Stumfilm


	Tilbake til forsiden: www.stumfilm.no AUGUST BLOM (26.12.1889 - 10.01.1947) August Blom (26.12.1869-10.01.1947) hadde også bakgrunn fra teater og debuterte ved teateret i Kolding i 1893, og senere arbeidet han på "Folketeatret" i perioden 1907-1910. Det var i denne perioden, dvs omkring 1908 at han fikk ansettelse som skuespiller ved "Nordisk Films Kompagni", men han debuterte først året efter som skuespiller i Viggo Larsens "Sherlock Holmes IV" (1909) ("Droske 519"). Samme år medvirket han i omtrent åtte andre filmer hvor syv av dem var regissert av Viggo larsen. Ved utgangen av 1909 søkte han om å bli Viggo Larsens efterfølger, men fikk da avslag. I et brev av 15.12.1909 skrev Ole Olsen følgende: *"Herr Skuespiller Blom.* Vi tillader os indlagt at retunere Dem de os tilsendte Anbefalinger. Da Herr Holger Rasmussen nu er antaget som Teaterleder, beklager vi foreløbigt ikke at have nogen Anvendelse for Dem o). Skulle der senere vise sig noget, skal det være os en Glæde at have Dem i Erindring. *Vi tegner med Højagtelse Nordisk Films Co.* *Ved Ole Olsen og co.* *Wilh. Stæhr.* *o)til denne Post - som Skuespiller vil De sikkert af Herr Holger Rasmussen modtage Engagement."* Omkring 01.05.1910. ble han regissør i "Nordisk Films Kompagni" og allerede fra juli 1910 tyder det på at han var sidestilt med Holger Rasmussen og det var det året de regisserte hele produksjonen av spillefilmer. I motsetning til Holger Rasmussen som selskapet ble hurtig utilfreds med, var de til gjengjeld meget fornøyde med August Bloms arbeid. Årsaken var nok at han innen årets utgang hadde regissert en lang rekke filmer, blant disse årets tre største salgsuksesser, alle tre solgt i hundre kopier eller mer. Det var "Hamlet" (1911) med 100 solgte kopier, "Den hvide Slavehandel" (1910) med 103 solgte kopier og "Den dødes Halsbaand" (1910) med 122 solgte kopier. August Blom overtok i 1911 Holger Rasmussens stilling som kunstnerisk leder, en stilling han beholdt i årene fremover. Han fikk en god posisjon i selskapet ved at det var han som først leste de innsendte manuskriptene og bestemte hvilke som skulle filmes, og det var først engang i 1911 "Nordisk Films Kompagni" fikk en dramaturgiat som tok seg av gjennomlesningene av filmmanusene. Det var også det samme året, sa selskapet begynte å ansatte nye regissører, han kunne komme med gode råd, og foruten at han var den kunstneriske leder også hadde hovedansvaret for produksjonen. Han fikk en lang karriere i selskapet og ble der til 1924. I 1925 regisserte han den siste av nærmere 100 filmer "Hendes Nåde Baronen" (1925) og det var også det året han avsluttet sin karriere som skuespiller. I 1926 fikk han en kinobevilgning. August Blom første film var "Livets Storme" (1910) som ble tatt opp i begynnelsen av 1910 og er desverre ikke bevart. De to hovedrollene ble spilt av Johannes Meyer (28.05.1884-04.11.1972) og Julie Henriksen (29.11.1872-21.03.1949). I følge en orginal handlingsbeskrivelse er handlingen lagt til et borgelig drama og utspiller seg i nåtiden og er i overenstemmelse med de krav om handling som selskapet stilte i 1910. Filmen utspilte seg i nåtiden og er en beretning om en ung kvinnes heroisk kamp mellom plikt og kjærlighet. Allerede i denne første filmen ser man at han arbeider med bildekomposisjonen for å få frem en dybde i filmen. Dette var en bildekomposisjon han utviklet i senere filmer, og selv om "Livets Storme" (1910) ble bare en middelmådig suksess og solgte bare i 36 kopier, viste han at han hadde et talent ved at han allerede det første året utviklet hurtig som regissør. Allerde i løpet av 1910 fikk han sin første publikumssuksess med sin neste film "Robinson Crusoe" (1910) efter Daniel Defoes (??.1659/61-ca 24.04.1731) roman "Robinson Crusoe" (1719). I de første årene som regissør prøvde han seg innenfor de fleste genre, men det var to typer film han omtrent ikke arbeidet med og det var komedier og sensasjonsfilmer. Det var andre regissører i "Nordisk Films Kompagni" som arbeidet innenfor disse områdene. Samme år regisserte han også en rekke kriminalfilmer, og eks på slike filmer var en av Sherlock Holmes filmene "Milliontestamentet" (1910) og filmatiseringen av "Dr. Jekyll and Mr. Hyde" som fikk tittelen "Den Skæbnesvangre opfindelse" (1910). En form for kriminalfilmer som ble laget på en tiden var filmene om hvit slavehandel og beslektede emner som mormoners kidnapping av av unge pike, jfr. med hans film "Mormonens Offer" (1911) hvor Olafs søster Nina, spilt av Clara Wieth Pontoppidan (Clara Rasmussen) (23.04.1883-22.01.1975), som i programmer fra den tiden og i faglitteratur omtales som Clara Wieth, bortføres av en skurkaktig mormon, som vil indlemme henne i sitt harem. Den første filmen i serien om hvit slavehandel var, i følge kinoprogrammet, tenkt som en sosial film hvor det ble tatt opp en av tidens sosiale problemer. Men filmen utviklet seg i en helt annen retning og vakte en annen type oppmerksomhet med spenning og lettpåkledde kvinner og hvor de sosiale elementene ble trengt mer og mer i bakgrunnen, for så til sist forsvinne helt. Man kan stille spørsmål om hvor seriøst "Nordisk Films Kompagni" egentlig behandlet dette temaet utifra den kjensgjerning, i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", at hverken "Nordisk Films Kompagni" eller andre danske filmselskaper behandlet sosiale problemer på den tiden. Den første filmen i denne serien, var "Den Hvide slavehandel" (1910), som var selskapets første langfilm og hadde premiere den 02.08.1910. Dette er den eneste av hans filmer fra 1910 som er bevart. Med denne filmen viste August Blom en fortellerteknisk dyktighet hvor tilskueren ikke har problemer med å orientere seg i historien. Han viste samtidig at han mesteret den nye lengden på filmer. Spilletiden var på 21 minutter og filmlengden var 706 meter. Filmen ble en suksess og solgte i 103 kopier noe som inntil da var en ny rekord i 1910. Filmen handler om "Anna", spilt av Ellen Diedrich (gift Rindom) (25.12.1877-09.05.1922), en ung pike fra et fattig, men ærligt hjem som får tilbud som selskapsdame i det fine selskap i London. Hennes ungdomsvenn "George", spilt av Lauritz Olsen (10.08.1872-09.05.1955) er skeptisk, men hun reiser alllikevel. Til hennes redsel viser det seg at "Herskapshuset" i virkeligheten er et bordel, men hun klarer likevel å ovemanne sin første kunde. En tjenestepike på bordellet hjelper henne ved å smugle ut et brev til foreldrene hennes og de alarmerer "Foreningen til den hvide Slavehandels Bekæmpelse". Barndomsvennen reiser til England og engasjerer en detektiv i saken, og sammen finner de bordellet og Anna. De arrangerer en flukt som går ut på at hun skal fire seg ut av en bordellets vinduer. Sammen kjører de fra stedet, men efter en biljakt blir de overmannet av slavhandlerne som bortfører henne igjen. I mellomtiden har tjenestepiken klart å tilkalle Scotland Yard, og om bord på skipet, som de vil flykte med, blir skurkene overmannet og Anna befridd. Dette er "Nordisk Films Kompagnis" utgave av "Den Hvide slavehandel" (1910) og ikke den første versjonen som "Fotorama" hadde spilt inn før og som hadde premiere den 11.04.1910. Dette i motsetning til August Bloms utgave som hadde premiere den 02.08.1910 og i følge "negativ- og positivprotokollene" ble denne filmen tatt opp sommeren 1910. Foranledningen til at "Nordisk Films Kompagni" lagde sin versjon av filmen så kort efter var nok fordi publikum strømmet til "Bioramas Løvebiograf" og Ole Olsen forstod nok at dette var noe stort. Derfor sendte han August Blom og Axel Sørensen (Graatkjær) til "Løvebiografen" for å se filmen og notere ned dens innhold. Derefter ble den samme historie, scene for scene tatt opp på Mosedalvej. Resultatet var en ny film med samm navn og som var 100 meter kortere enn orginalen. Desverre er det kun bare "Nordisk Films Kompagnis" utgave som er bevart slik at man ikke kan sammenligne disse to versjonene. Jeg viser her til en egen artikkel om om "Fotoramas" utgave av "Den hvide Slavhandel" (1910). Som tidligere nevnt, var denne filmen selskapets første langfilm, en filmlengde som førte til at flere kinodirektører ikke våget å kjøpe den da den var usedvanlig lang på den tiden. Ole Olsen beskriver de problemene som da oppstod ved salg av filmen i sin biografi "Filmens Eventyr og mit eget". Der forteller han hvordan han tvang en kinodirektør til å kjøpe filmen ved at han elles ikke ville få filmer fra "Nordisk Films Kompagni", en trussel som på den tiden var alvorlig nok da filmprodusjonen i 1910 var nokså liten og "Nordisk Films Kompagni" var på den tiden verdens nest største selskap. Filmen ble en suksess og den 03.09.1910 ble det skrevet følgende til avdelingen i London: *"...in weit mehreren Exemplaren verkaufen worden als irgend einen anderen film."* Den 09.09.1910 ble det sendt følgende brev til til avdelingen i Berlin som nok kan virke litt ironisk i forhold til de problemene Ole Olsen hadde med å selge filmen: *"Es freut uns zu sehen, dass sie 12 Kopien "Weisse Sklavin" haben verkaufen können, obgleich Sie zu diesem Film wenig Vertrauen hatten."* I U.S.A. gikk salget av film bestandig litt tregere enn i Europa, sendte de et brev den 06.09.1910 som fortalte om suksessen de hadde med filmen i Europa: "...Saaledes har den i Skandinavien overalt gaaet i 14 Dage à tre Uger i Træk på samme Teater og trukket fuldt Hus, ja vi ved et enkelt Sted, hvor den indspillede i et mindre Teater 10.000 Kr. i en Maaned. Vi anbefaler Dem at søge at tale denne lange Films Sag, og De vil faa Glæde deraf, thi dens Køber vil tjene Penge paa den..." Men filmen ble forbudt i U.S.A. noe "Nordisk Films Kompagni" reagerte på, og denne reaksjonen kommer tydelig frem i et brev av 28.10.1910: "...Denne Film er overalt i Verden modtaget med velvilje, som Følge af dens Karakter som advarende Budbringer til de unge Piger. Det er os derfor ubegripeligt, at den er forbudt i Amerika. Den har opnaaet en stormende Succes overalt, netop fordi den er et glimrende Vaaben mod den modbydelige moderne Slavehandel, altsaa en oplysende eller opdragende Film." Men selv om "Nordisk Films Kompagni" ikke fikk solgt filmen i U.S.A. var omsetningen av filmen i andre deler av filmen så stor slik at selskapet besluttet seg snart for å sette i gang med neste film i serien og ble unntagelsesvis tatt opp om vinteren 1910 / 1911 med sin andre langfilm "Den Hvide slavehandel II" (1911) som ble produsert i løpet av januar og var ferdige innen 01.04.1911. "Den hvide Slavehandels sidste Offer" (1911) med den danske supplerende tittel "Den hvide Slavehandel II", premiere den 23.01.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 46 minutter og en filmlengde på 930 meter. Også ved denne filmen prøvde "Nordisk Films Kompagni" å opprettholde påstanden om at de lagde filmen utelukkende for å belyse det sosiale problemet som den moderne slavehandlen stod for. I programmet til denne filmen tok selskapet for seg årsaken til at lagde denne filmen. "Den hvide Slavehandels sidste Offer" (1911) ble den best solgte filmen i 1911 og det ble solgt omkring 260 kopier av filmen. Men den største susksessen fikk August Blom med "Den Dødes Halsbaand" (1910) som ble solgt i 122 kopier. Filmen var et eksperiment og var en filmatisering av et dikt av Adam Oehlenslæger (1779-1850). Det var den senere filminstruktør William Augustinius (?-?) som bearbeidet diktet "Den dødes Halsbånd" for film og Knud Rassow (15.05.1882-03.03.1952) skrev filmmanuskriptet. De tre hovedrolleinnehaverne i filmen var alle ansatt på "Det Kongelige Teater" Det var Ingeborg Middelboe Larsen (21.02.1887-19.03.1931) som spilte grevinnen, Thorkild Roose (08.10.1874-06.06.1961) som spilte greven og Nicolai Neiiendam (21.03.1865-15.03.1945) som spilte snekkeren. Filmen hadde premiere den 26.09.1910 på "Panoptikon", Vesterbrogade 3. Dette var en film som "Nordisk Films Kompagni" selv opplevde var noe utover det vanlige, og av den grunn forsøkte å selge den til høyere pris. I et brev til "Fotorama" fra den 29.10.1910 skriver de: *"Skuespillerne har kostet os tre à fire Gange mere end sædvanligt; Prisen skulle derfor være 1,50 kr. Meteren."* Men i et brev av 17.11.1910 har de slått av prisen og selger den til vanlig pris på 1 kr. meteren. Den siste av filmene han regisserte i 1910 var "Spionen fra Tokio" (1910) med den danske supplerende tittel "I det røde Lys" med en spilletid på 16 minutter og en filmlengde på 325 meter. I 1911 startet "Nordisk Films Kompagni" meget tidlig det året med sin andre langfilm "Den Hvide slavehandel II" (1911), se omtale over, som ble produsert i løpet av januar, og både den og de to påfølgende langfilmene "Ved Fængslets Port" (1911) og "Den Farlige Alder" (1911) var ferdige innen 01.04.1911. Det var tre filmer som på hver sin måte var dristige og usedvanlige. "Ved Fængslets Port" (1911) med den danske supplerende tittel "Storstadens Fristelser", premiere den 06.03.1911 på "Panoptikon", og med en lengde på 820 meter. Denne filmen ble utsendt som selskapets første lange, erotiske melodrama og står som et av de reneste eksempler innenfor sin genre og regnes samtidig som noe av det ypperste som August Blom har skapt. Filmen var en av de kunstfilmer som "Nordisk Films Kompagni" ifølge sin kontrakt med "Fotorama" hadde forpliktet seg for å ta for "Panoptikonteatret". Ut i fra avtalen skulle det helst medvirke skuespillere fra "Det kongelige Teater", eller evt kjente teaterskuespillere. Det var planlagt at Clara Wieth Pontoppidan (Clara Rasmussen) (23.04.1883-22.01.1975) og Johannes Poulsen (17.11.1881-14.10.1938) skulle spille de to hovedrollene, men han fikk forfald og ble erstattet av Valdemar Psilander (09.05.1884-06.03.1917). Han hadde allerede året før debutert som filmskuespiller i Axel Strøms (12.10.1866-12.04.1950) film "Dorian Grays Portræt" (1910), men det var med denne filmen han fikk sitt gjennombrudd og det tok ikke lang tid før han ble filmstjerne av internasjonalt format. Ved siden av sitt vakre utseende hadde han en rolig, nesten passiv spillestil som passet det nye medium. Dette i motsetning til flere andre skuespiller, og særlig de med teaterbakgrunn, som hadde en tendens til å overspille. Eks på slike problemer har jeg kommet inn på i forhold til flere av Viggo Larsens filmer. Se 1906 - 1909 MANGFOLDET. Manuskriptet til "Ved Fængslets Port" (1911) var skrevet av den århusanske bibliotekar Erling Stensgaard (17.05.1876-09.02.1966) og dennes kone Ljut Stensgaard (??-??) og var en kjærlighetshistorie på tvers av klasseskille og handler om "Aage Hellertz, bankassistent", spilt av Valdemar Psilander, som er sønn av "Etatsrådinde Metha Hellertz, enkefrue", spilt av Augusta Blad (10.01.1871-09.11.1953), som forelsker seg i "Anna, Hansens datter", spilt av Clara Wieth, som er en "pike av folket", og som i dette tilfelle er en datter av "Hansen, kellner og rentier", spilt av Holger Hofman (02.04.1868-28.12.1929), hans eneste filmrolle. Moren reagerer kraftig på dette forholdet og forstøter ham på grunn av forholdet. Sønnen flytter så sammen med sin venninne, stifter gjeld, låner penger av "Hansen, kellner og rentier" og da han til sist ikke klarer det mere finner han først frem en revolver, men ombestemmer seg og forfalsker en sjekk med morens underskrift og leverer den til "Hansen, kellner og rentier". En måned senere forteller han sin venninne hva han har gjort og hun oppfordrer ham til å tilstå sin ugjerning overfor sin mor, men hun avviser ham. På en restaurant sitter han og drikker og bestemmer seg for en fortvilet beslutning der han bestemmer han seg for å stjele fra sin mor. Om natten sniker han seg inn i hjemmet, bryter seg inn i morens chatol og tar opp penger fra skuffen, men i siste øyeblikk ombestemmer han seg og legger på plass pengene. Moren ha i mellomtiden våknet av bråket og ser at han legger pengene på plass. Hun tilgir sønnen og da en nabo kommer med en politimann, sender hun dem ut igjen. Sammen går de til "Hansen, kellner og rentier" for å ordne opp i sønnens pengeforhold. I mellomtiden drar "Anna, Hansens datter" til sin far og fravrister ham gjeldsbeviset og brenner det. Dette gir faren et slikt sjokk at han faller død om. Filmen ender med at moren og sønnen kommer inn i rommet og moren går med på at de to unge kan forenes. Jeg vil senere skrive et mer omfattende fra filmen. "Ved Fængslets Port" (1911) er et godt eksempel på det håndsverksmessige høye standard som dansk film befant seg i 1911 og filmen utmerker seg også ved August Bloms anvendelse av dekorasjoner som et middel for å karakterisere de personer som lever i dem. Eks er "Etatsrådinde Metha Hellertz, enkefrue" hjem er som er fyldt opp av mørke, gedigne møbler av borgelig snitt. (Se bilde oppe til venstre). Rommet til sønnen har et gobelin med et motiv som kan virke noe erotisk (Se bilde til høyre) og det stedet han og "Anna" innretter har lyse og lette møbler. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" avspeiles "Aages" forverrede økonomiske situasjon i deres leilighet ved at møblene forsvinner en efter en. Akkurat dette er vanskelig å bedømme da interiøret endres for hver scene fra leiligheten. Belysningsteknisk var August Blom en foregangsmann innenfor dansk film og filmen byr på flere gode eksempler på bruk av lysvirkninger. Eks er den scenen hvor "Anna" står i døråpningen til deres nye hjem og tar imot "Aage" som kommer opp havegangen. (Se bilde til venstre) I scenen hvor "Aage" skal stjele fra sin mor kombinere Agust Blom lyssettingen med speilvirkning som gir en dramatisk effekt. "Aage" kommer fra bakgrunnen inn i det mørke rommet og i speilbildet ser vi at han lytter på døren til morens rom før han går bort til chatollet og bryter det opp. I et speil i scenens bakgrunn ser vi nå morens reaksjon på det som hender. Så ombestemmer han seg og legger på plass pengene. (Se bilde til høyre). Så tennes plutselig lyset av viceverten og politiet, som har kommet inn i leiligheten og rommet bader i lys. Denne virkningen fikk de til ved at de ved scenens begynnelse hadde lagt et ugjennomsiktig klede på atelierets glasstak og på et gitt tegn ble kledet fjernet og lyset strømmet ned i atelieret. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" finnes det også deler av en tintet og tonet kopi av filmen, noe som desverre ikke er utgitt på DVD-utgaven som er i sort/hvitt. Den tintet og tonete kopi av filmen skal August Blom ha vist evner til å bruke farvern ekspressivt og eks på det er sluttscenen hvor datteren river gjeldsbrevet ut av farens hånd og kaster det i kakkelovnen holdes sceneni den vanlige sepiatone. Men idet faren løper bort til kakkelovenen og river opp døren, slår en høyrød ildtunge ut, og han faller død om. Desverre er ikke denne scenne med i DVD-utgaven slik at man hverken ser at han river opp døren til kakkelovnen eller ildtungen. Filmen utmerker seg også ved få mellomtekster og alle tekstene er korte og årsaken til de få mellomtekstene er at August Bloms evne til å fortelle i bilder. Et godt eks på dette er den scenen hvor "Aage" sitter ved skrivebordet og forfalsker en sjekk. (Se bilde til høyre). På den tiden ville de fleste andre regissører hatt en innstilling og en forklarende mellomtekst, men August Blom skifter her fra halvtotal til nærbilde over hans venstre skulder slik at vi ser hendene hans, papirene og litt av ansiktet. Vi ser hva han gjør og behøver ikke noen forklarende tekst. "Den farlige Alder" (1911) med den danske supplerende titel "En Moders Skændsel", premiere den 07.04.1911 på "Panoptikon" med en lengde på 685 meter. Det var en filmatisering av Karin Michaëlis (Katharina (Karin) Marie Bech Michaëlis) (20.03.1872-11.01.1950) roman "Den farlige alder" (1910) som var den første delen av hennes dobbeltroman og "Elsie Lindtner" (1912) som representerte hennes andre store gjennombrudd. Bøkene vakte oppmerksomhet og ble filmatisert både i Tyskland, Danmark og U.S.A. Hovedtema i romaene var at kvinner også efter overgangsalderen er seksuelle vesner. Boken ble samme år oversatt til tysk og solgt i 86.000 eksemplarer på kun 14 dager. Det var dette stor salget av boken som førte til at hun også solgte romanen til et tysk filmselskap, noe som igjen medførte at "Nordisk Films Kompagni" måtte betale en bot til dette selskapet. Det skal her også nevnes at hun i samme periode selv ble skilt og giftet seg kort tid efter med en yngre mann, den amerikanske økonomiprofessor Charles Stangeland (??-??). Filmen handler om den nettopp fylt 40 år gamle "Enkegrevinde Elsie von Lindtner", spilt av Gerda Christophersen (01.03.1870-13.03.1947), som debuterte med denne rollen, som er interessert i sin datter Lisas, spilt av Clara Wieth, forlovede "Leopold von Würzen", spilt av Valdemar Psilander (09.05.1884-06.03.1917). Under feringen av forlovelsen mellom Lise og forloveden forfører hun ham og datteren overrasker dem i det de kysser hverandre. Lisa reiser bort og "Enkegrevinde Elsie von Lindtner" og "Leopold von Würzen" gifter seg. Efter to års ekteskap er de langt i fra lykkelige da de ganske raskt hadde begynt å gli fra hverandre, hun fortsetter sitt flagrende sommfuglliv mens han sitter hjemme og grubler over sitt liv. I mellomtiden inviterer hennes gamle beundrer "Grev v. Dühringsdorf", Otto Lagoni () spiller "Den gamle greve" til en privat soiré hvor den feirede italienske kunstner Enrice Vallé skal opptre. Samme aften har "Leopold von Würzen" bestemt seg for å reise og efterlater et brev hvor han forteller at han at han har dratt ut på en lengere reise. Da "Enkegrevinde Elsie von Lindtner" senere leser brevet tolker hun det som at hun skal la det stå til. Hun inviterer kunstneren hjem til seg, forfører ham og sammen reiser de til Paris hvor hun fortsetter sitt utsvevende erotiske liv med andre unge menn. Efter en tid blir grevinnen syk og og innlegges dødssyk inn på et sanatorium. Da hun er for syk til å snakke, skriver hun og ber om at datteren og mannen må bli hentet. Datteren kommer like før moren dør mens mannen kommer for sent. Sammen står de ved den døde, men atter skilles deres veier, hun ut i en lykke som venter henne og for ham en duell for å vaske bort den plett Enrice Vallé har satt på hans ære.På slutten av programmet står det følgende: *"Dødelig saaret af Modstanderens Kugle ender hansit forspildte Liv for den Kvindes skyld, der ødede Livet for ham."* "Den farlige Alder" (1911) var en av de danske "erotiske melodramaer" som fikk ry for å være dristige og som flere steder ble sterkt klippet av sensuren, eller helt totaltforbudt. Emnemessig brøt de med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene og her blir mennene fremstilt som ofre for kvinnenes hemningsløse seksuelle trang. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" var det som en karikatur av disse kvinneskikkelsene at man fikk filmvampyren, noe som senere skulle bli alminnelig betegnelse i amerikansk film under betegnelsen "vamp". Men det var i dansk film det oppstod i 1911 da August Blom tok opp "Vampyrdanserinden" (1912), premiere den 04.03.1912 på Panoptikon. Ukjent lengde på filmen. Filmprogrammet omtaler filmen som: *"Dette effektfulde Skuespil fra Artisernes brogede Verden overstraaler højt det meste af, hvad Publikum hidtil har set af "levende Billeder""* I denne filmen spiller Clara Wieth rollen som "Silvia Lafont, vampyr-danserinden". I filmen er hun en søt ung skuespillerinne, som på teatret spiller rollen som vampyrdanserinne. Ved sin dans besnærer hun sin mannlig partner, til han dør, for derefter å kaste seg over ham og suge ut hans blod. Det er dette dansenummeret som er hovedelementet i filmen og varer en stor del av filmen og her ble det brukt en raffinert kunstlysfotografering for å understreke det vampyraktige ytterligere. Filmen ble en stor suksess og det ble solgt 112 kopier av den. Men det var ikke første gang danskene hadde fått opplevd vampyrdanserinner. Allerede i februar 1911 opptrådte to amerikanere Alice Eis (??-??) og Herbert French (??-??) med en vampyrdans på "Cirkus Variété" i København. Teaterbladet "Masken" årgang nr. 22 skrev om forestillingen og om en tilskuer som: "Hver eneste Aften...sidder der i Fremmedlogen til venstre for Scenen...med spændt Opmærksomhed følger de ejendommeligt sensuelle dramatiske Dansenummer, der vilde have fyldt en Bournonville med Rædsel og Gru. Og hver Aften, naar den smækre, smidige Miss Eis - ene paa Scenen - gør et lille vildt Spring mod venstre Forgrund, ser hun denne Tilskuers Ansigt." Også Clara Wieth hadde i foråret 1911 opptrådt i samme variété med en "Djævledans". Hun skal da ha opptrådt i en lang kjole, ikke ulik den kjole og attitude som hun hadde på seg i et dansenummer i "Ved Fængslets Port (1911). Det skal her nevnes at Alice Eis to år senere spilte rollen som vampyrdanserinnen i Robert G. Vignolas (05.08.1882-25.10.1953) film "The Vampire" (1913), som også var hennes eneste rolle for film. Herbert French spilte også bare i en film, det var John Emersons (29.05.1874-07.03.1956) film "The Social Secretary" (1916) hvor han spiller rollen som greve. I forbindelse med den suksessen "Nordisk Films Kompagni" fikk med "Ved Fængslets Port" (1911), kan man forstå at selskapet fortsatte å lage filmer innen denne filmgenre og August Blom fortsatte derfor å regissere flere av denne type filmer. En av de filmene var "Ekspeditricen" (1911) med den danske supplerende tittel "Ungdom og letsind" og "Ungdomssynd", premiere den 12.08.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 49 minutter og en filmlengde på 980 meter. Også her hadde Clara Wieth den kvinnelige hovedrollen og spiller her mot Carlo Wieth (11.12.1885-30.06.1943) som her fikk sin debut som filmskuespiller. Det skal her nevnes at de to giftet seg den 20.10.1906, et ekteskap som senere ble oppløst. Jeg har ikke funnet ut når, men den 12.05.1917 giftet han seg med skuespillerinnen Agnes Thorberg-Wieth (Agnes Thorberg Sommer) (31.05.1886-25.02.1981). Manuskriptet til filmen var skrevet av Lau Laritzen sr. (13.03.187802.07.1930) og det var et av hans første arbeid for film. Kortfatet handler filmen om en ung mann, "Edgar, geheimraadens søn", som er av bedre familie. Han forelsker seg i den vakre, men fattige, "ekspeditrcen Ebba". De to forelsker seg i hverandre og forholdet blir mere og mere intimt og en dag lover han henne, som en gentleman han er, at han skal gifte seg med henne. Men dette forholdet er hans far "Geheimraaden", spilt av Thorkild Roose (08.10.1874-06.06.1961) helt i mot og han avisser bestem enhver forbindelse mellom hans sønn og den fattige "Ekspeditricen". Faren overtaler sønnen til å besøke hans gamle venn, "Hofjægermester Grüner" som har en vakker datter "Lily", spilt av Zanny Petersen (20.05.1892-07.11.1976), som i stillhet svermer for sønnen. I mellomtiden har "Geheimraaden" tilbudt "Ebba" en sum for at hun ikke skal ha noe mere å gjøre med sønnen, et beløp hun avviser. Så får hun vite av sin "Principal" at hun ikke kan beholde henne i den tilstanden hun nå er i og hun gjemmer seg i storbyen. "Edgar" kan ikke glemme "Ebba" og skriver flere brev til hanskeforretningen og hverken han eller "Lilly" kan forstå hvorfor han ikke får svar. De vet ikke at hun forlengst er jaget bort fra butikken og at brevene til videreformidlet til "Geheimraaden". Sammen reiser "Edgar" og "Lilly" til byen og dag ser han en annonse i avisen fra "Fødselsstiftelsen" og gjenkjenner navnet hennes. Sammen med "Lilly" skynder de seg begge til "Fødselsstiftelsen", men de kommer for sent da hun er død. Ved siden av henne ligger det et lite barn i en vugge. "Lilly" tar ham i hånde og lover å være som en mor for hans barn. Filmen fikk en meget fin mottakelse bl.a. i Tyskland hvor den ble anmeldt av Ludwig Brauner (??-??) i "Die erste Internationale Film-Zeitung". Denne anmeldelsen fikk "Nordisk Films Kompagni" laget et særtrykk av og jeg har her deler av anmeldelsen da den også kommer inn på den danske filmindustrien på den tiden. som det kommer frem i teksten var at dansk filmindustri var begunstiget med suksesser og at de ga seg i kast med vanskeliger oppgaver som de løste på en strålende måte. Ludwig Brauner skrev bl.a.: Die Dänische Filmindustrie, die sich, von Erfolgen begünstigt, an immer schwierigere Aufgaben heranwagt und, was noch bemerkenwerter ist, sie auch gläzend zu lösen versteht, tritt abermals mit einem Film vor die Oeffentlichkeit, der einfach als Kabinettstück der Filmkunst bezeichnet werden muss. Das Shauspiel, das sich der Liebe Glück und Ende eines jungen Aristokraten zum Vorwurf wählte, ist so geschickt aufgebaut, dass der Zuschauer unwillkürlich den Eindruck hat, einen Roman aus dem Leben in beweglichen Bildern und Szzenen vor der weissen Wand abzulesen. Nicht in hastenden, einader Überstürzenden, die Handlung verzerrenden Bildern rollt sich das Stück vor den Augen der Zuschauber ab, sondern in logischer, folgerichtiger Verbindung, die das Vorhergegangene und Kommende leicht fasslich macht. Die Mitwirkenden im Stück sind Darsteller, die ihr Rollen kaum besser und lebenswahrer verkörpern können. Dazu kommt nochder von keiner Bühnenregiekunst erreichbare schnelle Wechsel der Szenen, der den Schauplatz der Vorgänge ohne zeitraubende Übergangspausen im Augenblick dahin verlegt, wo ihn der Zuschauser, dem sinne des Stücks nach, zu sehen erwartet. so arbeiteten heir eine treffliche Schaspielkunst, ausgezeichnete Regietaktik, Bühnensszenen - und Freilichtaufnahmen zusammen, um ein Filmstück herauszubringen, das in allem Ernst verdient, durch alle Kinematographentheater die Runde zu machen." Eksempler på de den rolige spillestil som Ludwig Brauner beskriver er bl.a. den scenen hvor "Ebba" klipper av en lokk av "Edgars" hår og legger den i sin medaljong. Det er en detalje i filmen som får frem en stemning og forteller mye om personen, en filmteknisk måte som ikke var vanlig i filmene på den tiden. Akkurat som i "Ved Fængslets Port" (1911) varierer Axel Graatkjær også her sine opptak og han har her en meget vellykket motlysscene fra en blomsterbutikk, hvor "Edgar" er inne for å kjøpe blomster. Mens han står i butikken, sett i motlys, kjører trafikken forbi i bakgrunnen. Sluttscenen har en meget god overtoning der sykepleieren folder "Ebbas" hender, for så derefter en overtoning til "Edgar" som sitter med sammenvridde fingre. Begge hendene er plassert på samme sted på lerretet slik at det virker som hendense hennes blir til hans, en effekt som på den tiden var meget bemerkelsesverdig. Av August Bloms melodramaer fra det året kan nevnes "Livets Løgn" (1911) med de danske supplerende titler "Den skæbnesvangre Løgn" og "Fru Potifar", premiere den 29.02.1912 Kosmorama (København), med en spilletid på 45 minutter og en filmlengde på 909 meter. Med denne filmen og "Det mørke Punkt" (1911) med den danske supplerende tittel "Mammie Rose", premiere den 07.12.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 44 minutter og en filmlengde på 885 meter, innledet han et samarbeid med fotografen Johan Ankerstjerne (17.01.1886-18.08.1959) som fra 1912 og fremover ble hans foretrukne fotograf. "Livets Løgn" (1911) med at August Blom får frem dybden i karakteristikken av den mannlige hovedperson "Willy Prager, læge", spilt av Valdemar Psilander, I denne filmen spiller han en pliktoppfullende lege og her får regissøren frem mange egenskaper hos hovedpersonen, det være seg scener hvor han sitter ved sykesengen, ser han stiller diagnoser osv. "Balletdanserinden" (1911) med de danske supplerende titler "Danserinden", "Brændende Begær" og "Brændende Kærlighed", premiere den 16.11.1911 på "Fotorama", med en spilletid på 40 minutter og en filmlengde på 800 meter. I denne filmen instruerte August Blom for første og eneste gang Asta Nielsen. Akkurat som i Urban Gads film "Den sorte Drøm" (1911), som ble tatt opp like før, spilte hun en kvinne mellom to menn. I motsetning til hennes prestasjon i "Den sorte Drøm" (1911) som var utpreget stjernespill, bestod hun her som en del av et ensemble og i filmen har hun et meget godt samspill med Johannes Poulsen (17.11.1881-14.10.1938) som på den tiden var dansk teaters førende unge skuespiller. I denn filmen viser en utpreget evne til å finne det visuelle, filmiske uttrykk for å karakterisere den rollen han spilte som "Jean Mayol, forfatter". I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" kommer hans skuespillertalent tydelig frem i samspill med Valdemar Psilander, hvis dennes spill virker flat og sterotyp i sammenligning med hans varierende spill. Også i denne filmen foretok de fotografiske eksperimenter som bl.a. ble benyttet i "Ved Fængslets Port", videreføres her. I en scene mens "Camille Flavier, balletdanserinde", spilt av Asta Nielsen, står på en estrade og reciterer, ser hun, at hennes elskede "Jean Mayol, forfatter", spilt av Johannes Poulsen, står og kotterer med en annen kvinne. Dette foregår off-screen, og vi opplever det via et speil. Et annet eks er det hvor Axel Graatkjær i filmens begynnelse bevisst arbeider med dybdevirkningen. "Jean Mayol" står i forgrunnen med ryggen til og betrakter "Camille Flaiver", som i bakgrunnen opptrer på en teaterscene. Dette er en meget avansert scene for ¨være filmet det året. I 1911 var det premiere på flere av August Bloms filmer som jeg her kortfattet vil komme inn på. Det var "Hamlet" (1911), premiere den 27.02.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 16 minutter og en filmlengde på 324 meter. Fimmanuset var skrevet av Oluf Jensen (??-??) som var redaktør i Helsingør. Skuespillet ble tatt opp på Kronborg og Helsingør Kloster og i filmen bærer skuespillerne orginale drakter fra 1600-tallet, drkater som var utlånt fra det Kongelige danske Arsenal. Dekorasjonene er de samme som ble brukt i "Skarpretterens Søn". "Jagten paa Gentleman-Røveren Singaree" (1911) med den danske supplerende titel "Singaree", premiere den 23.03.1911 på "Løvebiografen", med en lengde på 295 meter. "Privatsekretæren" (1911) med den danske supplerende titel "Potifars Hustru", premiere den 15.05.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 400 meter. "Vildledt Elskov" (1911) med den danske supplerende tittel "Sparekassebogen", premiere den 03.07.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 34 minutter og en filmlengde på 675 meter "En Lektion" (1911) med de danske supplerende titler "Aviatikeren og Journalistens Hustru" og "Et Drama paa Flyvepladsen", premiere den 19.07.1911 på "Panoptikon", med en lengde på 965 meter. "Hendes Ære" (1911) med den danske supplerende titel "Den naadige Frøken", premiere den 18.09.1911 på "Panoptikon", med en lengde på 750 meter. "Mormonens Offer" (1911) med den danske supplerende titel "Et Offer", premiere den 02.10.1911 på "Panoptikon", med en filmlengde på 1080 meter. "Det bødes der for" (1911) med den danske supplerende titel "Hævnet", premiere den 16.10.1911 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 45 minutter og en filmlengde på 900 meter. "Herr Storms første Monocle" (1911) med den danske supplerende tittel "Min første Monocle", premiere den 24.10.1911 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 205 meter. "Kærlighedens Styrke" (1911), premiere den 13.11.1911 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 38 minutter og en filmlengde på 757 meter. "Ungdommens Ret" (1911), premiere den 26.12.1911 på "Panoptikon", med en spilletid på 35 minutter og en filmlengde på 712 meter. I 1912 skjedde det en sosial forskyvning i melodramaenes fortellinger fra at de utspilte seg i de borgelige miljøer til de adlige og fyrstelige kretser. August Blom lagde i denne perioden noen filmer som fikk betegnelsen "løjtnantsfilm" og jeg vil her ta for tre av hans filmer. "Hans vanskeligste Rolle" (1913) ble produsert i 1912, men fikk først premiere den 14.07.1913 på "Biograf-Theatret", og hadde en spilletid på 26 minutter og en filmlengde på 520 meter. Den andre var "De Tre Kammerater" (1912), premiere den 02.12.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 36 minutter og en filmlengde på 725 meter. Den tredje filmen var "Den sorte Kansler" (1912), premiere den 10.06.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 46 minutter og en filmlengde på 915 meter. Filmen er fritt efter William Magneys (??-??) roman "Den røde Kansler" (Ifølge Det danske filminstitut var det en roman), dansk utgave 1903. Denne filmen holdt på å skaffe "Nordisk Films Kompagni" rettsak på nakken da "Kinografen" hadde samtidig sendt ut en film om samme emne. Begge filmene baserte seg på teaterstykket til den engelske dramatiker William Magnay (i følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm" var det et teaterstykke. Jeg har desverre ikke funnet noe om forfatteren, hverken i oppslagsverk eller på Internet, noe jeg synes er meget rart). Stykket skal omkring like før ha vært oppført på "Casino" hvor Holger Rasmussen hadde regien. "Kinografens" utgave av stykket var "Kansleren kaldet "Den sorte Panter" (1912) hvor Holger Rasmussen og Einar Zangenberg (22.12.1882-14.10.1918), i følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm", hadde filmatisert forestillingen. I følge "Det danske filminstitut" var det de to som skrev filmmanuset til filmen og at den er efter Holger Rasmussens teaterstykke "Den sorte Panter". Filmen hadde premiere den 12.06.1912 på "Kinografen", med en spilletid på 50 minutter og en filmlengde på 982 meter. I følge "Kinografen" mente de at "Nordisk Films Kompagni" hadde tatt idéen fra dem, en mening som i følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm" stemmer. Men her var "Nordisk Films Kompagni" raskere ute enn "Kinografen" da de skyndte seg å skrive til forfatteren, og det på et tidspunkt hvor filmen var produsert og hatt premiere, og kjøpte filmrettighetene av forfatteren. Dermed kom ikke "Kinografen" videre med plagiatsaken. Disse to filmene hadde premiere med to dagers mellomromslik at anmelderne hadde muligheter for å sammenligne dem. Desverre er det bare "Nordisk Films Kompagnis" utgave som er bevart slik at man i eftertid ikke kan få sammenlignet disse to filmene og jeg vil her presentere en anmeldelse Maud (??-??) gjorde i "Masken" den 30.06.1912, 2 årgang nr. 40: *"Ingen af Bearbejderne har holdt sig strængt til Forbilledet, men det er de samme Figurer, den samme Intrige og den samme Panter. Den i Fredriksberggade tykkes os vildes og frygteligst."* Om "Kinografens" utgave skrev vedkommende: "Kinografens Scener i Fredriksberghave er af bedaarende Ynde og Eksterieurer og Interieurer fra Kronborg overordentlig smukke og interessante. Den halsbrækkende Klatren paa Ruinerne og Aufomobilturen er nerverystende. Dem temmelig lange Forestilling er intet Øjeblik trættende, Handlingen er hele Tiden fremadskridende og spændende, og alt falder let og naturligt. Kun en enkelt Gang har man benyttet sig af det kedelige Brevskriveri, og ikke ene neste trykt Replik er nødvendig for Forstaaelsen..." Om "Nordisk Films Kompagnis" utgave skrev vedkommende: "I Panoptikon vrimler det desværre med trykte Forklaringer og Brevskaber, og de virker altid irriterende paa den kultiverende Tilskuer, og Filmforfattere burde vogte sig for dem. Det synes, som om alle vore Slotte træder i filmens Tjeneste, her er det vort stolte Fredriksborg, som præsenteres i dejlige Billeder, der ligsom forskellige Partier i Enceinten er meget severdige...Holger Rasmussen er en fælere skurk i Frederiksberggade end Poul Reumert i Panotikon, det synes at falde den elskværdige Kunstner svært at bære den barske Maske med Alvor. ...Det er dog maaske alligevel ingen daarlig Idé at give de to Bearbejdelser samtidig, de er saa forskellige, at de næsten supplerer hinanden - og en Sammenligning er saare fornøjelig. Men man skal helst begynde ved Frihedsstøtten og gøre Tournéen indefter - lade Bonden komme førend Herremanden!" Dette var ikke noen god anmeldelse av "Nordisk Films Kompagnis" utgave og det er tydelig at anmelderen er irritert over alle mellomtekstene i filmen som var på 22 tekster. Av dissevar fire titteltekster, d.v.ss at de angav filmens tittel og de medvirkenes navn. Utover dette var det 10 brev, en note, to forklarende tekster og fem replikktekster. Det interessante med denne anmeldelsen er i forhold til den kunstneriske utviklingen til August Blom, fra flere av hans filmer i 1911 med "Ved Fængslets Port" (1911) og "Ekspeditricen" (1911), til denne filmen. Det virker som han her har gått et skritt tilbake i sin kunstneriske utvikling og i følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm" viker filmen nå og da ubehjelpsom med sine mange malte kulisser og skuespiller, som ved tidligere danske filmer oppfører seg som de skulle være på en teaterscene ved at de går ut og inn dører. Muligens skyldes det at han filmatiserte et teaterstykke og har nok hatt problemer med å frigjøre seg fra teateroppsetningen. De beste scene i filmen er derfor utendørsscenene, noe en anonym anmelder i "politiken" påpekte i sin anmeldelse dagen efter premieren: "Den sidste Halvdel er afgjort den virkningsfuldeste. Man ser her Befrierne svømme gennem Fæstningsgrave og kravle gennem underjordiske Gange, og tilsidst imponeres man af den Masse Ryttere i fremmedartede Uniformer, som ledsager Prinsessen ved hendes Bryllupsindtog i Byen. Det er alt sammen meget flot sat i Scene." De andre filmene av August Blom som hadde premiere i 1912 var "Den Undvegne" (1912) med de danske supplerende titler "Tugthusfangerne 10 og 13" og "Politimesteren", premiere den 05.02.1912 på Biograf-Theatret, med en spilletid på 46 minutter og en filmlengde på 915 meter, "Tropisk Kærlighed" (1912), premiere den12.02.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 33 minutter og en filmlengde på 665 meter. Filmprogrammet omtaler filmen som: *"Hindupigens Hjerte. Stort Drama i 50 Billeder. Handlingen foregaar dels i Indien, dels i og ved London". "Det gamle Købmandshus" (1912) med den danske supplerende tittel "Midsommer", premiere den 04.03.1912 på Victoria-Teatret, Victoria, med en filmlengde på 865 meter, "Dødens Brud" (1912), premiere den 13.04.1912 på Panoptikon, med en filmlengde på 935 meter "Eventyr paa Fodrejsen" (1912) med den danske supplerende tittel "Den udbrudte Slave" , premiere den15.04.1912 på Kosmorama (København), med en spilletid på 31 minutter og en filmlengde på 625 meter. Filmen er fritt efter Jens Chr. Hostrups* (??.1818-??.1892) Vaudeville-Komedie i 4 Akter "Eventyr paa Fodrejsen" (1848?). Teaterstykket hadde premiere den 15.05.1848 på "Det kongelige Teater". "Brilliantstjernen" (1912) med den danske supplerende tittel "En uretfærdig Beskyldning", premiere den 03.05.1912 på Biograf-Theatret, med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 290 meter, "En Opfinders Skæbne" (1912), premiere den 04.05.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 31 minutter og en filmlengde på 630, "Jernbanens Datter" (1912), premiere den 22.05.1912 på Panoptikon, med en filmlengde på 965 meter, "For aabent Tæppe" (1912) med den danske supplerende tittel "Desdemona", premiere den 25.05.1912 på Panoptikon, med en filmlengde på 548 meter, "Onkel og Nevø" (1912) med den danske supplerende tittel "Fader og Søn", premiere den 25.06.1912 på Panoptikon, med en filmlengde på 318 meter, "Guvernørens Datter" (1912), premiere den15.07.1912 på Panoptikon, med en filmlengde på 745 meter, "Dødsdrømmen"(1912) , premiere den 08.08.1912 på Biograf-Theatret, med en filmlengde på 323 meter, "Et Hjerte af Guld" (1912) med de danske supplerende titler "Sypigens Hemmelighed" og "Hjertets Guld", premiere den 19.08.1912 på Kosmorama (København), med en filmlengde på 800 meter, "Damernes Blad" (1912), premiere den 20.09.1912 på Biograf-Theatret, med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 340 meter, "Historien om en Moder" (1912) med de danske supplerende titler "En Moders Kærlighed" og "Kampen for Barnet", premiere den 26.09.1912 på Kosmorama (København), med en ukjent filmlengde. "Hjærternes Kamp" (1912) andre titler "Hjerternes Kamp", premiere den14.10.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 4 minutter og en filmlengde på 812 meter, "Hans første Honorar" (1912) med den danske supplerende tittel "Det første Honorar", premiere den 08.11.1912, med en spilletid på 18 minutter og en filmlengde på 360 meter og "Operabranden" (1912) med den danske supplerende tittel "Bedstemors Vuggevise", premiere den 26.12.1912 på Panoptikon, med en spilletid på 39 minutter og en filmlengde på 785 meter. 1913 var et aktivt år for "Nordisk Films Kompagni" og for August Blom ble det en arbeidsom tid. I løpet av dette året isecenesatte han seks filmer, korte lystfilmer og lange dramatiske filmer før han startet arbeidet med sitt hovedverk "Atlantis" (1913). Denne filmen krevde så mye av hans arbeidskapasitet at han måtte avslutte arbeidet han hadde startet med filmen "Elskovleg". (Dette var en film som Holger-Madsen (11.04.1878-01.12.1943) fullførte året efter, "Elskovsleg" (1914)). Dette er årsaken til at han fikk bare tid til å regissere tre filmer til det året efter at han var ferdig med "Elskovsleg". Derfor måtte selskapet ansatte flere regissører til å arbeide med de dramatiske filmene. Den første filmen jeg vil ta for meg som hadde premiere i 1913 var "Atlantis" (1913) og jeg vil her korttfattet ta for meg filmen. Jeg viser ellers til en lengre artikel om filmen. "Atlantis" (1913) hadde premiere den 26.12.1913 på "Palads", med en spilletid på 114 minutter og en filmlengde på 2280 meter. Lengdeangivelsen er uten mellemtekster. DVD utgaven har en spilletid på 116 min (20 fot per sek) og er med mellomtekster. Det eksisterer to forskjellige slutninger på filmen, en lykkelig og en ulykkelig, og den sidstnevnte ble laget for det russiske publikum. Filmen er basert på Gerhart Hauptmanns (15.11.1862-06.06.1946) roman "Atlantis" (1912), som opprinnelig var en avisføljetong. I følge Casper Tybjerg (??.1968-) ble hans forelegg publisert fire uker før Tatanics forlis. Selve filmmanuset var, i følge kontrakten med Gerhart Hauptmann, skrevet av Karl Ludwig Schröder (1877-1940), forhenværende tysk teaterdirektørsom var leder av manuskriptavdelingen hos" Nordisk Films Kompagnis" avdeling i Berlin og hadde knyttet flere tyske forfattere til selskapet, og ble bistått av Axel Garde (18.03.1876-22.01.1958). Filmen holder seg meget tett opp til Gerhart Hauptmanns roman, noe Karl Ludwig Schröder sørget for og derfor fikk ikke frigjort seg kunstnerisk i forhold til historien. De eneste endringene som ble gjort ved filmatiseringen var "Dr. Friedrich von Kammacher" tre drømmer som var slått sammen til en drøm, filmen fortelles historien kronologisk, mens det i romanen ble i flere tilfeller anvendt tilbakeblikk. Det siste var en fortellerteknisk uttrykksform som August Blom ikke brøt med den gengse fortellerform, slik Gerhart Hauptmann og noen andre forfattere gjorde det i moderne romaner. Dette var antageligvis den mest ambitiøse filmen som "Nordisk Films Kompagni" produserte i årene opp til 1914, og ut i fra korrespondanse fremgår det at selskapet skiftevis kalte den for en kunstfim og en forfatterfilm. I følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm" kan man betegne "Atlantis" på godt og vondt som et vendepunkt innenfor dansk film. Erik Ulrichsen (14.08.1923-??.2001) skrev i april 1958 en innledning til "Det danske Filmmuseums" fremvisning av filmen at han har kalt den for den første eller en av de første moderne filmer som er tatt opp i Danmark. Hans begrunnelse er at vi her står overfor en filmatisering av en roman om moderne mennesker. Med denne filmen ville "Nordisk Films Kompagni" virkelig lage den store litterære filmen og et brev til filmutleieren L. Gottschalk (??-??) i Düsseldorf viser tydelig hvilke ambisjoner selskapet hadde med denne filmen. Jeg har tatt med brevet her da det forteller hvilke storstile planer de hadde for filmen. I brevet skriver de: "Die Inszenierung hat Vorbereitungen, Vorkehrungen und Unkosten verursacht wie niemals vorher en anderer Film. Die Inszenierung allein hat, nach monatenlangen Vorbereitungen ûber vier Monate angestrengtester Arbeit erfordert. Schon nach kurzer Zeit ergab er sich, dass der Voranschlag der Kosten überschriiten werden musste, und die Gesamtherstellungskosten des Negatives nahezu eine halbe Million Mark betragen. Sämtliche Dekoration wurden vollständig angefertigt, die künstlerische Ausstattung mit charakteristischen zum Teil sehr prunkvollen Innenräumen u. Möblen zeigt die Filmkunst auf eiener noch nie gesehenen Höhe. Der Film wird kaum unter 4-5000 Meter in der endgültig redigerten Fassung erthalten. Ausser etwa 80 Hauptdarsteller von ersten Theatern Kopenhagens (mit Fräulein Ida Orloff vom Wiener Burgtheater und dem bekannten armlosen Artisten C. H. Unthan als Gäste) sind mehr als 100 Darsteller in kleineren Rollen und über 500 Mitwirkende in den Schiffsszenen, beschäftigt. Im Ganzen waren zu allen Inszenierungen der Seeszenen, zum Transport der Darsteller, zum Gebrauch des Regisseurs und Photographen etc. ausser dem grossen Oceandampfer drei Ûbersee-Frchtdampfer, zwei Schleppdampfer, das mit einen Kostenaufwand von 10,000 Mark erbaute Wrack, und drei Mototboote erforderlich." Det ble skrevet meget om filmen og det var aldri blitt skrevet så mye om dansk film hverken i danske eller utenladske aviser, en presseomtale som "Nordisk Films Kompagni" var meget fornøyd med. Men det var ikke bare postiv omtale som kom på trykk i avisene da det var flere som syntes det var usmakelig å filmatisere romanen så kort tid efter "Titanic" katastorfen, spesielt fordi den sentrale scenen i filmen var et skipsforlis. Til forlisscenen hadde "Nordisk Films Kompagni" leid et av "Det forenede Dampskibsselskabs" skip "C. F. Tietgen", et skip som var på 8175 brt, havde 5000hk og var bygget hos Harland & Wolff i Belfast i 1897, og som var søsterskipet til "Norge", et skip som et par år var gått ned med sin besetning. En av de som var kritisk var Sven Elvestad (06.09.1884-19.12.1934)) som den 04.08.1913 skrev følgende i "Tidens Tegn": "det er i seig selv ikke noget at si på, at en smart filmforretning søker at skape en sensation, som kan bringe formuer ind i kassen. Men hvad der er egnet til at vække opmærksomhed er dette, at et firma som Forenede Dampskibsselskap udlejer en af sine utvandrerdampere til denne spøk. Hele Forendes fortjenes på affæren kan højst andra til fem tusen kr. og for disse lumpne skillinge går millionselskabet hen og bidrar til en komedie, som uvilkrlig maa gjenopvække i erindringen en katastrofe, som for få år siden bragte sorg og fortvivlelse over hundreder av skandinaviske hjem. Det kan ikke negtes, at man har en vis uhyggefølelse ved at se "Norges" søsterskib utlejet til en varietéforestilling..." Opptakene, bortsett fra enkelte locationopptak, fant sted i perioden 18.07.1913-26.09.1913, en opptakstid som var usedvanlig for "Nordisk Films Kompagni" på den tiden da de stort sett brukte en uke på å ta opp en spillefilm. Til regiarbeidet valgte Augsust Blom å ansatte en regissørassisten, Robert Dinesen (23.10.1874-08.03.1972) da arbeidet ble meget omfattende på grunn av de flere hundre medvirkende og et stor utbud av skip og annet nødvendig utstyr. I følge Bjørn Rasmussen "Verdens beste film" skal det ha vært ansatt enda en assisten, ungareren Mihály Kertész (24.12.1886-10.04.1962), som senere under navnet Michaet Curtiz skapte seg et stort navn som regissør i Hollywood. Jeg har ikke funnet noen dokumentasjon på denne påstanden, men han hadde en birolle i filmen og i følge "IMDb" hadde han rollen som "Hans Fuellenberg, Friedrich's college pal". "Atlantis" (1913) er inndelt i syv akter og 100 avdelinger. Opprinnelig skulle filmen hatt en lengde på 3 600 meter, det vis med en spilletid på ca tre timer. Dette i følge et brev av begynnelsen av oktober 1913 til filialen i London hvor det står: *""Altantis" bliver ca. 2600 m. lang i tilrettelagt Stand og kan af Kunstneriske Hensyn næppe beskæres yderligere."* På den tiden var en slik filmlengde meget usedvanlig og det tok ikke lang tid før filmens utleiere, i første omgang de tyske, foreslo allerede i oktober 1913 en nedkjæring til 2.600 meter, og et brev av 07.11.1913 til filialen i London informerte "Nordisk Films Kompagni" at de nå hadde besluttet å kutte ned på filmen til en lengede på 2 600 meter. Resultatet var at den utgaven av filmen, i følge Marguerite Engberg "Danske stumfilm", som ble sendt til filmsensuren i Danmark hadde en lengde på 2.442 meter og hadde 128 tekster. I følge "Det danske filminstitut" har filmen en lengde på 2.280 meter uten mellomtekstene. Filmen er stort sett filmet "on location", og i og utenfor eksisterende bygninger, og August Blom brukte her i svært liten grad atelieropptak, noe som styrker filmen og får den til å bevege seg bort fra de "internasjonale" miljøene som preget dansk film spesielt i perioden 1911 og 1912. Filmens handling foregår i Berlin, Paris, London, New York, Canada og ombord på en amerikabåt. Som eksempel på "location-opptak" kan nevnes de scener hvor vi ser Olaf Fønss i Berlins gater og her får vi se noen gode scener med kjørende kameraer, bl.a. scenen hvor "Dr. Friedrich von Kammacher" og "Eva Burns" kjører med sporvognen og man ser gli forbi i bildets sider. Her arbeidet August Blom og Johan Ankerstjerne () meget avansert medd både motlys og sidelysopptak, og kontrasten i bildene kommer meget godt frem. Også scenene fra New York, men her er disse scenene bestilt fra filmselskapet og hovedpersonen er derfor ikke med på disse scenene. Andre scener er innspilt i Danmark, samtidig som de skal forestille steder personene oppholder seg. Eksempler på slike opptak er scenen hvor "Dr. Friedrich von Kammacher" slutter seg til en kunstnerkoloni i New York og hvor det ble filmet de hvite rekkehusene i Klampenborg, de såkalte "cottagehusene". Scenene i "Eva Burns, billedhuggerinde" atelier er tatt oppi den danske billedhugger Rudolf Tegners () atelier. Glyptotekets fasade brukes som bakgrunn for et møte mellom "Dr. Friedrich von Kammacher" og "Eva Burns" i New York. Det som skal forestille den canadiske ødemarken, er i virkligheten tatt opp i omegnen av Finse i Norge. Størsteparten av opptakene på skipet er tatt på de båter som ble leid inn for formålet, og opptakene på "Roland" er tatta opp med naturlig lyskilder, noe som gjør enkelte scene noe mørke. Bare scenene i fyrrommet og "Dr. Friedrich von Kammachers" kahytte er tatt opp i atelier. Rollebesetningen i en hver film er viktig for om den skal fungere elller ikke, og i dette tilfelle ble det tatt noen feil valg.Problemet oppstod da Gerhart Hauptmann krevde at Olaf Føness (17.10.1882-03.11.1949) skulle ha den mannlige hovedrollen "Dr. Friedrich von Kammacher", at Ida Orloff (??-??) skulle ha den kvinnelige hovedrollen "Ingigerd Hahlstrøm, danserinde" og at Charles Unthan (??-??) skule ha rollen som den armløse "Arthur Stoss, artist". Om valget av de to sistnevnte skrev "Nordisk Films Kompagni" følgende i et brev til hr. Fred. A. Talbot i England: "...the part of "Ingigerd" and the armless virtuoso "Arthur Stoss" were played by the very same persons, who where, so to speak, used as models by Gerhart Hauptmann, when he wrote his famous novel. These two artists, miss Ida Orloff and Mr. C. Unthan (These are their real names,were his traveling companions on the trip accross the Atlantic." Olaf Føness fikk, som tidligere nevnt, hovedrollen som "Dr. Friedrich von Kammacher", en rolle han ikke tolker så godt og jeg er enig med Marguerite Engberg "Danske stumfilm" at rollen skulle ha vært gitt til Valdemar Psilander. Ut i fra de filmene jeg har sett med ham er jeg sikker på at han meget godt ville ha tolket rollen som vitenskapmannen med sine problemer. Men det mer fatale valget av skuespiller, var valget av Ida Orloff, som på den tiden var en fêteret skuespiller på "Burgertheater" i Wien, men ikke den unge piken som, i følge romanen ikke var en dag over 16 år, og det ser man også tydelig i filmen at hun er mye eldre. Muligens ville hun heller ha passet i rollen i 1892, da hun og Gerhart Hauptmann seilte sammen over Atlanterhavet, men i 1913 passet hun hverken aldersmessig eller ut fra hennes mangelsfullle talent. Personlig synes jeg at hun ofte overspiller, gjør lite ut av rollen og klarte ikke å skape noen interesse omkring sin person, og jeg synes det er rart at August Blom ikke klarte å dempe hennes teatralske spillestil. Det skal her nevnes at denne filmen også var hennes eneste filmrolle. Valget av Charles Unthan til rollen som den armløse artist var ikke så ille da dette kun var en birolle, men efter å ha sett filmen flere ganger gir ikke den rollen meg noen mening i forhold til handlingen i filmen. Dette i forhold til f.eks. Tod Brownings () film "The Unknown" (1914) hvor Lon Chaney spiller en armløs knivkaster på et sirkus. Jeg er derfor enig i Marguerite Engberg "Danske stumfilm" at denne birollen ble blåst opp for meget og det er ikke noen kunstnerisk begrunnelse for filmen at vi ser rollepersonen opptre på en scene og skrive på skrivemaskin, åpne en flaske vin o.s.v. Resten av rollebesetningen bestemte "Nordisk Films Kompagni" selv og rollelisten var meget lang og innbefattet flere hundre statister, og det var spesielt filmens sentrale scene, skipskatastrofescenen som krevde de mange medvirkende. Denne scenen ble tatt under stor reklamamering i Køgebukt, og det ble sommerens sciety begivenhet der mange av bourgoisiets kvinner og menn opptrådte gratis som statister. Også flere av "Nordisk Films Kompagnis" styremedlemmer var også statister i filmen. Men resultatet av valget av hovedrollerinnehaverne var at bl.a. engelskmennene ønsket klippe bort alle de scenene hvor Ida Orloff opptrer, noe som selvfølgelig ikke lot seg gjøre da det ville ha ødelagt hele handlingsforløpet. Selv ikke østerrikerne aksepterte bruken av "Burg-Theaterskuespillerinnen", noe som fremkommer i et et brev av 08.01.1914 fra "Nordisk Films Kompagni" til Karl-Ludwig Schröder i Berlin: "Der Artikel von Ida Orloff ist nur in diesen beiden Ländern zur veröffentlichung geeignet. In allen anderen Ländern, wo Frau Orloff als Schauspielerin bischer unbekannt war, hat ihr Auftreten in Film leider nu zu einer sehr unschmeichelhaften Kritik Anlass gegeben." Med blekk er det tilføyd følgende: *"Wie wir jetzt hören, leider auch in Wien, wo das Publikum bei der Premiere einfacht gelacht haben, als Frau Orloff erschien.* *Frost."* "Atlantis" (1913) ble en fiasko for "Nordisk Films Kompagni" og fikk konsekvenser for selskapet ved at tillten nå var rokket i utlandet. Før kjøpte de filmer usett, en innkjøpspolitikk de nå raskt endret på. Men det var ikke bare selskapene i utlandet som fikk en negativ holdning til dansk film, den påvirket også "Nordisk Films Kompagnis" filmproduksjon da de ikke fortsatte det tematiske filmen hadde innledet om det moderne mennesket problemer. De vendte heller tilbake til den vante melodramatiske filmen om jalousi og utroskap, et tema som publikum begynte å miste interessen for, og som snart skulle foreldrende. De andre filmene som hadde premiere i 1913 var "Den tredie Magt" (1913) premiere den 06.01.1913 Panoptikon, med en spilletid på 48 minutter og en filmlengde på 960 meter, "Fødselsdagsgaven" (1913) med de danske supplerende titler "Gaven" og "Fortidens Røst" premiere den 27.01.1913 Panoptikon, med en spilletid på 35 minutter og en filmlengde på 695 meter, "Elskovs Magt" (1913) med den danske supplerende tittel "Gøgleren", premiere den 06.02.1913 Panoptikon, med en spilletid på 39 minutter og en filmlengde på 779 meter, "En Hofintrige" (1913) premiere den 06.03.1913 Panoptikon, med en spilletid på 42 minutter og en filmlengde på 835 meter, "Hvem var Forbryderen?" (1913) med den danske supplerende tittel "Samvittighedsnag", premiere den 17/03/1913 Panoptikon, med en filmlengde på 867 meter, "Fem Kopier" (1913) premiere den 26.03.1913 Panoptikon, med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 334 meter, "Pressens Magt" (1913) med den danske supplerende tittel "Et Bankrun", premiere den 24.04.1913 Panoptikon, med en spilletid på 44 minutter og en filmlengde på 872 meter, "Flugten gennem Luften" (1913) med de danske supplerende titler "Den sande Kærlighed" og "Flugten gennem Skyerne", premiere den 22.05.1913 Panoptikon, med en spilletid på 44 minutter og en filmlengde på 880 meter, "Guldmønten" (1913) med den danske supplerende tittel "Alt paa ét Kort", premiere den 02.06.1913 Panoptikon, med en spilletid på 40 minutter og en filmlengde på 789 meter, "Naar Fruen gaar paa Eventyr" (1913) med de danske supplerende titler "Den omtumlede Pompadour-Taske" og "Pompadourtasken", premiere den 16.06.1913 Panoptikon, med en filmlengde på 390 meter, "Højt Spil" (1913) med de danske supplerende titler "Et forfejlet Spring" og "Vandrefalken", premiere den 30.06.1913 Panoptikon, med en spilletid på 41 minutter og en filmlengde på 819 meter, "Dyrekøbt Venskab" (1913) med den danske supplerende tittel "Tavshedseden" , premiere den 07.08.1913 Kosmorama (København), med en spilletid på 39 minutter og en filmlengde på 770 meter, "En farlig Forbryder" (1913) med den danske supplerende tittel "Knivstikkeren", premiere den 25.09.1913 Biograf-Theatret, med en spilletid på 21 minutter og en filmlengde på 422 meter, "Bristet Lykke" (1913) premiere den 20.10.1913 Panoptikon, med en spilletid på 48 minutter og en filmlengde på 971 meter og "Troløs" (1913) med den danske supplerende tittel "Gøglerblod", premiere den 24.11.1913 Kæmpebiografen, med en filmlengde på 834 meter. I 1914 hadde følgende filmer av Holger Blom premiere, "Elskovsleg" (1914) regi sammen med Holger-Madsen med den danske supplerende tittel "Liebelei", premiere den 22.01.1914 Panoptikon, med en filmlengde på 1165 meter. Lengdeangivelsen er eksklusive mellomtekster. Filmen baserer seg på Arthur Schnitzlers () skuespil "Liebelei" (1896). "Vasens Hemmelighed" (1914) med den danske supplerende tittel "Den kinesiske Vase", premiere den 16.02.1914 Panoptikon, med en spilletid på 37 minutter og en filmlengde på 737 meter, "Af Elskovs Naade" (1914) premiere den 23.02.1914 Panoptikon 1150 meter, "Den store Middag" (1914) premiere den 29.03.1914 Biograf-Theatret, med en spilletid på 24 minutter og en filmlengde på 278 meter, "Tugthusfange No. 97" (1914) med den danske supplerende tittel "En Gæst fra en anden Verden", premiere den 16.04.1914 Palads, med en filmlengde på 897 meter, "Fædrenes Synd" (1914) med den danske supplerende tittel "Fædrenes Synder", premiere den 01.06.1914 Panoptikon, med en spilletid på 35 minutter og en filmlengde på 692 meter "Ægteskab og Pigesjov" (1914) med den danske supplerende tittel "Mr. King paa Eventyr", premiere den19.06.1914 Panoptikon, med en spilletid på 26 minutter og en filmlengde på 518 meter, "Eventyrersken" (1914) med den danske supplerende tittel "Æventyrersken", premiere den 03.08.1914 Panoptikon, med en filmlengde på 1079 meter og "Et Læreaar" (1914) premiere den 26.121914 Panoptikon, med en spilletid på 46 minutter og en filmlengde på 929 meter Til slutt kan det som en korusitet nevnes at han den 06.04.1917 giftet seg med Johanne Blom Fritz-Petersen (Johanne Caroline Petersen) (18.10.1879-22.12.1961), en enke som den 16.07.1899 hadde giftet seg med Den ellers dyktige teaterskuespiller og "Casino-direktør" Frits Petersen (Fritz Cato Petersen) (11.03.1877-28.03.1911) som i desember 1910 måtte trekke seg tilbake som direktør for "Casino" av så vel økonomiske som av personlige årsaker. .