Som tidligere nevnt, overtok Viggo Larsen regiarbeidet til Louis Halberstadts andre film, "Professorens Morgenavis" (1906) som også hadde titlene "Opløb paa Frederiksberg" og "Pas paa Malingen". Medvirkende i filmen var Max Freitag (05.11.1873-29.04.1950) som "Professor Muller", Jean Hersholt og Idon Hartvig som urokråkespilloppmakerer og Parly Petersen (??-??). Filmen handler om "professor Muller" som er så opptatt av å lese avisen i parken at han ikke legger merke til to unger som leker foran ham. De to guttene liker ikke at han er der og hevner seg ved å feste en plakat med teksten "Malet" på ryggen hans. Det er nå forviklingene oppstår, og overalt hvor professoren går, vekker han en pinlig opmerksomhet. Det hele resulterer i at han snart blir forfulgt av en stor flokk mennesker. Filmen hadde premiere den 24.03.1906 på "Biograf-Theatret" og hadde en filmlengde på 100 meter og en spilletid på fem minutter.

Felles for Louis Halberstadts film "Konfirmanden" (1906) og Viggo Larsens film "Professorens Morgenavis" var at de begge var kort på henholdsvis tre og fem minutter og de to profesjonelle skuespillerne Jean Hersholt og Idon Hartvig medvirket i de begge filmene. Hverken disse to skuespillerne eller Max Freitag medvirket ikke i noe særlig grad senere i danske filmer. Produksjonsmessig var disse to filmene ganske enkle da de hverken hadde noen manusforfattere eller sriptwriter, men ble heller laget ut i fra en idé. Det ble heller ikke brukt dekorasjoner eller atelieropptak, noe som heller ikke var vanlig ved disse tidlige filmene. Opptakene foregikk heller i det fri på frederiksbergske villaveier. Det merkelige her er at "Det danske filminstitut" har forvekslet disse to filmene slik at de mener at det var Viggo Larsen som regisserte "Konfirmanden" (1906) og Louis Halberstadt regisserte "Professorens Morgenavis" (1906). Mine kilder her er Mine kilder er her: Marguerite Engeberg ”Dansk stumfilm I” side 60, Internetsiden ”Film i Danmark” http://www.filmidanmark.dk/stumfilm/1900.htm, Internetsideb\n ”IMDb” http://www.imdb.com/name/nm0354726/ og http://www.imdb.com/title/tt0000566/. Tross to henvendelser per e-post har keg foreløpig ikke fått svar som kan bekrefte det som er riktig.

I løpet av 1906 regisserte Viggo Larsen åtte filmer og hans neste, som var selskapets tredje film, var "Caros Død" (1906) hvor han også medvirker i en rolle. Sportsjournalist Arnold Richard Nielsen (04.05.1877-16.06.1951) fra avisen "Danneborg" skrev filmmanuset til filmen, som var hans første filmmanus. Han var en pioner i de tidligste år hos "Nordisk Film", hvor han i perioden 1906-1908 var tilknyttet som manuskriptforfatter og med denne filmen innledet han et samarbeid med Viggo Larsen. I løpet av sin karriere skrev han filmmanus til 16 av Viggo Larsen filmer, noe som omfatter de fleste av hans filmmanus. Medvirkende i filmen var Margrethe Jespersen (16.05.1881-efter ??.1941) var skuespiller ved "Sønderbro Teater" og ble den første profesjonelle skuespillerinne ved "Nordisk Films Kompagni", men ble allerde samme år avksjediget efter at hun hadde medvirket i seks filmer. Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949) og medvirket i perioden 1907-1908 i 20 av Viggo Larsens filmer, og tannlegen Hjalmar Alvar (??-??) som bare medvirket i denne filmen. Opptakstedet for filmen var i Valby og filmen hadde en lengde på 115 meter, noe som tilsvarte en spilletid på ca. 6-7 minutter.

Arnold Hending har i "Da Isbjørnen var lille" gitt et kort referat av filmens handling: "Herskabets Hund er syg. Dyrlægen kommer; det hjælper ikke. Hunden dør alligevel. Den begraves hen under aften i Villahaven. Udenfor ser et Par Bisser, at man graver en Kasse ned, de aner Bid. De faar fat i et Par Spader, og som de netop er kommen i Besiddelse af Kassen, ankommer Politiet. Nu har vi Filmens Clou: Jagten efter Forbryderne, der gaar over de mest rafinnerede Forhindringer. Bisserne faar virkelig Forsprang, og skjult bag et Plankeværk aabner de med gridske Blikke Kassen og finder til deres Avsky ikke en Skat, men en død Hund."

Den neste filmen var "En Foræring til min Kone" (1906), hadde premiere den15.09.1906 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 6 min og filmlengde på 115 meter. Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949) har en rolle i filmen hvor han spiller en full mann som vil gi sin kone en gave - en flaske, men han mister den på gulvet. Videre regisserte han det året "En ny Hat til Madammen" (1906), og "Den glade Enke" (1906). 

Hans neste film "Anarkistens svigermor" (1906) hadde premiere den 23.10.1906 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på tre minutter og filmlengden var på 90 meter. Medvirkende var Viggo Larsen som "anarkisten" og Margrethe Jespersen som "anarkistens kone". Filmen handler om svigermor som forstyrrer husfreden for anarkisten og hans kone. Til sist sprenger han svigermor i luften med en kasse dynamitt. "Anarkistens svigermor" (1906) er den eldste bevarte spillefilmen fra Ole Olsens selskap. Filmen er en såkalt destrusjonsfarce, og det destruktive er i dette tilfelle, at svigermor blir sprengt i luftenmed dynamitt. Som i de tidlige danske filmene før 1907, er også denne filmen uten mellomtekster og kameraføringen er også typisk for denne perioden ved at den er plassert så langt unna skuespillerne for å få med alle på bildet, den såkalte "chef d`orchestre-positron". Filmen består av åtte innstillinger og er et eksempel på den teknikken hvor en enekelt scene ble tatt opp i flere innstillinger, og her er det den scenen hvor mannen hopper ut av vinduet. Først ser vi scenen fra stuen og derefter fra gaten. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er denne scenne ganske klossete komponert, for ved overgangen fra stueopptaket til gateopptaket går man et par sekunder tilbake i tiden slik at bevelgelsen gjentar seg. Resultatet blir en ufrivillig komisk virkning. Denn klippeteknikken var ikke ny det tidligere var brukt i tidligere utenlandske filmer, bl.a. i Cecil M. Hepworths (19.03.1873-09.02.1953) film "Rescued by Rover" (1905) hvor vi ser hunden løpe ut av rommet og i neste scene ser vi hunden hoppe ut av vinduet. Eksempel på disse to scenene. Denne filmen hadde Ole Olsen allerede vist på sin kino i 1905, et tidspunkt hvor Viggo Larsen og Axels Sørensen arbeidet ved kinoen og kan derfor ikke unngått å ha sett filmen. Filmen er til dels tatt opp i selskapets første dekorasjoner, som var satt opp i friluften og dels i småveiene omkring Mosedalvej i Valby. Spillestilen vitner ikke om den store filmen da den er overdreven pantominisk og svigermorens rolle spilles, som komiske roller ofte ble på den tidelige tiden, av en mann. Men filmen har også postive sider ved at den er klar og lett forståelig i sin oppbygning. "Røverhøvdingen" (1906), hadde premiere den 16.11.1906 på "Biograf-Theatret" og handler om en røverbande overfalder en bankier. Det kommer til kamp med politiet, røverhøvdingen flykter og dør. 

Året efter, i 1907, hadde økte han filmproduksjonen kraftig og i det året var det premiere på 30 av hans filmer. Jeg vil her starte med to av filmene som ble produsert i 1906 men som hadde premiere året efter. Det var "Hævnet" (1907) hvor han medvirket som "Pigens kæreste" og "Den hvide Slavinde" (1907), som hadde premiere den 12.01.1907 på "Biograf-Theatret", hvor han medvirket som "Pigens forlovede". Filmen er på 155 meter og utescenene ble bl.a. tatt opp ved Købenshavns gamle hovedbanegård. Også denne filmen viser eksempler på hvor enkelte scener ble tatt opp i flere innstillinger og eksempel på det er den unge pikens avreise. først ser man en scene på jernbaneperrongen hvor hun tar avskjed med sin far og forlovede for så å stige ombord. Ved neste scene ser vi toget ankommer en anne jerbanestasjon, hun stiger av og blir tatt i mot av "ruffersken". I en annen scene gjør Viggo Larsen samme feil som i "Anarkistens svigermor" (1906). Denne gangen er det en scene hvor den unge piken sender en brevdue ut av et åprent vindu, først ser vi scenen fra rommet for så å se scenen utefra. Problemet er også her at tiden går et par sekunder tilbake slik at det virker som duen ikke kommer noen steder. Slutten på kopien kan virke noe underlig da avslutningsscenen viser det unge paret danse videre på bordellet efter politiets besøk. Årsaken til den merkelige slutten kan skyldes at det mangler 13 meter av slutten. (20 meter representerer ca et spilleminutt). 

I januar 1907 var det også premiere på "Gaardmandssøn og Husmandsdatter" (1907), premiere den 06.01.1907 på "Biografen" i Gl. Kongevej 100, "Tantes Fødselsdag" (1907), premiere den 12.01.1907 på "Biograf-Theatret", "Falliten" (1907), premiere den 19.01.1907 på "Biograf-Theatret" og "Den sorte Maske" (1907), premiere den 25.01.1907 på "Biograf-Theatret". I februar 1907 var det premiere på "Isbjørnejagt" (1907), premiere den 15.02.1907 på "Biograf-Theatret" 

"Røverens Brud" (1907), (se bilde til høyre) hadde premiere den 12.03.1907 på "Biograf-Theatret" og medvirket i en rolle. Heller ikke her er det noen mellomtekster i filmen, en filmen som er den første danske cowboyfilmen. I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" utmerker denne filmen seg med visse avanserte trekk ved klipp innenfor samme secene. Eksempel på dette er i filmens begynnelse, hvor man ser en rytter komme ridene inn på slottsplassen for derefter å klippe nærmere inn på ham. Et annet eksempel er en rotur hvor første klipp viser før en bro, neste klipp viser da båten har kommet forbi broen og tredje klipp da båten fortøyes. Det er også scener som er vakkert komponert og hvor de har utnyttet dybdevirkningen, og eksempel på det er scenen hvor røverens bruk vakser hans hår og senere ser vi soldatene kommer ridende fra bakgrunnen mot forgrunnen. Det er utsescenene som er de beste i denne filmen og innendørsscenene viser derimot en del svakheter, både teknisk og skuespillermessig. Eksempel på det er første scene første scene hvor vi først ser røverens brud stå alene ved døren ved bakgrunnen, så plutselig, uten klipp, sitter hun ved bordet i venstre forgrunn. Årsaken kan nok å ha vært tekniske problemer med kameraet og at de da ikke tenkte over scenen når de fortsatte å filme. I den dramaitske scenen hvor røveren og hans brud kjemper mot politiet ser man tydelig hvordan dekorasjonene beveger seg ved minste berøring. Også i denne filmen er det skuespillermessig dårlig ved et overderevent pantomimisk spill. Dette teatralske spill i innescenene står i kontrast til den avdempede spillerstilen de to aktørene viser i noen av filmens utescener. Denne filmen falt i samtidens smak og ble solgt i 94 kopier og det var til utlandet de solgte de fleste kopien, noe som forteller om filmens suksess. Men denne suksessen ble av ukjente årsaker ikke fulgt opp.

I august 1907 var det premiere på "Et drama fra riddertiden" (1907), premiere den 27.08.1907 på "Biograf Theatret og hadde en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 152 meter og måneden efter var det premiere på "Vikingeblod" (1907), premiere 06.09.1907 på "Kinografen", hvor han medvirket i en rolle, "Lodsens datter", premiere den 16.09.1907 på " Biograf Theatret", "Den glade Enke" (1907), premiere den 17.09.1907 på "Kosmorama" (København), hvor han medvirket i rollen som "Englænderen", "Der var engang" (1907) som han regisserte sammen med Gustav Lund (??-??), premiere den 25.09.1907på "Kinografen" hvor han medvirket i rollen som "Prinsen. Det skal her nevnes at Gustav Lund var en av pionerene ved "Nordisk Films Kompagni", hvor han i perioden 1906-1910 medvirket i minst 55 filmer. Utover å være stumfilmskuespiller var han bugtaler. "Drengen med den sjette Sans" (1907), hadde premiere den 26.09.1907 på "Biografen" i Gl. Kongevej 100, hvor han medvirket i en rolle. Filmen handler om en liten pike som går seg bort og om gutten som har den sjette sans. Ved hjelp av sine psykiske evner hjelper han faren og moren med å finne henne. "Flugten fra Seraillet" (1907), premiere den 26.09.1907 på "Biograf-Theatret", hadde en spilletid på 10 minutter og filmlengde på 198 meter. 

Premierene i oktober ble innledet med "Tryllesækken" (1907), premiere den 01.10.1907 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25. Dette er en trickfilm med to artistiske og akrobatiske klovner et par dager senere med "Fyrtøjet" (1907), (se bilde til høyre) premiere den 03.10.1907 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25. Den neste filmen var "Kameliadamen" (1907), som har en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 266 meter som hadde premiere den 16.10.1907  på "Kosmorama" (København), hvor han medvirket i rollen som "Armand Duval". Filmmanuset bygger på Alexandre Dumas (24.06.1802-05.12.1870) roman "La dame aux camélias" (1848). Det eksisterer bare en kopi av denne filmen og den er forsynt med svenske tekster. 

Filmen er komponert som et skuespill i fem aktier og i første akt møter Armand Duval, spilt av Viggo Larsen, kurtisanen Marguerite, spilt av Oda Alstrup, ved et ball. Under ballet får hun et illbefinde og han han er den eneste som hjelper henne. I andre akt forelsker de to i hverandre og hun avviiser sin tidligere elsker, baron Gustavespilt av Robert Storm Petersen. Tredje akt viser Armand og Marguerite som har slått seg ned på et landsted og som lever lykkelig. En dag da Armand ikke er hjemme, kommer hans far og forteller Marguerite at hende dårlige rykte bringer hele Armands familie i miskredit. Hun ofrer seg og forlater Armand. Fjerde akt er et år frem i tid hvor hvor de to møtes tilfeldig i en spillesal, og Armand er stadig bitter på henne, fordi han tror hun har forladt ham av mangel på kærlighet. Han håner hende for det hun er, kaster penger i ansiktet hennes og stempler henne som tøjte. I femte akt er Marguerite blitt angrepet av tuberkulose og ligger døende på et loftskammer. Armands far har nå fått samvittighetskvaler og forteller sønnen hva han har gjort. Armand opsøker Marguerite, og de erklærer hverandres deres kærlighe og Marguerite dør i armene. 

Denne filmen er tatt opp med samme type totale innstillinger og alt er tatt opp i fire dekorasjoner, 1. Marguerites salon, 2. Marguerites soveværelse og påklædningsværelse, 3. en havestue og 4. en spillesal. Denne filmen er, som tidligere nevnt, delt opp i fem aktier som et skuespill, noe som tydelige også preger skuespillerene. De veger seg ut og inn av dører og det er godt som ingen bevelser i dybden, bare fra høyre til venstre eller omvendt. Dekorasjonene er også temmelige flate og den eneste dybdevirkningen er i havestuen og spillesalen hvor det henger et malt bakteppe. I havestuescenen viser den en havegang som er malt med perspektiv. De enkelte scenen er ufravikelig tatt opp i en innstilling og den virker tableauaktig. En medvirkende årsak til det sistnevnte er at det er 22 tekster i filmen, 12 episke tekster, fire brev og seks tekster, som tildels erfortekster, dels aktinndelinger. Men det er ingen replikkteksterog de episke tekstene fungerer som kapiteloverskrifter i en roman og forteller bare det vi skal se i den påfølgede scene. Andre ting som trekker ned kvaliteten på filmen er at de enkelte scenene er forholdsvis lange og viggo Larsen har ikke forsøkt å skape spenning ved å variere innstillingenes lengde. 

Den siste filmen som hadde premiere i oktober 1907 var "En moderne Søhelt" (1907), premiereden 31.10.1907 på "Kinografen", hvor han medvirket i en rolle. Den første filmen som hadde premiere i november 1907 var "Æren tabt alt tabt" (1907), premiere den 02.11.1907 på "Kinografen" hvor han medvirket i en rolle, "Texas Tex" (1907), premiere den 15.11.1907 på "Kinografen", "Baby paa Laanekontoret" (1907), premiere den 17.11.1907 på "Kinografen", "Angelo, Tyran fra Padua" (1907) som hadde premiere den 24.11.1907 på "Kinografen" og som har en spilletid på 11 minutter og en filmlengde på 212 meter. Filmmanuset baserer seg på Victor-Marie Hugos (26.02.1802-22.05.1885) drama i fire akter "Angelo" (1835). Her medvirket han i en rolle, og filmen handler om "Angelos" elskerinne som forteller ham om hans kones utroskap. Efter at hun har fortalt ham dette, oppstår det flere plutselige dødsfall. 

Det var dette året Viktor Larsen lagde flere "Happy Bob filmer" efter filmmanus av Arnold Richard Nielsen (04.05.1877-16.06.1951) med Robert Storm Petersen i hovedrollen. Det skal her nevnes at Arnold Richard Nielsen regnes som pioner i de tidligste år  ved "Nordisk Films Kompagni", hvor han i perioden 1906-1908 var tilknyttet som manuskriptforfatter. Det ble laget følgende filmer om "Happy Bob": "Happy Bob paa Rottejagt" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 90 meter, "Happy Bob paa Keglebane" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 85 meter, "Happy Bob som Bokser" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 80 meter, "Happy Bob som Tjener" (1907) med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 137 meter, "Happy Bob som Frier" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 77 meter og "Happy Bob som Cyklist" (1907) med en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 85 meter. 

Dette er farcer med en gjennomgående figur hvor hver film er avsluttende. Filmhistorisk oppstod det meget tidlig en trang hos publikum om å se den samme figuren som en gjennomgang i flere filmer, et fenomen som var kjent både fra litteraturen og teateret. Men efter disse seks filmene var det slutt med "Happy Bob" filmene og forsøket ble først gjenopptatt i 1910 med "Fabian-filmene". Det er desverre ikke bevart en eneste av "Happy Bob filmene" og heller der det ikke funnet noe presseomtale av filmene. Det eneste man vet, ut fra antall solgt kopier, er at bortsett fra den første, og i noen grad den siste, har de ikke vært noen store suksesser. 

Av de filmene Viggo Larsen regisserte i 1907 og hvor jeg ikke har funnet dato for premiere, kan nevnes "Lykkens Galoscher" (1907) med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 120 meter. Historien er efter et eventyr av H. C. Andersen. "Feens rose" (1907) med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 143 meter, "Opstandelse" (1907) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 182 meter , "Ridderen af Randers Bro" (1907) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 185 meter. Filmen handler om krigen mot den "kullede greve". "Svend Trøst" er forelsket i "Ridder Niels" datter og får henne til sist. "Den sorte hertug" (1907) med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 185 meter, "Rosen" (1907) med en filmlengde på 171 meter hvor han medvirket i rollen som "Frier" og "Hånden" (1907) med en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 160 meter. Filmen handler om en indbruddstyv som vil stjele en skuespillerinnes smykker, men hendes elsker kommer og forhindrer tyveriet. 

Filmproduksjonen til Viggo Larsen i 1908 hadde minket noel i forhold til året før, årsaker jeg ikke har funnet svar på da filmenes lengde ikke hadde økt. Her vil jeg først ta for meg tre filmer som ble produsert i 1907, men som først fikk premiere året efter. Den første var "Dansen på Koldinghus" (1908) som hadde premiere den 19.01.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 135 meter. "Trilby" (1908), premiere den 10.05.1908 på "Kosmorama", København, hvor han medvirket i en rolle. 

Den tredje filmen hadde helt andre grunner for at premieren ble først året efter, og det var "Løvejagten" (1907), med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 215 meter hvor han medvirker i rollen "Jæger". Filmen hadde først premiere i utlandet i 1907, i følge enkelte kilder på Internet var det i Malmö og den svenske premieretitel var "Lejonjakten på Elleore". Den ble en stor suksess og solgte i 259 kopier og først efter at tiltalen for dyremishandling og forbudet ble opphevet, hadde den premiere i Danmark den 11.11.1908. Jeg vil i en egen artikkel ta for meg forhistorien, innspillingen, forbudet av filmen og de problemen Ole Olsen fikk med denne filmen.

Filmen handler om to jegere og deres oppasser som begir seg ut på løvejakt i Afrika, den ene jegeren er til hest, og under vandringen ser de en rekke dyr som struts, en zebra og en flodhest, men ingen løve. Om aften  slår de leier, de faller i søvn, men men kort efter blir den ene jeger en vekket av at en løve som nedlegger en gjeit. Han får da øye på løven, som han prøver å skyte, men bommer. Løven dreper også jegerenes hest. Han vekker den andre jegeren og oppasseren og sammen begir de seg ut efter løven. De skyter løven, som sitter ute i vannet, den ene av jegerne stiller sig i positur ved den døde løve og røker en sigaret. Jegerne opdager ennå en løve, også den blir skutt. Filmen slutter med at Løvene blir flådd og de henger opp skinnen på to pæler. Jegerne røker enda en sigaret, og den sorte tjeneren får også en. 

Filmen utmerker seg ved et avansert filmsprog med nærbilder, for den tiden usedvanlige kameravinkler og kryssklipping. Disse skråstilte kameravinklene var ikke skapt ut fra en kunstnerisk behov, men av ren og skjær nødvendighet for å unngå å vise at de var tatt opp i en zoologisk have. Under opptakene på Elleore, en liten øy i Roskilde fjord, var fotgraf Axel Sørensen av sikkerhetsmessige årsaker plassert oppe på det buret løvene var inneløst i, før de ble sluppet ut på øen. Det er også i denne filmen at man ser dansk films første nærbilde, flodhesten fra zoologisk have, men heller ikke her var det ut i fra det kunstneriske, men heller ut i fra det praktiske for å unngå at man så buret. Man kan derfor betrakte burene som en påvirkning av filmsproget i filmen oppstod av ren nødvendighet og ikke av en kunstnerisk utvikling hos regissøren. Viggo Larsen har i et intervju den 04.08.1954 forsterket denne teorien med følgende uttalelser: "Ole Olsen havde fundet på begyndelsen med dyreoptagelserne. Disse blev taget i Zoologisk Have, og man måtte tage dyrene i nærbilleder for at undgå at få tremmerne med på billederne." I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er det dette avanserte filmsproget i filmen som utvilsomt har vært medvirkende årsak til filmens store suksses i utlandet.

En annen film som hadde premiere i begynnelsen av januar 1908 og skal, ifølge "www.danskefilm.dk" ha vært produsert samme år, var "Testamentet" (1908) som hadde premiere den  07.01.1908 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 118 meter. Han medvirket i en rolle i filmen. I februar var det premiere på "Feltherrens hævn" (1908), premiere den 21.02.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på seks minutter og en filmlengde på 115 meter. Derefter gikk det nærmere fire måneder før den neste filmpremieren som var "Svend Dyrings hus", premiere den 11.06.1908 på "Biograf Theatret" med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 274 meter, hvor han medvirker i filmen. Som leseren vil legge merke til er dette en av hans lengere filmer i denne perioden. Den neste filmen den måneden var "Othello" (1908)  med premiere den 18.06.1908 på "Kinografen". Filmen hadde en spilletid på fire minutter og en filmlengde på 88 meter. Ut i fra filmtittel kan det ha vært en innspilling av William Shakespeares (??.04.1564-23.04.1616) "Othello" (1604) uten at jeg har funnet belegg for denne teorien. 

I september var det premiere på "Karneval" (1908), premiere den 10.09.1908 på "Biograf-Theatret" med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 172 meter, hvor han medvirket i en rolle. I oktober var det premiere på to filmer, "Verdens Herkules" (1908), premiere den 03.10.1908 på "Kinografen", med en spilletid på åtte minutter og en filmlengde på 162 meter, hvor han medvirket i en rolle og "Et Folkesagn" (1908), premiere den 16.10.1908 på "Kinografen" med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 140 meter, hvor han medvirket i en rolle. Måneden efter var det premiere "Svend Dyrings Hus" (1908), premiere den 06.11.1908 på "Biograf-Theatret" med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 274 meter. I denne filmen medvirker han i rollen som "Faderen". "Den falske Generaldirektør" (1908), premiere den 14.11.1908 på "Biograf-Theatret" og "Alene i Verden" (1908), premiere den 29.11.1908 på "Biograf-Theatret" med en filmlengde på 182 meter, hvor han medvirket i en rolle. I desember var det premiere på "Barn i Kirke" (1908), premiere den 04.12.1908 og Re-premiere 05/12/1909. På negativets gamle eske stod det "Barn i Kirke (Barberens Barndom)".

Av de filmene som jeg ikke har funnet noen premieredato for, kan nevnes "Peters held" 1908 med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 182 meter, hvor han medvirker i en rolle. "Motorcyklisten" (1908) som handler om en motorgal ung mann kjøper en "Ellehammer Motorcykel" (se illustrasjonsbilde til høyre) og som kjører i vill fart ut av butikken. Under sin ville ferd kommer han bort i og velter adskillige mennesker, som allesammen begynner å forfølge ham. "Natten før Christians Fødselsdag" (1908) som er efter H.C. Andersen, "Lille Hanne" (1908), "Kaliffens Æventyr" (1908), "I Forbryderhænder" (1908) Dansk supplerende tittel "De smaa Landstrygere" hvor han medvirker i en rolle. "Hans og Trine" (1908) med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 145 meter, hvor han medvirker i en rolle. Filmen handler om en kjerlighetshistorie blant bønder. "Vildmanden" (1908) med en spilletid på syv minutter og en filmlengde på 137 meter, hvor han medvirker i rollen som "Tjener" og "Den Blinde" (1908).

En filmhistorisk betydning det året var da "Nordisk Films Kompagni" lanserte en ny genre, kriminalseriene og det var den kjente figuren "Sherlock Holmes" som ble den gjennomgående figuren i en rekke filmer selskapet produserte i perioden 1908-1909. I denne perioden regisserte Viggo Larsen seks "Sherlock Holms" filmer og det var: 

"Sherlock Holmes i Livsfare" (1908), premiere den 20.11.1908 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 348 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes".
"Sherlock Holmes II" (1908) med andre titler "Raffles' Flugt fra Fængslet", med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 210 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". 
"Sherlock Holmes III" (1908)  med dansk supplerende. titel "Det hemmelige Dokument", med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter, men denne gangen er det Einar Zangenberg (22.12.1882-24.101918) som har rollen som "Sherlock Holmes". 
"Sherlock Holmes IV" (1909) også med titlen "Danserindens diamanter", premiere den 30.04.1909 på "Biograf Theatret", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 343 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Handlingen i filmen er at Sherlock Holmes er forkledd som drosjesjåfør og redder en rik ung arving fra døden. Her hadde jeg noe problemer med å finne ut premieredatoen da "Det danske filminstitut" oppgir "Biografpremiere 20/01/1910 Kinografen" mens "www.danskefilm.dk" og Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" side 199 oppgir premieredatoen til den 30.04.1909. 
"Sherlock Holmes V" (1909) også med titlen "Droske 519", premiere den 27.08.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 307 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Filmen handler om en nevø som skremmer livet av onkelen for å arve ham, men forbrytelsen blir oppklart av Sherlock Holmes. Også her hadde jeg noe problemer med å finne ut premieredatoen da "Det danske filminstitut" oppgir "Biografpremiere 30/04/1909 Kinografen" mens "www.danskefilm.dk" og Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" side 199 oppgir premieredatoen til den 27.08.1909. Spørsmålet her er om det er snakk om to ulike filmer som går under betegnelsen "Sherlock Holmes IV", da "Det danske filminstitut" oppgir titlen "Sangerindens Diamanter" med en filmlengde på 180 meter og "Biografpremiere 20/01/1910 Kinografen". Dette stemmer med "www.danskefilm.dk"s beskrivelse av "Sangerindens diamanter" (1909) med en spilletid på ni minutter og en filmlengde på180 meter og "Premiere Kinografen, Frederiksberggade 25 (20-1-1910)".
"Sherlock Holmes VI" (1909) også med titlen "Den graa Dame" og dansk supplerende. tite l"Af Sherlock Holmes' Oplevelser VI", premiere den 27.08.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 307 meter, hvor han medvirket i rollen som "Sherlock Holmes". Her oppgir Marguerite Engeberg i "Dansk stumfilm" side 199 premieredatoen til den 20.01.1910, mens "Det danske filminstitut" og "www.danskefilm.dk" oppgir premieredatoen til den 27.08.1909. Jeg er usikker på hvem som har rett da jeg finner det noe underlig at to "Sherlock Holmes filmer" skal ha hatt premiere samme dag på samme kino.

I 1908 var de to første "Sherlock Holmes filmene" sammen med "Bjørnejagt i Rusland" (1909) årets mest solgte hos "Nordisk Films Kompagni". Desverre er ingen av disse filmen bevart og man har bare enklete stillbilder fra filmene. Disse filmene ble eksportert til flere land og flere av filmene hadde store salgstall. Marguerite Engeberg i "Dansk stumfilm" oppgir antallet og hvilket sprog mellomtekstene ble oversatt til. 
"Sherlock Holmes I" (1908) 103 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk og tysk.
"Sherlock Holmes II" (1908) 119 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk og tysk.
"Sherlock Holmes III" (1908) 87 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk og tysk.
"Sherlock Holmes IV" (1908) 61 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk, spansk og tysk.
"Sherlock Holmes V" (1908) 100 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk, spansk, svensk og tysk.
"Sherlock Holmes VI" (1908) 63 solgte kopier og oversatt til engelsk, fransk, italiensk, spansk, svensk og tysk.

Men selv om salgstallene var såpass høye at det kunne ha blitt produsert flere "Sherlock Holmes filmer" valgte "Nordisk Films Kompagni" i stedet å starte nye serier. Den første ble en serie på kun to filmer, "Nat Pinkerton I" (1909) med dansk supplerende titel "Det mislykkede Attentat", premiere den 21.02.1909 på "Biograf Theatret", med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 238 meter, hvor han medvirket i rollen som "Nat Pinkerton". Filmen handler om "Nat Pinkerton" som kjemper mot en bande anarkister, som vil drepe en guvernør. Det er bevart et bruddstykke av denne filmen. I følge Marguerite Engeberg i "Dansk stumfilm" gir ikke dette bruddstykket et oberbevisende inntrykk, da filmen er promitiv med malte flate kulisser med et overdrevet spill av hovedpersonen. Ellers vil den observange leser legge merke til at denne denne filmen hadde premiere litt over to måneder før "Sherlock Holmes IV", noe som i en viss grad kan forklare, uten at jeg har fått det bekreftet, det lave salget i forhold til de andre "Sherlock Holmes filmene". "Nat Pinkerton II" (1909) med dansk supplerende titel "Det forsvundne Barn", med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 258 meter, hvor han medvirket i rollen som "Nat Pinkerton". Filmen handler om "Nat Pinkerton" som avslører en ekteskapssvindler. 

Jeg har ikke funnet noen forklaring på hvorfor selskapet bare produserte to filmer, men like efter begynte de med en ny serie, denne gangen om "Dr. Nikola" hvor August Blom (26.12.1869-10.01.1947) spiller rollen som "Dr. Nikola". Det ble laget tre filmer og de ble ikke noe særlig populære og det ble henholdsvis bare solgt 35, 41 og 49 kopier av disse filmene. Det var følgende filmer: "Dr. Nikola I" (1909) med den danske supplerende titel "Den skjulte Skat", premiere den 13.09.1909 på "Kinografen", med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 350 meter. Filmen handler om forbrytere som forgjeves forsøker å hindre "Doktor Nicola" i å finne en skatt. Den andre filmen var "Dr. Nikola II" (1909) med den danske supplerende titel "Hvorledes Dr. Nikola erhvervede den kinesiske Stok", med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 308 meter. Den siste var "Dr. Nikola III" med den danske supplerende titel "Lamaklostrets Hemmeligheder", premiere den 15.11.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25, med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 395 meter. 

En annen kriminalfilm som Viggo Larsen lagde var "Pat Corner" (1909) med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 250 meter og hvor han medvirket i en rolle. Handlingen er lagt til et vertshus hvor en krøpling blir syk og får lov av verten til å hvile seg i et lagerlignende rom. Men da verten går kvikner mannen til, åpner en lem i gulvet og kryper ned i kjelleren, et rom som ligger ved siden av en bank. Straks begynner han å hugge løs på veggen, men en vaktmann hører denne støyen og melder i fra til direktøren. Sammen går de ned for å lytte og det er da de tilkaller detetektiven Pat Corner. De sjekker bankhvelvingen, men nå ligger "krøplingen" atter i lagerrommet og hjelpes bort. Detektiven undersøker omgivelsene og finner den skjulte lemmen som fører ned til kjelleren. Verten forteller om "krøplingen" og Pat Corner oppsøker ham i hans tilholdssted i kjelleren. Selv om detektiven forsøker å true ham får han ikke ut noen opplysninger ham og han forlater ham. Den andre forsvinner gjennom en kamfuflert lem i muren og møter sin medskyldige. De to kommer over bankdirektørens førstemann, som holder vakt ved kjelleren, overmanner ham og sleper ham inn i et tilstøtende kjellerrom hvor de truer ham. Pat Corner er snart tilbake med et par betjenter og oppdager raskt at bankmedhjelperen er borte. De sprenker den kamuflerte muren med krutt, forbryterne overmannes og redder bankmannen.

En annen genre som viggo Larsen arbeidet med, var tre filmer om Napoleon der han tildelte seg selv hovedrollen. Årsaken til at han selv valgte denne rollen var at han en gang var blitt fortalt at han hadde en vis ytre likhet med Napoleon. De filmene han lagde var: "Et Budskab til Napoleon paa Elba" (1909), hvor han medvirker i rollen som "Napoleon", med en spilletid på 13 minutter og en filmlengde på 264 meter. Filmen handler om en sammensvorende Napoleon-tilhengere som beslutter å sende en budbringer til Napoleon, som på den tiden holdes fanget på Elba, med planer om å befri keiseren og hjelpe ham med å komme tilbake på tronen. Men en av de sammensvorende forråder planen og forfølger budbringeren for å hindre ham i nå Elba. Budbringeren får hjelp av befolkningen og unslipper så vidt farene, men kommer til slutt hardt såret til Napoleon og får levert budskapet og Napoleon takker ham. Her slutter kopien selv om fotografier fra filmen indikerer at den har vært noe lengere, eller at det har vært en fortsette av filmen. Selve fimen er bare tatt opp i totaler og fortellerteknisk han Viggo Larsen klart å tilføre denne filmen noe nytt i løpet av perioden han har laget filmer.I følge Marguerite engberg "Dansk stumfilm" brukes tekestene like primitivt som i "Kameliadamen" (1907) og brukes her samtidig som kapiteloverskrifter. Dette fører til at enkelt scener virker tableauaktige. Det eneste filmeriske trekket han bruker her er at enekelte scener blir tatt fra forskejllige steder, men igjen fungerer ikke klippingen i disse scenene. .

Den andre filmen var "Napoleon og den lille Hornblæser" (1909) med den danske supplerende titel "Napoleon og hans lille Trompetist", og en spilletid på ni minutter og en filmlengde på 180 meter. Den tredje var "Madame sans Gene" (1909), med en spilletid på 11 minutter og en filmlengde på 350 meter. Jeg har desverre ikke funnet noe informasjon om de to siste filmene, men ut i fra den titlen på den sistnevnte, og i følge "IMDb", baserer historien seg på teaterstykket "Madame Sans-Gêne" (1893) (Napoleons Vaskerpige), som er en komedie i tre akter og et forspill av Victorien Sardou (05.09.1831-08.11.1908) og Emile Moreau (20.06.1877-28.01.1959). Stykket hadde premiere i Danmark den 26.12.1894 på Folketeatret. 

Også ved overgangen til 1909 var det filmer som ble produsert året før men som først fikk premiere året efter. En av dem var den tidligere omtalte filmen "Bjørnejagt i Rusland" (1909) med den danske supplerende titel "Bjørnejagt", premiere den 11.12.1909 på "Luksustoget" i Amagertorv 33. Filmen har en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 210 meter, hvor han medvirker i en rolle. Filmen handler om to jegere på bjørnejakt per troika og de skyter fem bjørner. Efter jakten spiser de lunch. 

I februar var det premiere på den 184 meter lange filmen "Capriciosa" (1909), som hadde premiere  den 19.02.1909. Filmen handler om en ung sjømann som legger seg til å sove i Frederiksberg Have og der drømmer han om noen dansende feer. Da han våkner, føres han til en havfrues slott og der får han en utømmelig pengepung. Han er nå en rik mann, men hans barndomshjem er fortsatt fattigt, moren er syk og faren forsørger familien ve å selge "måtter". En dag møtes far og sønn på en biljardsalon, men sønnen fornekter sin egen far. Sjømannen forlater så biljardsalonen, men glemmer da pungen, men får igjen en annen av havfruen. Senere møter han sin lillebror, men fornekter også ham. Neste scene viser hans biljardvenner som forgjeves frier til en kvinne som avslår dem alle. Når han frier til ehnne får han derimot et ja, men hjemme hos dem fornekter han tjenestepiken i huset, en kvinne han tidligere var forlovet med. Imidlertid tar han et oppgjør med seg selv og sitt hovmod, reiser hjem til familien og sin tidligere forlovede. Efter å ha kastet bort den magiske pungen vender alt seg til det beste for dem. I følge "Det danske filminstitut" baserer manuset seg på et dikt at Thomas Overskou.(11.10.11798-07.11.1873) uten at jeg har funnet ut hvilket dikt det kan være. Han skrev et dikt som het "Af Capriciosa" (??) men innholdsmessig har det ikke mye til felles med filmen. Muligens kan det være teaterstykket "Capriciosa" eller "Familien fra Nyboder",som er en romantisk burlesk folkekomedie i fem akter av A. L. Arnesen () og Thomas Overskou. 

"Heksen og Cyklisten" (1909) hadde premiere den 29.08.1909 på "Biograf-Theatret".  65 meter, som ut i fra mine beregninger bli på en spilletid på ca tre minutter. Fotografisk sett er filmen helt ordinær da den består av fem innstillinger og alle er i totale, men styrker ligger er på klippingen. Her har de klippet i bevegelsene og sammen med "stop-motion" og baklengskjøring gjør at filmen, til tross for de lange innstillingene, ikke virker langsomme. Ifølge et brev Wilhelm Stæhr (??-??), tekniske direktør i "Nordisk Films Kompagni", sendte til Ole Olsen den 11.06.1909, dagen efter at filmen var ferdig, skriver han "Vi fik en ganske brilliant Tricks- og komisk film i Gaar - Heksen og Cyklisten...."  Filmen er uten tekster, noe som i denne tricksfilmen også er overflødig da Viggo Larsen har klart å fortelle det hele i bilder. Slik jeg har forstått fler kilder, bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", har han her lekt seg med filmmediet på en måte som man hverken før eller siden har funnet funnet i hans øvrige produksjon. 

I september var det premiere på to filmer, "Kvinde af folket" (1909), premiere den 17.09.1909, med en spilletid på 17 minutter og en filmlengde på 345 meter og "Paul Wangs Skæbne" (1909), premiere den 24.09.1909 på "Kinografen" i Frederiksberggade 25,  med en spilletid på 15 minutter og en filmlengde på 308 meter, hvor han medvirket i en rolle. I desember var det premiere på "Anarkister ombord" (1909), premiere den 02.12.1909 på "Biograf-Theatret".

Også for dette året er det flere filmer hvor jeg ikke har funnet noen opplysninger i forhold til premiere og hvor filmene ble vist. Ved et par av filmene har jeg funnet funnet noe informasjon om innholdet og førstnevnte film har jeg også funnet noe informasjon om filmarrbeidet. Det gjelder "Barnet som Velgører" (1909) hadde premiere den 03.12.1909 Kosmorama (København), med en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter, hvor han medvirket i rollen som "Vagabonden". Dette er en av de siste filmene Viggo Larsen tok opp for "Nordisk Films Kompagni", en film som både formelt og innholdsmessig stod langt under utenlandske filmer filmer som ble laget på den tiden. Også denne filmen er bare tatt opp i totaler og tekstene virker også her mer som kapiteloverskrifter og gir dermed filmen et tableauaktig preg. Akkurat som i "Røverens Brud" (1907) fungerer utescenene bedre enn innescene. Selve historien er en sentimental fortelling om en gutt som får en vagabonde på rett kjøl igjen. Men den forblir bare en sentimental film uten noe sosialt engasjement eller noen form for kritisk vinkling av den tids danske samfunn. Derimot viser den hvordan rike mennesker kan betale seg ut av ubehaglelige situasjoner og hvordan en ulykke kan bli til en fordel for en fattig mann som i den siste scenen hvor to menn kommer med en sofa til den syke.  

"Syndens sold" (1909) har en spilletid på 14 minutter og en filmlengde på 275 meter. Det er et mimisk drama om en ung kone, som forlater mann og barn for en alfons, men vender hjem efter hans død. "En væddekamp" (1909) har en spilletid på 10 minutter og filmlengde på ?? meter. Viggo larsen medvirker i filmen som handler om en korsikansk pike som lover å gifte sig med den, som bringer henne et ørneegg. To menn forsøker, men begge dør. "Arvingen til Kragsholm" (1909), med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 405 meter. Ut i fra dagens opplysninger virder det som dette var hans lengste film. Jeg vet ikke annet om filmen enn han medvirket i den og at Bernhard Lehmann (05.09.1860-26.08.1928) spiller rollen som "Beloff, spionchef" og Gerda Tarnow (16.02.1890-??.??) har rollen som "Baronesse Tarnowa". Det skal her nevnes at hun var en autodidakt danserinne og under kunstnernavnet "La Tarnowa" reiste hun rundt i Europa og optrådte på varietéer. Hun medvirkede sporadisk i en håndfull filmer i perioden 1913-1914.

"Grevinde X" (1909) med den danske supplerende titel "Den røde Domino", med en filmlengde på 285 meter, hvor han medvirket i en rolle, "Den vanartede Søn" (1909), med en spilletid på 18 minutter og en filmlengde på 360 meter, hvor han medvirket i en rolle, "De to Guldgravere" (1909), med en lengde på  239 meter, hvor han medvirket i en rolle, "Præstens sønner" (1909), med en spilletid på 16 minutter og en filmlengde på 320 meter. Jeg har ikke fått bekreftet at det var Viggo Larsen som regisserte "Faderen" (1909), men den er oppført over hans produksjonsliste. Den har en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 243 meter, hvor han medvirket i en rolle. Filmen handler om en far som blir sinnsyk, da hans sønn dør. Men han blir atter frisk, da hans kone adopterer barn. 

Selv om Viggo Larsen ble sagt opp ved utgangen av sessongen 1909 fikk noen av hans filmer først premiere året efter. Den første filmen jeg vil ta for meg er "Duellen" (1910) som hadde premiere den 11.01.1910 på "Jernbanebiografen, (11-1-1910), med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 210 meter, hvor han medvirket i en rolle. "Den gule Djævel" (1910), premiere den 14.01.1910 på "Biograf-Theatret", med en spilletid på 13 minutter og en filmlengde på 259 meter, hvor han medvirket i en rolle. "Revolutionsbryllup" (1910) med premiere den 07.02.1910 på "Biograf-Theatret" og en filmlengde på 330 meter. Filmen er efter et skuespill av Sophus August Berthel Michaëlis (14.05.1865-28.01.1932) skuespille "Revolutionsbryllup: Skuespil i tre Akter" (1906). Det skal her nevnes at han også var innvolvert i tre filmer hvor han skrev prolog til Holger-Madsens film "Pax æterna" (1917), filmmanuset til Holger-Madsens film "Himmelskibet" (1918) og filmmanuset til Holger-Madsens film "Folkets Ven" (1918). En annen av Viggo Larsens filmer som hadde premiere de året var "Dødsspringet" (1910), med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 196 meter, hvor han medvirket i en rolle. I begynnelse av 1911 var det premiere på "Eksplosionen i den store Kulgrube" (1911), som hadde premiere den 09.01.1911 på "Løvebiografen", med en spilletid på 18 minutter og en filmlengde på 362 meter.

Som tidligere nevnt, ble Viggo Larsen sagt opp ved utgangen av sessongen 1909. Årsakene til oppsigelsen var en økonomisk uoverenstemmelse mellom Viggo Larsen og Ole Olsen og at salget av film gikk tilbake. En annen årsak gikk på det kunstneriske. Viggo Larsen var den rette mannen i 1906 under oppstarten av selskapet. I den perioden gjaldt å få i gang en produsjon og holde orden på hele filmprodusjonen. Men samtidig klarte han ikke å utvikle kunstneriske evner når han lagde nye filmer og det var tydelig at han ikke lærte noe av de erfaringene han gjorde underveis. Som Marguerte Engeberg skriver i "Dansk stumfilm": "Han arbejdede lige godt, eller som man vil lige dårligt i alle genrer." 

Eksempler på filmer han viste tendenser på orginaliteter er "Røverens Brud" (1907) hvor det er utsescenene som er de beste i denne filmen og her viser han visse avanserte trekk ved klipp innenfor samme secene. Eksempel på dette er i filmens begynnelse, hvor man ser en rytter komme ridene inn på slottsplassen for derefter å klippe nærmere inn på ham. Et annet eksempel er en rotur hvor første klipp viser før en bro, neste klipp viser da båten har kommet forbi broen og tredje klipp da båten fortøyes. Det er også scener som er vakkert komponert og hvor de har utnyttet dybdevirkningen, og eksempel på det er scenen hvor røverens bruk vakser hans hår og senere ser vi soldatene kommer ridende fra bakgrunnen mot forgrunnen. Dette teatralske spill i innescenene står i kontrast til den avdempede spillerstilen de to aktørene viser i noen av filmens utescener. 

Et annet eksempel er "Heksen og Cyklisten" (1909) hvor han har her, slik jeg har forstått fler kilder, bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", lekt seg med filmmediet på en måte som man hverken før eller siden har funnet funnet i hans øvrige produksjon. Heller ikke her virker det som han ikke lærte noe av de erfaringene fra denne filmen slik han heller ikke gjorde det i "Løvejagten" (1907). denne filmen utmerker seg ved et avansert filmsprog med nærbilder, for den tiden usedvanlige kameravinkler og kryssklipping. Disse skråstilte kameravinklene var ikke skapt ut fra en kunstnerisk behov, men av ren og skjær nødvendighet for å unngå å vise at de var tatt opp i en zoologisk have. Under opptakene på Elleore, en liten øy i Roskilde fjord, var fotgraf Axel Sørensen av sikkerhetsmessige årsaker plassert oppe på det buret løvene var inneløst i, før de ble sluppet ut på øen. Det er også i denne filmen at man ser dansk films første nærbilde, flodhesten fra zoologisk have, men heller ikke her var det ut i fra det kunstneriske, men heller ut i fra det praktiske for å unngå at man så buret. Man kan derfor betrakte burene som en påvirkning av filmsproget i filmen oppstod av ren nødvendighet og ikke av en kunstnerisk utvikling hos regissøren. Viggo Larsen har i et intervju den 04.08.1954 forsterket denne teorien med følgende uttalelser: "Ole Olsen havde fundet på begyndelsen med dyreoptagelserne. Disse blev taget i Zoologisk Have, og man måtte tage dyrene i nærbilleder for at undgå at få tremmerne med på billederne." I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er det dette avanserte filmsproget i filmen som utvilsomt har vært medvirkende årsak til filmens store suksses i utlandet.

I forhold til den kunstneriske utviklingen har Viggo Larsen i et intervju sagt at han fikk sitt kunsteriske gjennombrudd efter at han i 1908 hadde sett André Calmettes (18.04.1861-??.1942) og Charles Le Bargy (28.08.1858-05.02.1936) film "L'Assassinat du duc de Guise" (1908), en film som ble vist på "Cosmorama" i København i uken fra 05.12.1908 til 12.12.1908. Denne filmen skal ha gjort et stort inntrykk på ham og påvirket hans fremtidige arbeide. Som eksempel på en slik film han lagde, nevner han i intervjuet filmen  "Paul Wangs Skæbne" (1909) som er en forsvunnet film slik at man nå ikke kan vurdere det kunstneriske ved denne filmen. Men det man vet er at "L'Assassinat du duc de Guise" (1908) er en representant for "le film d`art" og som vender tilbake til teatrets normer, dels med hensyn til spillestil og tildels med hensyn til komposisjon. Denne retningen representerer derfor egentlig et skritt tilbake i forhold til den filmestetiske utviklingen av filmen på den tiden. Spørsmålet blir da om "Paul Wangs Skæbne" (1909) kan ha vært mer teateraktig enn hans tidligere filmer som "Anarkistens svigermor" (1906) og "Røverens Brud" (1907) og heller mer lik "Et Budskab til Napoleon paa Elba" (1909) og en av hans siste filmer for "Nordisk Films Kompagni", "Barnet som Velgører" (1909) som ikke tyder på at han skal ha gjennomgått en kunstnerisk utviklimg på slutten av 1908 efter han, som han selv har uttrykt det, hadde sett "L'Assassinat du duc de Guise" (1908)  

Selv ikke innefor emnevalget viste han noen stor oppfinnsomhet, og det var selskapets agent i New York, Ingvald Aas (??-??) som oppfordret "Nordisk Films Kompagni" med å gå i gang med en "Sherlock holms film". Så idéen har ikke Viggo Larsens selv om det var han som skrev filmmanus til filmene. Viggo Larsen flyttet senere til tyskland hvor han forsatte både å regissere filmer og medvirket i en rekke filmer. I løpet av perioden 1910-1921 regisserte han 13 filmer og i perioden 1910-1939 spilte han i 29 filmer. 
 

.