Tilbake til forsiden: www.stumfilm.no

SOVJETISK FILMHISTORIE 1896 - 1916 DE FØRREVOLUSJONÆRE REGISSØRER

INNLEDNING
Vinteren 1895 var den unge russiske journalisten Maksim Gorkij (Aleksej Maksimovitsj Pesjkov) (16.03.1868-18.06.1936) i Paris og den 28.12.1895 besøkte han "Grand Cafe" på Paris Boulevard de Capuchines hvor han overvar brødrene Lumière, Auguste Marie Louis Nicholas Lumière (19.10.1862-10.04.1954) og Louis Jean Lumière (05.10.1864-06.061948) første offentlige filmvisningen for et betalende publikum. Han rapporterte hjem til sin avis om denne nye mediebegivenheten, og meget nøye og detaljert skal han ha beskrevet de forskjellige filmene som ble vist den kvelden. I følge Rune Waldekranz - "Filmen växer upp" skal han ha vært imponert men også betenksom for de følger denne nye oppfinnelsen kunne få. I følge Rune Waldekranz - "Filmen växer upp" skal han bl.a. ha skrevet følgende: 

"Det är skrämmande att se dessa grå skuggors tysta, ljudlösa rörelser", skrev han. "Är det inte månne en vink om livet i morgon? Säga vad man vill - detta är nervespännande. Utan risk att misstaga sig kan man, med hänsyn till dess ofantliga originalitet, förutspå denna oppfinning en vidsträckt användning...Är det möjligt för den att bli till sådan nytta att det kan kompensera nervepåfrestningen? Dettta är en betydelsefull fråga, desto mra som våra nerver bli svagare och svagare, slappare och slappare, reagera allt mindre starkt för det dagliga livets intryck men längta allt ivrigare efter nya, starka, ovanliga, brinnande och sällsamma intryck. Kinematografen skänker dessa - och nerverna komma att bli utvecklade på samma gång som de bli avtrubbade."

Om filmen "Le Repas" ("de bébé") beskrev Maksim Gorkij som en borgelig idyll:

"De se på och skratta", fortsatte korrespondenten, " men det är mycket möjligt, att deras hjärtan värka av ångest. Och det är möjligt att dessa grå bilder av lycka, dessa ljudlösa skuggebilder för dem åar det förgangnas skugga, skuggan av flydda drämmar om ett liv sim detta... Hos Aumonds är dessa filmer en hård, bitande ironi och kommer utan tvil att avlägsnas." Korrespondenten förutspår att filmerna i stäalet kommer att visa Nanas otaliga débaucher. "I stället för att tjäna vetenskapen och hjälpa att utveckla mänskligheten kommer den att tjänanäjesmarkeden i Nischni Novgorod och popularisera lasten."

DEN FØRSTE FILMFREMVISNING MAI 1896
Denne filmgruppen fra perioden 1896-1917 er lite kjent og de fleste av filmene som ble laget i den perioden eksisterer dessverre ikke lenger. Det russiske filmarkivet inneholder 1040 filmer fra perioden 1896-1917. Det man vet er at filmhistorien fikk en sen start i Russland selv om brødrene Lumiére allerede i mai 1896 arrangerte den første offentlige filmforestillingen i St. Petersburg. Det var i forbindelse med en musikk-hall turne hvor brødrene Lumiére kinematografen ble demonstrert mellom to akter av en operette og det ble en stor suksess. Den første kinoen i Georgia ble etablert i Tblisi 16.11.1896. Den tidligste av de russiske filmene ble laget av den franske kameramannen Kamill Serf (??-??). Det var reportasjefilm om kroningen av tsar Nicholas II i 1896. Han ble sendt til Russland av brødrene Lumieres filmselskap. De to første filmene, som jeg har registrert, er "Summer Snowball Fight" (1904) som er en kort dokumentarfilm og "Resurrection" (1907). Dessverre vet jeg ikke hvem som lagde filmene. Denne filmgruppen fra perioden 1896-1916 er lite kjent og de fleste av filmene som ble laget i den perioden eksisterer dessverre ikke lenger, og det russiske filmarkivet inneholder 1040 filmer fra perioden 1896-1916. Man vet ikke hvor mange filmer som er tapt fra denne perioden.

I perioden frem til 1908 ble det laget en rekke reportasjefilmer hvor mange av filmene viste livet til Tsaren. Det var spesielle hoffkameramenn og fotografer som gjenga detaljer til den kongelige families liv, og det var filmselskapet til von Gun som filmet Tsaren og fikk tillatelse til å vise disse filmene på kino i fra begynnelsen av 1907. Frem til februarrevolusjonen i 1917 var filmselskapet til von Gun hovedleverandør til Tsarens krønike i russisk filmindustri. Men efter 1907 fikk også andre filmskapere tillatelse til å filme den kongelige familie. Det var bl.a. A. Drankov, V. Bulla sr., Aleksandr Khanzhonkovs selskap, Pate selskap og andre, bl.a. "Apollo Film Company" som ble grunnlagt i 1909. Kameramennene i dette selskapet, far og sønn Bulla, konkurrerte mot andre kameramenn ved utenlandske selskaper. De viste i sine filmer livet til den kongelige familie. De filmet og presenterte den da aktuelle filmen ”Picturesque Russia”. Jeg har funnet følgende informasjon om A. Bulla at han var kameramann ved filmene "Pod vlastyu luny" (1911), "Ignat Podkova" (1911) og "Knyaz Serebryany i plenitsa Varvara" (1911). A. Alexeyev (??-??) hadde regien til de tre filmene. 

I perioden 1904 –1917 var den russiske filmindustrien dominert av to franske filmselskaper, "Pat" og "Gomount". Fra begynnelsen av 1907 tok russiske forretningsmenn innen film over deres plass på det russiske markedet. Blant de mest betydningsfulle var Aleksandr Khanzhonkov () som skapte en verdifull utvikling av russisk reportasjefilm og underholdningsfilm.

DEN FØRSTE SPILLEFILMEN
Den tidlige sovjetiske film var bygget på nasjonale tradisjoner og kultur, og på kjente verker av forfattere som Dostojevskij (), Gogol (), Pusjkin () og Tolstoj (). Efter Lumière-fotografenes virke i Russland fikk fransk film en særlig betydning for oppbygging av den russiske filmindustri. Efter revolusjonen i 1917 og den derpå følgende borgerkrig, emigrerte en stor del av den russiske filmindustrien til Frankrike. Dette resulterte i en egen russisk/fransk filmproduksjon i Paris som holdt seg i noen år.  

Men det var først i 1908 det ble laget spillefilmer i Russland. Det var flere som debuterte som regissører det året og jeg vil her presentere noen av dem. Bortsett fra hvilke filmer de regisserte, skrev, filmet og evt spilte i, vet jeg foreløpig ikke noe om deres liv. I følge "Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1984, 5 opplag" var det Vlademir O. Romashkov (??-??) som lagde den første russiske spillefilmen "Stenka Razin" (1908) med en spilletid på 10 minutter og en filmlengde på 184.893 meter. Aleksandr Drankov (?-?) produserte denne filmen.  Filmen handler om Stenka Razin som leder en gruppe fredløse som lever et liv med å rangle med turing og spetakkel langs Volga og de nærliggende skogene. Men da "Stenka Razin" blir sanseløs forelsket i en utenlandsk prinsesse de har tatt til fange, bli mennene hans misfornøyde og føler at han neglisjerer dem ved deres vanlige aktiviteter. De planlegger et plot mot "Stenka Razin" slik at de kan vende ham mot prinsessen. 

ALEKSANDR DRANKOV
Aleksandr Drankov (??-??)  var bare aktiv i 1908. Han filmet, produserte og regisserte filmene "Svadba Krechinskogo" (1908) og "Bolshoy chelovek" (1908). Videre filmet og produserte han "Stenka Razin" (1908) og "Userdnyy denschik" (1908)





VLADIMIR SIVERSEN
Vladimir Siversen (??-??) debuterte i filmindustrien med "Drama v tabore podmoskovnikh tzigan" (1908). Det var den eneste filmen han både regisserte, skrev og filmet. Frem til 1918 filmet han fire filmer. Det var "Russkaya svadba XVI stoletiya" (1909), "Rusalka" (1910) før det gikk åtte år til neste film som var "Zhivoj trup" (1918). Den siste filmen var "Zhenshchina, kotoraya izobrela lyubov" (1918). 

VASIL AMASHUKELI
Vasil Amashukeli (1886-1977) produserte og regisserte fem filmer i perioden 1908 - 1912. Han debuterte med dokumentarfilmen "Nakhet tqveni sakhe" (1908). Hans siste film var "Akakis mogzauroba" (1912) også under tittelen "Journey of Akaki Tsereteli in Racha-Lechkhumi". Maurice Maître (??-??) hadde en kort filmperiode hvor han bare regissert tre filmer i perioden 1908 - 1911. Han debuterte som regissør med filmen "Donskiye kazaki" (1908). Hans neste film var "Knyazhna Tarakanova" (1910) som han regisserte sammen med Kai Hansen (??-??). Han samarbeidet også med i sin siste film "L'khaim" (1911)" som er en kortfilm. Efter det må han ha reist til Frankrike for i 1913 skrev han manuskriptet til kortfilmen "Nick Winter et les as de trèfle" (1913). Det var en krimfilm med regi av Paul Garbagni (??-??).

I 1909 var det flere nye som debuterte som regissører og jeg vil her presentere noen av dem. Bortsett fra hvilke filmer de regisserte, skrev, filmet og evt spilte i, vet jeg foreløpig ikke noe om deres liv. Vasili Goncharov (1861 - 1915) var aktiv i sin korte filmperiode og lagde 18 filmer i perioden 1909 - 1914. Han debuterte som regissør med kortfilmen "Pesn pro kuptsa Kalashnikova" (1909) og i løpet av det året regisserte han åtte filmer. Hans siste film som regissør var "Volga i Sibir" (1914). Pyotr Chardynin (1873 - 1934) var både regissør, skuespiller og forfatter. Han debuterte som regissiør med filmen "Charodeyka" (1909) og frem til 1920 regisserte han 21 filmer. Hans siste film var "Rasskaz o semi poveshennykh" (1920). Han døde av leverkreft i 1934. 

I de følgende år økte produksjonen gjevnt og i 1911 kom den første storfilmen. Det var "Oborona Sevastopolya" (1911) av Aleksandr Khanzhonkov (??-??). Det var den eneste filmen han regisserte og skrev. Aleksandr Khanzhonkov var en aktiv filmprodusent i perioden 1908-1918 og produserte i løpet av den perioden 19 filmer. Han debuterte som produsent med filmen "Drama v tabore podmoskovnikh tzigan" (1908). Hans siste film var "Chestnoye slovo" (1918). Han produserte i perioden 1908-1913 flere filmer for regissisørene Vasili Goncharov (1861 - 1915) og Pyotr Chardynin (1873 - 1934). I 1913 begynner han å produsere filmer for Yevgeni Bauer (1865-22.06.1917). Samarbeidet varte frem til 1917. De to siste filmene i 1918 produserte han for regissisøren Lev Kuleshov (01.01.1899-30.03.1970) og Ivane Perestiani (13.04.1870-14.05.1959).

 I 1910 ble de første nyhetskavalkadene i ”World Mirror” vist. Senere skiftet det navnet til ”Pate-Journal”. Året efter startet nyhetskavalkadene "Gomount Chronicle" og "Review of Russia" av A. Drankov (??-??) opp. I 1912 startet  nyhetskavalkadene "Pegasus Chronicle" av A. Khanzhonkov (??-??), "Express-Journal", "Distorting Mirror". Senere dukket det opp flere nyhetskavalkader. I begynnelsen av første verdenskrig ble det også vist andre typer reportasjefilmer. Nå var det miltærparader, inspeksjoner og militæreksering som var det dominerende innslaget. Mange av filmene var hengiven overfor flåtestyrken. De dokumenterte dagliglivet til skvadronene ved det Baltiske hav og Svartehavet. Men det ble også vist andre typer reportasjefilmer som bla viste brannen i Maliy teateret i Moskva, massegymnastikk, biler og bilrace, dyr og menneskene som bodde i det Russiske riket. Motivene var politisk og kulturell fremstilling ved at de viste filmer av konstruksjoner av krigsskip, Russlands elver, russiske byer, oljeindustrien i Baku eller testing av nye landbruksmaskiner.

YAKOV ALEKSANDROVICH PROTAZANOV
Yakov Aleksandrovich Protazanov (Я́ков Алекса́ндрович Протаза́нов) (Jakov Protasanov norsk skirvemåte) (23.01/04.02.1881-09.08.1945) hadde en lang filmkarriere som strakte seg fra 1909 til 1930 i stumfilmperioden. Av den grunn vil jeg dele opp hans karriere i to perioder. Jeg vil derfor behandle hans periode 1917 - 1930 på følgede side: 1917 - 1927 DEN SOVJETISKE FILMS GULLALDER

Bakchisarayskiy fontan (1909)
Pesnya katorzhanina (1911)
Ukhod velikogo startsa (1912) sammen med Elizaveta Thiman (Elizaveta Grigoryevna von Mickwitz) (??-??)
Anfisa (1912)
Za chest' russkogo znameni (1913)
Razbitaya vaza (1913)
Odin nasladilsya, drugoy rasplatilsya (1913)
Noktyurn Chopyena (1913)
Muzikalniy moment (1913)
Kak khoroshi, kak svezhi byli rozy (1913)
Klyuchi schastiya (1913)
Tanets s vampirom (1914)
Love (1914)
Blyustitel nravstvennosti (1914)
Possessed (1915)
Para gnedych (1915)
Deti vanyushina (1915)
Peterburgskiye trushchobi (1915) sammen med Pyotr Ivanovich Krasavtsev (28.01.1872-??.1934) og Vladimir Rostislavovich Gardin (Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин) (06.01/18.01.1877-29.05.1965)
Voyna i mir (1915) sammen med Vladimir Rostislavovich Gardin (Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин) (06.01/18.01.1877-29.05.1965)
Plebey (1915)
Nikolay Stavrogin (1915)
Nishchaya (1916)
House of Death (1916)
Grekh (1916) sammen med Georg Asagaroff (25.08.1892-02.11.1957)
Pikovaya dama (1916)
Zhenshchina s kinzhalom (1916)

VASILI MIKHEYLOVICH GONCHAROV
Vasili Mikhaylovich Goncharov (??.1861-23.05.1915)
Ouchard le marchand (1909) fransk - russisk film
Drama v Moskve (1909)
Pesn pro kuptsa Kalashnikova (1909)
Russkaya svadba XVI stoletiya (1909)
Ukhar-kupets (1909)
Smert Ioanna Groznogo (1909)
Mazepa (1909)
Charodeyka (1909) sammen med Pyotr Chardynin (Pyotr Ivanovich Krasavtsev) (28.01.1872-??.1934)
Vanka-klyuchnik (1909)
Pierre le Grand (1910) sammen med Kai Hansen (??-??)
Pyotr Velikiy (1910) sammen med Kai Hansen (??-??)
V polnoch na kladbishche (1910)
Rusalka (1910)
Zhizn i smert A.S. Pushkina (1910)
Yevgeni Onegin (1911)
Zizn' za carja (1911)
Oborona Sevastopolya (1911) sammen med Aleksandr Alekseevich Khanzhonkov (08.08.1877-26.09.1945)
1812 (1912) sammen med Kai Hansen (??-??) og Aleksandr Uralsky (??-??)
Khas Boulat (1913)
Votsareniye doma Romanovykh (1913) sammen med Pyotr Chardynin (Pyotr Ivanovich Krasavtsev) (28.01.1872-??.1934)
Volga i Sibir (1914)

ALEKSANDR ALEKSEEVICH KHANZHONKOV
Aleksandr Alekseevich Khanzhonkov (08.08.1877-26.09.1945)
Han produserte i perioden 1908-1918 30 filmer. Den eneste filmen han regisserte var "Oborona Sevastopolya" (1911) sammen med Vasili Mikhaylovich Goncharov (??.1861-23.05.1915)

PYOTR CHARDYNIN
Pyotr Chardynin (Pyotr Ivanovich Krasavtsev) (28.01.1872-??.1934)
Myortvye dushi (1909)
Charodeyka (1909)
Boyarin Orsha (1910)
Idiot (1910)
Pikovaya dama (1910)
Na boykom meste (1911)
Kreitzerova sonata (1911)
Rabochaya slobodka (1912)
Voyna i mir (1913)
Dyadushkina kvartira (1913) sammen med Yevgeni Bauer (Evgeni Frantsevich Bauer) (??.1865-22.06.1917)
Votsareniye doma Romanovykh (1913) sammen med Vasili Mikhaylovich Goncharov (??.1861-23.05.1915)
Obryv (1913)
Domik v Kolomne (1913)
V rukakh besposhchadnogo roka (1914)
Ty pomnish' li? (1914)
Revnost (1914)
Zhenshchina zavtrashevo dnya (1914)
Sorvanets (1914)
Krizantemy (1914)
Vlast tmy (1915)
Ubogaya i naryadnaya (1915)
Komediya smerti (1915)
Katyusha Maslova (1915)
Hromonozhka (1915)
Peterburgskiye trushchobi (1915) sammen med Vladimir Rostislavovich Gardin (Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин) (06.01/18.01.1877-29.05.1965) og Yakov Aleksandrovich Protazanov (04.02.1881-09.08.1945)
Natasha Rostova (1915)
Potop (1915)
Teni grekha (1915)
Venetziansky chulok (1915)
Lyubov statskogo sovetnika (1915)
Drakonovskiy kontrakt (1915)
Mirazhi (1916)
U kamina (1917)
Molchi, grust... molchi (1918) sammen med Cheslav Genrikhovich Sabinsky (??.1885-??.1941)
Rasskaz o semi poveshennykh (1920) sammen med Nikolai Saltykov (??.1886-??.1928)
Han reiste så til utlandet og regisserte en film i Tyskland. Det var "Dubrowsky, der Räuber Ataman" (1921)
I 1925 regisserte han siste siste film i Russland. Det var "Ukraziya" (1925)

KAI HANSEN
Kai Hansen (??-??) regisserte fem filmer i perioden 1910 - 1915. Han debuterte med filmen "Pyotr veliky" (1910), som jeg tolker ut i fra den engelske tittel "Peter the Great" må ha handlet om Peter den store. Han neste film har han regien sammen med Maurice Maître (??-??). Det var kortfilmen "Knyazhna Tarakanova" (1910). Den tar også for seg et historisk drama. Filmens handling er lagt til regjeringstiden til keiserinne Ekaterina II (Katharina den store). "Grev Orlov" skriver et brev til keiserinnen hvor han anklager "prinsesse Tarakanova" for å være en forræder og er en troneraner. På "keiserinnen Ekaterina IIs" ordre blir "prinsesse Tarakanova" lurt i en felle og arrestert. Fordi "prinsesse Tarakanova" fortsatt insisterer på at hun er den eneste sanne arving til den russiske tronen, befinner hun seg raskt i fare. Filmen skal i følge kilder ha vært en meget god produksjon for sin tid.

Hans neste film er også en kortfilm, "Roman s kontrabasom" (1911) som er en komedie. Filmen handler om "prinsesse Bibulova" som bestemmer seg for å gå alene ned til eleven for å fiske. Ikke langt unna forlater en "musiker" sine to følgesvenner for å bade. Like efter bestemmer også "prinsesse Bibulova" seg for å bade. Ved elvebanken lurer to tyver på dem uten at de to svømmerne legger merke til det. Tyvene stjeler klærne deres og efterlater "musikeren" og "prinsesse Bibulova" i en pinelig situasjon. Den neste filmen regisserte han sammen med Vasili Goncharov (1861-1915) og Aleksandr Uralsky (??-??). Det var "1812" (1912). Ut i fra tittel og at Pavel Knorr (??-??) spiller "Napoleon", antar jeg at det er en historisk film som handler om Napoleons krig mot Russland. Jeg kjenner ikke til selve innholdet i filmen, men i følge de historiske fakta gikk Napoleon til krig mot Russland 01.06.1812. Napoleon ledet selv en hær på 600 000 mann, men russerne forsvarte seg med stor dyktighet mot denne hæren. I september 1812 nådde Napoleon Moskva. Men vinteren satte inn samtidig som forsyningslinjene sviktet og 19.10.1812 startet Napoleon tilbaketoget. Hans siste film, som han regisserte sammen med Pavel Orlenev (??-??), var "Brand" (1915) som bygger på stykket av Henrik Ibsens () "Brand". Pavel Orlenev (??-??) har skrevet om teaterstykket for film.

A. ALEXEYEV
A. Alexeyev (??-??) hadde en kort periode som filmeregissisør og manusforfatter. Han regisserte i 1911 tre filmer "Pod vlastyu luny" (1911), "Ignat Podkova" (1911) og "Knyaz Serebryany i plenitsa Varvara" (1911) som han også skrev filmmanuskriptet til.

LEONID ANDREYEV
Leonid Andreyev (21.08.1871 - 12.09.1919) skrev manuskripter for fem filmer som ble laget mens han levde og han debuterte med "Anfisa" (1912). Hans siste film var "Savva" (1919). Han må ha vært en produktiv forfatter, for i perioden 1920-1997 er det blitt spilt inn 14 filmer hvor han har skrevet manuskriptet.

ALEKSANDR URALSKY
Aleksandr Uralsky (??-??)
Hans eneste film han regisserte var "1812" (1912) som han regisserte sammen med Kai Hansen (??-??) og Vasili Mikhaylovich Goncharov (??.1861-23.05.1915)

YEVGENI BAUER
Yevgeni Bauer (Evgeni Frantsevich Bauer) (Евгений Францевич Бауэр) (??.1865-09.06/22.06.1917) hadde en kort, men arbeidsom periode i filmbransjen frem til han døde. I løpet av fire år regisserte han 20 filmer, skrev tre filmmanuskripter og var produksjonsdesigner for tre filmer. Han debuterte med filmen "Sumerki zhenskoi dushi" (1913) og hans siste film var "Korol parizha" (1917). Bare i løpet av sitt siste leveår regisserte han fem filmer.

VLADIMIR ROSTISLAVOVICH GARDIN
Vladimir Rostislavovich Gardin (Влади́мир Ростисла́вович Га́рдин) (06.01/18.01.1877-29.05.1965) filmkarriere strakte seg over perioden 1913 til 1928 og jeg har derfor valgt å dele opp hans karriere i to perioder. Jeg vil derfor behandle hans periode 1917 - 1928 på følgede side: 1917 - 1927 DEN SOVJETISKE FILMS GULLALDER

Klyuchi schastiya (1913)
Anna Karenina (1914)
Kreitserova sonata (1914)
Dni nashey zhizni (1914)
Privideniya (1915)
Dvoryanskoe gnezdo (1915)
Peterburgskiye trushchobi (1915) sammen med Pyotr Ivanovich Krasavtsev (28.01.1872-??.1934) og Yakov Aleksandrovich Protazanov (04.02.1881-09.08.1945)
Voyna i mir (1915) sammen med Yakov Aleksandrovich Protazanov (04.02.1881-09.08.1945)
Mysl (1916) sammen med Joseph Soiffer (??-??)

ALEXANDRE VOLKOFF
Alexandre Volkoff (27.12.1885-22.05.1942)
Sny mimoletnye, sny bezzabotnye snyatsya lish raz (1913) russisk-fransk film
Ismaël Bey (1914) russisk-fransk film
Garun bezhal bystree lani (1914) fransk-russisk film
Belle comme la mort (1914) russisk-fransk film
Le coeur du mal (1916) russisk-fransk film
Au sommet de sa gloire (1916) russisk-fransk film
Zelyonyy pauk (1916)
Yego glaza (1916) sammen med Vyacheslav Kazimirovich Viskovsky (??.1881-??.1933)
Kulisy ekrana (1917) sammen med Georg Asagaroff (25.08.1892-02.11.1957)
Konkurs krasoty (1917)
Est coupable (1917)
Ne nado krovi (1917) sammen med Yakov Aleksandrovich Protazanov (Я́ков Алекса́ндрович Протаза́нов) (Jakov Protasanov norsk skirvemåte) (23.01/04.02.1881-09.08.1945)
Otets Sergiy (1919) sammen med Yakov Aleksandrovich Protazanov (Я́ков Алекса́ндрович Протаза́нов) (Jakov Protasanov norsk skirvemåte) (23.01/04.02.1881-09.08.1945)
Lyudi gibnut za metall (1919)
Efter sin siste film i 919 reiste han til Frankrike i løpet av denne tiden. Jeg har ikke funnet informasjon om når han forlot Russland. Først i 1921 regisserte han L'échéance fatale (1921), La maison du mystère (1923), Kean (1924), Les ombres qui passent (1924), Casanova (1927), og den tysk-franske filmen "Geheimnisse des Orients" (1928). I Tyskland regisserte han "Der weiße Teufel" (1930) som er en blanding av stumfilm og talefilm.

GEORG ASAGAROFF
Georg Asagaroff (25.08.1892-02.11.1957)
Grekh (1916) sammen med Yakov Aleksandrovich Protazanov (Я́ков Алекса́ндрович Протаза́нов) (Jakov Protasanov norsk skirvemåte) (23.01/04.02.1881-09.08.1945)
Kulisy ekrana (1917) sammen med Alexandre Volkoff (27.12.1885-22.05.1942)
Efter sin andre film i 1917 skal han på et tidspunkt ha reist til utlandet. Først i 1927 regisserte han filmen "Jugendrausch" (1927) sammen med Wladyslaw Starewicz (06.08.1882-28.05.1965), Flucht aus der Hölle (1928), Milak, der Grönlandjäger (1928) sammen med Bernhard Villinger (13.12.1889-12.02.1967), Eva und der Grashüpfer (1928), Die Siebzehnjährigen (1929), Revolte im Erziehungshaus (1930) og Das Donkosakenlied (1930)

PAVEL ORLENEV
Pavel Orlenev (??-??) hadde en kort karriere innen russisk filmhistorie. Han startet som skuespiller og spilte i tre filmer som var filmatisering av to teaterstykker og en roman. Han debuterte som skuespiller i filmen "Prestupleniye i nakazaniye" (1913) og er en filmatisering av Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij () "Forbrytelse Og Straff" (). Den neste filmen han spilte i var "Privideniya" (1915) som bygger på stykker av Henrik Ibsens "Gjenganger" (). Teksten var skrevet om for film av Vladimir Rostislavovich Gardin (18.01.1877-29.05.1965). Ved den siste filmen var med som regissør og forfatter i "Brand" (1915) som bygger på stykket av Henrik Ibsens "Brand". 

I begynnelsen av første verdenskrig ble det også vist andre typer reportasjefilmer. Nå var det militærparader, inspeksjoner og militæreksering som var det dominerende innslaget. Mange av filmene var hengiven overfor flåtestyrken. De dokumenterte dagliglivet til skvadronene ved det  Baltiske hav og Svartehavet. Men det ble også vist andre typer reportasjefilmer som bla viste brannen i Maliy teateret i Moskva, massegymnastikk, biler og bilrace, dyr og menneskene som bodde i det Russiske riket. Motivene var politisk og kulturell fremstilling ved at de viste filmer av konstruksjoner av krigsskip, Russlands elver, russiske byer, oljeindustrien i Baku eller testing av nye landbruksmaskiner. Under verdenskrigen fanget kameramennene opp hendelser på alle fronter og før 1915 tilhørte de eksklusive rettighetene til krigsfilmene Filmdepartementet ved Skobelevkomitéen. Denne komitéen ga assistanse til generalstabens sårede soldater, og ble opprettet i november 1904 av en offentlig organisasjon. 
 
 




 
 



 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.