DANSK FILMHISTORIE 1906 - 1909 MANGFOLDET

OLE OLSEN 
Som tidligere nevnt, var Ole Olsen (Ole Andersen Olsen) (05.05.1863-05.10.1943) en av de aktørene som startet opp kinodrift i begynnelsen av den danske films gullalder da han i april 1905 åpnet "Biograf-Theatret" i Vimmelskaftet nr 47. Men før dette hadde han allerede arbeidet en del i underholdningsbransjen. Han var født i Starekil, Vallekilde sogn som fattig husmanssønn. Efter en grunnleggende skolegang reiste han til København hvor han fikk sitt første arbeids som markør i Axelhus. Det gikk ikke lang tid før han klarte å legge til side penger slik at efter en stund ble en holden mann, for ganske tidlig viste han at han hadde en utpreget forretningssans.

1885 var et politisk kampår hvor den 19 årige typografen Julius Rasmussen (??-??) den 21.10.1885 utførte et atentattforsøk mot konssejlpræsident Jacob Brønnum Scavenius Estrup (16.04.1825-24.12.1913), utenfor dennes bolig på Toldbodvej, der han forsøkte å skyte ham med to skudd. (Det skal her nevnes at Julius Rasmussen i 1886 ble dømt til 14 års fengsel og begik selvmord i fengselet). Det mislykkes, da kulen prellet av på en knapp. Samme dag ble begivenheten avbildet, tegnet av et øyenvitne, på et tresnitt i "Illustrert Tidende" (i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" ble bildet gjengitt i ukebladet "Nutiden", og det var selvfølgelig et bilde som vakte stor interesse. Det var med dette bilde at Ole Olsen gjorde sitt første mediekupp ved at han klippet ut bilde, monterte det i et "kikkerskap" og reiste rundt på markedene på Sjællamd og Fyn med denne sensasjonen. Bilde vakte stor oppmerksomhet og allerede efter første dag hadde han tjent 260 kr. Dette i følge hans selvbiografi "Filmens Eventyr og mit eget" hvor han skriver om dette at:

"Om Aftenen viste min Kasse en beholdning på to Hundrede og tres kroner. Entrreén havde været ti Øre for hver". 

Efter denne suksessen slo han seg på markedsunderholdningen, og i de neste tyve år arbeiet han på markeder over hele Skandivia. I perioden 1898-1901 ledet han "Malmö Tivoli", et forlystelsested i utkanten av byen og var oppkalt efter Københanvs Tivoli. Det var her han fikk sine erfaringer med de levende bileder da han i 1898 hadde noen filmfremvisninger på tivoliet. Det kan være på den tiden han en dag var innom Laurids Vilhelm Pacht for å se på det omtalte "Kineoptikon" og i følge Gunnar Sandfeldt "Den stumme scene" var det efter dette besøket at Ole Olsen skal ha kjøpt et fremvisningsapparat og begynt å vise film for publikum i pausene. I selvbiografien "Filmens Eventyr og mit eget" beskriver han sine filmfremvisninger:

"Saa viste jeg en lille Ting i Dansesalen, men den var Folk slet ikke glad for, skønt de fikk en i tilgift. Det var levende billeder. Publikum vilde meget heller danse, og de vendte Ryggen til, naar de smaa Film, der forestillede en gestkulerende Mand eller noget i den Retning, sprang frem på Skærmen. Apparatet, der var meget primitivt, havde jeg faaet fra Tyskland, me ndet er ikke rigtigt, som Rygtet siger, at jeg selv stod og drejede det paa Malmø Tivoli. Jeg kunne nok betale en Mand for det dengang. Jeg kunne se, at her laa en meget stor Opfindelse, som blot endu ikke var moden til Fremvisning. apparatet solgte jeg nogen Tid efter til Christiania, og først et Par aar efter, at jeg i 1901 havde forladt Tivoli, fik Malmøboerne levende Billeder at se igen". Det var i 1902 at Mr. Gee viste film i Malmö.

Man er ikke helt sikker på når Ole Olsen for første gang viste film og hans selvbiografi er ikke en helt nøyaktig kilde i forhold til datoer og årstall da han skrev boken i en alder av 77 år. Men i et brev fra "Nordisk Films Kompagni" i 1911 til redaksjonen av det tyske bladet "Die Lichtbildbühne" ble det gitt en kortfattet biografi: 

"Ihrem Wünsche gemäss habe ich das Vergnügen, Ihnen diegewünschte Photograpie zu überreichen, und stehe gern mit einigen biographischen Auskünfte zu Ihrem Diensten.
   Die ersten lebenden Bilder habe ich schon im Jahre 1898 in das Etablissement "Tivoli" in Malmö vorgeführt. Die Sache war aber damals noch nicht reif, das Publikum konnte sich dafür nicht interessieren, kehrte einfach den Rücken zu, wenn die Bilder vorgeführt wurden. Dieselben waren auch ganz primitiv und nur 30 bis 40 mtr.
   In 1905 gründete ich aber hier in Kopenhagen ein grösseres Theater, welches sogleich einen gläzenden Erfolg hatte. die Bilder waren jetzt bedeutend besser, sowohl in technischer als in Künstlerischer Beziehung.
   1906 gründete ich Nordisk Films Co., von welchem Geschäft ich bis 1911 Alleinhaber bin. Dann habe ich das Unternehmen auf ein Aktiengesellschaft übertrangen, von welcher ich jetzt der Hauptleiter und Präsident bin.
                                                                             Mit vorzüglicher Hochachtung Ole Olsen."

I 1902 forlot Ole Olsen Malmö og "Malmö Tivoli" og reiste hjem til København med en liten formue. I følge flere kilder, bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", skal han ha tjent rundt 200.000 kr. i Sverige. Efter dette er han i en periode ikke i offentligheten for foråret 1905. Jeg har ikke funnet noen kilder som kan fortelle hva han gjorde i denne perioden, men i 1905 åpnet han kinoen "Biograf-Theatret" i Vimmelsaftet 47, ved siden av den kjente café "Bernia" og overfor "Jorcks Passage". Det er ingen tivil pm at det var Constantin Philipsens suksess med "Kosmorama" som inspirerte Ole Olsen til å sende en søknad om kinodrift til Københavns Magistrat for å få åpnet ennå en kino i byen. Søknaden ble sendt ca to måneder efter åpningen av "Kosmorama" som var den 17.09.1904, og den 12.12.1904 fikk han bevilgning, som sluttet med følgende ord:

"Saa skal og Bevilgningen, der alene gjelder for
   Hr. Ole Olsen
personlig være forbrudt, saafremt den udleies eller udlaanes til Andre eller der ved dens Afbenyttelse maatte findes Misbrug eller Uorden sted.
   Kjøbenhavns Politkammer
      12. December 1904".

Bevilgningen lød som dagt på Ole Olsen navn, men han var ikke alene om å drive den. Som kompangnong i starten hadde han dels engelskmannen Alfred James Gee (1878-03.08.1970) (men i følge "Who´s who of Victorian Cinema" døde han i 1966) og dels Niels Edvard Jacobsen (se spalte 22 på hjemmesiden som navnet hans er linket til) også kalt Niels Letort, N. E. Tort, eller som han somme tider kalte seg Letore og han er i faglitteratur også omtalt som le Tort. Jeg velger her i denne teksten å bruke det sistnevnte navnet.

Artikkelen til venstre er hentet fra "Verdensspejlet" april 1905 og gir en god beskivelse av hvordan "Biograf-Theatret" i Vimmelsaftet 47 var, både utvendig og innvendig, og hvilken kvalitet den hadde, muligens også i forhold til andre kinoer på den tiden. Klikk på bildet for å få en stor utgave av det slik at du kan lese teksten.

Alfred James Gee kom til Danmark som operatør for Mr. Swanboroughs operatør, overtok efter en tid "wargraphen" og turnerte rundt i Danmark og viste sitt filmprogram flere steder i landet, før han i 1905 var han medstifter i "Biograf-Theatret". Dette samarbeidet varte ikke lenge da han og Ole Olsen senere på året ble uenige, og efter sitt brudd med Ole Olsen,  forlot han København og reiste til Aalborg, hvor han kort efter, den 02.02.1905, åpnet byens første kino "Citybiografen", som han eide til sin død. Ved siden av kinodrift hadde han frem til 1910 en forretning med film og filmapparater og hadde i perioden 1915-1916 filmutleieselskap. Han skal også ha vært filmfotograf for en enkelt "Biorama-film" og "Tivoli-film". 

LE TORT
Ole Olsens andre kompagnongen var Niels Edvard Jacobsen (29.04.1856-07.02.1929) (se spalte 22 på hjemmesiden som navnet hans er linket til) som var sønn av en jysk husmann. Han begynte karriere i yrkeslivet som lærling hos en hattemaker i København. Men snart gikk han over til artistlivet, og først ved sitt første barns fødsel i 1883 oppga han sitt yrke som artist. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hva han drev med de nærmeste årene før han i 1887 vendte tilbake til artistlivet i 1887 hvor han da skal ha opptrådt som sverdsluker. 

I 1891 søkte han kongen om å få ta i bruk efternavnet Letort og begrunnet søknaden med at han hadde forsørget seg som artist siden ungdomsårene, og det viste seg også at for å kunne opptre som "trollmann" måtte han også ha et artistnavn. Denne søknaden bel innvilget, en interssant avgjørelse da frem til 11 år før hadde opptrådt en annen trollmann, Joseph H. Bartlay (??.1825-22.11.1880), under navnet Professor Joseph H. Le Tort. Eftersom denne holdt på frem til 1880 har det vært spekulert på om disse to trollmennene kan ha truffet hverandre og at le tort da kan ha fått kjøpt en del av Joseph H. Le Torts apparater og kanskje også hans artistnavn, men dette har jeg ikke fått bekreftet fra flere forskjellige kilder. Men selv om han hadde fått innvilget å bruke artistnavnet Letort, kalte han seg i annonsene vekselvis for le Tort, Niels le Tort, Prof. Niels le Tort. Men ibland också Joseph Le Tort eller Dr. J. le Tort, noe som igjen har ført til at disse to trollmenne har blitt sammenblandet og forsvekslet av forskere. 

De neste årene opptrådte han som artist før han i 1893 viste fren et "panorama" på et marked, og det er tydelig at han i løpet av disse seks årene hadde steget i gradene siden han nå kunne kalle seg for telteier. Le Tort fortsatte å reise rundt i Danmark og i 1894 annonserte han bl.a. at han kom til å gi to store forestillinger om moderne trolldomskunst i Odense. Her skal han ha fremført et fleretall forbløffende numre og en ung dame, Fräulein Pontelli (??-??), skal ha utført noen meget bra kortkunst. To år senere, dvs i 1896, reiste rundt på markeder og viste frem "Den skjeggete kvinne", men som oftest tryllet han også. I 1899 dukket le Tort opp i Malmö og turnerte derefter videre i Sverige og var under turneen en populær artist. I 1900 vendte han tilbake til Danmark, men lykkets ikke her å samle et like stort publikum som i Sverige, så det tok nok ikke lang tid før han vendte tilbake til Sverige. Han tok også en avstikke til Finland, men heller ikke der fikk han den samme suksessen som i Sverige. I følge ham selv skal han også ha opptrådt Follies-Bergère i Paris, en påstad jeg ikke har fått bekreftet. Men kan ha hendt da han kunne en del fransk samt at han var en meget fremgangsrik trollmann. 

Le Tort turnerte flittig i Sverige fra 1900 og jeg antar at det var på tiden at han en periode tournerte på markeder i Sverige sammen med Ole Olsen. Ved den store utstillingen i Gävle i 1901 møtte han den franske ingeniøren, showmannen og trolleriapperatbyggeren og annen mer innviklet mekanikk Joseph Couprant () som viste "levende billeder". Det var denne franskmannen som foreslo at de to skulle slå seg sammen og at han skulle forsterke le Torts program gjennom å vise film. De to åpnet også en fotobutikk i Drottningsgatan i Stockholm og drev kinodrift i "Amerikanska Teatern", Stockholms første "stående kino". Le Tort opptrådte også her, sammen med sin kone og assistent Miss Hetty Dené Moore (??-??). Denne assitenten var 22 år yngre enn ham og som han hadde truffet under en turné i england, blitt forelsket og giftet seg med. Hans kone Ane, som han hadde giftet seg med i 1881 skiltet han seg fra i 1896. I forhold til visning av film, så ble det, i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene", ble det fra mars til mai 1902 gitt daglige filmforevisninger fra kl. 4-11 på "Amerikanska Teatern".

I mai 1902 flyttet le Tort og Joseph Couprant till Göteborg, hvor de i en liten kjeller åpnet den første kinoen i byen og, i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene", viste de film fra juli 1902. Ved siden av å vise film kombinerte de programmet som vanlig med varité. Efter et halvt år i göteborg reiste paret Le Tort tilbake til Stockholm og til deres fotobutikk, som Joseph Couprant tidligere på året hadde vendt tilbake til. Jeg antar at de vendte tilbake til Stockholm i januar 1903 da Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" har oppgitt det til 1903 og seks måneder fra juli er januar. Det virker som om Le Tort på den tiden konsenterte seg helt om film da han viste det frem på ulike lokaler i Stockholm. I 1904 flyttet Le tort til Malmö og som i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene", den 15.04.1904 åpnet den første kinoen i byen. På en hjemmeside om Malmös kinohistorie var det først den 06.08.1904 at han åpnet kinoen "Malmö Biograf Teatern" i Harald Bagers Hus, på Södra Tullgatan 6. På grunn av sitt arbeid med kinoer i Sverige skal han ha blit kalt "den svenske biografs fader". 

Dette var nok også også årsakene til at Ole Olsen ansatte ham i 1905, et samarbeid som varte frem til desember 1906 hvor deres veier da skiltes. Forholdet mellom de to ble i løpet av året 1907 ikke noe bedre, men tvert i mot da Ole Olsen vanskeliggjorde situasjonen for le Tort, idet han fortsatt ikke ville selge til ham, men foretrakk heller å handle med hans konkurrent, Th. S. Hermansen (). Hva som efter dette skjedde med le Tort har vært noe sprikende. I følge den svenske filmhistorikeren B. Idestam Almquist () ("Kosmorama" 1955 nr. 12) skal le Tort i 1906 ha reist til England og der slettet alle spor efter seg. I følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" kan han først ha reist til Århus for så å forlate byen i 1910. Bevisene her at navnet hans forekommer kun i byens veiviser for 1908 og 1909. Så dukker navnet particulier N. E. le Tort i Odense veiviser for 1925-1929. Kombinert med nyere forskning kan han tidligst i slutten av 1907, men mest sannsynlig i 1908 flyttet han til Århus hvor han reiste fra byen i 1910 og samme år flyttet paret til hustruens hjemland England. Vinterene skal han ha tilbrakt i Syd-Frankrike hvor han ofte skal ha besøkt sin venn, den danske trollmannen Clement de Lion (??-??). I 1924 flyttet paret til Odense hvor le Tort døde den 07.02.1929. Hans kone døde den 12.05.1962. 

De to neste, som først begynte å arbeide på kinoen, men som senere skulle få en meget stor betydning for tidlig dansk stumfilm, var Axel Sørensen, som også gikk under navnet Axel Graatkjær, (19.01.1885-13.11.1969) og Viggo Larsen (14.08.1884-06.01.1957). Axel Sørensen (Graatkjær) kom til København for å utdanne seg til musiker, og for å tjene litt penger under studiene tok han i 1905 jobb som billett- og programselger i "Biograf-Theatret". Det tok ikke lang tid før han ble interessert i film og alllerde i begynnelsen av 1906 tok han opp sin første film, som var en reportagefilm. Samme år, da selskapet begynte å ta opp spillefilmer, tok han i perioden 1906-1911 opp størsteparten av "Nordisk Films Kompagnis" produksjon. Dette samarbeide varte frem til 1913 da han og selskapet ble uvenner, dette da han hadde fått et stort tilbud fra det tyske selskapet "Union" om å reise ned til Tyskland og ta opp selskapets Asta Nilsen-film. Han tok imot tilbudet og i juni 1913 reiste han til Tyskland. Jeg er ikke helt sikker på hvilken film han debuterte med som kamera da Urban Gad (12.02.1879-26.12.1947) det året regissert fire filmer, to i 1913 og to i overgangen 1913-1914. Tar man utganspunkt i premieren var den første filmen "Die Film-Primadonna" (1913) og den andre filmen var da "Engelein" (1913). Senere arbeidet han som kameramann for både Robert Wiene (27.04.1873-17.07.1938) og Paul Wegener (11.12.1874-13.09.1948). 

Viggo Larsen (14.08.1880-06.01.1957) startet sin yrkeskarriere i militære hvor han avtjente verneplikten efter endt skolegang og ble i 1905 sergent i den danske hær. Allerede samme år avbrøt han sin militære karriere og ble altmuligmann i "Biograf-Theatret" i Vimmelskaftet. Senere avanserte han til selskapete første regissør, en stilling han hadde frem til han i efteråret 1909 ble avskjediget. Også han reiste til tyskland og arbeidet der som regissør, uten å oppnå noen større suksess, og vendte i 1945 tilbake til Danmark som tysk flyktning.Ved siden av disse to ble det også ansatt noen kontordamer, bl.a. frøken Gundestrup (??-??) og frøken E. Hansen (??-??), samt at noen kinopianister ble knyttet til bedriften. 

Forestillingene ved "Biograf-Theatret" var omkring 1905 på omkring halv til trekvart time og bestod av et program hvor de først viste en naturfilm, så en dramatisk film som ble efterfulgt av en reportagefilm og ble avsluttet med en komisk film. Denne rekkefølgen må ikke betraktes som et endelig program på den tilden da rekkefølgen kunne variere litt og et av punktene kunne bli fjernet hvis de andre punktene ble for lange. De fleste av filmene som ble vist var utenlandske, da Peter Elfet på den tiden var den eneste danske som lagde film, og det var først og fremst amerikanske, engelske og franske filmer som preget programmet på denne tiden. Fremdeles i 1905 var det temmelig få personer som produserte filmer til allverdens kinoer, og i følge "IMDb" ble det i 1905 laget 318 filmer. Ole Olsen var her heldig ved at le Tort tidligere hadde drevet kinovikrsomhet og at han fra den perioden hadde et kontaktnett av personer han kunne kjøpe filmer av. Derfor ble det han som i begynnenlsen hadde kontakt med de utenlandske produsentene og filmpionerene, bl.a. Georges Méliè () og Cecil Hepworth (). Men også Ole Olsen bestilte filmer fra utlandet, bl.a. er det bevart et brev som han sendte til "Arturo Ambrosio" i Turin. Det interessante i denne forbindelse er at det i den første tiden var temmelig tilfeldig, hvilket sprog, som ble brukt i en utenlandske korrespondansen. Eks. på det er le torts brev til "The Hepworth Manufacturing" som var på fransk og Ole Olsens brev på tysk til "Warwick Trading Co". 

NORDISK FILMS KOMPAGNI
Kinodriften gikk bra for Ole Olsen, samtidig som det ble flere utskiftninger i virksomheten, og det var i denne perioden av Mr. Gee forlot selskapet innen utgangen av 1905. Årsaken skal være, i følge et intervju med ham i juni 1970 fortalte han at Ole Olsen foretrakk å dele fortjenesten med så få som mulig. Det gikk heller ikke så bra med samarbeidet med le Tort og det skal ha vært en krangel mellom ham og Ole Olsen, og efter en stund forlot også han selskapet. Men det tok ikke lang tid før suksessen med  "Biograf-Theatret" førte til at Ole Olsen opplevde de samme problemene som andre kinoeiere, filmmarkedet klarte ikke å produsere nok film i forhold til publikums filmhunger. 

Det førte til at han det samme året besluttet seg for selv å produsere filmer, og på slutten av 1905 bestilte han to "Pathéapparater" i Paris og fikk det levert omkring nyttår. Om dette beskriver han det i sin selvbiografi "Filmens eventyr og mit eget": 

"Men med saadan en Hikken og Hakken, naar vi skulle ha`nye ting, kunde det ikke blive at gaa. Det var ikke andet for, end at jeg selv maatte købe nogle Optagelsesapparater, og de kom hjem fra Frankrig lige tidsnok til, at de stod parat i Januar 1906."

Og så begynte en filmproduksjon som ganske raskt skulle vise seg å bli et særdeles lukrativt foretagende. 

Ole Olsen forsøkte seg i begynnelsen som regissør og regisesserte et par filmer, den ene skal muligens ha vært "Fiskerliv i Norden" (1906) (se innholdsreferat til venstre og bilde til høyre), men dette har jeg ikke fått bekreftet noen steder og i følge "Det danske filminstitut" er regissøren ukjent, men man vet med sikkerhet av Ole Olsen var fotograf. Den andre filmen var "Bonden I København" (1906), med den supplerende tittel "Lars' Hovedstadsrejse", hadde en lengde på 90 meter og hadde premiere den 01.10.1906 på "Biograf-Theatret". (Dette er foreløpig den eneste informasjonen jeg har funnet om filmen).  Men det ble med disse forsøkene da han ganske fant ut at han ikke hadde talent innefor dette området. I perioden 1909-1913 produserte han fem filmer, "Isbjørnejagten" (1907), "Løvejagten" (1907), "Den Graa Dame" (1909), "For Åbent Tæppe" (1911) og "Atlantis" (1913). Den eneste filmen han prøvde seg som fotograf var "Hævnet" (1906). Som skuespiller prøvde han seg i filmene "Isbjørnejagten" (1907) hvor han spilte jeger og "Seiner Hoheit Brautfahrt" (1918) som var en tysk film med regi av Franz Hofer. Som manusforfatter skrev han "Himmelskibet" (1917).

Men innkjøpet av "Pathéapparatet" kom ikke i begynnelsen til å påvirke programmene ved "Biograf-Theatret", bortsett fra noen få filmer som ble vist med store mellomrom. Eks. på egenproduserte filmer som ble vist, var Ole Olsens første film "Duer og Maager" (1906) og i følge negativprotokollen var dette film nr. 101, og var selskapet første film, en repotagefilm som viste noen duer og måker i Ørstedsparken og på Rådhusplassen, som allerede ble vist den 08.01.1906 som to filmer. Filmen ble annonsert på følgende måte: 

"Maagerne fodres i Ørstedparken. Egen Optagelse. Duerne ved Københavns Raadhus. Egen Optagelse."

Ved innspilling av sine første spille filmer knyttet han den profesjonelle fotografen Rasmus Bjerregaard (??-??) til seg, som var fotograf på selskapets tidligste reportagefilmer. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" stod han bak kameraet ved de to første spillefilmer som Ole Olsen produserte, "Professorens Morgenavis" (1906) og "Konfirmanden" (1906). I følge "Det danske filminstitut" filmet han "Caros Død" (1906) med regi av Viggo Larsen og "Peder Tordenskjold" (1910) med regi av Ernst Munkeboe (). Efter å ha filmet de tre filmene i 1906 kom han til de nyopprettede tekniske avdelingene i Frihavnen hvor han arbeidet med kopiereing av filmer og hadde og hadde med det kontormessige å gjøre. Ved siden av dette arbeidet, eksperimenterte han med farvefilm og utførte forskjellige forbedringer av fotografiapparatene. I dette arbeidet fikk han hjelp fra en av sine venner, Alfred Lind (27.03.1879-29.04.1959), som på den tiden var snekker i Helsingør. Han hjalp også til med fremkalling av Ole Olsens første film og snart begynte han selv å ta opp film.

Ved siden av de to fotografene Rasmus Bjerregaard og Alfred Lind, ble det ansatt enda en mann som var med som fotograf fra den aller første tid, Axel Sørensen. Da Ole Olsen skulle ta opp "Christian IXs Bisættelse" (1906) brukte han sine to fotografer, og også Axel Sørensen hjalp til. Det viste seg at han hadde utpreget talent for filmfotografering og hans videre karriere som fotograf fortsatte da han erstattet Rasmus Bjerregaard som da hadde filmet selskapets første filmer. Axel Graatkjær har i sin høye alderdom skrevet ned noen betrakninger om sine første år hos "Nordisk Films Kompagni" som illusterer meget godt den situasjonen som rådet i filmindustrien på en tiden: 

"Jeg havde aldrig før denne tid haft et fotapparat i min hånd, min forståelse for fotografi fik jeg de par år, som jeg foreviste film for Ole olsen i biografen i vimmelskaftet. Ole Olsen havde lidt amatørfotografering, og med denne erfaring købte han i Paris hos Pathé 2 stk. filmfotoapparater, hvormed vi begyndte filmopptagelser."

Det var i begynnelsen av 1906 hvor Ole Olsen gjorde sitt første filmscoop i forbindelse med at Kong Christian IX døde den 29.01.1906 og at hans sønn Fredrik VIII den 30.01.1906 ble utfopt til konge. Ole Olsen og hans menn tok opp to reportagefilmer, "Frederik VIIIs Proklamation" (1906) og "Christian IXs Bisættelse" (1906). Den første var en kort film på 45 meter og hadde allerde premiere den 04.02.1906. Den andre var på 250 meter og var den lengste film som Ole Olsen produserte det året. I filmen så man kongen på "castrum doloris" i Slotskirken, og folk som defilerete forbi kisten, og man så sørgetoget på dets vei til Roskilde og selve bisettelsen. Da det tok lengere tid å gjøre denne filmen ferdig, fikk den premiere først den 19.02.1906. Ole Olsen fikk en meget stor suksess med denne filmen og folk strømmet til kinoen, dels for å se denn begivenheten og dels for om mulig å se seg selv. 

Denne suksessen ga nok Ole Olsen mot til å gå i gang med spillefilmproduksjon, og det var nå han opprettet et produksjonsselskap. selskapet fikk navnet "Ole Olsens Filmindustri" eller "Ole Olsens Filmfabrik". Ole Olsen brukte begge navnene ved korrespodanse i 1906. Det første navnet ble brukt i et brev fra den 19.06.1906 og det andre i et brev fra 14.09.1906. Men de to navnene var ikke lenge i bruk da selskapet i løpet av september 1906 skiftet de firmanavn til "Nordisk Films Kompagni". Første gang det nye firmanavnet dukker opp i korrespondanse er i et brev til en direktør Gooes (??-??) i Stockholm og er datert den 25.09.1906. 

Neste oppgave for det nyopprettede selskapet var å finne på et varemerke. I følge et båndintervju med Viggo Larsen den 22.10.1956 var det den ene kontordamen frøken Gundestrup som fant på det, en isbjørn som står på en jordkule, og globussen kom av seg selv. Årsaken til at de var så raks med å få et varemerke var at det på den tiden ikke fantes noen copyright på film. Når en film først var kommet ut på markedet var det vanskelig å beskytte eiendomsretten og dermed også kopiretten. Det hjalp heller ikke å ha varemerket på fortekster og mellomtekster da disse kunne klippes bort og erstattes med andre tekster og varemerker. Det er årsaken til at produsentene forsiktig plasserte varemerket mange steder i selve filmen. Varemerket ble malt på et stort pappskilt og plassert blant dekorasjonene, eller hvor det var plass til det. Eks på dette fra 1906 er "Anarkistens Svigermoder" (1906) hvor et pappskilt med varemerket er plassert i en stuedekorasjon. Dette varemerket ble registrert inn den 23.04.1909 under nummer 254/09. 

Men fortsatt var programmet ved "Biograf-Theatret" preget av innkjøpte filmer og det var første den 15.09.1906, samme måned som selskapet skiftet de firmanavn til "Nordisk Films Kompagni", at hele programmet (eller klikk på bildet til høyre for å få frem en forstørret utgave av annonsen) bestod av film som ble tatt opp av Ole Olsens selskap. Dette ble markert på ved "Biograf-Theatrets" program på følgende måte:

"Det første danske Program" (danske med fet skrift) og følgende tekst "Med denne Uges Program indleder vi Fremvisningen af den lange Række Billeder, der i Sommerens Løb er blevet fremstillet paa vort eget Etablissement. I saa vid Udstrækning som mulig er Naturen, den smukke, danske Natur, benyttet som Ramme om de Skuespil, der, spillet af unge danske  Skuespillere og omhandlende Emner, der særlig kan gouteres af danske, udgør Hovedparten af vort Repertoire. Det første vi præsenterer for vort trofaste Publikum er:"
1. "Mellem Aber og Bjørne"
2. "Fiskerliv i Norden"
3. "Fæstningskrigen". Fra de store Øvelser ved Københavns Befæstning.
4. "En Foræring til min Kone"

 "Mellem Aber og Bjørne" (1906) hadde også titlen "Zoologisk Have" og var en reportagefilm på 90 meter. "Fiskerliv i Norden" var en spillefilm, dramatisk film, på 200 meter og var tintet. Fotograf var Ole Olsen, regissøren var ukjent og medvirkende var Viggo Larsen som "Fisker, præst", Margrethe Jespersen (??-??) (som medvirket i seks filmer i perioden 1906-1907) som "Fiskerens kone" og Gustav Lund (??-??) (som medvirket i minst 55 filmer i perioden 1905-1910).  "Fæstningskrigen" var en reportagefilm og er i negativprotokollen oppført under titlen "Slaget i September" og er på 155 meter. "En Foræring til min Kone" var en spillefilm, et lystspill, på 115 meter og gikk også under titlen "Den fulde Mand". Det er en farce om en full mann som er på vei hjem til sin kone og som kjøper en flaske til henne. Hvis man legger sammen metertallet for disse fire filmene, får man 560 meter, noe som tilsvarer en spilletid på 31 minutter, hvilket var en normal lengde for en filmforestilling i 1906. 

NORDISK FILMS KOMPAGNI 06.11.1906
Selskapet hovedkontor var i begynnelsen det samme som "Biograf-Theatrets" i Vimmelskaftet 47, og i løpet av årene fikk de ennå en inngang til kontoret, og dermed også en ekstra adresse, Badstuestræde 2. Som tidligere nevnt, skiftet selskapet i løpet av september 1906 firmanavnet til "Nordisk Films Kompagni", men det var først den 06.11.1906 selskapet fikk sitt borgerbrev og det er denne dagen som regnes som "Nordisk Films Kompagnis" offisielle stiftelsesdag. Teksten i borgerbrevet lyder som følgende: 

"Magistraten i Kjøbenhavn gør vitterligt, at Aar 1906 den 6te November har Nordisk Films Kopagni og Biograf Theater, Aktieselskab vundet Borgeskab her i Staden paa Fotografering."

På denne tiden var kino og produksjonsselskap et foretak, og som den dyktige forretningsmannen Ole Olsen var, opprettet han innen utgangen av 1906 tre arbeidsområder: kinoen i Vimmelskaftet og kontor, opptaksstedet på Mosedalvej i Valby og filmfabrikken i Frihavnen. Det var et samarbeid mellom de tre stedene, og flere av de ansatte rokerte mellom stedene. Først i desember 1906 ble kino og produksjonsselskap adskilt. Efter adskillesen opphørte produksjonsselskapet å være et aksjeselskap og fikk navnet "Nordisk Films Kompagni ved Ole Olsen". Det var først i mai 1911 at "Nordisk Films Kompagni" ble gjort om til et aksjeselskap. I løpet af de første årene vokste "Nordisk Films Kompagni" til en stor organisasjon med filialer i Berlin, Wien, London og New York og agenter, representanter og datter-selskaper over hele verden. Bare omkring 2% av de kopier, som selskapet sendte ut, var til hjemmemarkedet, resten ble distribueret til utlandet. 

I 1906 var fortsatt både Ole Olsen og le Tort som direktører for det hele, men innen utgangen av året var "Biograf-Theatret" skilt ut fra resten av virksomheten. Derfor er det spesielt at Ole Olsen i november 1906 sendte et brev til politidirektøren i København for å fornyet sin bevilgning. Brevet lød slik: 

"Udertegnede Direktør Ole Olsen tillader herved hfligst at ansøge Hr. Politidirektøren om Tilladelse til fortsat Drift af Biograf-theatret Vimmelskaftet 47. (Fremvisning af levende Billeder med Ledsagelseaf Flygelmusik.) København den 28. November. Ole Olsen." 

Man må huske på at bevilgningen fortsatt var i Ole Olsens navn, noe som var helt ulovlig, da han lot le Tort være meddirektør av kinoen og senere overlot hele driften til ham. Bevilgningen til kinoen tilhørte Ole Olsen til han mistet den i 1907. Ole Olsen bestemte seg for å dele opp selskapet og den 12.12.1906 kunne man lese følgende meddelelse: 

"Under Forbehold af Generalforsamlingens Billigse overtager Direktør Ole Olsen fra 12. December 1906 incl. Nordisk Films Kompagnis hele Ejendom, baade her og i Berlin, med alle Rettigheder og Frorpligtelser som Forretningens Ejer. til Gengæld betaler Direktør Ole Olsen 10.000 Kr. til Direktør Niels Le Tort, som derefter er uden nogen Forpligtelse for Fordringer paa Nordisk Films Kompagni. København den 11. December 1906. Ole Olsen Niels le tort."

Le tort skriver i denne forbindelse til "Messieurs Raleigh og Robert", Paris og informerte at Ole Olsen fra den 01.01.1907 ikke var lenger var medeier av selskapet "Biograf-Theatret" i København og at han selv fra den denne dato stod som eneinnehaver. 

"Par le présente j`ai l`honneur de vous mander, que Monsieur Ole olsen depuis le premier janvier 1907 a cessé de faire partie de la societé Biograf-Theatret à Copenhague, dont Monsieur le tort seul sauvegarde dorenavant les interests..."

Brevet er undertegnet Niels le Tort.

Dette viser at le Tort fra den 12.12.1906 var eneeier av "Biograf-Theatret" samtidig som Ole Olsen fortsatt juridisk var bevilgningsinnehaver. På dette tidspunket da Ole Olsen og le torts veier skiltes i desember 1906, skulle de samtidig dele de filmer som var kjøpt inn til da. Efter at de to hadde sluttet å samarbeide, fortsatte le Tort som enedirektør i en periode for kinoen, men den 01.1907 skiftet selskapet navn til "A/S Kjøbenhavns Biograf-Theater", og grosserer Axel Larsen (??-??) ble meddirektør av aksjeselskapet. I følge ham selv avstod han fra sin forretningsvirksomhet med maskintekniske artikler, da han mente, at kinovirksomhet ville gi ham langt større inntekter. De 16.000 kr., han skjøt inn i selskapet, hadde han lånt av noen pengesterke menn i Horsens, som regnete med at dette var en meget fordelaktig innvistering. De to ledet kinoen sammen, inntil Ole Olsen mistet bevilgningen den 10.10.1907 på grunn av hendelsen med "Løvejagten" (1908). Hensikten til  justisminister Peter Adler Alberti (1851-1932) (som var justisminister i Danmark i perioden 1901-08) til å frata Ole Olsen bevilgningen var at han trodde han ville straffe ham, men på den tiden hadde Ole Olsen trukket seg ut av kinoens drift, både økonomisk og administrativt. Det ble derfor le Tort og Alex Larsen som uskyldig ble rammet av vedtaket til justisministeren. I løpet av året 1907 ble heller ikke forholdet mellom Ole Olsen og le Tort noe bedre, tvert i mot da Ole Olsen vanskeliggjorde situasjonen for le Tort, idet han fortsatt ikke ville selge til ham, men foretrakk heller å handle med le Torts konkurrent, Th. S. Hermansen (), som ledet kinoene "Fotorama" og "Fredriksbjerg Biografteater" i Århus. Begge disse kinoene var opprettet i 1906. For videre lesning om denne saken anbefaler jeg Gunnar Sandfeld "Den stumme scene".

FILMPRODUKSJONEN VED NORDISK FILMS KOMPAGNI
I begynnelsen fikk ikke selskapet produsert så mange filmer som kunne ha for et nydannet selskap og det varte temmelig lenge før de kom riktig i gang. Det var først, som tidligere nevnt, først den 05.09.1906 at "Biograf-Theatret" hadde premiere på et helt danskt program. Årsaken til dette var forsinkelser i forbindelse med monteringen av maskinene på fabrikken. Før jeg tar for meg de forskjellige regissørenes arbeid for "Nordisk Films Kompagni", vil jeg her kortfattet ta for meg begynnelsen til selskapets tekniske produksjon av filmen. Historien om filmproduksjonen startet i det små på kjøkkenet i Ole Olsens villa i kronprinsvej 41 på Fredriksberg. I følge et intervju med Leo Hansen (), som begynte sin karriere som programselger i "Biograf-Theatret" den 03.09.1906, i "Information" den 15.08.1955 fortalte han at: 

"Bagefter fremkaldte og kopierede vi i Køkkenet i en taglejlighed på H.C: Ørstedsvej. (Her husker han feil da det var i en villa som lå på Kronprinsvej. Red adm). Vi havde lavet et snildt system med at bore i hukk i kjøkkenbordet, så filmen kunne ryge ned i "Mørkekammeret" til potter og pander..." 

Men det tok ikke lang tid før kjøkkenet ble for lite, slik at fru Olsen fikk det tilbake, da efterspørselen var stor i 1906. I løpet av sommeren 1906 fikk "Ole Olsens Filmindustri" etablert på "Manufakturhuset" 5 etage i frihavnen. Årsaken til at Ole Olsen la tekniske avdelingen i Frihavnen var av økonomiske årsaker. Da det ikke ble produsert råfilm i Danmark måtte man importe film både til filmorginaler og filmkopier, og råfilmer var da belagt med en verditoll på 10 prosent, en toll som først ble opphevet i 1908. Ved anlegge sin kopieringsavdeling i frihavnsområdet sparte Ole Olsen 10 prosent på kopiordre til utlandet. Men snart ble også disse lokalene for trange og den 07.01.1907 kjøpte de lokaler i Glittervej, som også lå i frihavnsområdet, for 10.500 kr. Her holdt "Nordisk Films Kompagni" kopieringsavdeling til i hele sin storhetstid og først i 1917 de inn i en nyoppført fabrikk på Redhavnsvej, fremdeles i frihavnen, hvor "AS Nordisk Films Teknik" holdt hus til 1975. 

Som tidligere nevnt, ble all råfilm kjøpt fra utlandet og i begynnelsen måtte selskapet kjøpe dyre, perforerte filmnegativer og filmpostiver fra firmaer i Paris. Økonimiske sett lønte det seg ikke i lengden å importere de dyre perforerte filmene og det ville være billigere å kjøpe uperforerte filmer. Problemet var at i 1906 var firmaet "Pathé Frères" i Paris det eneste i verden, som hadde slike perforeringsmaskiner, og de ville naturligvis ikke selge dem. Men Ole Olsen fikk til slutt kjøpt en slik maskin, noe han beskriver i sin selvbiografi "Filmens Eventyr og mit eget". Først skal han ha reist til Tyskland for å undersøke om det overhode var mulig for ham å skaffe en slik maskin og det var i Berlin han fikk vite at det bare var brødrene Pathé Frères som hadde slike maskiner. Samtidig forstod han at brødrene Pathé ikke arbeidet så godt sammen og at Théophile Pathé hadde brutt ut av selskapet. Dette ga Ole Olsen en mulighet og han reiste til Paris hvor han oppsøkte Théophile Pathé og tilbød 3.000 frc for maskinen. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" må Ole Olsen ha husket feil ang beløpet da det ut i fra korrespondansen fra den tiden blir opplyst at summen var 1.600 frc pluss 200 frc for tilbehøret, dvs 1.800 frc. Denne korrespondansen forteller oss også at oppholdet i Paris må ha vært like før juni da han i et brev av 01.06.1906 takker Théophile Pathé for hans vennelighet under Pariseroppholdet. 

Fordelen med å ha sin egen perforeringsmaskin var at de ferdigperforerte filmene hadde en tendens til å krympe når filmen skulle gjennom flere bad, og da passet ikke lengere helt presis slik at bildene ikke stod helt skarpt på lerrete. Med denne maskinen kunne de perforere filmen når den var helt ferdigbehandlet. Dermed var de sikret en perfekt kjøring av filmen gjennom fremvisningsapparatet og fikk dermed forhindret at filmen "danset" på lærretet. I midten av sommeren stod Ole Olsen rustet, med perforeringsmaskinen og dels kontakt med "Kodak", til å starte produksjon av film og kopiering. 

Filmproduksjonen økte raskt og og et brev av 16.03.1908 til redasjonen av "Industriberetningen" står det at 

"Fabrikken beskæftiger et Antal af 110 Arbejdere og Arbejdersker, samt paa Teatret 50 Skuespillere og Skuespillerinder. anlægskapitalen er 250,000 og Fabrikens Maximumsproduktion paa 10,000 Mtr. Film aarlig til en Gennemsnitspris af 1 Kr. pr. Mtr." 

I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" må man forstå disse 10.000 negativmetere som en forøkning av antall meter nagativmeter, da beholdning ikkebare bestod av de de film, som selskapet tok opp selv, men også filmnegativer som selskapet kjøpte opp av andre filmproduksjonsselskaper. Man må her være klar over at frem til verdenskrigen var det meget vanlig å kjøpe negativer med tilhørende kopieringsrettigheter fra andre selskaper. De 10.000 meter film kan i dag virke lite, men tar man utgangspunkt på 100 meter per film, dvs at filmene hadde en spilletid på ca fem minutter, kommer man frem til en filmproduksjon på omtrent 100 filmer. Men dette var en lengde som raskt kom til å øke, et tema jeg kommer til ta for meg under "Filmteknisk informasjon", og frem til 1909 hadde Ole Olsens dramatiske filmer en lengde på 100 - 250 meter. Det eneste unntaket var den første Sherlock Holms filmen, Viggo Larsens film "Sherlock Holmes i Livsfare" med den suppelerende danske tittel "Sherlock Holmes I" som var på 348 meter (kilde:Det danske filminstitut). I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" var filmen på 300 meter. Det virker her som hun tar feil av filmlengden da også "Film i Danmark" oppgir filmlengden til 348 meter, den samme filmlengden "www.danskefilm.dk" oppgir og som "Silent era" oppgir, dvs 348 metres / 1141 feet. 

LOUIS HALBERSTADT
"Nordisk Films Kompagni" hadde en variert produksjon av filmer, fra burleske farser, triksfilmer, filmatiseringer av kjente teaterstykker (både danske og utenlandske), historier fra Napoleonstiden, dokumentarfilmer (eks på disse filmene kan man se på DVD utgaven til Det Danske Filminstitut "Det Første Filmarkiv") forbryterfilmer og flere Sherlock Holms filmer. Jeg vil her presentere flere regissører som regisserte filmer for "Nordisk Films Kompagni", de som bare arbeidet for "Nordisk Films Kompagni" en kort periode og regissører som arbeidet for andre filmselskap. På grunn av det tilgjengelige kildematerialet kan det forekomme feil vedrørende hvilket selskap som stod bak filmen. Jeg ber om tilbakemelding hvis noen skulle oppdage slike feil.

Allerede i mars 1906 begynte Ole Olsen å arbeide med å ansette personer innenfor filmproduksjonen ved å innkalle til leseprøve i "Biograf-theatret", dette efter beste teatertradisjon. Som regissør valgte de da illusjonisten og tryllekunstneren Louis Halberstadt (01.04.1880-??), som hadde startet sin kunsteriske karriere som imitator av f.eks. Herman Bang (??.1857-??.1912), Mantzius (??-??) og Olaf Poulsen (26.04.1849-26.03.1923). Årsaken til at han valgte en illusjonist kan ha vært, men det er en ubekreftet teori, at han kan ha hatt George Méliès (08.12.1861-21.01.1938) i tankene da han ansatte Louis Halberstadt. I 1906 var det ingen som i Danmark hadde erfaring som regissør, bortsett fra Laurids Vilhelm Pacht, og det var nok ikke mange som på den tiden kunne tenke seg å skape en karrière som filmregissør. Men det viste seg snart at Ole Olsen ikke hadde valgt riktig person som regissør og Louis Halberstadt fikk bare iscenesatt den første filmen "Konfirmanden" (1906). Spilletiden var på tre minutter, filmlengden var 60 meter og den hadde premiere 04.04.1904 på "Biograf-Theatret". Filmen handler om noen konfirmanter som røker sigaretter, slåss og kaster opp. Jean Hersholt (12.06.1886-02.06.1956) og Idon Hartvig (23.05.1888-18.06.1974) har roller i filmen. Dette ble hans eneste film da han allerede under inspillingen av sin andre film ble tatt av jobben på grunn av manglende evner til å styre de involverte under innspillingen. Ole Olsen valgte da å erstatte ham med Viggo Larsen som på den tiden arbeidet på "Biograf-Theatret". Han mente, at den tidligere sergenten i den danske hær nok ville kunne holde styr på et filmteam, noe som også viste seg å stemme. 

VIGGO LARSEN
Viggo Larsen (14.08.1880-06.01.1957) dominerte i perioden 1906 til utgangen av sesongen 1909 hele produksjonen av spillefilmer ved "Nordisk Films Kompagni". Med få unntak var det han som hadde regien for alle filmene. I løpet av denne perioden regisserte han 23 filmer og medvirket dessuten i mange av filmene, hvor han tildelte seg selv hovedrollene. Han spilte tilsammen i 62 filmer. Disse tallene må ikke betraktes som helt korrekte da Viggo Larsen muligens har regissert og medvirket i flere filmer enn det jeg til nå har funnet av informasjon. Jeg vil her kortfattet ta for meg en del av hans filmer, men presentasjonen av de følgende filmer må ikke oppfattes som den rekkefølgen Viggo larsen lagde filmene da jeg per i dag ikke har funnet kilder som kan bekrefte måneden han spilte dem inn.

Som tidligere nevnt, overtok Viggo Larsen regiarbeidet til Louis Halberstadts andre film, "Professorens Morgenavis" (1906) som også hadde titlene "Opløb paa Frederiksberg" og "Pas paa Malingen". Medvirkende i filmen var Max Freitag (05.11.1873-29.04.1950) som "Professor Muller", Jean Hersholt og Idon Hartvig som urokråkespilloppmakerer og Parly Petersen (??-??). Filmen handler om "professor Muller" som er så opptatt av å lese avisen i parken at han ikke legger merke til to unger som leker foran ham. De to guttene liker ikke at han er der og hevner seg ved å feste en plakat med teksten "Malet" på ryggen hans. Det er nå forviklingene oppstår, og overalt hvor professoren går, vekker han en pinlig opmerksomhet. Det hele resulterer i at han snart blir forfulgt av en stor flokk mennesker. Filmen hadde premiere den 24.03.1906 på "Biograf-Theatret" og hadde en filmlengde på 100 meter og en spilletid på fem minutter.

Felles for Louis Halberstadts film "Konfirmanden" (1906) og Viggo Larsens film "Professorens Morgenavis" (1906) var at de begge var kort på henholdsvis tre og fem minutter og de to profesjonelle skuespillerne Jean Hersholt og Idon Hartvig medvirket i de begge filmene. Hverken disse to skuespillerne eller Max Freitag medvirket ikke i noe særlig grad senere i danske filmer. Produksjonsmessig var disse to filmene ganske enkle da de hverken hadde noen manusforfattere eller sriptwriter, men ble heller laget ut i fra en idé. Det ble heller ikke brukt dekorasjoner eller atelieropptak, noe som heller ikke var vanlig ved disse tidlige filmene. Opptakene foregikk heller i det fri på frederiksbergske villaveier. Det merkelige her er at "Det danske filminstitut" har forvekslet disse to filmene slik at de mener at det var Viggo Larsen som regisserte "Konfirmanden" (1906) og Louis Halberstadt regisserte "Professorens Morgenavis" (1906). Mine kilder er her: Marguerite Engeberg ”Dansk stumfilm I” side 60, Internetsiden ”Film i Danmark” http://www.filmidanmark.dk/stumfilm/1900.htm, Internetsideb\n ”IMDb” http://www.imdb.com/name/nm0354726/ og http://www.imdb.com/title/tt0000566/. Tross to henvendelser per e-post har jeg foreløpig ikke fått svar som kan bekrefte det som er riktig. "Laserdisken" har også videreformidlet dette uten at det har ført til noe svar. Men det er tydelig at det hjalp at "Laserdisken" videreformidlet henvendelsen da dette nå er rettet opp.

I løpet av 1906 regisserte Viggo Larsen åtte filmer og hans neste, som var selskapets tredje film, var "Caros Død" (1906) hvor han også medvirker i en rolle. Sportsjournalist Arnold Richard Nielsen (04.05.1877-16.06.1951) fra avisen "Danneborg" skrev filmmanuset til filmen, som var hans første filmmanus. Han var en pioner i de tidligste år hos "Nordisk Films Kompagni", hvor han i perioden 1906-1908 var tilknyttet som manuskriptforfatter og med denne filmen innledet han et samarbeid med Viggo Larsen. I løpet av sin karriere skrev han filmmanus til 16 av Viggo Larsen filmer, noe som omfatter de fleste av hans filmmanus. Medvirkende i filmen var Margrethe Jespersen (16.05.1881-efter ??.1941) var skuespiller ved "Sønderbro Teater" og ble den første profesjonelle skuespillerinne ved "Nordisk Films Kompagni", men ble allerde samme år avksjediget efter at hun hadde medvirket i seks filmer. Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949) og medvirket i perioden 1907-1908 i 20 av Viggo Larsens filmer, og tannlegen Hjalmar Alvar (??-??) som bare medvirket i denne filmen. Opptakstedet for filmen var i Valby og filmen hadde en lengde på 115 meter, noe som tilsvarte en spilletid på ca. 6-7 minutter.

Arnold Hending har i "Da Isbjørnen var lille" gitt et kort referat av filmens handling:

"Herskabets Hund er syg. Dyrlægen kommer; det hjælper ikke. Hunden dør alligevel. Den begraves hen under aften i Villahaven. Udenfor ser et Par Bisser, at man graver en Kasse ned, de aner Bid. De faar fat i et Par Spader, og som de netop er kommen i Besiddelse af Kassen, ankommer Politiet. Nu har vi Filmens Clou: Jagten efter Forbryderne, der gaar over de mest rafinnerede Forhindringer. Bisserne faar virkelig Forsprang, og skjult bag et Plankeværk aabner de med gridske Blikke Kassen og finder til deres Avsky ikke en Skat, men en død Hund."

Hans neste film "Anarkistens svigermor" (1906) hadde premiere den 23.10.1906 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på tre minutter og filmlengden var på 90 meter. Medvirkende var Viggo Larsen som "anarkisten" og Margrethe Jespersen som "anarkistens kone". Filmen handler om svigermor som forstyrrer husfreden for anarkisten og hans kone. Til sist sprenger han svigermor i luften med en kasse dynamitt. "Anarkistens svigermor" (1906) er den eldste bevarte spillefilmen fra Ole Olsens selskap. Filmen er en såkalt destrusjonsfarce, og det destruktive er i dette tilfelle, at svigermor blir sprengt i luften med dynamitt. Som i de tidlige danske filmene før 1907, er også denne filmen uten mellomtekster og kameraføringen er også typisk for denne perioden ved at den er plassert så langt unna skuespillerne for å få med alle på bildet, den såkalte "chef d`orchestre-positron". Filmen består av åtte innstillinger og er et eksempel på den teknikken hvor en enekelt scene ble tatt opp i flere innstillinger, og her er det den scenen hvor mannen hopper ut av vinduet. Først ser vi scenen fra stuen og derefter fra gaten. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er denne scenne ganske klossete komponert, for ved overgangen fra stueopptaket til gateopptaket går man et par sekunder tilbake i tiden slik at bevelgelsen gjentar seg. Resultatet blir en ufrivillig komisk virkning. Denne klippeteknikken var ikke ny det tidligere var brukt i tidligere utenlandske filmer, bl.a. i Cecil M. Hepworths (19.03.1873-09.02.1953) film "Rescued by Rover" (1905) hvor vi ser hunden løpe ut av rommet og i neste scene ser vi hunden hoppe ut av vinduet. Eksempel på disse to scenene. Denne filmen hadde Ole Olsen allerede vist på sin kino i 1905, et tidspunkt hvor Viggo Larsen og Axels Sørensen arbeidet ved kinoen og kan derfor ikke unngått å ha sett filmen. Filmen er til dels tatt opp i selskapets første dekorasjoner, som var satt opp i friluften og dels i småveiene omkring Mosedalvej i Valby. Spillestilen vitner ikke om den store filmen da den er overdreven pantominisk og svigermorens rolle spilles, som komiske roller ofte ble på den tidelige tiden, av en mann. Men filmen har også postive sider ved at den er klar og lett forståelig i sin oppbygning. 

Året efter, i 1907, hadde økte han filmproduksjonen kraftig og i det året var det premiere på 30 av hans filmer. Jeg vil her starte med to av filmene som ble produsert i 1906 men som hadde premiere året efter. Det var "Hævnet" (1907) hvor han medvirket som "Pigens kæreste" og "Den hvide Slavinde" (1907), som hadde premiere den 12.01.1907 på "Biograf-Theatret", hvor han medvirket som "Pigens forlovede". Filmen er på 155 meter og utescenene ble bl.a. tatt opp ved Købenshavns gamle hovedbanegård. Også denne filmen viser eksempler på hvor enkelte scener ble tatt opp i flere innstillinger og eksempel på det er den unge pikens avreise. først ser man en scene på jernbaneperrongen hvor hun tar avskjed med sin far og forlovede for så å stige ombord. Ved neste scene ser vi toget ankommer en anne jerbanestasjon, hun stiger av og blir tatt i mot av "ruffersken". I en annen scene gjør Viggo Larsen samme feil som i "Anarkistens svigermor" (1906). Denne gangen er det en scene hvor den unge piken sender en brevdue ut av et åprent vindu, først ser vi scenen fra rommet for så å se scenen utefra. Problemet er også her at tiden går et par sekunder tilbake slik at det virker som duen ikke kommer noen steder. Slutten på kopien kan virke noe underlig da avslutningsscenen viser det unge paret danse videre på bordellet efter politiets besøk. Årsaken til den merkelige slutten kan skyldes at det mangler 13 meter av slutten. (20 meter representerer ca et spilleminutt). 

"Røverens Brud" (1907),  hadde premiere den 12.03.1907 på "Biograf-Theatret" og medvirket i en rolle. Heller ikke her er det noen mellomtekster i filmen, en filmen som er den første danske cowboyfilmen. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" utmerker denne filmen seg med visse avanserte trekk ved klipp innenfor samme secene. Eksempel på dette er i filmens begynnelse, hvor man ser en rytter komme ridene inn på slottsplassen for derefter å klippe nærmere inn på ham. Et annet eksempel er en rotur hvor første klipp viser før en bro, neste klipp viser da båten har kommet forbi broen og tredje klipp da båten fortøyes. 

Det er også scener som er vakkert komponert og hvor de har utnyttet dybdevirkningen, og eksempel på det er scenen hvor røverens bruk vakser hans hår og senere ser vi soldatene kommer ridende fra bakgrunnen mot forgrunnen. Det er utescenene som er de beste i denne filmen og innendørsscenene viser derimot en del svakheter, både teknisk og skuespillermessig. Eksempel på det er første scene første scene hvor vi først ser røverens brud stå alene ved døren ved bakgrunnen, så plutselig, uten klipp, sitter hun ved bordet i venstre forgrunn. Årsaken kan nok å ha vært tekniske problemer med kameraet og at de da ikke tenkte over scenen når de fortsatte å filme. I den dramaitske scenen hvor røveren og hans brud kjemper mot politiet ser man tydelig hvordan dekorasjonene beveger seg ved minste berøring. Også i denne filmen er det skuespillermessig dårlig ved et overderevent pantomimisk spill. Dette teatralske spill i innescenene står i kontrast til den avdempede spillerstilen de to aktørene viser i noen av filmens utescener. Denne filmen falt i samtidens smak og ble solgt i 94 kopier og det var til utlandet de solgte de fleste kopien, noe som forteller om filmens suksess. Men denne suksessen ble av ukjente årsaker ikke fulgt opp.

I august 1907 var det premiere på "Et drama fra riddertiden" (1907), premiere den 27.08.1907 på "Biograf Theatret og hadde en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 152 meter og måneden efter var det premiere på "Vikingeblod" (1907), premiere 06.09.1907 på "Kinografen", hvor han medvirket i en rolle, "Lodsens datter", premiere den 16.09.1907 på "Biograf Theatret", "Den glade Enke" (1907), premiere den 17.09.1907 på "Kosmorama" (København), hvor han medvirket i rollen som "Englænderen", "Der var engang" (1907) som han regisserte sammen med Gustav Lund (??-??), premiere den 25.09.1907på "Kinografen" hvor han medvirket i rollen som "Prinsen. Det skal her nevnes at Gustav Lund var en av pionerene ved "Nordisk Films Kompagni", hvor han i perioden 1906-1910 medvirket i minst 55 filmer. Utover å være stumfilmskuespiller var han bugtaler. "Drengen med den sjette Sans" (1907), hadde premiere den 26.09.1907 på "Biografen" i Gl. Kongevej 100, hvor han medvirket i en rolle. Filmen handler om en liten pike som går seg bort og om gutten som har den sjette sans. Ved hjelp av sine psykiske evner hjelper han faren og moren med å finne henne. "Flugten fra Seraillet" (1907) (se bilde til høyre), premiere den 26.09.1907 på "Biograf-Theatret", hadde en spilletid på 10 minutter og filmlengde på 198 meter. 

Premierene i oktober ble innledet med "Tryllesækken" (1907), premiere den 01.10.1907 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25. Dette er en trickfilm med to artistiske og akrobatiske klovner et par dager senere med "Fyrtøjet" (1907), (se bilde til høyre) premiere den 03.10.1907 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25. 

Den neste filmen var "Kameliadamen" (1907), som har en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 266 meter som hadde premiere den 16.10.1907  på "Kosmorama" (København), hvor han medvirket i rollen som "Armand Duval". Filmmanuset bygger på Alexandre Dumas (24.06.1802-05.12.1870) roman "La dame aux camélias" (1848). Det eksisterer bare en kopi av denne filmen og den er forsynt med svenske tekster. 

Filmen er komponert som et skuespill i fem aktier og i første akt møter "Armand Duval", spilt av Viggo Larsen, "kurtisanen Marguerite", spilt av Oda Alstrup (14.05.1888-17.08.1964), ved et ball. Under ballet får hun et illbefinde og han han er den eneste som hjelper henne. I andre akt forelsker de to i hverandre og hun avviiser sin tidligere elsker, "baron Gustave" spilt av Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949). Tredje akt viser "Armand" og "Marguerite" som har slått seg ned på et landsted og som lever lykkelig. En dag da "Armand" ikke er hjemme, kommer hans far og forteller "Marguerite" at hennes dårlige rykte bringer hele Armands familie i miskredit. Hun ofrer seg og forlater "Armand". Fjerde akt er et år frem i tid hvor hvor de to møtes tilfeldig i en spillesal, og "Armand" er stadig bitter på henne, fordi han tror hun har forladt ham av mangel på kærlighet. Han håner hende for det hun er, kaster penger i ansiktet hennes og stempler henne som tøjte. I femte akt er "Marguerite" blitt angrepet av tuberkulose og ligger døende på et loftskammer. "Armands far" har nå fått samvittighetskvaler og forteller sønnen hva han har gjort. "Armand" opsøker "Marguerite", og de erklærer hverandres deres kærlighet og "Marguerite" dør i armene hans. 

Denne filmen er tatt opp med samme type totale innstillinger og alt er tatt opp i fire dekorasjoner, 1. Marguerites salon, 2. Marguerites soveværelse og påklædningsværelse, 3. en havestue og 4. en spillesal. Denne filmen er, som tidligere nevnt, delt opp i fem akter som et skuespill, noe som tydelige også preger skuespillerene. De veger seg ut og inn av dører og det er godt som ingen bevelser i dybden, bare fra høyre til venstre eller omvendt. Dekorasjonene er også temmelige flate og den eneste dybdevirkningen er i havestuen og spillesalen hvor det henger et malt bakteppe. I havestuescenen viser den en havegang som er malt med perspektiv. De enkelte scenen er ufravikelig tatt opp i en innstilling og den virker tableauaktig. En medvirkende årsak til det sistnevnte er at det er 22 tekster i filmen, 12 episke tekster, fire brev og seks tekster, som tildels erfortekster, dels aktinndelinger. Men det er ingen replikkteksterog de episke tekstene fungerer som kapiteloverskrifter i en roman og forteller bare det vi skal se i den påfølgede scene. Andre ting som trekker ned kvaliteten på filmen er at de enkelte scenene er forholdsvis lange og viggo Larsen har ikke forsøkt å skape spenning ved å variere innstillingenes lengde. 

Den siste filmen som hadde premiere i oktober 1907 var "En moderne Søhelt" (1907), premiereden 31.10.1907 på "Kinografen", hvor han medvirket i en rolle. Den første filmen som hadde premiere i november 1907 var "Æren tabt alt tabt" (1907), premiere den 02.11.1907 på "Kinografen" hvor han medvirket i en rolle, "Texas Tex" (1907), premiere den 15.11.1907 på "Kinografen", "Baby paa Laanekontoret" (1907), premiere den 17.11.1907 på "Kinografen", "Angelo, Tyran fra Padua" (1907) som hadde premiere den 24.11.1907 på "Kinografen" og som har en spilletid på 11 minutter og en filmlengde på 212 meter. Filmmanuset baserer seg på Victor-Marie Hugos (26.02.1802-22.05.1885) drama i fire akter "Angelo" (1835). Her medvirket han i en rolle, og filmen handler om "Angelos" elskerinne som forteller ham om hans kones utroskap. Efter at hun har fortalt ham dette, oppstår det flere plutselige dødsfall. 

Det var dette året Viktor Larsen lagde flere "Happy Bob filmer" efter filmmanus av Arnold Richard Nielsen (04.05.1877-16.06.1951) med Robert Storm Petersen i hovedrollen. Det skal her nevnes at Arnold Richard Nielsen regnes som pioner i de tidligste år  ved "Nordisk Films Kompagni", hvor han i perioden 1906-1908 var tilknyttet som manuskriptforfatter. Det ble laget følgende filmer om "Happy Bob": "Happy Bob paa Rottejagt" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 90 meter, "Happy Bob paa Keglebane" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 85 meter, "Happy Bob som Bokser" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 80 meter, "Happy Bob som Tjener" (1907) med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 137 meter, "Happy Bob som Frier" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 77 meter og "Happy Bob som Cyklist" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 85 meter. 

Dette er farcer med en gjennomgående figur hvor hver film er avsluttende. Filmhistorisk oppstod det meget tidlig en trang hos publikum om å se den samme figuren som en gjennomgang i flere filmer, et fenomen som var kjent både fra litteraturen og teateret. Men efter disse seks filmene var det slutt med "Happy Bob" filmene og forsøket ble først gjenopptatt i 1910 med "Fabian-filmene". Det er desverre ikke bevart en eneste av "Happy Bob filmene" og heller der det ikke funnet noe presseomtale av filmene. Det eneste man vet, ut fra antall solgt kopier, er at bortsett fra den første, og i noen grad den siste, har de ikke vært noen store suksesser. 

Av de filmene Viggo Larsen regisserte i 1907 og hvor jeg ikke har funnet dato for premiere, kan nevnes "Lykkens Galoscher" (1907) med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 120 meter. Historien er efter et eventyr av H. C. Andersen. "Feens rose" (1907) med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 143 meter, "Opstandelse" (1907) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 182 meter , "Ridderen af Randers Bro" (1907) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 185 meter. Filmen handler om krigen mot den "kullede greve". "Svend Trøst" er forelsket i "Ridder Niels" datter og får henne til sist. "Den sorte hertug" (1907) med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 185 meter, "Rosen" (1907) (se bilder) med en filmlengde på 171 meter hvor han medvirket i rollen som "Frier" og "Hånden" (1907) med en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 160 meter. Filmen handler om en indbruddstyv som vil stjele en skuespillerinnes smykker, men hendes elsker kommer og forhindrer tyveriet. 

Filmproduksjonen til Viggo Larsen i 1908 hadde minket noel i forhold til året før, årsaker jeg ikke har funnet svar på da filmenes lengde ikke hadde økt. Her vil jeg først ta for meg tre filmer som ble produsert i 1907, men som først fikk premiere året efter. Den første var "Dansen på Koldinghus" (1908) som hadde premiere den 19.01.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 135 meter. "Trilby" (1908), premiere den 10.05.1908 på "Kosmorama", København, hvor han medvirket i en rolle. 

Den tredje filmen hadde helt andre grunner for at premieren ble først året efter, og det var "Løvejagten" (1907), med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 215 meter hvor han medvirker i rollen "Jæger". Filmen hadde først premiere i utlandet i 1907, i følge enkelte kilder på Internet var det i Malmö og den svenske premieretitel var "Lejonjakten på Elleore". Den ble en stor suksess og solgte i 259 kopier og først efter at tiltalen for dyremishandling og forbudet ble opphevet, hadde den premiere i Danmark den 11.11.1908. Jeg vil i en egen artikkel ta for meg forhistorien, innspillingen, forbudet av filmen og de problemen Ole Olsen fikk med denne filmen. 

Filmen handler om to jegere og deres oppasser som begir seg ut på løvejakt i Afrika, den ene jegeren er til hest, og under vandringen ser de en rekke dyr som struts, en zebra og en flodhest, men ingen løve. Om aften  slår de leier, de faller i søvn, men men kort efter blir den ene jeger en vekket av at en løve som nedlegger en gjeit. Han får da øye på løven, som han prøver å skyte, men bommer. Løven dreper også jegerenes hest. Han vekker den andre jegeren og oppasseren og sammen begir de seg ut efter løven. De skyter løven, som sitter ute i vannet, den ene av jegerne stiller sig i positur ved den døde løve og røker en sigaret. Jegerne opdager ennå en løve, også den blir skutt. Filmen slutter med at Løvene blir flådd og de henger opp skinnen på to pæler. Jegerne røker enda en sigaret, og den sorte tjeneren får også en. 

Filmen utmerker seg ved et avansert filmsprog med nærbilder, for den tiden usedvanlige kameravinkler og kryssklipping. Disse skråstilte kameravinklene var ikke skapt ut fra en kunstnerisk behov, men av ren og skjær nødvendighet for å unngå å vise at de var tatt opp i en zoologisk have. Under opptakene på Elleore, en liten øy i Roskilde fjord, var fotgraf Axel Sørensen av sikkerhetsmessige årsaker plassert oppe på det buret løvene var inneløst i, før de ble sluppet ut på øen. Det er også i denne filmen at man ser dansk films første nærbilde, flodhesten fra zoologisk have, men heller ikke her var det ut i fra det kunstneriske, men heller ut i fra det praktiske for å unngå at man så buret. Man kan derfor betrakte burene som en påvirkning av filmsproget i filmen oppstod av ren nødvendighet og ikke av en kunstnerisk utvikling hos regissøren. Viggo Larsen har i et intervju den 04.08.1954 forsterket denne teorien med følgende uttalelser: 

"Ole Olsen havde fundet på begyndelsen med dyreoptagelserne. Disse blev taget i Zoologisk Have, og man måtte tage dyrene i nærbilleder for at undgå at få tremmerne med på billederne."

I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er det dette avanserte filmsproget i filmen som utvilsomt har vært medvirkende årsak til filmens store suksses i utlandet.

En annen film som hadde premiere i begynnelsen av januar 1908 og skal, ifølge "www.danskefilm.dk" ha vært produsert samme år, var "Testamentet" (1908) (se bilde til høyre) som hadde premiere den 07.01.1908 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 118 meter. Han medvirket i en rolle i filmen. I februar var det premiere på "Feltherrens hævn" (1908), premiere den 21.02.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 115 meter. Derefter gikk det nærmere fire måneder før den neste filmpremieren som var "Svend Dyrings hus", premiere den 11.06.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 274 meter, hvor han medvirker i filmen. Som leseren vil legge merke til er dette en av hans lengere filmer i denne perioden. Den neste filmen den måneden var "Othello" (1908)  med premiere den 18.06.1908 på "Kinografen". Filmen hadde en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 88 meter. Ut i fra filmtittel kan det ha vært en innspilling av William Shakespeares (??.04.1564-23.04.1616) "Othello" (1604) uten at jeg har funnet belegg for denne teorien. 

I september var det premiere på "Karneval" (1908), premiere den 10.09.1908 på "Biograf-Theatret" med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 172 meter, hvor han medvirket i en rolle. I oktober var det premiere på to filmer, "Verdens Herkules" (1908) (se bilde til høyre), premiere den 03.10.1908 på "Kinografen", med en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 162 meter, hvor han medvirket i en rolle og "Et Folkesagn" (1908), premiere den 16.10.1908 på "Kinografen" med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 140 meter, hvor han medvirket i en rolle. Måneden efter var det premiere "Svend Dyrings Hus" (1908), premiere den 06.11.1908 på "Biograf-Theatret" med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 274 meter. I denne filmen medvirker han i rollen som "Faderen". "Den falske Generaldirektør" (1908), premiere den 14.11.1908 på "Biograf-Theatret" og "Alene i Verden" (1908), premiere den 29.11.1908 på "Biograf-Theatret" med en filmlengde på 182 meter, hvor han medvirket i en rolle. I desember var det premiere på "Barn i Kirke" (1908), premiere den 04.12.1908 og repremiere 05.12.1909. På negativets gamle eske stod det "Barn i Kirke (Barberens Barndom)".

En filmhistorisk betydning det året var da "Nordisk Films Kompagni" lanserte en ny genre, kriminalseriene og det var den kjente figuren "Sherlock Holmes" som ble den gjennomgående figuren i en rekke filmer selskapet produserte i perioden 1908-1909. I denne perioden regisserte Viggo Larsen seks "Sherlock Holms" filmer og det var: 

"Sherlock Holmes i Livsfare" (1908) (se bilde til høyre), med dansk supplerende tittel "Sherlock Holmes I", premiere den 20.11.1908 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 348 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes".
"Sherlock Holmes II" (1908) med andre titler "Raffles' Flugt fra Fængslet", med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 210 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". 
"Sherlock Holmes III" (1908) med dansk supplerende tittel "Det hemmelige Dokument", med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter, men denne gangen er det Einar Zangenberg (22.12.1882-24.101918) som har rollen som "Sherlock Holmes". 
"Sherlock Holmes IV" (1909) også med titlen "Danserindens diamanter", premiere den 30.04.1909 på "Biograf Theatret", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 343 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Handlingen i filmen er at Sherlock Holmes er forkledd som drosjesjåfør og redder en rik ung arving fra døden. Her hadde jeg noe problemer med å finne ut premieredatoen da "Det danske filminstitut" oppgir "Biografpremiere 20/01/1910 Kinografen" mens "www.danskefilm.dk" og Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" side 199 oppgir premieredatoen til den 30.04.1909. 
"Sherlock Holmes V" (1909) også med titlen "Droske 519", premiere den 27.08.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 307 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Filmen handler om en nevø som skremmer livet av onkelen for å arve ham, men forbrytelsen blir oppklart av Sherlock Holmes. Også her hadde jeg noe problemer med å finne ut premieredatoen da "Det danske filminstitut" oppgir "Biografpremiere 30/04/1909 Kinografen" mens "www.danskefilm.dk" og Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" side 199 oppgir premieredatoen til den 27.08.1909. Spørsmålet her er om det er snakk om to ulike filmer som går under betegnelsen "Sherlock Holmes IV", da "Det danske filminstitut" oppgir titlen "Sangerindens Diamanter" med en filmlengde på 180 meter og "Biografpremiere 20/01/1910 Kinografen". Dette stemmer med "www.danskefilm.dk"s beskrivelse av "Sangerindens diamanter" (1909) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på180 meter og "Premiere Kinografen, Frederiksberggade 25 (20-1-1910)".
"Sherlock Holmes VI" (1909) også med titlen "Den graa Dame" og dansk supplerende. tittel "Af Sherlock Holmes' Oplevelser VI", premiere den 27.08.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 307 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Her oppgir Marguerite Engeberg i "Dansk stumfilm" side 199 premieredatoen til den 20.01.1910, mens "Det danske filminstitut" og "www.danskefilm.dk" oppgir premieredatoen til den 27.08.1909. Jeg er usikker på hvem som har rett da jeg finner det noe underlig at to "Sherlock Holmes filmer" skal ha hatt premiere samme dag på samme kino.

Men selv om salgstallene var såpass høye at det kunne ha blitt produsert flere "Sherlock Holmes filmer" valgte "Nordisk Films Kompagni" i stedet å starte nye serier. Den første ble en serie på kun to filmer, "Nat Pinkerton I" (1909) med dansk supplerende titel "Det mislykkede Attentat", premiere den 21.02.1909 på "Biograf Theatret", med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 238 meter, hvor han medvirket i rollen som "Nat Pinkerton". Filmen handler om "Nat Pinkerton" som kjemper mot en bande anarkister, som vil drepe en guvernør. Det er bevart et bruddstykke av denne filmen. I følge Marguerite Engeberg i "Dansk stumfilm" gir ikke dette bruddstykket et oberbevisende inntrykk, da filmen er primitiv med malte flate kulisser med et overdrevet spill av hovedpersonen. Ellers vil den observange leser legge merke til at denne denne filmen hadde premiere litt over to måneder før "Sherlock Holmes IV", noe som i en viss grad kan forklare, uten at jeg har fått det bekreftet, det lave salget i forhold til de andre "Sherlock Holmes filmene". "Nat Pinkerton II" (1909) med dansk supplerende tittel "Det forsvundne Barn", med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 258 meter, hvor han medvirket i rollen som "Nat Pinkerton". Filmen handler om "Nat Pinkerton" som avslører en ekteskapssvindler. 

Jeg har ikke funnet noen forklaring på hvorfor selskapet bare produserte to filmer, men like efter begynte de med en ny serie, denne gangen om "Dr. Nikola" hvor August Blom (26.12.1869-10.01.1947) spiller rollen som "Dr. Nikola". Det ble laget tre filmer og de ble ikke noe særlig populære og det ble henholdsvis bare solgt 35, 41 og 49 kopier av disse filmene. Det var følgende filmer: "Dr. Nikola I" (1909) med den danske supplerende titel "Den skjulte Skat", premiere den 13.09.1909 på "Kinografen", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 350 meter. Filmen handler om forbrytere som forgjeves forsøker å hindre "Doktor Nicola" i å finne en skatt. Den andre filmen var "Dr. Nikola II" (1909) med den danske supplerende titel "Hvorledes Dr. Nikola erhvervede den kinesiske Stok", med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 308 meter. Den siste var "Dr. Nikola III" med den danske supplerende titel "Lamaklostrets Hemmeligheder", premiere den 15.11.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 395 meter. 

En annen kriminalfilm som Viggo Larsen lagde var "Pat Corner" (1909) med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 250 meter og hvor han medvirket i en rolle. Handlingen er lagt til et vertshus hvor en krøpling blir syk og får lov av verten til å hvile seg i et lagerlignende rom. Men da verten går kvikner mannen til, åpner en lem i gulvet og kryper ned i kjelleren, et rom som ligger ved siden av en bank. Straks begynner han å hugge løs på veggen, men en vaktmann hører denne støyen og melder i fra til direktøren. Sammen går de ned for å lytte og det er da de tilkaller "detetektiven Pat Corner". De sjekker bankhvelvingen, men nå ligger "krøplingen" atter i lagerrommet og hjelpes bort. Detektiven undersøker omgivelsene og finner den skjulte lemmen som fører ned til kjelleren. Verten forteller om "krøplingen" og "Pat Corner" oppsøker ham i hans tilholdssted i kjelleren. Selv om detektiven forsøker å true ham får han ikke ut noen opplysninger ham og han forlater ham. Den andre forsvinner gjennom en kamfuflert lem i muren og møter sin medskyldige. De to kommer over bankdirektørens førstemann, som holder vakt ved kjelleren, overmanner ham og sleper ham inn i et tilstøtende kjellerrom hvor de truer ham. Pat Corner er snart tilbake med et par betjenter og oppdager raskt at bankmedhjelperen er borte. De sprenker den kamuflerte muren med krutt, forbryterne overmannes og redder bankmannen.

En annen genre som Viggo Larsen arbeidet med, var tre filmer om Napoleon der han tildelte seg selv hovedrollen. Årsaken til at han selv valgte denne rollen var at han en gang var blitt fortalt at han hadde en vis ytre likhet med Napoleon. De filmene han lagde var: "Et Budskab til Napoleon paa Elba" (1909), hvor han medvirker i rollen som "Napoleon", med en spilletid på 13 minutter og en filmlengde på 264 meter. Filmen handler om en sammensvorende Napoleon-tilhengere som beslutter å sende en budbringer til Napoleon, som på den tiden holdes fanget på Elba, med planer om å befri keiseren og hjelpe ham med å komme tilbake på tronen. Men en av de sammensvorende forråder planen og forfølger budbringeren for å hindre ham i nå Elba. Budbringeren får hjelp av befolkningen og unslipper så vidt farene, men kommer til slutt hardt såret til "Napoleon", får levert budskapet og "Napoleon" takker ham. Her slutter kopien selv om fotografier fra filmen indikerer at den har vært noe lengere, eller at det har vært en fortsette av filmen. Selve fimen er bare tatt opp i totaler og fortellerteknisk han Viggo Larsen klart å tilføre denne filmen noe nytt i løpet av perioden han har laget filmer.I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" brukes tekestene like primitivt som i "Kameliadamen" (1907) og brukes her samtidig som kapiteloverskrifter. Dette fører til at enkelt scener virker tableauaktige. Det eneste filmeriske trekket han bruker her er at enekelte scener blir tatt fra forskejllige steder, men igjen fungerer ikke klippingen i disse scenene. .

Den andre filmen var "Napoleon og den lille Hornblæser" (1909) med den danske supplerende titel "Napoleon og hans lille Trompetist", og en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 180 meter. Den tredje var "Madame sans Gene" (1909), med en spilletid på 11 minutter og en filmlengde på 350 meter. Jeg har desverre ikke funnet noe informasjon om de to siste filmene, men ut i fra den titlen på den sistnevnte, og i følge "IMDb", baserer historien seg på teaterstykket "Madame Sans-Gêne" (1893) (Napoleons Vaskerpige), som er en komedie i tre akter og et forspill av Victorien Sardou (05.09.1831-08.11.1908) og Emile Moreau (20.06.1877-28.01.1959). Stykket hadde premiere i Danmark den 26.12.1894 på Folketeatret. 

I februar 1909 var det premiere på den 184 meter lange filmen "Capriciosa" (1909), som hadde premiere  den 19.02.1909. Filmen handler om en ung sjømann som legger seg til å sove i Frederiksberg Have og der drømmer han om noen dansende feer. Da han våkner, føres han til en havfrues slott og der får han en utømmelig pengepung. Han er nå en rik mann, men hans barndomshjem er fortsatt fattigt, moren er syk og faren forsørger familien ve å selge "måtter". En dag møtes far og sønn på en biljardsalon, men sønnen fornekter sin egen far. Sjømannen forlater så biljardsalonen, men glemmer da pungen, men får igjen en annen av havfruen. Senere møter han sin lillebror, men fornekter også ham. Neste scene viser hans biljardvenner som forgjeves frier til en kvinne som avslår dem alle. Når han frier til ehnne får han derimot et ja, men hjemme hos dem fornekter han tjenestepiken i huset, en kvinne han tidligere var forlovet med. Imidlertid tar han et oppgjør med seg selv og sitt hovmod, reiser hjem til familien og sin tidligere forlovede. Efter å ha kastet bort den magiske pungen vender alt seg til det beste for dem. I følge "Det danske filminstitut" baserer manuset seg på et dikt at Thomas Overskou.(11.10.11798-07.11.1873) uten at jeg har funnet ut hvilket dikt det kan være. Han skrev et dikt som het "Af Capriciosa" (??) men innholdsmessig har det ikke mye til felles med filmen. Muligens kan det være teaterstykket "Capriciosa" eller "Familien fra Nyboder",som er en romantisk burlesk folkekomedie i fem akter av A. L. Arnesen () og Thomas Overskou. 

"Heksen og Cyklisten" (1909) hadde premiere den 29.08.1909 på "Biograf-Theatret", med en lengde på 65 meter, som ut i fra mine beregninger bli på en spilletid på ca tre minutter. Fotografisk sett er filmen helt ordinær da den består av fem innstillinger og alle er i totale, men styrker ligger er på klippingen. Her har de klippet i bevegelsene og sammen med "stop-motion" og baklengskjøring gjør at filmen, til tross for de lange innstillingene, ikke virker langsomme. Ifølge et brev Wilhelm Stæhr (??-??), tekniske direktør i "Nordisk Films Kompagni", sendte til Ole Olsen den 11.06.1909, dagen efter at filmen var ferdig, skriver han:

"Vi fik en ganske brilliant Tricks- og komisk film i Gaar - Heksen og Cyklisten...."

Filmen er uten tekster, noe som i denne tricksfilmen også er overflødig da Viggo Larsen har klart å fortelle det hele i bilder. Slik jeg har forstått fler kilder, bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", har han her lekt seg med filmmediet på en måte som man hverken før eller siden har funnet funnet i hans øvrige produksjon. 

Også for dette året er det flere filmer hvor jeg ikke har funnet noen opplysninger i forhold til premiere og hvor filmene ble vist. Ved et par av filmene har jeg funnet funnet noe informasjon om innholdet og førstnevnte film har jeg også funnet noe informasjon om filmarrbeidet. Det gjelder "Barnet som Velgører" (1909) hadde premiere den 03.12.1909 på "Kosmorama" (København), med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter, hvor han medvirket i rollen som "Vagabonden". Dette er en av de siste filmene Viggo Larsen tok opp for "Nordisk Films Kompagni", en film som både formelt og innholdsmessig stod langt under utenlandske filmer filmer som ble laget på den tiden. Også denne filmen er bare tatt opp i totaler og tekstene virker også her mer som kapiteloverskrifter og gir dermed filmen et tableauaktig preg. Akkurat som i "Røverens Brud" (1907) fungerer utescenene bedre enn innescene. Selve historien er en sentimental fortelling om en gutt som får en vagabonde på rett kjøl igjen. Men den forblir bare en sentimental film uten noe sosialt engasjement eller noen form for kritisk vinkling av den tids danske samfunn. Derimot viser den hvordan rike mennesker kan betale seg ut av ubehaglelige situasjoner og hvordan en ulykke kan bli til en fordel for en fattig mann som i den siste scenen hvor to menn kommer med en sofa til den syke.

"Syndens sold" (1909) (se bilde til høyre) har en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter. Det er et mimisk drama om en ung kone, som forlater mann og barn for en alfons, men vender hjem efter hans død. "En væddekamp" (1909) har en spilletid på 10 minutter og filmlengde på ?? meter. Viggo larsen medvirker i filmen som handler om en korsikansk pike som lover å gifte sig med den, som bringer henne et ørneegg. To menn forsøker, men begge dør. "Arvingen til Kragsholm" (1909), med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 405 meter. Ut i fra dagens opplysninger virder det som dette var hans lengste film. Jeg vet ikke annet om filmen enn han medvirket i den og at Bernhard Lehmann (05.09.1860-26.08.1928) spiller rollen som "Beloff, spionchef" og Gerda Tarnow (16.02.1890-??.??) har rollen som "Baronesse Tarnowa". Det skal her nevnes at hun var en autodidakt danserinne og under kunstnernavnet "La Tarnowa" reiste hun rundt i Europa og optrådte på varietéer. Hun medvirkede sporadisk i en håndfull filmer i perioden 1913-1914. Samme år regisserte han også "De to Guldgravere" (1909) (se bilde til venstre) med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 239 meter. Jeg har ikke funnet noen opplysninger om når og hvor filmen hadde premiere. Det eneste jeg vet om filmen er at den handler om en indianer som forsøker å få en ung gulllgraver til å stjele fra sin venn, men forgjeves.

Selv om Viggo Larsen ble sagt opp ved utgangen av sessongen 1909 fikk noen av hans filmer først premiere året efter. Den første filmen jeg vil ta for meg er "Duellen" (1910) som hadde premiere den 11.01.1910 på  "Jernbanebiografen", med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 210 meter, hvor han medvirket i en rolle. "Den gule Djævel" (1910), premiere den 14.01.1910 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 13 minutter og en filmlengde på 259 meter, hvor han medvirket i en rolle. "Revolutionsbryllup" (1910) med premiere den 07.02.1910 på "Biograf-Theatret" og en filmlengde på 330 meter. Filmen er efter et skuespill av Sophus August Berthel Michaëlis (14.05.1865-28.01.1932) skuespille "Revolutionsbryllup: Skuespil i tre Akter" (1906). Det skal her nevnes at han også var innvolvert i tre filmer hvor han skrev prolog til Holger-Madsens film "Pax æterna" (1917), filmmanuset til Holger-Madsens film "Himmelskibet" (1918) og filmmanuset til Holger-Madsens film "Folkets Ven" (1918). En annen av Viggo Larsens filmer som hadde premiere de året var "Dødsspringet" (1910), med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 196 meter, hvor han medvirket i en rolle. I begynnelse av 1911 var det premiere på "Eksplosionen i den store Kulgrube" (1911), som hadde premiere den 09.01.1911 på "Løvebiografen", med en spilletid på 18 minutter og en filmlengde på 362 meter.

Som tidligere nevnt, ble Viggo Larsen sagt opp ved utgangen av sessongen 1909. Årsakene til oppsigelsen var en økonomisk uoverenstemmelse mellom Viggo Larsen og Ole Olsen og at salget av film gikk tilbake. En annen årsak gikk på det kunstneriske. Viggo Larsen var den rette mannen i 1906 under oppstarten av selskapet. I den perioden gjaldt å få i gang en produsjon og holde orden på hele filmprodusjonen. Men samtidig klarte han ikke å utvikle kunstneriske evner når han lagde nye filmer og det var tydelig at han ikke lærte noe av de erfaringene han gjorde underveis. Som Marguerte Engeberg skriver i "Dansk stumfilm": "Han arbejdede lige godt, eller som man vil lige dårligt i alle genrer."

Eksempler på filmer han viste tendenser på orginaliteter er "Røverens Brud" (1907) hvor det er utsescenene som er de beste i denne filmen og her viser han visse avanserte trekk ved klipp innenfor samme secene. Eksempel på dette er i filmens begynnelse, hvor man ser en rytter komme ridene inn på slottsplassen for derefter å klippe nærmere inn på ham. Et annet eksempel er en rotur hvor første klipp viser før en bro, neste klipp viser da båten har kommet forbi broen og tredje klipp da båten fortøyes. Det er også scener som er vakkert komponert og hvor de har utnyttet dybdevirkningen, og eksempel på det er scenen hvor røverens bruk vakser hans hår og senere ser vi soldatene kommer ridende fra bakgrunnen mot forgrunnen. Dette teatralske spill i innescenene står i kontrast til den avdempede spillerstilen de to aktørene viser i noen av filmens utescener. 

Et annet eksempel er "Heksen og Cyklisten" (1909) hvor han har her, slik jeg har forstått fler kilder, bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", lekt seg med filmmediet på en måte som man hverken før eller siden har funnet funnet i hans øvrige produksjon. Heller ikke her virker det som han ikke lærte noe av de erfaringene fra denne filmen slik han heller ikke gjorde det i "Løvejagten" (1907). denne filmen utmerker seg ved et avansert filmsprog med nærbilder, for den tiden usedvanlige kameravinkler og kryssklipping. Disse skråstilte kameravinklene var ikke skapt ut fra en kunstnerisk behov, men av ren og skjær nødvendighet for å unngå å vise at de var tatt opp i en zoologisk have. Under opptakene på Elleore, en liten øy i Roskilde fjord, var fotgraf Axel Sørensen av sikkerhetsmessige årsaker plassert oppe på det buret løvene var inneløst i, før de ble sluppet ut på øen. Det er også i denne filmen at man ser dansk films første nærbilde, flodhesten fra zoologisk have, men heller ikke her var det ut i fra det kunstneriske, men heller ut i fra det praktiske for å unngå at man så buret. Man kan derfor betrakte burene som en påvirkning av filmsproget i filmen oppstod av ren nødvendighet og ikke av en kunstnerisk utvikling hos regissøren. Viggo Larsen har i et intervju den 04.08.1954 forsterket denne teorien med følgende uttalelser:

"Ole Olsen havde fundet på begyndelsen med dyreoptagelserne. Disse blev taget i Zoologisk Have, og man måtte tage dyrene i nærbilleder for at undgå at få tremmerne med på billederne."

I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er det dette avanserte filmsproget i filmen som utvilsomt har vært medvirkende årsak til filmens store suksses i utlandet.

I forhold til den kunstneriske utviklingen har Viggo Larsen i et intervju sagt at han fikk sitt kunsteriske gjennombrudd efter at han i 1908 hadde sett André Calmettes (18.04.1861-??.1942) og Charles Le Bargy (28.08.1858-05.02.1936) film "L'Assassinat du duc de Guise" (1908), en film som ble vist på "Cosmorama" i København i uken fra 05.12.1908 til 12.12.1908. Denne filmen skal ha gjort et stort inntrykk på ham og påvirket hans fremtidige arbeide. Som eksempel på en slik film han lagde, nevner han i intervjuet filmen "Paul Wangs Skæbne" (1909) som er en forsvunnet film slik at man nå ikke kan vurdere det kunstneriske ved denne filmen. Men det man vet er at "L'Assassinat du duc de Guise" (1908) er en representant for "le film d`art" og som vender tilbake til teatrets normer, dels med hensyn til spillestil og tildels med hensyn til komposisjon. Denne retningen representerer derfor egentlig et skritt tilbake i forhold til den filmestetiske utviklingen av filmen på den tiden. Spørsmålet blir da om "Paul Wangs Skæbne" (1909) kan ha vært mer teateraktig enn hans tidligere filmer som "Anarkistens svigermor" (1906) og "Røverens Brud" (1907) og heller mer lik "Et Budskab til Napoleon paa Elba" (1909) og en av hans siste filmer for "Nordisk Films Kompagni","Barnet som Velgører" (1909) som ikke tyder på at han skal ha gjennomgått en kunstnerisk utviklimg på slutten av 1908 efter han, som han selv har uttrykt det, hadde sett "L'Assassinat du duc de Guise" (1908) 

Selv ikke innefor emnevalget viste han noen stor oppfinnsomhet, og det var selskapets agent i New York, Ingvald Aas (??-??) som oppfordret "Nordisk Films Kompagni" med å gå i gang med en "Sherlock holms film". Så idéen har ikke Viggo Larsens selv om det var han som skrev filmmanus til filmene. Viggo Larsen flyttet senere til tyskland hvor han forsatte både å regissere filmer og medvirket i en rekke filmer. I løpet av perioden 1910-1921 regisserte han 13 filmer og i perioden 1910-1939 spilte han i 29 filmer.