BENJAMIN
CHRISTENSEN - HÄXAN
Produsert -
1922
Spilletid -
87 min.
Filmlengde:
Premiere -
Palads (7-11-1922)
Instruksjon
- Benjamin Christensen
Manuskript
- Benjamin Christensen
Produksjon
- Atlantic Film Svensk Filmindustri, Stockholm
Foto - Johan
Ankerstjerne
Aterlier -
Taffelbays Alle, Hellerup
Dekorasjoner
- Richard Louw
Dekorasjonsassistenter
- Helge Norél, L. Mathiesen
Klipp - Edla
Hansen
Musikk - Launy
Grøndahl
Elisabeth Christensen
- Eldre bondekone
Astrid Holm
- Yngre bondekone
Karen Winther
- En yngre bondekone
Maren Pedersen
- Heksen
Ella la Cour
- Trollkvinde
Emmy Schønfeld
- Trollkvinnens hjelper
Kate Fabian
- Gammeljomfru
Oscar Stribolt
- Gråbroder
Clara Wieth
Pontoppidan - Nonne
Else Vermehren
- Nonne
Alice O'Fredericks
- Nonne
Gerda Madsen
- Nonne
Elith Pio -
Heksedommer
Aage Hertel
- Heksedommer
Ib Schønberg
- Heksedommer
Johannes Andersen
- Heksedommer
Frederik Christensen
- Borger
Henry Seemann
- Borger
Knud Rassow
- Anatomen
Ellen Rassow
- Tjenestepike
Holst Jørgensen
- Ole Kighul
Poul Reumert
- Juveler
H.C. Nielsen
- Juvelerens assistent
Tora Teje -
Hysterisk kvinne
Albrecht Schmidt
- Nervelege
Benjamin Christensen
- Djevelen
John Andersen
Häxan var absolutt en av de mest orginale og egenartede filmene som var innspilt i Danmark. Før denne filmen hadde han arbeidet med forskjellige temaer hvor skulle bruke filmen i vintenskapens tjeneste. Han hadde bla forsøkt å filme spiritiske mediers ektroplasmiske matrerialsjoner og vært i kontakt med kjønnslegen Eugen Steinach (1862-1944) for å lage en film om hans arbeid. Disse prosjektene ble det ikke noe av, men det viser Benjamin Christensens interesse for det okkulte og for seksuallivet. Disse to interessene preger også filmen. Forut for "Häxan" (1922) hadde Benjamin Christensen arbeidet med det vitenskaplige kildermaterialet i to år, et studie som også resulterte i en lengere bibliografi som ble delt ut på premierekinoene. I følge ham selv var denne filmen hans livsverk. Filmen ble filmet på hans gamle filmstudio efter at han hadde overtalt SF til å kjøpe det tilbake fra ""Olaf Fønss selskap", et selskap som var blitt avviklet i 1920. Filmen ble tatt opp i perioden februar-mars til oktober 1921 og premieren fant sted på Palads 07.11.1922. Omkostningen for filmen beløp seg til et sted mellom 1,5-2 millioner kroner, og selv om filmen ble en publikumssuksess både i Danmark og Sverige, var filmen totalt sett en økonomisk katastrofe. De utpenslede torturscenene og pervertert sex gjorde det umulig for SF å få satt opp filmen i USA samt at det var flere andre land som enten totalforbød den eller sønderklippet den.
I motsetning til samtidens filmer hadde denne ikke noen samlet dramatisk handling, men tar for seg de forskjellige tidsepokers oppfatning av verden og deres forhold på troen på djevler, hekser og ånder. Benjamin Christensen viser forskjellige situasjoner som han har tatt utgangspunkt i tilståelser for heksedomstolene. Disse tilståelsene viser et fellestrekk selv om de ble avgitt i forskjellige land og gjennom forskjellige tidseperioder. I filmen fremstilles djevelens forskjellige sider ut i fra hvordan han ble oppfattet i folkefantasien. Han kunne være den store forføreren eller som en galant kavaler, men også som en forferdelig demon.
Filmen starter
med teksten "HÄXAN" Ett kulturhistoriskt föredrag i levande bilder
i 7 avdelingar.
Filmen starter
med et kulturhistorisk essay om heksetroen før og nå i form
av et lysbildeforedrag og viser bilder av gamle trykk.