spilt inn på grammofon. Når filmen så ble vist ble den sveid for hånd for at bevegelsene på leppene skulle bli mest mulig synkront med sangen. Denne fremgangen fikk Charles Magnusson til å engasjere kjente teaternavn, profesjonelle regissører, etablerte forfattere og den dyktige fotografen Julius Jaenzon (08.06.1885 -??.1961). Temaene til filmene valgte han fra den svenske klassiske litteraturen. Det skal her nevnes at Julius Jaenzon debuterte som kameramann i Norge og ikke i Sverige (se bilde til venstre). Han skal ha debutert bak kamera med filmen ”Fiskerlivets Farer” eller ”Et Drama paa Havet” (1908). i Sverige debuterte han som fotograf i 1911 med "Opiumhålan" (1911) med regi av Eric Malmberg (08.02.1888-06.04.1951).

I mars 1909 innviet "AB Svenska Biografteatern" sitt nybygde filmpalats ved Östra Storgatan 53 i Krisitanstad. Bygningen inneholdt kinoen "Kosmorama" med omkring 300 sitteplasser, også verksteder, kontorer, filmlager, laboratorium og en innspellingsateljé på 5 x 8 meter. Under sommeren 1909 produserte "AB Svenska Biografteatern" inn flere filmer med hjelp av skuespillere godtemplarnes amatørselskap "Thalia". I begynnelsen besluttet han seg for å filmatisere en rekke folkekjære turnestykker som var av et lettere innhold og begynte med at Carl Engdahl regisserte filmene "Värmlänningarne" (1910), "Fänrik Ståls sägner" (1910) og "Bröllopet på Ulfåsa" (1910). Under de første årene skal Charles Magnusson også ha regissert en del filmer, men jeg har desverre ikke funnet tittelene på disse filmen. Men en av dem skal ha vært "Sjörövaren" (1909) som han både regisserte og skrev. 

Sommeren 1910 bestemte "AB Svenska Biografteatern" seg for at mottoet for sommerens innspillinger skulle være "Svensk Kinematografisk Konst". Selskapet hadde engasjert skuespillere og regissører fra Operaen og "Dramatiska Teatern" i Stockholm. En av dem var Gustaf "Muck" Linden (Gustaf Martin Linden) (10.11.1875-19.03.1936). Han begynte sin karriere som skuespiller, men måtte snart å avbryte sin skuespillerkarriere da han led av en reumatisk sykdom. I stede begynte han å studere regi bl.a. hos tyskerne Max Reinhardt (09.09.1873-31.10.1943) og Otto Brahm (??-??). Senere ble han ansatt ved "Dramaten", der han, med et avbrudd som sjef for "Lorensbergsteatern" i Göteborg, arbeidet frem til 1931. Men sommeren 1910 regisserte han to filmer under mottoet "Svensk Kinematografisk Konst". Det var "Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf" (1910) og "Järnbäraren" (1911). "Regina von Emmeritz och Konung Gustaf II Adolf" (1910) hadde premiere 14.11.1910 på Stockholmskinoen i Blanch. 28.11.1910 ble filmen satt opp på "Cosmorama" i Göteborg hvor den gikk 44 ganger i strekk. Filmen ble en fremgang for "AB Svenska Biografteatern" som hadde brukt 20 000 kr på innspillingen av filmen.

Ved siden av disse to filmene regisserte Gustaf "Muck" Linden to andre filmer som aldri ble vist offentlig. Det var "Bröllopet på Ulfåsa" (1910) og "Emigrant" (1910). Den sistnevnte filmen var baset på et manuskript av Henning Berger (1872-1924) som med dette filmmanuskript var den første svenske forfatter som skrev direkte for film. I et brev til kollegaen Hjalmar Söderberg (02.07.1869-14.10.1941) daterat 31.8.1910 skriver Berger: 

"För kofvans skull har jag också skrifvit ett biografstycke. Jag tog två af mina noveller och dramatiserade dem ("86 Clark street" & "En hälsning") till en historia. Det var ju ganska lätt, några repliker behöfdes ej. För det fick jag 1.000 kr. Jag uppmanar dig att göra detsamma -- de vilja ej bättre än ha dig och K.G. Ossian-N. Det är en natts arbete och honoraret är ju ej att förakta."

Det var meningen at denne filmen skulle bli den tredje filmen i serien "Svensk Kinematografisk Konst" og fremdeles i midten av januar 1911 regnet "Svenska Biografteatern" å få satt opp filmen på kinoene og i forbindelse med premieren på "Emigrant" (1910) uttalte eieren av "Blanchkinoen" til Dagens Nyheter den 17.01.1910 at den neste nyheten på "Stumma Teatern" vil bli et skuespill av Hjalmar Söderberg som er skrevet for kino. Dette og at programheftet ble trykket opp viser at det var meningen at filmen skulle ha bli vist. Jeg har desverre ikke kommet over noen forklaring på hvorfor filmen aldri ble vist offentlig. 

FRANS LUNDBERG 
Frans Lundberg (19.03.1851-1922) var utdannet ingeniør og hadde et mangesidig arbeidsområde. Ved siden av at han eide en vinhandel, hadde han agentur for kinomaskiner, mutoscope,selvspillende pianoer osv. Han importerte filmer, som han selv viste, men som han også leide ut eller solgte til andre kinoeiere. I januar 1908 overtok han "Malmö Biografteater", Södra Tullgatan 3, og noen måneder senere døpte han den om til "Stora Biografteatern". Under årene 1910-1912 produserte Frans Lundberg et stort antall filmer, det være seg innenfor reportage, naturbilder, "levende og syngende bilder" som var små lydfilmer og 23 spillefilmer. Som fotograf brukte han den "Svenska Bio" utdannede fotografen Ernst Dittmer (Ernst Gustav Vilhelm Dittmer) (28.05.1890-17.02.1941) som filmet mange av hans filmer, muligens alle. Men dette har jeg ikke fått bekreftet. Filmene spilte han inn i sitt filmstudio på Södra Förstadgatan, et åpent studio da han ikke var interessert i å spille inn filmene i innebygde filmstudio. I stede brukte han et stort gulv inne på en gård. Interiørene i filmene var kulisser under åpen himmel, en type ateljé som var ganske vanlig på den tiden. Fordelen med slike filmstudio var at de fikk utnyttet sollyset maksimalt. Ulempen var at værforholdene kunne påvirke innspillingen.

I 1910 spilte kinoeieren og nyetablerte filmprodusenten i Malmö sin første film. Det var "Värmländingarna" (Sorglustigt skådespel med dans i 2 akter och 14 avd.) (1910) med regi av Ebba Lindkvist (??-??). Dette var den eneste filmen hun regisserte og jeg har ikke funnet mer informasjon om henne. Filmen hadde premiere på "Stora Biografteatern" i Malmö 27.10.1910. Denne filmen var samme type "sorglustiga tal-, sång- och dansspel" film som "Svenska Bio" i Kristianstad allerede hadde spilt inn i 1909. Ebba Lindkvist hadde både regien fog som spilte rollen som Annika, Jans hustru. Filmen bygger på Fredrik August Dahlgrens (20.09.1816-16.02.1895) skuespill "Wermlenningarne" (1845). I Finland ble det fremført en spesiell versjon av filmen med innslag av synkronisert sang og musik fra grammofonskiver. 

Men hans videre filmer fikk et mer nasjonalt preg. filmene viser at de må ha blittt produsert med tanke på eksport til andre land nedover på kontinentet, land hvor hans type filmer hadde et godt marked. Noen av filmene hans ble også eksportert til USA. Ut i fra filmlisten på IMDb, men dette er en ren gjetting, er det mulig det var "Värmländingarna" (1910), "En Moders kärlek" (1910), "Göteborgarens marstrandsresa" (1910) og "Broder och syster" (1912). De fleste av skuespillerne Frans Lundberg brukte i sine filmer var danske og ofte ble hans filmer lansert i Danmark som heldanske, i motsetning til i Sverige hvor de ble annonsert som ”Stora Biografteaterns egen fotografering”, ”Svensk Konstfilm” eller ”Svensk Kinematografisk Konst”. Dette førte til at "Svenska Biografteatern" i Kristianstad skrev følgende advarsel i sine programblad: 

”Varning. På förekommen anledning varnas härmed för andra bilder, ämnade att i konkurrenssyfte segla under svensk flagg, men som äro inspelade af underhaltiga utländska skådespelare.”

Noen av de skuespillerne han brukte i sine filmer var den unge, mørke skjønnheten Ida Nielsen (1887-1918), fru Agnes Nyrop-Christensen (07.08.1876-1933), Arvid Ringheim (02.04.1880-11.12.1941) og Poul Welander (28.12.1879-09.01.1942). Den sistnevnte skrev også en del mauskripter og regisserte flere filmer. Frans Lundberg brukte forskjellige regissører til sine filmer og jeg vil her kortfattet ta for meg de som er oppført som regissører av filmene hans. 

Ernst Dittmer (Ernst Gustav Vilhelm Dittmer) (28.05.1890-17.02.1941) var ansatt som fotografmedhjelper i Jönköping i fire år. I perioden 1908-1909 var han fotograf ved "Svenska Biografteatern AB" i Kristianstad og i perioden 1910-1912 var han fotograf og teknisk leder ved "Svensk Teater Konstfilm" i Malmö. I 1912-1917 hadde han sin egen virksamhet i København "Rekord-Film" samt at han var teknisk direktør ved "Alhambra Film A/S".  I Danmark regisserte og filmet han "Slægternes Kamp" (1918). Se dansk filmhistorie for videre lesning. Ved siden av å arbeide som fotograf, regissert han i Sverige "Rannsakningsdomaren" (Drama i 2 akter och 85 afdelningar) (1911), "Bilder från Oskarshamn under I.F.K:s karnevalsfest, sommaren 1925" (1925) og "Århundradets march" (1932). 

Poul Welander (28.12.1879-09.01.1942) var dansk regissør og skuespiller hvor han i Danmark hadde filmroller i perioden ca 1909-1914. Han medvirket i film hos "Nordisk Films Kompagni" i årene 1909-1910 før han i 1912 fikk en fremtredende posisjon som sjefsregissør hos Frans Lundbergi göteborg. I 1913 kom han til "The Copenhagen Film Co", også der som regissør. For Frans Lundberg regisserte han syv filmer. jeg vil her kortfattet ta for meg disse filmene.

Den første og eneste filmen i 1911 var "Champagneruset" (Modernt storstadsdrama i 2 akter och 70 scener) (1911). Filmen rakk akkurat å bli vist på premieren innen sensuren trådde i kraft og "Statens Biografbyrå" forbød videre fremvisning i Sverige. I følge sensurkortet var det "Nordisk Films Kompagni" som var oppført som produksjonsselskap. Dette stemmer ikke og trolig har censuren misforstått Frans Lundbergs informasjon om filmen. Noe av årsakene kan være at de fleste av skuespillerne han brukte i sine filmer var danske, Poul Welander var dansk regissør og ofte ble hans filmer lansert i Danmark som heldanske. I denne filmen var alle skuespiller danske. Filmen er spilt inn i København, Malmö og badebyen Mölle, men bør betraktes som svensk film. 
. 
I 1912 regisserte Poul Welander seks av sine filmer. Da jeg jeg ikke vet hvilke som laget først det året vil jeg her presentere filmene alfabetisk. Den første var "Broder och syster" (Drama i 2 akter) (1912) ble spilt inn på "Stora Biografteaterns ateljé" i Linnéa!trädgården, Malmö. Som en anmerkning på censurkortet står det følgende om filmen: 

"Filmen ett klåparverk i dansk stil och mycket litet konstnärlig; samt till skada för den svens!ka filmindustriens namn. Den åtföljande texten gans!ka belysande för vederbörandes bildningsståndpunkt."

Også her er alle skuespillere danske.

Den neste var "Cirkusluft" (Drama i 3 akter av Axel Breidahl) (1912) som ble spilt inn i Malmö, bl.a. ved "Hotel Kramer". Motivet i "Komtessan Charlotte" (Drama i 23 avdelningar) (1912) har tydelige likheter med Strindbergs drama "Fröken Julie". Denne filmen ble spilt inn på "Stora Biografteaterns ateljé" i Linnéa!trädgården, Malmö, et slott i Skåne, muligens Marsvinsholm. Her brukte han også bare danske skuespillere. Poul Welander hadde ofte problemer med censuren, men det var først med "Kärlekens offer" (1912) (antakelig) han virkelig fikk store probelmer. Filmen ble klippet ned fra 903 meter til 511 meter. Selve filmen er ikke bevart, men det eksisterer et programblad på engelsk i "Library of Congress", Washington, USA. Her ble filmen vist uklippet. "Ormen" (1912) ble spilt inn på  Krageholms slott i Skåne og som vanlig brukte han bare danske skuespillere. På censurkortet står et følgende om hva som ble klippet bort:

"Akt 1: Hela ormmotivet borttages, vare sig nu den därmed förknippade olyckan skall fattas som en olyckshändelse eller ett attentat. Några ormar utanför ormburen må man således ej se. Akt 2: Förgiftningen av blodet jämte text må klippas. Akt 3: Scenen, där den unga officeren återkallar den avsvimmande Eina till livet (jämte texten: ''Eina, Eina, du vet att jag aldrig älskat någon annan än dig'') och Rosa i nattdräkt står därbakom klippes."

Den eneste, og hans siste film, han spilte inn i 1913 var "Hjältetenoren" (En livsbild i 3 avd.) (1913) (antagelig). Man regner med at det var Poul Welander som stod for regien uten at jeg har kommet over noen kilder som kan bekrefte det konkret. Også her ble det bare brukt danske skuespillere.

Axel Breidahl (30.01.1876-04.01.1948) var dansk journalist og lystspillforfatter. I perioden 1912-1914 var han skuespiller hvor han skapte seg et lite navn som filmkomiker både i Tyskland ("Kinomann") og dansk film. I 1913 ble han engasjert av "Svenska Bio" for å regissere en håndfull enkle lystspill med seg selv, Stina Berg () og Lili Ziedner () i rollene. Senere arbeidet han bl.a. som filmprodusent og styremedlem av den danske radio. I perioden 1912-1914 regisserte han et par filmer for Frans Lundberg. Den første filmen var "Den levande döde" (1912) som han også skrev filmmanuset til. Den neste var "Kärleken rår" (1913) som han både regisserte, skrev filmmanuset og hadde rollen som Johan, tjeneren hos von Horten. I forhold til diskusjonen om Frans Lundbergs filmer var danske eller svenske, vil denne filmen mer bli betraktet som dansk film. 

Frans Lundberg hadde store problemer med sine filmer i forhold til svensk filmsensur. Filmene var melodramer, ofte med erotisk og spennede innhold. Det kan være grunnen til at "Statens Biografbyrå" inntok en merkbar skeptisk holdning til filmprodusksjonen og til selve filmene. Dette førte til at fem av filmene hans ble totalforbudt i Sverige. Følgende filmer ble totalforbudt (jeg har tatt med sensurens anmerkninger til hver av filmene):

"Massösens offer" (1910), sensurert under tittelen "Moderskärlek" ("Verkar förråande. Själva motivet olämpligt."). På sensurkortet står det følgende beskrivelse av filmens innhold:

"En mor som vill återföra sin son från hans utsvävande liv med en dålig kvinna ['massösen'] ger sig ut för demimonde-dam, träffar på ett nattkafé sonen [som ej känner igen henne!] och lyckas fängsla honom så att han följer med hem till hennes hotell." Programheftet till denne filmen slutter med: "Först nu vaknar Henry till besinning och då han i den eleganta demimonden igenkänner sin moder faller han i hennes armar med utropet: 'Är det du? - Mor!!!' - Moderskärleken har firat sin största triumf och lyckan lyser åter i ett sköfladt hem." 

"Anförtrodda medel" (1911) (äktenskaplig otrohet m.m.) 

"Champagneruset" (Modernt storstadsdrama i 2 akter och 70 scener) (1911) eller "Varité sångerskan" (Förråande. Förut förbjuden av polismyndigheterna i Stockholm).

"Den svarte doktorn" (1911), som tydelig handler om hypnose, opiummisbruk, ulykkelig kjærlighet og brå død ("Ovanligt vidrigt det hela.")

"Dockan eller Glödande kärlek" (Tragiskt drama i 2 akter) (1912). ("Grova förbrytelser. Vansinne.")

Flere av disse filmene ble vist i Sverige innen den statlige sensuren, "Statens Biografbyrå", trådte i kraft den 01.12.1911. En annen av hans filmer "Kärlekens offer" (1912) ble klippet kraftig ned. Den 06.07.1912 klippet sensuren filmen ned fra 903 meter til 511 meter. Nesten halve filmen ble klippet bort og selv det som ble igjen fikk sensuren "barnförbjudet". Det som ble klipt bort var i akt II: alle scenene på nattrestauranten der jenta drikkes full. Kampen på restauranten innen Holm redder henne. Av akt III ble alt klipt bort, fra og med forførerens oppførsersel, med unntak av første scenen: "Efter 6 år. En lycklig trio."

Frans Lundbergs produksjonsselskap i Malmö produserte følgende filmer (filmene er oppført alfabetisk under hvert enkelt år):
"Göteborgarens Marstrandsresa" (1910)
"Massösens Offer" (1910) 
"Värmländingarna" (Sorglustigt skådespel med dans i 2 akter och 14 avd.) (1910) 
"Anförtrodda Medel" (1911) 
"Champagneruset" (Modernt storstadsdrama i 2 akter och 70 scener) (1911) 
"Herr Och Fru Mommesen På Skogsutflykt" (1911) 
"Rannsakningsdomaren" (Drama i 2 akter och 85 afdelningar) (1911) 
"Spionen" (Drama i 2 akter) (1911) 
"Den Svarte Doktorn" (1911) 
"Broder Och Syster" (Drama i 2 akter) (1912) 
"Cirkusluft" (Drama i 3 akter av Axel Breidahl) (1912)
"Dockan Eller Glödande Kärlek" (Tragiskt drama i 2 akter) (1912) 
"Guldgossen" (En historia om föräldrakärlek i 2 akter) (1912) 
"Helvetesmaskinen Eller Den Röda Hanen" (Drama i 2 akter av Palle Rosenkrantz) (1912) 
"Komtessan Charlotte" (Drama i 23 avdelningar) (1912) 
"Kärlekens List" (1912) 
"Kärlekens Offer" (1912) 
"Kärleksdrömmar" (Drama i 3 akter) (1912) 
"Den Levande Döde" (1912) 
"Med Dolk Och Gift Eller Guldets Förbannelse" (Drama i 8 akter och 30 tablåer) (1912) 
"Ormen" (1912) 
"Hjältetenoren" (En livsbild i 3 avd.) (1913) 
"Kärleken Rår" (1913) 

Av alle disse filmene er det bare to som er bevart. 

NILS PETTER NILSSON
En annen som begynte med filmproduksjon, var hestehandleren og kinoeieren Nils Petter Nilsson (??.1842-??.09.1912) i Stockholm. "Häst-Nisse" som han også ble kalt, begynte sin karriere som kinoeier i 1905 da han åpnet sin første kino den klassiska kortfilmskinoen "London-Biograf-Teatern" (senere skiftet kinoen navn til "London, Nya London") på Bryggaregatan 2. Denne kinoen flyttet han i 1907 tvers over gaten til Bryggargatan 5. Senere ble denne kinoen overtatt av Tor Cederholm (??-??). De andre kinoene Nils Petter Nilsson startet opp var "Götiska" på Söder, "Orientaliska Teatern" (se bilde til høyre) ved Drottninggatan 31 med 290 plasser, "Kosmorama", "Berliner" og "Scala", som alle lå på Drottninggatan, samt "Karla" og "London". Nils Petter Nilsson regnes som Stockholms første riktige kinokonge og på det meste drev han syv kinoer i byen.

Nils Petter Nilsson var også kjent som en dyktig forretningsmann og markedsfører, og hadde sirkus og reklamemannen Barnum (??-??) som forbilde. Et eksempel på hans markedsføring var da den italienske regissøren Enrico Guazzoni (18.09.1876-24.09.1949) lagde filmen "Quo Vadis?" (1912), som er to timer lang, 2200 meter og på  ni akter, fant han på et lager en tidligere versjon av filmen. Det var den franske filmen "Quo Vadis?" (1902) hvor Lucien Nonguet (??-??) (co-director) og Ferdinand Zecca (1864-06.03.1947) (co-regissør) hadde regien. Denne utgaven var bare på rundt 40 meter, men det hindret ham ikke å annonsere filemen som: 

"QUO VADIS! Obs! inte att förväxla med andra uppreklamerade efterapningar."

ANNA HOFFMAN-UDDGREN
Efter å arbeidet med flere år med kinodrift, ville Nils Petter Nilsson lage sine egne filmer og engasjerte Anna Hoffman-Uddgren (23.02.1868 - 01.06.1947), født Anna Maria Hammarström, til oppgaven som produksjonsleder og regissør. Produksjonsselskapet var "Orientaliska Teatern" som bare produserte hennes filmener. Jeg har ikke funnet noe mer informasjon om dette produksjonsselskapet, bortsett fra at de var de som distribuerte Urban Gads (Peter Urban Bruun Gad) (12.02.1879-26.12.1947) "Afgrunden" (1910) i Sverige. Derfor vet jeg ikke hvorfor han ikke ansatte flere regissører til selskapet. At selskapet sluttet å produsere filmer i 1912 er en natur følge av at Nils Petter Nilsson døde i september 1912.

Anna Hoffman-Uddgren var var forfatter, journalist, skuespiller, varietéartist, teaterledare og regnes som Sveriges første kvinnelige regissisør, en kort periode som varte i perioden 1911-1912. Hun var gift med avismannen Karl Gustaf Uddgren (21.02.1865-26.07.1927). Han skrev filmmanuset til følgende av hennes filmer: "Fadren" (Sorgspel i 3 akter) (1912), skrev sammen med Anna Hoffman-Uddgren"Fröken Julie" (1911) og "Stockholmsfrestelser eller Ett Norrlands-herrskaps äventyr i den sköna synderskans stad" (1911) og stod for scenarioen til "Systrarna" (1912).

Hun debuterte som regissør og skuespiller i "Stockholmsfrestelser eller Ett Norrlands-herrskaps äventyr i den sköna synderskans stad" (1911) hvor hun hadde rollen som "fru Westergård, en tant till Julia", hun regisserte og skrev Strindbergs "Fröken Julie" (1911) og regisserte "Fadren" (Sorgspel i 3 akter) (1912) som hun regisserte, regisserte "Stockholmsdamernas älskling" (1911), regisserte og skrev "Blott en dröm" (Stockholmsskådespel i 53 tablåer) (1911), regisserte og spilte rollen som "Mrs. Westergård" i  "Sköna synderskans stad" (1911) , og hadde rollen som "frelsesarmesoldat" i "Systrarna" (1912) som var skrevet av Elin Wägner (16.05.1882-07.01.1949). 

Anna Hoffman-Uddgren skrev manuskript til følgende filmer: "Hon fick platsen eller Exkonung Manuel i Stockholm" (1911) hvor hun også hadde rollen som som en plassøkende kvinnelig journalist, "Systrarna" (1912), "Ungdom" (1927), "Efterlyst" (En modern Stockholms-historia) (1939) og "Åsa-Hanna" (1946) (ikke kreditert). Innspillingsvirksomheten opphørte i 1912 da Nils Petter Nilsson døde i september 1912. I 1921 spilte Anna Hoffman-Uddgren i filmene "De landsflyktige" (1921) hvor hun hadde rollen som festkledd gjest på soarén og "Vallfarten till Kevlaar" (1921) hvor hun spilte rollen som "linedanserens kone".