DANSK FILMHISTORIE 1920 - 1931
NEDGANGSTIDER DEL 2: ANDRE FILMSELSKAPER
BENJAMIN
CHRISTENSEN
I
likhet med Carl Th. dreyer, reiste også
Benjamin
Christensen (28.09.1879-02.04.1959) til
Sverige og i februar 1919 skrev han kontrakt med "Svensk Bio".I
følge et intervju med Benjamin Christensen
var årsaken til han skrev
kontrakt med "Svensk
Filmindustri" (SF) at selskapet ga sine
ansatte full kunstnerisk frihet. Samtidig var han ikke
helt enig med selskapets overordnede linje der de
filmatiserte litterære verker og han heller
ville søke å finne veien til de orginale
filmene. Og hans neste film, "Häxan"
(1922), var absolutt en av de mest orginale og
egenartede filmene som var innspilt i Danmark.
Før denne filmen hadde han arbeidet med
forskjellige temaer hvor skulle bruke filmen i
vintenskapens tjeneste. Han hadde bla forsøkt
å filme spiritiske mediers ektroplasmiske
matrerialsjoner og vært i kontakt med
kjønnslegen Eugen
Steinach (1862-1944) for å lage en film om
hans arbeid. Disse prosjektene ble det ikke noe av,
men det viser Benjamin Christensens interesse
for det okkulte og for seksuallivet. Disse to
interessene preger også filmen.
Før
arbeidet
med "Häxan"
(1922) hadde Benjamin Christensen arbeidet med
det vitenskaplige kildermaterialet i to år, et
studie som også resulterte i en lengere
bibliografi som ble delt ut på premierekinoene.
I følge ham selv var denne filmen hans
livsverk. Filmen ble filmet på hans gamle
filmstudio efter at han hadde overtalt SF til å
kjøpe det tilbake fra "Olaf
Fønss selskap", et selskap som
var blitt avviklet i 1920. Filmen ble tatt opp i
perioden februar-mars til oktober 1921 og premieren
fant sted på Palads 07.11.1922. Omkostningen for
filmen beløp seg til et sted mellom 1,5-2
millioner kroner, og selv om filmen ble en
publikumssuksess både i Danmark og Sverige, var
filmen totalt sett en økonomisk katastrofe. De
utpenslede torturscenene og pervertert sex gjorde det
umulig for SF å få satt opp filmen i USA
samt at det var flere andre land som enten
totalforbød den eller sønderklippet den.
Det gjorde det heller ikke bedre for SF at
konjunkturene snudde og allerede i i begynnelsen av
1921 slet selskapet med økonomien. Benjamin
Christensen må efter denne filmen ha
forlatt SF for året efter regisserte han den
tysk/danske filmen "Seine
Frau, die Unbekannte" (1923). Det
skulle gå flere år før han igjen
lagde film i Danmark og han regisserte da "Skilsmissens børn"
(1939).
FOTORAMA
EDUARD SCHNEDLER-SØRENSEN
Eduard
Schnedler-Sørensen (Eduard Schnedler
Sørensen) (22.09.1886-30.09.1947)
I
1913 ble han leder og
bevillingshaver i "Vesterbros
Teater", et engasjement som varte helt frem til hans
død i 1947.
I
1918 gikk Eduard
Schnedler-Sørensen
tilbake til "Fotorama" som
meddirektør, og i 1924 overtok han posten som
administrerende direktør efter Frede Skaarup ().
Denne stilling hadde han frem til 1930. I perioden
1923 til 1927 regisserte han kun to filmer. Det var "En
Nat i København" (1923) og "Grænsefolket"
(1927)
PALLADIUM
LAU LAURITZEN
SR.
Lauritz
Lauritzen sr. (13.03.1878-02.06.1938) begynte
hos "Palladium" i 1920, et selskap som
på det tidspunkt var et svenskeid selskap. I 1921
ble selskapet kjøpt opp av Svend Nielsen () og
ble da et dansk filmselskap. Sammen med
regissøren Lau
Lauritzen sr., som på det tidspunktet
hadde blitt hentet fra "Nordisk Films Kompagni",
lanserte han komikerparet
"Fy og Bi", som ble selskapets store suksess, også
utenfor landets grenser. Den
17.10.1921 var det i "World Cinema" premiere på "Film,
Flirt og Forlovelse" (1921) den første
"Fy & Bi-film" med Carl
Schenstrøm () som "Fyrtaarnet" og Harald "Miehe" Madsen
() som "Bivognen". Dette paret var, i følge "det
danske filminstitut", Lau
Lauritzen oppfinnelse, og filmene ble en
folkelige suksess, og da ikke bare på den hjemlige
arena, men også i store deler av Europa. Takket
være denne suksessen ble disse "Fy &
Bi-filmene" en ren gullgruve for "Palladium". I denne
perioden ble det på dansk grunn spilt inn 29
stumfilmer med "Fy & Bi-filmer" og to med
lyd. "Don Quixote" (efter
Cervantes' roman) fra 1926 var Lau Lauritzen sr. mest
ambitiøse film i kunstnerisk henseende og i
følge Lau
Lauritzen Jr.
skal denne filmen ha vært hans største
opplevelse som regissør.
Eksteriøropptakene skal ha blitt spilt inn i
Spania på en periode på over åtte
måneder, og det skal ikke ha blitt spart på
hverken dekorasjoner eller kostymer.
Lauritz Lauritzen sr. skal ha
regissert en håndfult talefilmer efter den sidste
"Fy & Bi-filmen" og var midt i forberedelserne til
en ny film på "ASA", da han falt om av et
hjerteinfarkt.
.