Tilbake til forsiden: www.stumfilm.no

DANSK FILMHISTORIE 1910 - 1914 DEN STORE TID DEL 2 NYE FILMSELSKAPER

Denne perioden ble for "Nordisk Films Kompagni" og andre danske filmselskaper "den store tid" hvor dansk film gjorde seg internasjonalt gjeldende ved å produsere film som ble skelsettende innfor filmens utviklingshistorie. Det var produksjonen av den dramatiske filmen som ble for datidens filmselskaper den viktigste delen av produksjonen. Reportagefilmen og farcer (lystspill) ble redusert til en bibeskeftelse som noen ganger kunne gi et stor utbytte. Jeg vil for denne perioden legge hovedvekten på produksjonen av den dramatisk filmen, men vil også ta for meg noen av de lystspillene.

NYE FILMSELSKAPER BLIR STIFTET
1909-1914 var de årene hvor det ble stiftet en rekke filmselskaper i Danmark. Mange ble fristet av Ole Olsens store inntekter og mange av de  nye aktørene håpet på en rask og stor fortjeneste. Men mange av disse selskapene gikk konkurs innen utgangen av 1914. Eks på filmselskaper som ble dannet i denne perioden er: "The Copenhagen Films Company", "Dania Biofilm Kompagni", "Det Skandinavisk-Russisk Handelshus/Filmfabriken Danmark" og "AS Dansk Biograf Kompagni". De fleste selskapene startet med en hektisk filmprodusksjon, men unntaket var "AS Dansk Biograf Kompagni" hvor Benjamin Christensen (28.09.1879-02.04.1959) arbeidet i et helt annet tempo. Mens de andre selskapene produserte gjennomsnittelig en film i uken,  regisserte Benjamin Christensen en eneste film det året som først i begynnelsen av 1914 var klar for utsendelse. I løpet av de tre-fire årene produserte "AS Dansk Biograf Kompagni" bare to filmer som begge var regissert av Benjamin Christensen. I begge tilfellene var de en økonomisk suksess for selskapet

Jeg vil her ta for flere filmselskaper som ble dannet i denne perioden med utgangspunktet i regissørene som arbeidet for selskapene. Jeg har valgt filmselskapene ut i fra når deres første filmer ble utgitt og ikke når selskapet ble stiftet.
 

BIORAMA

Mannen bak selskapet var Søren Nielsen (??.1853-02.01.1922). I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" døde han den 02.01.1922 men i følge Gunnar Sandfeldt "Den stumme scene" døde han i 1921. Søren Nielsen skal ha vært en mann av Ole Olsens type, ikke av samme format, men også han kom fra fattige kår. Han var sønn av en hønsekremmer, levde en omflakkende tilværelse hvor han bl.a. var hønsekremmer, billetgrosserer og omreisende karuselleier. Ved siden av dette var han arrangør av alle slags offentlige fester, bl.a. de store grunnlovsfestene i Sødermarken på Fredriksberg.

Like efter at Ole Olsen hadde gjort det bra innen film, begynte han også med dette nye medium. I 1905 grunnla han kinoen "Biorama" (det senere Triangel Teatret, et navn det fikk i 1926 da det flyttet til større forhold) på Østerbrogade 33 i København (se det øvre bilde til høyre). Kinoen var, som de andre kinoene på den tiden, meget beskjeden med 160 sitteplasser. Interiørmessig skal kinoen ha bestått av et lite firkantet venteværelse med et loft, som var rutet med hvitt glass og gullduppiditter lik de som var i de finere barberstuer, og med landskapsfresker på veggene. Bak i rommet var det en grønn filtdør som var inngangen til selve kinosalen, en sal som var en lang og smal teatersal, men som utvidet seg litt foran ved et skarpt knekk på midten av den ene veggen. 

Denne kinoen gikk godt og i 1906 åpnet han to nye kinoer "Bio i Lyngby" som lå i Hotel Rustenborg på Jernbanevej 6 i Lyngby, og "Hellerup Biograf Teater" på Strandvejen 143. Men alledere da hadde åpnet kinoer i provinsen og den 28.10.1905 åpnet han Odenses første kino "Elektrisk Biograph-Teater" (det senere "Kinografen") (se bilde til høyre) på Vesterbrogade 40 og samme år Svendenborgs kino "Kosmorama". I 1907 forsøkte han å etablere en filmvirksomhet på Dyrehavsbakken, "Dyrehavens Biorama", men den holdt åpent kun i en seson. Den 03.12.1907 åpnet han sin fjerde kino i hovedstadsområde, "Alléteatret" på Jægersborgallé 35 (senere 44) i Chalottenlund. Han opprettet også kinoer utenfor Danmarks grenser, to kinoer i Nederland, en i Amsterdam og en i Rotterdam. Han åpnet også en kino i Kristiania "Kosmorama" som gikk inn omkring 1913. Dette i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", mens i følge Gunnar Sandfeldt "Den stumme scene" het kinoen "Paladsteatret". I løpet av åtte år ble han eier eller medeier av i alt 16 kinoer.

I 1909 fikk også Søren Nielsen lyst til selv å produsere film og selskapet "Biorama" fikk navn efter kinoen og filmselskapets adresse var det samme som kinoens adresse. Før jeg her tar for meg selskapets filmer vil jeg påpeke at det er noe uoverstemmelser mellom noe av informasjonen til Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" og "Det danske filminstitut". Der opplysninger er forskjellig vil jeg sjekke det ut med en tredje og evt fjerde kilde for så å trekke en konklusjon hvis flere kilder er enige med hverandre. Ellers vil jeg bare oppføre hva begge kildene har skrevet.

CARL ALSTRUP
Den første som regisserte en film "Biorama" var Carl Alstrup (11.04.1877-02.10.1942). Han var utdannet som skuespiller og allerede som |7 åring avla han prøve for Vilhelm Petersen (02.03.1852-02.06.1939) på "Nørrebros Teater", noe han også skal ha avlagt året efter. Han debuterte i 1896 hos Albert Helsengreen (03.011854-05.01.1943) i Christiania som medlem av et dansk teatertrupp hvor han spilte tjenerrollen i den franske komedien "37 Sous", dvs Eugène Labiches (06.05.1815-22.01.1888) comédie-vaudeville  "Les 37 sous de M. Montaudoin" (1862). Ute i provinsen begynte han som turneskuespiller i roller som "ung romantisk elsker" skiftevis for selskapene til Albert Helsengreen, Carl Henriksen (??-??), Carl Thomsen (??-??) og Oddgeir Stephensen (??-??). Han spilte i flere sesonger i perioden 1897-1899 i Randers i forestillinger som "Svend Trøst" og "Ridderen af Randers Bro" og avsluttet sitt åtteårig virke i provisen ved sommerteatret i Slagelse. I 1904 reiste han til København og arbeidet ved de københavnske scener, bl.a. "Frederiksberg Teater", hvor han spesielt slo igennom i lystspill og revyer og han opptrådte også i de følgende år i Tivolis "Sommerrejser". I perioden 1904-1911 tilknyttet "Frederiksberg Teater". Han var også i en periode direktør for teatret sammen med Emanuel Gregers (??-??) for derefter å arbeide for "Centralteatret" og var i perioden 1912-1928 ved "Scala", hvor han var det store navn som revykunstner.

Carl Alstrup hadde videre en lang karriere innen teater og revy, men fikk også en en omfattende karriere innen filmen og da primært som skuespiller, men han forsøkte seg både som manuskriptforfatter og regissør. Han debuterede hos Nordisk Film i 1907 i en rolle i Viggo Larsens film "Kameliadamen" (1907) og de fleste av de mer enn 100 filmene han medvirket i ble innspilt det. Hans talent ble først og fremst anvendt i komedierne, og da Lau Lauritzen for alvor begyndte å regissere farcer på Nordisk Film i 1915, var det ofte med Carl Alstrup i en av hovedrollerne. I 1924 startede han sit eget selskap, "Carl Alstrup-Film", som produserte tre filmer hvor han hadde regien. Det var "Potteplanten" (1922), "Peter Ligeglad paa Eventyr" (1923) og "Kokain-Rusen" (1925). Jeg ta for meg disse tre filmene under perioden 1920 - 1931 NEDGANGSTIDER. 
 

Den første filmen Carl Alstrup regisserte het i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" "Stormen paa København den 11. Februar 1659 og Gøngehøvdingen" (1909) (en tittel som stod på programmet) og hadde premiere den 27.02.1909. I følge "Det danske filminstitut" og "www.danskefilm.dk" het filmen "Gøngehøvdingen" (1909) og hadde premiere den 11.02.1909 på "Biografen" på Gl. Kongevej 100. Det var Carl Alstrup (11.04.1877-02.10.1942) som regisserte "Gøngehøvdingen" (1909) med den danske supplerende tittel "Stormen paa København den 11. Februar 1659", med en ukjent filmlengde. Det var en filmatisering av Carit Etlars (07.081816-09.05.1900), forfatternavn for (Johan Carl Christian Brosbøll), berømte roman "Gøngehøvdingen" (1853). Den enøyde Jørgen Lund (16.07.1883-09.05.1941) hadde hovedrollen som "Svend Poulsen, "Gøngehøvdingen"". Ved siden av å ha hovedrollen malte han også dekorasjonene til filmen. Den ble filmet av Mads Anton Madsen (??-??), som i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", i tiden fremover skal ha tatt opp de fleste av Søren Nielsens filmer, en påstand jeg ikke har fått bekreftet hos "Det danske filminstitut". En stor del av scenene ble tatt opp i "Cafe Freias" lokaler på Østerbro. Årsaken til at filmen ble fotografert der var at "Biorama" på den tiden ikke hadde egne filmatelier, noe de først senere fikk i et tidligere fotografisk atelier i taketasjen på en en bygning i "Jorcks Passage" mellom Vimmelskaftet og Skindergade i København. 

Den andre filmen Carl Alstrup regisserte det året var "Apachepigens Hævn" (1909) hvor han også hadde en av hovedrollene som "Apacheføreren". Filmmanuset er efter en fransk idé. Den tredje filmen var Emanuel Tvedes (04.01.1868-03.07.1910) eneste film som regissør, "Faldgruben" (1909) med premiere den 20.04.1909 på "Edison Biograf". Også her var det Jørgen Lund som hadde malt dekorasjonene til filmen. Filmen er basert på Emile Zolas (02.04.184029.09.1902) roman "L'Assommoir" (1877). Emanuel Tvede medvirker her i rollen som "Coupeau". Den fjerde filmen som ble laget det året var "De onde Veje" (1909) som hadde premiere den 19.11.1909 på "Falkebiografen". Jeg vet ikke hvem som hadde regien, bare at Edith Buemann (Edith Buemann Psilander) (Edith Groth) (16.05.1879-02.01.1968) hadde rollen som "Ruth". Det var det året hun debuterte som skuespillerinne og i løpet av 1909 medvirket hun i tre filmer. 
 
 

JØRGEN LUND
En annen som regisserte filmer for "Biorama" var Jørgen Lund (16.07.1883-09.05.1941). Han var i de første årene selskapetshovedkraft, han medvirket som skuespiller, selv om han var enøyet, regissør og da han var utdannet maler, arbeidet han også som dekorasjonsmaler. I 1910 var "Biorama" første film "Elverhøj" (1910) med regi av Jørgen Lund (16.07.1883-09.05.1941) med premiere den  29.09.1910 på "Royal-Biografen". filmen er efter Johan Ludvig Heibergs (14.12.1791-25.08.1860) teaterstykke "Elverhøj" (1828) og ble opført første gang på "Det kgl Teater" den 06.11.1828. En stor del av opptakene ble gjort i en bevertningshave "Lille Tivoli" på Sønder Boulevard. Det skal her nevnes at Jørgen Lund i denne filmen forsøkte å løse det vanskelige problem om hvordan man visuelt kan fremstille en persons tanker. Løsningen i denne filmen var å sette inn bilder i det ene hjørnet av bildet. Denne teknikken var ikke ny og allerede i 1901 brukteFerdinand Zecca (??.1864-06.03.1947) en lignende teknikk i "Histoire d'un crime" (1901) (se bilde til høyre). i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" er filmen alt i alt meget primitiv, men sammenligner man filmen med det "Biorama" produserte samme år, viser det seg i visse avsnitt at Jørgen Lund i høyre grad har klart å frigjøre sin utgave fra teaterforestillingen, og det er her mer bevegelighet i fremstillingen.

Vilhelm Poss-Nielsen (??-??) regisserte det året sin eneste film "Himlens Straf" (1910), med den danske supplerende tittel "Den forvandlede Brudgom" og som hadde premiere den 27.08.1910 på "Nørrebros Biografteater", med en filmlengde på 465 meter. Filmen bygger på Ludvig Holbergs (03.12.1884-28.01.1754) somedie i en akt "Den forvandlede Brudgom". Det interessante ved dette stykket er at det i 1752 ble forandret og skrevet ut for å spilles, men det skjedde ikke, og stykket blev faktisk ikke oppført i Ludvig Holbergs levetid. Stykket ble trykt i 1753 i "Den Danske Skue-Plads, Siette Tome" og hadde først premieret søndag den 26.11.1882 på "Det kongelige Teater". 

En annen film som ble laget det året var "København ved Nat" (1910) (se bilde til høyre) med den danske supplerende tittel "Ægtemandens Spilleaften", premiere den 26.12.1910 på "Royal-Biografen", med en spilletid på 20 minutter og en filmlengde på 400 meter. I følge "www.danskefilm.dk" var det Carl Alstrup som stod for regien og han medvirket i filmen som "Bræddestablen". Dette er et lystspill om fire ektemenn som skal ut og få seg en glad aften. De fire hovedrollene spilles av de fire lystskuespillere Frederik Jensen (25.06.1863-14.02.1934) i rollen som "Grosserer Gummesen, Oscar Stribolt (12.02.1873-27.05.1927) tolker rollen som "Fedevarehandler Kraft", Lauritz Olsen (10.08.1872-09.05.1955) har rollen som "Manufakturhandler Blomberg" og Carl Alstrup medvirket i filmen som "Bræddestablen". Det er disse fire lystspillskuespillerne som løfter opp den noe naive filmen med deres charme. 

En annen film som Carl Alstrup regisserte og skrev filmmanuset det året var "Fra det mørke København" (1910) med de danske supplerende titler ”I Bondefangerklør", "Forbryderliv" og "Fra Storstadens Dyb" med premiere den 29.09.1910 på "Edison Biograf", med en spilletid på 32 minutter og en filmlengde på 650 meter. Han medvirker i filmen i hovedrollen som "Bondefangeren". 

Denne filmen ble, som de andre "Biorama" filmene fra 1910 og 1911, tatt opp i det tidligere fotografisk atelier i taketasjen på en en bygning i "Jorcks Passage" mellom Vimmelskaftet og Skindergade i København. Det skal her nevnes at et annnet dansk filmselskap "Regia Kunstfilms Co" brukte dette ateliet til å ta opp sine filmer. Men dette atelier ble snart for lite for Søren Nielsens selskap og i 1911 bygde de et filmatelier på Emdrupvej, et sted hvor nå "Emdrupborg Lærerhøjskole" ligger. Det skal her bemerkes at skolen ligger på Emdrupvej 101. Her holdt de til inntil selskapet gikk inn i 1917.

Jeg har ikke funnet hvilke andre filmer Carl Alstrup regisserte for "Biorama", for i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" regisserte filmer i perioden 1909-1911. I følge "Det danske filminstitut" produserte "Boiorama" i 1911 seks filmer hvor regissøren er ukjent. Det er mulig at Carl Alstrup har stått for regien av enkelte av disse filmene. Den eneste av disse som han hadde en rolle i var "Bukseskørtet" (1911) med premiere den 24.03.1911 "Royal Biografen", Vesterbrogade 34, med en spilletid på 8 minutter og en filmlengde på 160 meter. I filmen har han rollen som "En gift mand". Det kan derfor tenkes at det er han som har regien uten at jeg har fått et bekreftet fra noen kilder. De andre filmene var "Buffetjomfruen fra Lundehuskroen" (1911) med premiere den 09.01.1911 på "Løvebiografen", "Manicuredamen med det store Hjærte" (1911) med premiere den 10.05.1911 på "Biorama", Østerbrogade 33, med en spilletid på 30 minutter og en filmlengde på 600 meter, "Frelserpigen" (1911) med premiere den 17.08.1911 på "Løvebiografen", Amagertorv 33, med en spilletid på 31 minutter og en filmlengde på 625 meter, "Den store Gevinst" (1911) med premiere den 15.09.1911 "Biograf-Theatret" og med en filmlengde på 220 meter og "Den afbrudte Bryllupsnat" (1911) med premiere den 10.12.1911 på "Biorama", Østerbrogade 33,  med en spilletid på 23 minutter og en filmlengde på 450 meter. 

ARVID RINGHEIM
Samme år regisserte Arvid Ringheim (02.04.1880-11.12.1941 ) sin eneste film "Sparekassebogen" (1911) som hadde premiere den 07.03.1911 på "Biorama", Østerbrogade 33, hvor han også medvirker i rollen som "Charles". 

I 1912 skiftet Søren Nielsen navnet på produksjonsselskapet "Biorama" til "Filmfabrikken Skandinavien", men alikevel var det premiere den 15.04.1914 på "Biorama" med filmen "Det moderne Babylon" (1914). Deter mulig at filmen ble produsert innen 1912 og utgitt først i 1914. Dette var ikke uvanlig på den tiden at filmselskapene holdt igjen filmer og sendte de senere ut på markedet. 

Som tidligere nevnt, skiftet produksjonsselskapet "Biorama" i 1912 navnet til "Filmfabrikken Skandinavien", og samtidig opprettet Søren Nielsen også et utleieselskap som hadde samme navn som produksjonsselskapet. Begge selskapers varemerke var en globus med en merkurskikkelse ovenpå (se bilde over). Men det var ikke bare sine produkter som Søren Nielsen leide eller solgte, han importerte også mange utenlandske filmer, og da fortrinnsvis amerikanske. Av de amerikanske filmene skal det ha vært en del filmer av Mack Sennetts (17.01.1880-05.11.1960) farcer og da med den skjeløyde Ben Turpin (19.09.1869-01.07.1940), en skuespiller som Søren Nielsen satte langt over Charles Chaplin. Disse filmene må ha vært økonomisk lønnsom da de var et av selskapet største salgssuksesser. 

I forbindelse med utleiefirma utga Søren Nielsen i perioden 1911-1913 et filmtidsskrift "Biorama Tidende", som stort sett inneholdt reklame for selskapets egne filmer og de filmer de hadde importert. Men inne mellom denne reklamen hadde de også noen artikler om film. Dette tidsskriftet er et av Danmarks eldste filmtidsskrifter. Det eldste var "Nordisk Biograf-Tidende" som var redigert av Louis von Kohl (??-??) og utkom i perioden 1909-1910. Det skal her nevnes at et annet selskap "Kinografen" begynte i 1912 å utgi filmtidsskriftet "Filmen" som ble utgitt til 1919.

FILMFABRIKKEN SKANDINAVIEN

Københavnerliv (ubekendt, DK, 1911)
Hovmod staar for Fald (Søren Nielsen, DK, 1911)
Lersøens Konge (ubekendt, DK, 1911)
Det store Fald (Christian L. Larsen, DK, 1911)
Nøddebo Præstegaard (Frederik Schack-Jensen, DK, 1911)
Dødsvarslet (Aage Brandt, DK, 1912)
Gaardmandsdatteren (ubekendt, DK, 1912)
Storstadens Hyæne (Knud Lumbye, DK, 1912)
Fodsporet (ubekendt, DK, 1912)
Fæstningsplan Nr. 612 (ubekendt, DK, 1912)
Kun en Tigger (Holger-Madsen, DK, 1912)
Kærlighed ved Hoffet (Søren Nielsen, Jørgen Lund, DK, 1912)
Den svundne Lykke (ubekendt, DK, 1912)
Det røde Rusland (ubekendt, DK, 1912)
Et pokkers Pigebarn (ubekendt, DK, 1912)
Pigernes Jenser (ubekendt, DK, 1912)
Natcaféens Dronning (ubekendt, DK, 1912)
Naboerne (ubekendt, DK, 1912)
Livets Tragedie (ubekendt, DK, 1912)
Den kvindelige Spion fra Balkan (ubekendt, DK, 1912)
Karnevalsnattens Gaade (ubekendt, DK, 1912)
Gøglerens Elskov (ubekendt, DK, 1912)
Forstærkningsmanden (H.O. Carlsson, DK, 1912)
Edith (ubekendt, DK, 1912)
Lumpacivagabundus (ubekendt, DK, 1912) 
Den røde Hertug (ubekendt, DK, 1913) 
Frelst fra Forbrydelsens Vej (ubekendt, DK, 1913)
Under det sorte Flag (ubekendt, DK, 1913)
Slægtens Sidste (ubekendt, DK, 1913)
Den sidste Rose (ubekendt, DK, 1913)
Rovfuglens sidste Bytte (ubekendt, DK, 1913)
Naar Løvet falder (ubekendt, DK, 1913)
Den kære Familie (ubekendt, DK, 1913)
Den hemmelighedsfulde Kro (ubekendt, DK, 1913)
Forskrevet sig til Satan (ubekendt, DK, 1913)
Blodhævnen (ubekendt, DK, 1913)
Borgens Hemmelighed (Aage Brandt, DK, 1913)
Du skal angre (ubekendt, DK, 1914)
Mara-Onga (ubekendt, DK, 1914)
Den moderne Messaline (ubekendt, DK, 1914)
Den Dødes Forbandelse (ubekendt, DK, 1914) 
 
 

TH. S. HERMANSEN
Det var Thomas S. Hermansen (??-??) som stod bak dette selskapet. Rundt 1900 hadde han vært en tur i Amerika hvor han hadde blitt interessert i film. Efter sin hjemkomst til Danmark slo han seg ned  som fotograf i Århus og fortsatt var han interessert film.

Den lille Hornblæser (Eduard Schnedler-Sørensen, DK, 1909)
Den hvide Slavehandel (Alfred Cohn, DK, 1910)
Den lille Garnison (ubekendt, DK, 1913)
Bagerstrædes Hemmelighed (Alfred Cohn, DK, 1914)
Gyldne Lænker (Alfred Cohn, DK, 1914)
Pianisten (ubekendt, DK)

FOTORAMA

Elverhøj (Gunnar Helsengreen, DK, 1910)
I Bondefangerkløer (Johannes Pedersen, DK, 1910)
Ambrosius (Gunnar Helsengreen, DK, 1910)
Ansigtstyven (Gunnar Helsengreen, DK, 1910)
Kapergasten (ubekendt, DK, 1910)
Valdemar Sejr (Gunnar Helsengreen, DK, 1910)
Slavehandlernes Flugt (ubekendt, DK, 1910)
Greven af Luxemburg (Gunnar Helsengreen, DK, 1910)
Amatørtyvens Hustru (ubekendt, DK, 1910)
En hjemløs Fugl (Gunnar Helsengreen, DK, 1911)
Venus (Gunnar Helsengreen, DK, 1911)
En Helt fra 64 (Gunnar Helsengreen, DK, 1911)
Blandt københavnske Apacher (Ernst Munkeboe, DK, 1911)
Dommeren (ubekendt, DK, 1911)
Under Vesterbros Glødelamper (Ernst Munkeboe, DK, 1911)
Den sorte Drøm (Urban Gad, DK, 1911)
To Søstre (ubekendt, DK, 1912)
Menneskejægere (ubekendt, DK, 1912)
Dollarprinsessen (ubekendt, DK, 1912)
Blodets Baand (ubekendt, DK, 1912)
Ellen (Svend Muus, DK, 1912)
Arvingen til Skjoldborg (Alfred Cohn, DK, 1914)

REGIA KUNSTFILMS CO.

Djævlesonaten (ubekendt, DK, 1910)
Dorian Grays Portræt (Axel Strøm, DK, 1910)
Elskovsleg (ubekendt, DK, 1910)
Et Gensyn (ubekendt, DK, 1910)
Pjerrot og Pjerrette (ubekendt, DK, 1910)
Døden (ubekendt, DK, 1910)
Den døde Rotte (Axel Strøm, DK, 1910)
Fabrikantsøn og Proletardreng (ubekendt, DK, 1911)
Kærlighed og Selvmord (ubekendt, DK)
 

CONTINENTAL FILMS COMPAGNI

Peder Tordenskjold (Ernst Munkeboe, DK, 1910)

KINOGRAFEN

En Rekrut fra 64 (Urban Gad, DK, 1910)
De fire Djævle (Robert Dinesen, Carl Rosenbaum, Alfred Lind, DK, 1911)
En Bryllupsaften (Einar Zangenberg, DK, 1911)
Menneskedyret (ubekendt, DK, 1911) 
Skovsøens Datter (ubekendt, DK, 1912)
Produktionsselskab 
Trofast Kærlighed (Einar Zangenberg, DK, 1912)
Den sidste Hurdle (Einar Zangenberg, DK, 1912) 
Marconi-Telegrafisten (Einar Zangenberg, DK, 1912)
Kvindehjerter (Einar Zangenberg, DK, 1912)
Kansleren kaldet "Den sorte Panter" (ubekendt, DK, 1912)
Efter Dødsspringet (Einar Zangenberg, DK, 1912)
Storstadsvildt (Einar Zangenberg, DK, 1912)
Svømmeren (ubekendt, DK, 1913)
Under Møllevingen (ubekendt, DK, 1913)
Dr. Nicholson og den blaa Diamant (ubekendt, DK, 1913)
Adrianopels Hemmelighed (Einar Zangenberg, DK, 1913)
Ildfluen (Einar Zangenberg, DK, 1913)
Skæbnens Veje (Einar Zangenberg, DK, 1913) 
Skuespilleren (ubekendt, DK, 1913)
Den Rette (ubekendt, DK, 1913)
Pierrots Kærlighed (ubekendt, DK, 1913)
En Straamand (ubekendt, DK, 1913)
Mørkets Gerninger (ubekendt, DK, 1913)
Moderkærlighed (Einar Zangenberg, DK, 1913)
De listige Friere (Vilhelm Petersen, DK, 1913)
Chaufførens Hemmelighed (ubekendt, DK, 1913)
Bøffen og Bananen (ubekendt, DK, 1913)
Dødsklippen (Einar Zangenberg, DK, 1913)
Den store Cirkusbrand (Einar Zangenberg, DK, 1913)
Bristede Strenge (ubekendt, DK, 1913)
Miraklet (ubekendt, DK, 1913)
En Kvindes Ære (Einar Zangenberg, DK, 1913)
Det store Kup (ubekendt, DK, 1913)
Fyrtaarnets Hemmelighed (ubekendt, DK, 1914)
Tiger-Komtessen (ubekendt, DK, 1914)
Det sidste Møde (ubekendt, DK, 1914)
Guld der hævner (ubekendt, DK, 1914)
Forbandelsen (ubekendt, DK, 1914)
Elskovsbarnet (Einar Zangenberg, DK, 1914)
Livets Ubønhørlighed (ubekendt, DK, 1914)
I Tronens Skygge (Einar Zangenberg, DK, 1914)
Borgkælderens Mysterium (Einar Zangenberg, DK, 1914)
Den røde Klub (ubekendt, DK, 1914)

KOSMORAMA

Afgrunden (Urban Gad, DK, 1910)
Den farlige Leg (ubekendt, DK, 1911)

DET SKANDINAVISK-RUSSISKE HANDELSHUS

Morfinisten (Louis von Kohl, DK, 1911)
De Fire (Gustav Uhlendorff, DK, 1911)
Taifun (Louis von Kohl, DK, 1911)
Bjørnetæmmeren (Alfred Lind, DK, 1912) 
Pigen fra det mørke København (Louis von Kohl, DK, 1912)
De to Brødre (Vilhelm Glückstadt, DK, 1912)
Bryggerens Datter (Rasmus Ottesen, DK, 1912)
Konfetti (Vilhelm Glückstadt, DK, 1912)
Skibsrotten (ubekendt, DK, 1912)
Slægten (Vilhelm Glückstadt, Alfred Lind, DK, 1912)
Kain (ubekendt, DK, 1912)
Dagen før - Dagen efter (ubekendt, DK, 1912)
Den hvide Klovn (ubekendt, DK, 1912)
Gift dig - gift dig ikke (ubekendt, DK, 1912)
Zigeunerorkestret (Vilhelm Glückstadt, Kay van der Aa Kühle, DK, 1912)
Dødsridtet (Rasmus Ottesen, DK, 1912)
Det blaa Blod (Vilhelm Glückstadt, DK, 1912)
Den stærke Magt (ubekendt, DK, 1912)
Den utro Hustru (ubekendt, DK, 1912)
Den flyvende Cirkus (Alfred Lind, DK, 1912)
Spejderen (Johan Christensen, DK, 1912)
Balloneksplosionen (Kay van der Aa Kühle, DK, 1913)
 

FILMFABRIKEN DANMARK

Krigskorrespondenter (Vilhelm Glückstadt, DK, 1913)
De Dødes Ø (Vilhelm Glückstadt, DK, 1913)
Den sorte Varieté (Vilhelm Glückstadt, DK, 1913)
Katastrofen i Dokken (ubekendt, DK, 1913)
Ægteskabelig Lykke (ubekendt, DK, 1913)
For evigt (ubekendt, DK, 1913)
Haanden, der griber (ubekendt, DK, 1913)
Den sorte Bande (ubekendt, DK, 1913)
Studenten skifter Skilte (ubekendt, DK, 1913)
Den sorte Pierette (ubekendt, DK, 1913)
Paa Dødens Tærskel (ubekendt, DK, 1913)
Hjertedoktoren (ubekendt, DK, 1913)
Dyretæmmerens Hustru (ubekendt, DK, 1913)
Guldhornene (Kay van der Aa Kühle, DK, 1914)
Zigeuneren Raphael (ubekendt, DK, 1914)
Den Fremmede (Vilhelm Glückstadt, DK, 1914)
Arveprinsen (ubekendt, DK, 1914)
En Sømandsbrud (ubekendt, DK, 1914)
En rædsom Nat (ubekendt, DK, 1914)
Pigen fra Hidalgo-Fyret (ubekendt, DK, 1914)
Mælkedrengen paa sjov (ubekendt, DK, 1914)
Mirzi (ubekendt, DK, 1914)
Lykkeligt Ægteskab (ubekendt, DK, 1914)
Letsind (ubekendt, DK, 1914)
Kvinder (ubekendt, DK, 1914)
Hans første Kærlighed (Vilhelm Glückstadt, DK, 1914)
Zigo (ubekendt, DK, 1914)
Ungdomssynd (Vilhelm Glückstadt, DK, 1914)
Hans Faders Ære (ubekendt, DK, 1914)
Den grimme Ælling (Kay van der Aa Kühle, DK, 1914)
Diligencekusken fra San-Hilo (ubekendt, DK, 1914)

CONSTANTIN PHILIPSEN FILM

Gøglerblod (ubekendt, DK, 1911)
Produktionsselskab
Barfodsdanserindens Offer (ubekendt, DK, 1912)
Produktionsselskab
En letsindig Hustru (ubekendt, DK, 1912)
Produktionsselskab
Dødskysset (ubekendt, DK, 1915)

INGVAR JØRGENSEN FILM

Dødssejleren (Alfred Lind, DK, 1912)
Gud raader (ubekendt, DK, 1912)
Kattebaronessen (ubekendt, DK, 1913)

ALFRED LIND FILM
Linds film blev øjeblikkeligt berømte uden for Danmarks grænser, og efter at have tegnet kontrakt med flere tyske selskaber overtog Lind i 1912 Continental Films Co.'s lokaler i Langebrogade 6 og dannede sit eget produktionsselskab, Alfred Lind Film. Herfra leverede han i egen instruktion (samt fotografering og formentligt tillige efter egne manuskripter) i 1912 filmene "Der Geheimvertrag"(Den hemmelige Traktat) og "Die Kriegsfackel" (Alt for Fædrelandet eller Krigens Fakkel) til SRHs tyske opkøber, Royal-Film G.m.b.H. [Düsseldorf], som han havde tegnet kontrakt med i maj 1912. Ligeledes med danske skuespillere lavede han samme år til Eiko-Film G.m.b.H. [Berlin] "Die gelbe Rose" (Af en Opdagers Dagbog eller Den gyldne Rose). Foretagendet løb imidlertid ikke rundt, og Alfred Lind Film måtte herefter lukke med en gæld på 80.000 kr. Fra den 14. december 1912 havde Lind kontrakt med Deutsche Bioscop-Gesellschaft m.b.H. [Berlin], hos hvem han instruerede "Turi, der Wanderlappe" (Vandrelappen og hans Datter, 1913), indtil han i 1913 atter for Eiko-Film instruerede "ifersucht" (Skinsyge) og "Amerika-Europa im Luftschiff" (Amerika-Europa i Luftskib).

 Amerika - Europa im Luftschiff. Ein Zukunftsbild aus dem Jahre 2000 Bauten, Regie   1913 
 Eifersucht Regie  1913 
 Turi, der Wanderlappe 1913 Regie 
 Die Kriegsfackel Regie  1912 
 Die Schlangentänzerin Regie  1912 
 Die vier Teufel Regie 1912

Af en Opdagers Dagbog (Alfred Lind, DK, 1913)
Brændemærket (ubekendt, DK, 1913)
Den hemmelige Traktat (Alfred Lind, DK, 1913)
Krigens Fakkel (Alfred Lind, DK, 1913)

THE COPENHAGEN FILM CO.

Karen fra Gruben (ubekendt, DK, 1913)
Gorki (ubekendt, DK)
 

DANIA BIOFILM KOMPAGNI

Scenens Børn (Bjørn Bjørnson, DK, 1913)
Lille Klaus og store Klaus (Elith Reumert, DK, 1913)
Gidslet (Martinius Nielsen, DK, 1914)
Lejla (Knud Nathansen, DK, 1914)
Ansigtet bag Ruden (ubekendt, DK, 1914)
Alt for Fædrelandet (ubekendt, DK, 1914)
Dybet drager (ubekendt, DK, 1914)
Den gaadefulde Dobbeltgænger (ubekendt, DK, 1914)
Paulines Drøm (ubekendt, DK, 1914)
Tre indvendige Jomfruer (ubekendt, DK, 1914)
Lyset, der svandt (ubekendt, DK, 1914)
Juveltyven paa Æventyr (ubekendt, DK, 1914)
Frøken Lilli (ubekendt, DK, 1914)

DANSK BIOGRAF COMPAGNI

Det hemmelighedsfulde X (Benjamin Christensen, DK, 1914)
Hævnens Nat (Benjamin Christensen, DK, 1916)
Manden uden Ansigt (Benjamin Christensen, DK)

DANSK FILMFABRIK, AARHUS

Under Kniven (ubekendt, DK, 1913)
I Dødens Brudeslør (Gunnar Helsengreen, DK, 1914)
Muffen (ubekendt, DK, 1914)
Proletargeniet (Gunnar Helsengreen, DK, 1914)
Sexton Blake (Gunnar Helsengreen, DK, 1915)
Menneskeskæbner (Gunnar Helsengreen, DK, 1915)
Elskovs Tornevej (Gunnar Helsengreen, DK, 1915)
Det Syndens Barn (ubekendt, DK)
Manden fra Heden (Leo Tscherning, DK)
Æresgæld (ubekendt, DK)
Gøgler og Greve (ubekendt, DK)
Pag. 25-26 (ubekendt, DK)
Sufragetten (ubekendt, DK)
Med 100 Hestes Kraft (ubekendt, DK)

DANSK FILM 

En herlig Nat (ubekendt, DK, 1914)
Undervandsbaaden (ubekendt, DK, 1914)
Toldstation Nr. 12 (ubekendt, DK)
 
 
 
 
 
 
 

A/S DANSK BIOGRAF KOMPAGNI
Benjamin Christensens (28.09.1879-02.04.1959) kunstneriske karriere startet ved at han, efter å avbryte sin medisinstudier, ble elev ved "Det Kongelige Teaters operaskole" og i 1902 debuterte som operasanger i rollen som Mazetto i Mozarts "Don juan". Men innen kort tid fikk han på grunn av en nervøs lidelse store problemer med stemmen og måtte oppgi operakarrieren. Han arbeid derefter noen år som agent for et champagnefirma før han lot seg overtale av sin gode venn Robert Storm Petersen (19.09.1882-06.03.1949) til å prøve seg som skuespiller i et av de mindre selskapene som hadde dukket opp. Efter kort tid kom han raskt til den konklusjon at han kunne lage bedre filmer enn selskapet regissører, og siden han hadde tjente så godt på sitt agentur, kjøpte han seg inn i "AS Dansk Biograf Kampagni" og ble i 1913 direktør for selskapet da Carl Rosenbaum () trakk seg tilbake. Men innen det skjedde hadde han medvirket i tre filmer for "Dania Biofilm Kompagni". Det var "Skæbnebæltet" (1911) med regi av Svend Rindom (30.06.1884-11.12.1860), "Scenens børn" (1913) med regi av Bjørn Bjørnson (15.11.1859-14.04.1942) og "Lille Klaus og store Klaus" (1913) med regi av Elith Reumert (09.01.1855-20.06.1934) hvor Benjamin Christensen hadde rollen som "store Klaus". Det skal her nevnes at dette var den eneste filmen som Elith Reumert regisserte og at han medvirket som skuespiller i tre andre filmer. (Se bilde av ham til høyre).

Men med sine kunstneriske ambisjoner nøyde Benjamin Christensen seg ikke bare å være direktør for selskapet. Ved siden av å være produsent og regissør for to filmer, var han også med på utarbeidelse av manuskripter, utkast til dekorasjoner, assisterte fotograferingen og spilte selv den mannlige hovedrollen.På dette området var han enestående i forhold til flere av de store regissørene som både spilte og regisserte filmene selv. I hans tilfelle arbeidet han innenfor områdene som produksjon, manuskript, dekorasjonsarbeide, instruksjon, distrubisjon og at han spilte en av hovedrollene. Sommeren 1913 startet han å regissere "Det Hemmelighedsfulde X" (1914) hvor han også har hovedrollen som "Løjtnant von Hauen". Filmen fikk Danmarkspremiere 23.03.1914 Filmen er en spionhistorie som har også elementer av melodramatisk kjærlighetshistorie og er en enkel historie. Det som skiller filmen ut fra andre slike filmer er den kvaliteten man finner innen kameraarbeide, anvendelse av lyset, hvor han ofte brukte naturlig lyskilde som eneste lyskilde, og klippingen hvor han klipper innenfor samme scene, noe som var uvanlig på den tiden i Danamark. Den andre filmen var "Hævnens nat" (1916) som han startet arbeidet med i slutten av 1915.
 
 
 
 
 
 
 
 

.