SOVJETISK FILMHISTORIE 1896 - 1935

Jeg vil her ta for meg russisk film hvor hovedvekten er lagt til stumfilmtiden, men jeg vil også kortfattet følge enkelte regissører og skuespillere over til lydfilmen. Perioden 1908 - 1916 omhandler den russiske filmhistorien og det var først efter revolusjonen i 1917 at landet skiftet navn til Sovjetunionen. Jeg har valgt å kalle hovedsiden og linkene for sovjetisk film da hoveddelen av artiklene vil ta for seg filmhistorien fra 1917 - 1935.

1896 - 1916 DE FØRREVOLUSJONÆRE REGISSØRER

1917 - 1927 DEN SOVJETISKE FILMS GULLALDER

Filmhistorien fikk en sen start i Russland og filmgruppen fra perioden 1896-1917 er lite kjent og de fleste av filmene som ble laget i den perioden eksisterer dessverre ikke lenger. Det russiske filmarkivet inneholder 1040 filmer fra perioden 1896-1917. Vlademir O. Romashkov regisserte i 1908 den første russiske spillefilmen "Stenka Razin" (1908) med en spilletid på 10 minutter. Men stumfilmperioden i Sovjet varte lengre enn i de andre vestlige landene. Selv om de første lydfilmene ble lagd i 1930 fortsatte de til 1935 med å produsere stumfilmer. Et eksempel på de første lydfilmene er Solomon Lazurins film "Bashtanskaya Respublika" (1930). Men det ble også spilt inn filmer i denne perioden som var delvis stumfilm og delvis lydfilm. Vladimir Vajnshtoks film "Rubikon" (1931), Efim Dzigans (14.12.1898-31.12.1981) film "Zhenshchina" (1931) og Georgi Vasilyevs (25.11.1899-18.06.1946) film "Lichnoye delo" (1932) er eksempler på denne type film.

Perioden 1909 - 1916 har jeg foreløpig ikke funnet noe informasjon om innen filmhistorien, bortsett fra navn på noen regissører og hvilke filmer de regisserte, skrev og evt spilte i. Dessverre har jeg ikke funnet noen kilder som kan fortelle noe om deres liv og ved enkelte regissører vet jeg heller ikke når de ble født eller døde. 

Perioden efter revolusjonen i 1917 innleder en ny periode med Lev Kulesjovs filmmontasje. Gjennom sine klippeeksperimenter skapte han en montasjeteori. Ut fra sin teori utviklet han forskjellige filmmontasjer som assosiasjons-, kontrast- og dialektisk montasje. Hans to elever Vsevolod S. Pudovkin og særlig Sergej M. Eisenstein utviklet teorien videre og skapte et filmsprog som fikk avgjørende betydning for den videre utvikling. Filmene deres var ekspressive og de la stor vekt å et symbolsk billedsprog. Innholdsmessig var de sterkt påvirket av den politiske situasjonen ved at de hyllet den kommunistiske ideen og fordømte den politiske ledelse som var før revolusjonen. Aleksander Dovsjenko slo igjennom med "Zvenigora" (1928). Det er en merkelig film med innslag Ukrainsk folkesaga og magi. Den neste filmen "Arsenal" (1928) handler om den revolusjonære kampen i 1918. Hans mest berømte film "Zemlya" (1930) er en poetisk skildring av noen hendelser i en gruppe bønders liv.

På grunn av Stalins motvilje mot formeksperimenter og stadig strengere kontroll med det innholdsmessige førte det til en endring av filmene. Det skulle ikke lenger legges vekt på det kunstneriske men sosialistisk realisme og brødrene Sergej Vasiljev og Geogij Vasiljevs film "Chapajev" (1934) ble fremholt som et forbilde. Filmen handler om en revolusjonshelt fra Den røde arme. 
 

.