DANSK FILMHISTORIE 1915 - 1919 VIRKNINGER AV VERDENSKRIGEN DEL 1: NORDISK FILMS KOMPAGNI

VERDENSKRIGEN
I begynnelsen av verdenskrig var det ikke stor beskymring for hvilke konsekvenser krigen ville få for dansk filmproduksjon. Men allerede i begynnelsen av 1914 solgte Ole Olsen i stillhet sine aksjer i "Nordisk Films Kompagni", en heldig beslutning da han unngikk personlig å tape under krigsårene. Under krigen var Danmark nøytralt og filmselskapet kunne derfor efter krigsutbrudde spille inn en rekke krigsfilmer hvor soldatene på filmene hadde uniformer som ikke lignet på noen av de krigførendes makters uniformer. Dermed fikk de muligeht til å selge filmene til begge parter. "Pro Patria" (1916) med regi av August Blom regnes i denne sammenheng som den viktigste filmen som ble laget i den perioden. Til tross for en heroiserende tone inneholder filmen flere avsnitt som viser krigens gru. Men allerede i 1915 lukket England og Frankrike sine grenser for import av dansk film, et importforbud også Russland innførte i februar 1916. Dette forbudet ble opphevet, men da stod landet på randet av sammenbrudd og revolusjon. Årsaken til dette importforbudet var en frykt for at tysk film kunne bli eksportert under falsk nasjonalitetsbetegnelse. Denne frykten var ikke ubegrunnet av flere årsaker. Ved begynnelsen av første verdenskrig eide Ole Olsen omkring 60 kinoer og et produksjonsselskap i Tyskland og "Nordisk Films Kompagni" hadde et meget store engasjement som under krigen vokste hurtig. "Nordisk Films Kompagni" hadde også en avtale med den tyske hærkommando som ga selskapets fotografer tillatelse til å følge den tyske hær. Disse filmene ble i Danmark vist som "krigsbilder" men i tyskland ble de utnyttet som propoganda. 

Men Ole Olsens planer om et stort filmimperium i Tyskland fikk en brå slutt da den tyske generalstab, som i 1916 hadde overtatt det meste av styringen i landet, besluttet i 1917 å nasjonalisere hele den tyske filmindustri. Grunnen var at de ville utnytte filmindustrien til progandaformål. Det var da UFA (Universal Film Aktiegesellschaft) ble dannet hvor en tredjedel ble finansiert av staten. "Nordisk Films Kompagni" fikk også en tredjedel av akjsene, noe som igjen viste hvilke posisjon selskapet hadde i Tyskland.

Situasjonen for filmselskapene i Tyskland under krigen var at selskapene var små og ikke kapitalsterke. Det førte bla til at "Nordisk Films Kompagni" i 1915 overtok utleierettighetene til all film fra produksjonsselskapet "Union" (PAGU) som hadde Tysklands største stjerner, AstaNielsen og Ernst Lubitsch. Samtidig var det krefter i Tyskland som ikke var begeistret over den posisjonen "Nordisk Films Kompagni" hadde fått og det nasjonalkonservative bransjebladet "Lichtbildbühne" skrev om "Nordisk Films Kompagni" innskrenkningspolitikk. Men tross denne kampanjen beholdt "Nordisk Films Kompagni" de tyske myndigheters velvilje. Det førte til at da Tyskland inførte importforbud på all luksusartikler, som også inkluderte film, var "Nordisk Films Kompagni" det eneste selskapet som ble untatt fra dette forbudet.En av de mest populære danske filmen i Tyskland var Robert Dinesens film "Maharadjahens yndlingshustru I" (1917). Denne filmen utløste en hel "maharaja-mani" og ble fulgt opp med en romanutgave og to fortsettelser. Ifølge IMDb ble det laget følgende filmer i den serien hvor Robert Dinesen lagde oppfølgeren "Maharadjahens yndlingshustru II" (1919). Samme år regisserte Lauritz Lauritzen"Maharajaens yndlingsflamme" (1919). Den siste filmen i stumfilmperioden er muligens Anders Wilhelm Sandbergs film "Maharadjahens yndlingshustru III" (1926). Den første filmen handler om en europeisk kvinne som forelsker seg i en indisk fyrste og til sist finner lykke hos ham. Maharajaen ble spilt av den vakre nordmannen Gunnar Tolnæs (07.12.1879-09.11.1940) som ble "Nordisk Films Kompagni" førende stjerne efter Valdemar Psilander.

Under krigen hadde den amerikanske filmindistrien vokst og var nå en mektig industri og stod nå på spranget til å befeste seg på det europeiske markedet så snart handelen igjen kunne gjennopptaes mellom de to kontinenter. Denne faren var Ole Olsen og flere andre filmfolk klar over. For å markere den danske neutralitet og forsvare sine økonomiske interesser lanserte "Nordisk Films Kompagni" en fredsfilm "Pax æterna" (1917) dvs "Den Evige Fred" som var regissert av Holger-Madsen. Manuskriptet var skrevet av Otto Christian Henrik Rung  (16.06.1874-19.10.1945) som hadde skrevet romanen dommedagsvisonen "Verdens Undergang" (). Ole Olsen som meget sjelden involderte seg direkte i filmproduksjonen, var denne gangen medforfatter til filmmanuskriptet. Hovedpersonen i filmen er Bianca, en ung adelsdame og Røde Kors sykepleier som efter brorens død blir hjertet i et stor Røde Kors fredsinitiativ som støttes av den unge, idealistisk kong Alexis. Det ender godt ved at krigen stanses, landegrensene oppheves og menneskene forbrødres samt at Bianca og Alexis får hverandre.

Efter verdenskrigen forsøkte "Nordisk Film Kompagni" å gjenvinne det internasjonale markedet, noe de ikke klarte. Årsakene var at mange store danske navn hadde reist til Sverige og tyskland for å arbeide med film og Hollywoods store fremgang. Størstedelen av det som ble vist på kinoer i det tiåret var amerikanske. Men allerede i begynnelsen av 1917 fikk de problemer da deres store stjerne Valdemar Psilander brøt med selskapet for å starte sitt eget filmselskap. Dette prosjektet ble dett ikke noe av da han døde bare noen få uker senere på stt værelse på Hotel Bristol på Rådhusplassen. Dødsårsaken skal visst ha vært dårlig hjerte.

Men selv efter Valdemar Psilanders død, hadde "Nordisk Films Kompagni" mulighet for å sende ut nye filmer med ham frem til 1920. Disse filmene ble presentert som "Psilander-Minde-Film". Grunnen til det var at Valdemar Psilander hadde spilt inn en rekke filmer som fremdeles ikke var blitt vist. Det var helt vanlig hos selskapet at det kunne gå flere år mellom innspillingen og premieren. For Valdemar Psilanders skyldtes det også at han var en meget populær skuespiller og filmselskapet ville ikke overmette markedet. Eks på "Psilander-Minde-Film" er "En Fare for samfundet" (1915) med regi av Robert Dinesen. Filmen ble spilt inn i 1915 men hadde først premiere i januar 1918. I denne filmen spiller han en ung kirurg som får pyromantendenser og setter på flere branner. Denne filmen har to forskjellige sluttscener, en lykkelig hvor en ung kvinnes kjærlighet kurerer ham og en ulykkelig hvor han brenner opp. Den siste utgaven var laget spesielt for det russiske markedet hvor dansk film var meget populær. Men i Russland foretrakk de en mer ulykkelig slutt på filmene. (En parallell til dette i vår tid er at flere av amerikanske filmer har en amerikansk og en europeisk slutt. De amerikanske utgavene ender mere lykkelig enn de europeiske?). For imøtekomme det russiske markedet lagde "Nordisk Films Kompagni" en tragisk slutt til en rekke filmer. Et eks er "Atlantis" (1913) med regi av August Blom. I de orginale manuskriptene er disse scenene beskrevet for seg med "Til Rusland" skrevet øverst på siden. 

Den neste store filmsatsningen til "Nordisk Films Kompagni" efter "Pax æterna" (1917) var den pacifistiske orienterte filmen til Holger-Madsen "Himmelskibet" (1917). Filmen hadde dansk premiere i februar 1918 i det nye "Palads Teater" i København. Det var dikteren Sophus Michaëlis (14.05.1865-28.01.1932) som sammen med Ole Olsen skrev manuskriptet. Filmen handler omen reise til Mars, en planet som var bebodd av et fredselskede folkeslag. En av marsboerne blir med tilbake til Jorden for utbre deres fredsevangelium. Sophus Michaëlis og Ole Olsen skrev også året efter et manuskript sammen. Det var "Folkets ven" (1918) hvor Holger-Madsen hadde regien og spilte rollen som "Kurt Kamper". Filmen var en reaksjon på bolsjovikernes maktovetagelse i Russland og at mange fryktet at den revolusjonære ide skulle spre seg over Europa. Filmen er en apell om at man må forandre samfunnet på en politisk måte og med demokratiske virkemidler og ikke med makt og vold. 

AUGUST BLOM
August Blom (26.12.1869-10.01.1947) regisserte i denne perioden 23 filmer. Det var:
"Revolutionsbryllup" (1915)

"Den lille Chauffør" (1915)

"Pro Patria" (1916)

"Syndens Datter" (1916)

"Truet Lykke" (1916)

"Kærlighedslængsel" (1916)

"Hjertestorme" (1916)

"Verdens Undergang" (1916)

"Sønnen" (1916)

"Den største Kærlighed" (1916)

"Du skal elske din Næste" (1916)

"Lotteriseddel No. 22152" (1916)

"Syndig Kærlighed" (1916)

"Giftpilen" (1916)

"Rovedderkoppen" (1916)

"En ensom Kvinde" (1917)

"Kærligheds-Væddemaalet" (1917)

"Den mystiske Selskabsdame" (1917)

"Magasinets Datter" (1918) som han regisserte sammen med Thorleif Lund ()

"For sit Lands Ære" (1918)

"Gillekop" (1919)

"Grevindens Ære" (1919)

"Maharadjahens Yndlingshustru II" (1919)

EDUARD SCHNEDLER-SØRENSEN
Eduard Schnedler-Sørensen (Eduard Schnedler Sørensen) (22.09.1886-30.09.1947). I løpet av perioden 1917-1918 regisserte, og skrev filmmanuset til, fem filmer.
"Fjeldpigen" (1917)

"Pigen fra Palls" (1917)

"Telefondamen" (1917)

"Avisdrengen" (1918)

"Pigen fra Klubben" (1918)

ROBERT DINESEN
Robert Dinesen (23.10.1874-08.03.1972) 
"Mit Fædreland, min Kærlighed" (1915)

"Doktor X" (1915)

"Den sidste Nat" (1915)
Instruktion, Medvirkende

"For Lykke og Ære" (1915)
Instruktion, Medvirkende

"En Død i Skønhed" (1915)

"Naar Hævngløden slukkes" (1915)

"En Skæbne" (1915)

"I Farens Stund" (1915)

"Kvinden han frelste" (1915)
Instruktion, Medvirkende

"Om Kap med Døden" (1915)
Instruktion, Medvirkende

"Zigøjnerblod" (1915)


"Midnatssolen" (1916)

"Gar el Hama IV" (1916)
Instruktion, Medvirkende

"For sin Dreng" (1916) regi sammen med Alexander Christian ()

"Letsindighedens Løn" (1916)

"Kornspekulantens Forbrydelse" (1916)
Instruktion, Medvirkende

"Blandt Samfundets Fjender" (1916)
Instruktion, Medvirkende

"Mumiens Halsbaand" (1916)

"Lyset og Livet" (1916)

"For hendes Skyld" (1916)
Instruktion, Medvirkende

"Det gaadefulde Væsen" (1916) regi sammen med Lau Lauritzen Sr. ()

"Malkepigekomtessen" (1916)

"Maharadjahens Yndlingshustru I" (1917)

"Hotel Paradis" (1917)

"Favoriten" (1917)

"Hjertekrigen paa Ravnsholt" (1917)

"Den ny Rocambole" (1917)
Instruktion, Medvirkende

"Sfinxens Hemmelighed" (1918)

"Mands Vilje" (1918)

"En Fare for Samfundet" (1918)

"Luksuschaufføren" (1918)

"De skraa Brædder" (1918)
Instruktion, Medvirkende

"Hjerteknuseren" (1918)

"Hendes Hjertes Ridder" (1918)

"For Barnets Skyld" (1918)

"Gar el Hama V" (1918)

"Kammerpigen" (1918)
Instruktion, Medvirkende

"I Opiumets Magt" (1918)

"Hvorledes jeg kom til Filmen" (1919)

"Gøglerbandens Adoptivdatter" (1919)
Instruktion, Medvirkende

"Livets Omskiftelser" (1919)
Instruktion, Medvirkende

"Konkurrencen" (1919)
Instruktion, Medvirkende

"Jefthas dotter" (1919)

HOLGER-MADSEN
Holger-Madsen (Holger Madsen) (11.04.1878-30.11.1943) var, som nevnt på siden 1915 - 1919 VIRKNINGER AV VERDENSKRIGEN DEL 1: NORDISK FILMS KOMPAGNI, ansatt som forfatter, regissør og skuespiller hos "Nordisk Films Kompagni" inntill 1920 da han reiste til Tyskland. I perioden 1913-1919 iscenesatte han, i følge "det danske filminstitut", omkring 80 filmer, fikk meget hurtig en stor posisjon i selskapet og ble én av selskapets førende regissørprofiler. Han skrev ofte manuskripterne selv, men medvirket kun med i en håndfull filmer, og i følge "Det danske filminstitut" kan det være snakk om syv filmer. Filmene hans utmerker seg fortrinnsvis av fine og nyanserte miljøskildringer, men også av flott fotografering og lyssetting som var et resultat av et godt samarbeid med fotografen Marius Clausen (??-??), et samarbeid som omfattet minst 70 filmer. De to var innovative med hensyn til bruken av kameravinkler og ikke minst lyssettingen, en "disiplin" som var ny i begynnelsen av 1910.

Jeg vil her ta for meg de filmene har regisserte i perioden 1915 - 1919 og for de tre siste filmene som hadde premiere i 1920 så antar jeg at de ble spilt inn omkring 1919. Foreløpig har jeg ikke funnet så mye informasjon om hans filmer og informasjonen på "det danske filminstitut" er mangelfull. Jeg vil senerer kommer med supplerende informasjon så snart jeg kommer over mer informasjon om Holger-Madsens filmer.

"Ned med Vaabnene!" (1915) er en av de mange filmene som er basert på filmmanuskript som Carl Theodor Dreyer (03.02.1889-20.03.1968) skrev før han selv debuterte som regissør. Manuskriptet er basert på Bertha von Suttners (09.06.1843-21.06.1914) roman "Die Waffen nieder!" (1889), et manuskript som Carl Th. Dreyer , i følge "det danske filminstitut", skal ha strammet kraftig opp. I følge Marguerite Engberg (16.06.1919) "Dansk stumfilm" var "Ned med Vaabnene!" (1915) en av de første pasifistiske filmene og og handlingen var, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", ukebladaktig og full av gode hensikter, en holdning til stemte godt overens med USAs offisielle nøytralitetspolitikk. Ole Olsen og "Nordisk Films Kompagni" skal, i følge "det danske filminstitut", fremover ha oppmuntrert til videre filmarbeid med dette ideologiske fokuset.

Filmen ble spilt inn i perioden april - mai 1914 og skulle hatt premiere i forbindelse med en internasjonal fredskonferanse i Wien i september 1914, en konferanse som ble avlyst på grunn av utbruddet av verdenskrigen. Det skal her kort nevnes at, i føgle bloggen til Tore Nedrebø (??-), Fredsforbundene i Europa og USA organiserte internasjonal kongresser som ble gjennomført med ujevne mellomrom i perioden 1816 til den planlagte planlagde kongressen i Wien. Efter verdenskrigen ble kongressene gjenopptatt frem til krisutbruddet i 1939.

Filmen ble sensurert fredag 31.07.1914 og ble forbudt for barn under 16 år. Filmen ble bl.a. vist i USA høsten 1914 og hadde først premiere i Danmark lørdag 18.09.1915 på "Palads".

Handlingen i "Ned med Vaabnene!" (1915) er lagt til et fiktivt land, og soldatene er ikledd uniformer, som ikke kunne identifiseres til et bestemt lands hær. Ved premieren fikk filmen en postiv mottakelse og i Danmark ble den betraktet som "Nordisk Films Kompagni" hittils beste film. Kritikerne i Berlin fremhevet spesielt den storstilte iscenesettelse, regissørens dyktighet og de praktfulle masseopptakene og filmens ralisme ble fremhevet både i utlandet og i Danmark på den tiden. Men virkeligheten innhentet filmen efter hvert som verdenskrigen utviklet seg og i eftertiden kan den, i følge "det danske filminstitut", virke kunstig.

Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuskriptet til "Evangeliemandens Liv" (1915). Filmen hadde premiere 18.02.1915 på "Panoptikon" og var på 1093 meter. Holger-Mansen brukte ofte sidelys på personer og gjenstander for å få frem en dybde i bildene. Et typisk eks på denne teknikken finner man i  "Evangeliemandens liv" (1915) hvor "John Redmond", spilt av Valdemar Psilander ((09.05.1884-06.03.1917), står i forgrunnen ved et vindu i sin leilighet i London og elektriske lysreklamer tennes og slukkes i bakgrunnen. "Evangeliemandens liv" (1915) beskriver et fengselsmiljø hvor man en scene føler fangene på deres vei fra fengselscellene til en gudstjeneste i fengelsebygningen. Det spesielle ved denne scenen er når fangene ankommer den lille logen i kirkerommet og de tar av seg hettene og avdekker ansiktene sine.

"Trold kan tæmmes" (1915) hadde premiere 08.03.1915 på "Panoptikon".
I følge "Wikipedia" skal "Nordisk Films Kompagni" hatt følgende programtekst om filmen:

"Lige fra det Øjeblik, Richard Strom paatager sig den besværlige Opgave at kue den smukke Alices stridige Temperament, holdes Publikums Interesse fangen. Det er en Kamp ikke blot mellem to kolde Hjerner, men først og fremmest mellem to unge, varme Hjerter, og det maa tilstaaes, at det stærke Køn sejrer – som det hør og bør!"

"Et Huskors" (1915) hadde premiere 04.06.1915 på "Panoptikon".
"Barnets Magt" (1915) hadde premiere 19.04.1915 på "Panoptikon" og var på 685 meter.
"Et Haremsæventyr" (1915) hadde premiere 31.01.1915 på "Panoptikon". hadde premiere  på "Panoptikon".
"Tempeldanserindens Elskov" (1915) hadde premiere 26.07.1915 på "Panoptikon".
"En Opstandelse" (1915) hadde premiere 28.04.1915 på "Panoptikon".
"Kærlighedens Triumf" (1915) hadde premiere 18.08.1915 på "Panoptikon".
"Hvem er Gentlemantyven?" (1915) hadde premiere 20.09.1915 på "Panoptikon" og var på 776 meter.
"Cigaretpigen" (1915) hadde premiere 28.06.1915 på "Panoptikon" og var på 952 meter.
"500 Kroner inden Lørdag" (1915), med alternativ tittel "En Ildprøve", hadde premiere  på "Panoptikon" og var på 815 meter.
"Den frelsende Film" (1916) hadde premiere 07.06.1916 på "Victoria-Teatret" og var på 1037 meter.
"Danserindens Hævn" (1916) hadde premiere 19.10.1916 på "Panoptikon" og var på 1180 metet.
"Sjæletyven" (1916) hadde premiere 10.08.1916 på "Panoptikon" og var på 953 meter meter.
"Manden uden Fremtid" (1916) hadde premiere 28.08.1916 på "Kosmorama" (København), "Panoptikon& Panoptikon" og var på 1002 meter. Holger-Mansen medvirker her i en liten rolle.
"Det stjaalne Ansigt" (1916) hadde premiere 13.07.1916 på "Victoria-Teatret" og var på 962 meter.
"Børnevennerne" (1916) hadde premiere 15.01.1916 på "Panoptikon" og var på 915 meter. Denne filmen er i følge "det danske filminstitut" bevart som papirfilm.
"Spiritisten" (1916) hadde premiere 25.03.1916 på "Panoptikon".
"En Æresoprejsning" (1916) hadde premiere 09.10.1916 på "Kosmorama" (København), "Panoptiko" og var på 834 meter.
"I Livets Brænding" (1916) hadde premiere 30.03.1916 på "Panoptikon" og var på 1052 meter.
Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuset til "Det unge Blod" (1916), med alternative titler "Notitsen i Morgenbladet", "En Nattetragedie", "Stjaalen Elskov", og filmen hadde premiere 31.01.1916 på "Kosmorama" (København), "Vesterbro Teater". Filmen hadde en lengde på 844 meter.

"Danserindens Kærlighedsdrøm" (1916) hadde premiere 24.04.1916 på "Panoptikon" og var på 947 meter.
I følge "Wikipedia" skal "Nordisk Films Kompagni" hatt følgende programtekst om filmen:

"Med Interesse vil enhver overvære denne Film, thi dens Handling er usædvanlig og dens Idé glimrende. Den smukke Danserindes Kamp for den dødsdømte Forbryder er saa gribende og fængslende fortalt, hendes Forelskelse i ham saa mesterlig fortolket, at man med Rette kan betegne Filmen som spændende og underholdende fra først til sidst."
 
"Den omstridte Jord" (1916), med den alternative tittel "Jordens Hævn", hadde premiere 22.07.1916 på "Panoptikon" og var på 996 meter. Det var den norske filmregissøren Peter Lykke-Seest (26.09.1868-04.02.1948) som stod for manuskriptet til filmen.
"Grevinde Hjerteløs" (1916), med de alternative titlene "Stoddergrevinden"," Glemt for Gods og Guld", og filmen hadde premiere 12.04.1916 på "Panoptikon" og var på 875 meter.
"Hvo, som elsker sin Fader" (1916) hadde premiere 26.12.1916 på "Kosmorama" (København) og var på 1056 meter.
"Maaneprinsessen" (1916) hadde premiere 03.11.1916 på "Victoria-Teatret" og var på 1118 meter.
"For sin Faders Skyld" (1916) hadde premiere 04.12.1916 på "Panoptikon" og var på 972 meter.
"Den hvide Djævel" (1916) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Guldets Gift" (1916) hadde premiere  på "Panoptikon".
 "Hvor Sorgerne Glemmes" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon". I denne filmen får han frem det maleriske når han beskriver et klostermiljø med nonner som nærmest i en uendelighet beveger seg over lerrete i vakre formasjoner.Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuset til "Manden uden Smil" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".

"Pax æterna" (1917), med den alternative tittel "Den evige Fred", hadde premiere 16.02.1917 på "Palads" og var på 1825 meter. Det var Otto Rung (16.07.1874-19.10.1945 og Ole Olsen som stod for filmmanuskriptet og filmen innledes med en prolog av Sophus August Berthel Michaëliss (14.05.1865-28.01.1932). I følge "Wikipedia" var det Ole Olsen som hadde idéen til filmen og at det den ble laget som et svar på verdenskrigen. Ole Olsen ville med denne filmen prøve å få de stridene partene til å inngå en fredsavtale. Dette skal ha vært verdens første antikrigsfilm.

Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuskriptet til "Krigens Fjende" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuset til "Børnenes Synd" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
Holger-Madsen regisserte og skrev manuskriptet til "Hendes Moders Løfte" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Nattens Mysterium" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Livets Gøglespil" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuskriptet til "Nattevandreren" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Hittebarnet" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Hans rigtige Kone" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Fange Nr. 113" (1917) hadde premiere  på "Panoptikon".

"Himmelskibet" (1918) hadde premiere 22.02.1918 på "Panoptikon" med en lengde på 1993 meter. Det var Sophus August Berthel Michaëliss (14.05.1865-28.01.1932) og Ole Olsen som hadde skrevet filmmanuset. I i følge "Wikipedia" er dette en pacifistisk film som ble laget på oppfordring av "Nordisk Films Kompagnis" direktør Ole Olsen da han også ved denne filmen, slik han også gjorde med "Pax æterna" (1917), ønsket å påvirke de stridene parter under verdenskrigen til fred. "Himmelskibet" (1918) er, i følge "Wikipedia", en av de aller første science fiction filmer som ble laget. Filmen er filmet i et stenbrudd syd for København.

I følge "Filmstriben" preges filmen tydelig av datidens fascinasjon av fluving og luftfart med bruken av himmelskipet Exelsior, som har vinger og propell. Hjemmesiden "Filmstriben" hevder at "Himmelskibet" (1918) var en overdådig produsert romreise-film og at den fikk dårlig kritikk av samtidens kritikere. Det de spesielt skal ha kritisert var de ufrivillig komiske druide-lignende marsboere. Men samtidig står filmen i dag som uriøs milepæll i science fiction-genrens historie.  

Hans J. Wollstein (??-) i "the New York Times" har skrevet følgende om filmen:

"This silent comedy-drama is something unusual as a Danish sci-fi story! Written by novelist Sophus Michaelis and the founder of the Great Northern Company, Ole Olsen, Himmelskibet starred Gunnar Tolnæs as the brave Avanti Planetaros (!), who travels to the planet Mars. Once there, he falls in love with a pretty Martian (Lily Jacobsen) and together they return to Planet Earth to spread the Martian theories of love, peace and understanding, a timely message indeed in the midst of World War I. One of the Great Northern's biggest undertakings, Himmelskibet was filmed in a rock quarry south of the Danish capitol of Copenhagen."

"Lydia" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Retten sejrer" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Folkets Ven" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
Instruktion, Medvirkende
"Lykken" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Krig og Kærlighed" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Testamentets Hemmelighed" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Præstens Datter" (1918) hadde premiere  på "Panoptikon"."Hendes Helt" (1919) hadde premiere  på "Panoptikon".
Holger-Madsen regisserte og skrev filmmanuskriptet til "Mod Lyset" (1919) hadde premiere  på "Panoptikon".
"En Kunstners Gennembrud" (1919) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Den Æreløse" (1919) hadde premiere  på "Panoptikon".
"Manden, der sejrede" (1920) hadde premiere  på "Panoptikon".

Holger-Madsen regisserte "Har jeg Ret til at tage mit eget Liv?" (1920) og skrev filmmanuset sammen med Valdemar Andersen (09.06.1889-01.08.1956). Filmen hadde premiere 22.10.1920 på "Panoptikon" og var på 1745 meter. Holger-Madsen spilte i filmen rollen som "Teosofen, professor Arildt".

"Gudernes Yndling" (1920)

ANDERS WILHELM SANDBERG
Anders Wilhelm Sandberg (22.05.1887-27.03.1938)
Manden med de ni Fingre I (1915)

Paa de vilde Vover (1915)
Instruktion, Foto

Appetit og Kærlighed (1915)
Instruktion, Foto

Stribolt paa Kærlighedsstien (1915)
Instruktion, Foto

Millionæren i Røverhænder (1915)
Instruktion, Foto

Lykkeligt Indbrud (1915)
Instruktion, Foto

Mandelist er vel behænde (1915)

Hovmod staar for Fald (1915)
Instruktion, Foto

Manden med de ni Fingre II (1915)
Instruktion, Manus

Manden med Staalnerverne (1915)
Instruktion, Foto

Ungkarl og Ægtemand (1915)
Instruktion, Foto

Den skønne Evelyn (1916)

Manden med de ni Fingre IV (1916)
Instruktion, Manus

Ene i Verden (1916)

Hendes Fortid (1916)

Proletardrengen (1916)

Plimsolleren (1916)
Instruktion, Foto

Katastrofen i Kattegat (1916)

Barnehjertets Heltemod (1916)
Instruktion, Manus, Foto

Manden med de ni Fingre III (1916)
Instruktion, Manus

Klovnen (1917)
Instruktion, Manus

Manden med de ni Fingre V (1917)
Instruktion, Manus

Expeditricen fra Østergade (1917)
Instruktion, Manus

Mellem de yderste Skær (1917)

Den mystiske Tjener (1917)
Instruktion, Manus

Den Retfærdiges Hustru (1917)
Instruktion, Manus

De mystiske Fodspor (1918)
Instruktion, Manus

Manden med Arret (1918)
Instruktion, Manus

Luksuschaufføren (1918)
Manus

En Kunstners Kærlighed (1918)

Kærlighedsleg (1919)
Instruktion, Manus

Solskinsbørnene (1919)
Instruktion

Kærlighedens Almagt (1919)
Instruktion, Manus

Rytterstatuen (1919)
Instruktion, Foto

LAU LAURITZEN SR.
Lauritz Lauritzen (13.03.1878-02.06.1938)

I perioden 1914-1919 regisserte han for "Nordisk Films Kompagni" over 200 filmer, og temaene i hans filmer var ikke store svulmende dramaer eller kjærlighetslystspill, som vi finner hos regissører som bl.a. August Blom, Robert Dinesen og Holger-Madsen, men korte farcer og komedier, som er beskrevet av hans sønn Lau Lauritzen Jr. i boken "50 aar i dansk film" som: 

".. altid renlivede, altid formidlede af et lune som vekslede mellem det barokke, det godmodige, det satiriske og ikke mindst det medfølende."

Han brukte en fast gruppe med folkekjære komiske skuespillere, som gik igen i mange av hans filmer. Skuespillere som kan nevnes er Lauritz Olsen, Oscar Stribolt, Frederik Buch, Ingeborg Bruhn Bertelsen, Rasmus Christiansen, Astrid Krygell, Kate Fabian, Christian Schrøder, Agnes Andersen og Carl Schenstrøm.
 

KARL MANTZINUS
Karl Mantzius (20.02.1860-17.05.1921) 
De filmene han regisserte var "Penge" (1916) som hadde premiere den 01.01.1916 på "Palads" hvor han medvirket i rollen som "Saccard". "Pavillonens Hemmelighed" (1916) med premiere den 08.09.1916 på "Victoria-Teatret". Her medvirket han i rollen som "Grev Kuno von Kral". Den siste filmen var "Addys Ægteskab" (1916) med premiere den 30.10.1916 på "Panoptikon". Her hadde han også skrevet filmmanuset og medvirket i rollen som "Kaptajn von Rosen til Rosendal".

Utover disse tre filmene medvirket han i 1919 i Victor Sjöströms (20.09.1879-03.01.1960) film "Hans nåds testamente" (Gjord till levande bilderbok i fyra avdelningar) (1919) i rollene som "Hans nåd, baron, titulärkammarherre" og  "f.d. ryttmästare Roger Bernhusen de Sars". 

CARL THEODOR DREYER 
Carl Theodor Dreyer (03.02.1889-20.03.1968) blir regnet som en av Danmarks største regissører med international gjennomslagskraft. Han ble ansatt i "Nordisk Films Kompagni" i 1913 da Frede Skaarup (11.10.1881-02.01.1942), en forhenværende direktør for filmselskapet "Fotorama" fikk ordnet det slik at han ble ansatte hos "Nordisk Films Kompagni". Bakgrunnen for dette var, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", at "Nordisk Films Kompagni" overdro ham sine distribusjonsrettigheter for sine filmer i Danmark og Norge, men da på betingelsen at han selv måtte slutte å lage film. Frede Skaarup aksepterte tilbudet og ble direktør hos "Nordisk Films Kompagni". Men da han ikek var fornøyd med mellomtekstene på de filmene han distribuerte, kontakte han Carl Th. Dreyer og bad han om å forbedre den litterære kvalitet. Torsdag 26.06.1913 skrev Carl Th. Dreyer under på en kontrakt med "Nordisk Films Kompagni", hvor han forpliktet seg til å arbeide fire timer om dagen.

"Herr Dreyer er forpliktet til, saavidt som muligt inden for en daglig Kontortid fra Kl. 2 til 6 at udføre de ham paalagte Arbejder samvittighedsfuldt og efter bedste Evne."

I første omgang arbeidet han med å skrive mellomtekstene til filmene, men det varte ikke lenge før han også begynte å arbeide med å velge ut og redigere manuskripter som ble sendt til "Nordisk Films Kompagni". Hver uke mottok selskapets kontor stor mengde filmmanuskripter og derfor trengete de ansatte som kunne gjennomlese, vurdere og eventuelt anbefale manuskripter til selskapet. I de første årene en flittig deltager av selskapets produsjon av gjennomsnttfilmer, filmer som han i en artikkel "Svensk Film" i "Filmmand" den 07.01.1920 kritiserte sterkt. I følge Marguerite Engberg "Dansk Stumfilm" stod artiklet i "Filmand", men i følge "100 års Dansk Film" stod kronikken i avisen "Dagbladet". I denne perioden skrev han en rekke manuskripter.

Carl Th. Dreyer skrev i perioden 1913 - 1919 filmmanuskript til følgende filmer:
"Chatollets Hemmelighed" (1913) med regi av Hjalmar Davidsen (02.02.1879-07.02.1958)
"Elskovs Opfindsomhed" (1913) med regi av Sofus Wolder (11.04.1871-13.07.1914)
"Ned med Vaabnene!" (1915) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Juvelerernes Skræk" (1915) med regi av Alexander Christian (14.07.1881-09.09.1937)
"Pavillonens Hemmelighed" (1916) med regi av Karl Mantzius (20.02.1860-17.05.1921)
"Den skønne Evelyn" (1916) med regi av Anders Wilhelm Sandberg (22.05.1887-27.03.1938)
"Penge" (1916) med regi av Karl Mantzius (20.02.1860-17.05.1921)
"En Forbryders Liv og Levned" (1916) med regi av Alexander Christian (14.07.1881-09.09.1937)
"Rovedderkoppen" (1916) med regi av August Blom (26.12.1869-10.01.1947)
"Den hvide Djævel" (1916) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Guldets Gift" (1916) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Hotel Paradis" (1917) med regi av Robert Dinesen (23.10.1874-08.03.1972)
"Herregaards-Mysteriet" (1917) med regi av Alexander Christian (14.07.1881-09.09.1937)
"Hans rigtige Kone" (1917) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Fange Nr. 113" (1917) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Den mystiske Selskabsdame" (1917) med regi av August Blom (26.12.1869-10.01.1947)
"Lydia" (1918) med regi av Holger-Madsen (11.04.1878-30.11.1963)
"Glædens Dag" (1918) med regi av Alexander Christian (14.07.1881-09.09.1937)
"Gillekop" (1919) med regi av August Blom (26.12.1869-10.01.1947)
"Grevindens Ære" (1919) med regi av August Blom (26.12.1869-10.01.1947)

Carl Th. Dreyer tilbrakte det meste av tiden ved klippebordet og da han ikke lenger var tilfreds over sine nye arbeidsforhold skal han, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson",  den 31.10.1917 ha sendt et brev til en av "Nordisk Films Kompagnis" direktører, Ole Olsens svigersønn, hvor hangir uttrykk for sin bitterhet  og sine beklagelser. Han opplever at hans sjefer åpenbart ikke setter pris på ham mer og at han i de siste fem årene har stått på samme rangstige. Han krevet at de forfrememr ham eller så vil han reise. Dette brevet må ha hatt en viss virkning for den 01.05.1918 blir hans kontrakt annullert og fra nå av arbeidet han på helt andre vilkår. Han var ikke lenger manuskriptforfatter eller funksjonær med fast arbeidstid, men var nå blitt regissør.

I 1918 regisserte Carl Th. Dreyer sin første film "Præsidenten" (1919). Filmen ble, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", spilt inn sommeren 1918, til dels i Visby på Gotland, og var ferdigklippet søndag 11.08.1918 og var  basert på Karl Emil Franzos roman "Der President" (1884), en roman som utkom på dansk i 1883. Carl Th. Dreyer hadde sommeren 1916 skrevet et manuskript på grunnlag av denne romanen og "Nordisk Films Kompagni" hadde kjøpt rettighetene til å filmatisere den. Men i denne perioden var det ingen regissører som var interessert i manuskriptet slik at Carl Th. Dreyer fikk tillatelse til å bruke dette manuskriptet til sin først film. Dette dreier seg ikke om en enkel historie, men det er tre historier i forlengelse av hverandre, en slektsfortelling over tre generasjoner der man finner nesten den samme situasjonen. 

"Præsidenten" (1919) er et melodrama om en "rettspresident Karl Victor von Sendlingen" som bor i en midre by. Hans far måtte som ung gifte seg med en pike av lavere stand da han hadde gjort henne gravid. Av den grunn tvang han sønnen til å love å aldri gjøre det samme. Men som ung mann forfører han en ung kvinne men svikter henne efter at hun har født en datter. Like efter fødselen dør kvinnen. Mange år senere skal Karls Viktor dødsdømme en ung kvinne som har drept sitt eget barn. Han blir klar over at den unge kvinnen er hans egen datter og efter kvalefulle overveielser befrir han henne fra hennes celle og de flykter sammen til utlandet. Et par år senere gifter hun seg og Karl Victor tar sitt liv ved kaste seg utfor ruinene av familiegodset.

Denne debutfilmen viser tydelig Carl Th. Dreyers høye ambisjonsnivå. I filmen benytter han seg av intrikat flashback-handlingsstruktur og raffinerte bildevirkninger og innholdsmessig skildrer han hovedpersonen på en psykologisk kompekst måte. Filmen er efter danske forhold usedvanlig hurtig klippet, og han har mange flere enkeltinnstillinger enn hva som var normalt i europeisk film. Denne estetisk raffinerte filmen viser en usedvanlig følelsesdybde som ble et kjennemerke for Carl Th. Dreyer. Som flere filmer senere bruker han amatører til småroller i denne filmen. Grunnen til det var å understreke ekthetspreget i filmene.

"Præsidenten" (1919) hadde urpremiere i Sverige mandag 03.02.1919 hvor den, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", fikk en temmelig kjølig mottakelse. Det var først mandag 09.02.1920 at filmen ble vist i Danmark og hadde da premiere på " Panoptikon". I Danmark fikk den ikke noen spesiell omtale og en anmelder brød seg ikke noe om den alt for kompliserte handlingen, men en annen bemerket interessante ting ved filmen. Men til tross for den dårlige omtalen filmen fikk så hadde Carl Th. Dreyer fortsatt tillitt hos "Nordisk Films Kompagni" og han fikk raskt tilbud om å lage en ny film.

Hans neste film var "Blade af Satans Bog" (1921) og var basert på Edgar Høyers (24.10.1859-29.10.1942) filmmanuskript "Blade af Satans Bog". Det var en prolog, hvor Gud forbannet Satan og forbannet ham og dømte ham til igjen og igjen å friste mennesket. Det er først når noen motstår ham at han kan bli satt fri. De fire episodene foregår i Jødeland på Kristi tid, Spania under inkvisisjonen, den franske revolusjon  og den røde Garde i Finland på nåtiden. Selv om det var fire forskjellige tidsperioder, så var alle intrigene nesten identiske. Filmmatiseringen av dette ville krave store forberedelser og nøyaktige historiske rekonstruksjoner, noe som efterhvert også kom til å påvirke budsjettet for filmen.

"Blade af Satans Bog" (1921) var en meget ambisiøs produksjon som i likhet med D.W. Griffiths "Intolerance" skulle vise ondskapens makt over menneskene fra fire historiske epoker. Forskjellen mellom disse to filmene er fortellerteknikken da Carl Th. Dreyer valgte å fortelle hver historie for seg mens D.W. Griffith valgte å flette dem sammen. Filmen ble ikke så storstilt som Carl Th. Dreyer hadde håpet på og grunnen var budsjettets størrelse som var på 150.000 kroner. Et budsjett som kun var litt under det den dyreste svenske filmen i 1918, Mauritz Stillers "Sången Om Den Eldröda Blomman" (1918) hadde kostet.

Filmen ble spilt inn i perioden onsdag 19.03.1919 til torsdag 28.08.1919 og filmteamet spilte inn, i følge "www.carlthdreyer.dk" først episode fire og i følge et intervju med Carlo Wieth (11.121885-30.06.1943) var Findlandavsnittet blitt tatt opp ved Kagerup stasjon i Grib Skov. Dette er bekreftet i en artikel i Frederiksborg Amts Avis fra lørdag 05.04.1919, hvor stedet mere presist er oppgitt til "Kildeport Holdeplads". Det ble bygget en kulisse av stasjonsbygningen, hvilket kostet kr 9 000. Første episode med Jesus i Gethsemane skal muligens blitt tatt opp i eller omkring "Aalsgaarde"  og, i følge "Dagens Ekko" mandag 08.09.1919, skal skuespillerne blitt indkvartert på "Aalsgaarde Badehotel". I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal opptakene ha forløpet seg uten uhell. Men på grunn av budsjettet så måtte Carl Th. Dreyer endre på sine opprinnelige planer der prologen, som opprinnelige skulle bli vist i bilder, ble erstattet med en lang, forklarende tekst. Tredje episode, som foregikk under den franske revolusjon, ble temmelige kraftig beskåret. Der ble hele prosesses mot Marie-Antoinette og flere andre sekvenser fjernet. I forbindelse med innspillingen av fjerde episode lagde de en kort alternativ avslutning. I denne alternative slutten dør ikke den unge kvinnen, "Siri, Paavos hustru", men blir liggende hardt såret og får der vite om Rødgardistenes nederlag. Om innspillingen av den fjerde episoden skriver han, ifølge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", følgende i sine selvbiografiske notater:

"Det finske Afsnit af Filmen var, hvis jeg ikke husker forkert paa 550 Scener, der tilsammen havde en Længde paa 600 Meter (dette kan forøvrigt ses af Samlemanuskriptet, hvis De faar fat i det). Jeg arbejdede i denne Film ogsaa for første Gang i større Stil med bevægeligt Kamera, baade lodret og vandret. Bl.a. i det glidende Nærbillede af Gruppen af Rødgardister."

Fredag 03.10.1919 var filmen klippet ferdig og ble vist for Edgar Høyer og skuespillerne i "Frihavnen". Den ferdige filmen var på ni ruller, og i følge utgaven som den 05.01.19 ble fremlagt den danske filmsensur var filmen på 2 422 meter uten tekster og 3 091 meter med danske tekster. Den kopien som ligger på Filmmuseet har en nøyaktig spilletid på 150 minutter, med 18 bilder per sekund. Spilletiden på den DVD-utgaven jeg har er på 121 minutter. Filmen hadde urpremiere mandag 15.11.1920 på "Victoria Teater" i Krstiania i Norge og premiere i Danmark mandag 24.01.1921 på "Palads".

Filmen vakte raskt flere reaksjoner og en prest fra Indremisjonen, som ikke hadde sett filmen og som også hadde bestemt seg for aldri å se filmen, skrev fredag 21.01.1921 en artikkel der han stemplet filmen for blasfemisk. Han hevdet at det å fremstille Jesus, og det att på til på et kinolerret, var en ugudelig handling, som kristne mennesker kun kunne fordømme. Fredag 28.01.1921 skrev, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", "Kristelig Dagblad" en leder med overskriften "Utilbørligt". Der skriver de at:

"Vi har kun eet Ord til at betegne dennde Forestilling med. Vi kalder det oprørende. Det er oprørende, at der findes Mennesker, som har villet spille disse Roller, og dobbelt oprørende, at det atter her har vist sig, at Danmark er et Land, hvor man kan gøre, hvad man vil, blot man gør det, selv om det drejer sig om Bespottelse af det helligste."

Videre appelerte den anonyme forfatter til sensuren for å opprettholde respekten for de hellige ting.

Carl Th. Dreyer valgte å forlate Nordisk Film da "Blade af Satans Bog" var ferdig og det var i den sammenheng han skrev artikkelen "Svensk Film" i "Filmmand". Samtidig var artikkelen en lovprisning til hans neste arbeidsgiver som var Svensk Filmindustri (SF), et selskap som var grunnlagt 27.12.1919. Sommeren 1920 lagde han "Prästänkan" (1920), en film om pliktekteskap i 1600 tallets Norge. Filmen ble spilt inn i Lillehammer.
 
OSCAR STRIBOLT
Oscar Stribolt (12.02.1873-27.05.1927)
"En tro og villig Pige" (1917)

"Det spøger i Villaen" (1918)

"Et nydeligt Trekløver" (1919)