DANSK FILMHISTORIE 1906 - 1909 MANGFOLDET DEL 2: ANDRE AKTØRER
THOMAS S. HERMANSEN
Thomas S. Hermansen (03.06.1867-30.03.1930) var, som Ole Olsen (Ole Andersen Olsen) (05.05.1863-05.10.1943), fra bondelandet og kom fra landsbyen Låsby som ligger mellom Århus og Silkeborg. Hermansenfamilen i området bestod av fire brødre med sønner og døtre, og av denne familen var det gårdeier Sørens P. Hermansens () sønn Thomas som av familiemedlemmene skulle gjøre seg mest bemerket i Danmark. Jeg har ikke kommet over noe om Thomas S. Hermansens barndom, men som ung skal han ha reist til USA hvor han først slo seg ned i Kalifornia og bodde også en tid i Utha. Blant de mange danske utvandrerere møtte han Marie Nybo (05.12.1870-10.04.1941) fra Ikast, en kvinne som han senere giftet seg med. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilmhistorie" var det her han ble interessert i film. Omkring 1896 vendte han tilbake til Danmark hvor han begynte å arbeide som fotograf i Aarhus. Ved siden av alminnelig portorettfotografering utførte han også panoramaer av byen, og i 1897 lykkedes det ham å få enerett av på fotografering ved jyske dyrutstillinger. Samme år satte han inn en annonse i Aarhuus Stiftstidende 08.01.1897 hvor han opplyste at han  

"...fotograferer stuer med personer eller selskaber om aften såvel som om dagen med magnesium". 

Thomas S. Hermansen eksperimenter også med forskjellige fototeknikker og motiver som fotografi-malerier, fotografering av et kjempelyn, ca. 100 prospekter fra Århus som var utført i lystrykk, osv. Han var en person som var åpen for nye idéer og det var nok derfor han ble Århus allerførste billist. Derfor var det ikke rart at han raskt ble fasinert at den tids nye mediet, filmen som på den tiden var i sin tidlige pionertid. Det tok ikke lang tid før han begyte å eksperimentere med filmen og den eldste, bevarte filmen fra hans hånd er en reportagefilm fra innvielsen av "Aarhus Sporvejes" åpning som han tok i 1904. Efter å ha eksperimentert med små reportage- og naturopptak startet han, i følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood", tidlig i foråret 1906 en regulær filmindustrivirksomhet med det noe spesielle firmanavnet "Dansk Kino-Foto-Film-Industri" til fremstilling av film. Men i følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilmhistorie" opprettet Thomas S. Hermansen selskapet "Dansk Kino-Foto-Film-Industri" våren 1907, og i forhold til andre erfaringer med kilder antar jeg derfor at Marguerite Engberg har rett i sin fremstilling. 

Et av hans større filmprosjekt på den tiden kan ha vært da han i februar 1906 skulle filme begravelsen til Kong Christian IX døde den 29.01.1906. Men i motsetning til Ole Olsen som hadde sikret seg eneretten til å komme innenfor sperringene med sitt kamera, måtte Thomas S. Hermansen nøye seg med å skikke inn gjennom vinduene eller avstandsbilleder fra forskjellige opphøyde steder. Denne hendelsen beskriver han i et intervju med "Filmmagasinet" mr. 9. 1923:

"Da jeg kom til Byen for at optage Højtideligheden, var Ole Olsen kommet mig i Forkøbet, han havde nemlig sikret sig Eneretten til at komme indenfor Afspærringen, og der stod den vordende Generaldirektør og drejede paa Kameraet, mens jeg maatee nøje med forskellige Vinduespladser."

I 1905 søkte Thomas S. Hermansen om en kinobevilgning da han hadde håpet på å åpne den første kinoen i Aarhus, men her ble han slått av av københavneren Constantin Philipsen (??.1859-??.1925) som den 15.04.1905 åpnet sitt første "Kosmorama" i Guldsmedgade. Men allerede året efter lykkeste det, i følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood", Thomas S. Hermansen å komme i gang med kinodrift, idet han fikk leid lokalene i det sydlige delen av "Aarhus Teaters" kompleks med inngang fra Kannikegade, og det var her han den 01.06.1906 åpnet kinoen "Fotorama", et navn som senere ble overført til hans grunnlagte filmproduksjonsselskap. Billedet til høyre viser filmoperatør Axel Hellov (), pianist Sofus Nielsen () og kontrollør Poul Baastrup (). I forhold til opplysningen fra Bernardt Jensens bok "Da Århus var Hollywood" om at Thomas S. Hermansen åpnet kinoen "Fotorama" den 01.06.1906, må være feil da det  følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilmhistorie" var den 01.07.1907 at Thomas S. Hermansen fikk sin egen kino, idet han fikk forpaktningen av den bevilgning, som "Aarhus Teater" hadde fått, men som det: 

"Paa Grund af manglende Sagkundskaber ikke vilde benytte".

Dette i følge Thomas S. Hermansens uttalelser.

Kort efter åpningen av "Fotorama-teatret", hadde bladene i Aarhus en stor annonse som beskrev utførlig hver enkelt film som var i et sammensatte programmet. Jeg har ikke funnet ut hvilke filmer det var, borsett fra at det ble vist filmen "Fra Marselisborg". Denne filmen ble beskrevet følgende:

"Vi er først ved hønseriet uden for Marselisborggården, hvor forpagterens frue fodrer hønsene. Duerne flagrer omkring hende, og en hund jager gæsserne på flugt. Billedet skifter, og man ser Magdalenemøllen, hvor nogle drenge leger i mergelgravens lave vand. Dernæst ser man det lille vandfald ved Varna nær stranden. Et par arbejdere kommer gående. De føler sig tørstige og fylder deres flasker med miniaturevandfaldet og slukker deres tørst. Til sidst ser man Kalundborgdamperen, der sejler ind i Århus havne."

I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" kildehenvisninger stod annonsene i Aarhusbladene den 12.07.1908, men dette stemmer ikke i forhold til åpningsdatoen hos begge kildene. Jeg antar derfor at annonsene stod i Aarhusbladene den 12.07.1907 da annonsene, i følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" skal ha stått i Aarhusbladene kort efter åpningen av "Fotoramateatret". 

Efter at han hadde startet sin egen kinodrift, hvor han bl.a. viste sine egne filmer, ble han ganske raskt klar over, at kinodriften var noe som kunne gi mer inntekt enn filmproduksjonen. Det resulterte i at han begynte å opprette kinoer ut over Jylland og Fyn og skapte dermed grunnlaget for den karakteristiske stilling som kinokonsern for "AS Fotorama". Ved nyttårstider hadde Thomas S. Hermansens"Fotorama" ikke mindre enn 12 filialer og forretningsvirksomheten var nå så omfattende enn han selv kunne overkomme. Det førte til at han ansatte en forretningsfører, sykkelhandler N. E. Jacobsen (). Hans oppgave ble å få avsatt og forsendt de importerte kortfilmene, filmer som på den tiden ble satt sammen til kinoenes halvtimes forestillinger, forestillinger som senere strakk seg til nesten en time. Disse filmene hadde en lengde som varierte fra 40 meter til 295 meter og hvor utleieprisen var på uketakster fra 7,20 kr til 53,10 kr. Emnene av filmene på den tiden var filmer som "Ved Vintertid", "Tyrol", "Jesu Liv", "Vanvittig af skinsyge", "Lærerens Sviptur", "Skisport", "Askepot", osv. Jeg har ikke funnet ut hvem som filmet disse filmene og jeg antar at flertallet av de filmene som ble vist var utenlandske. 

En interessant problemstilling som var på en tiden var kinomaskinistenes behandling av filmene. I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" var ikke de folk Thomas S. Hermansen like kyndige med å behandle film og av og til måtte hans tekniske hjelper, Mortensen (), ut for å gi dem et kursus, samt at det hendte at de fikk en skriftlig overhalling. N. E. Jacobsen skal en gang ha skrevet følgende på vegne av firmaet til Jul. Nielsen I Ålborg efter dennes retunering av av en film:

Jeg har ikke i den tid, jeg har udlejet film, set nnoget tilsvarende griseri. Jeg har måttet klippe store stykker af. De har formodentlig fået en ny operatør. De bedes meddele ham, at han må være omhyggelig!"

På den tiden gikk det økonomisk bra for Thomas S. Hermansen og i 1907 kunne han dels kjøpe en eiendommen på hjørnet af Guldsmegade og Nørreallé som han kjøpte av forhenværende kunstdrejer, nå grosserer i København, J. E. Langermann (), for 142 000 kr. Men fortsatt slet han med å holde orden og system i forretningene og det var på den tiden han kom på tanken om å overføre de vanskelige oppgavene til en driftig mann. Han tok da kontakt med dengang 45-årige postekspedient Johs. Hansen (), også kalt "Kiosk-Hansen" da han i 1900 hadde opprettet "Aarhus Kioskselskab". Den 19.11.1907 skrev Thomas S. Hermansen til Johs. Hansen:

"Ifølge behagelig samtale fremsender jeg hermed en oversigt over mine forskellige biografteatre og min forretning i udleie af films, hvoraf De vil se, at forretningens indtækt for i år vil andrage mindst 107.000kr., medens mine forkellige aktiver uggør 68.600 kr. Desuden står forretningen overfor en tilgang af en del nye kunder, der ikke er medberegnet her, f.eks. Galten, Tørring, Fanø, Esbjerg, Hornum, ørting. Jeg tillader mig at tilbyde Dem forretningen med samtlige aktiver for en kontant købesum af 100.000 kr. samt på vilkår af 10 pct. af overskuddet, når dette første gang i et regnskabsår bliver 125.000 kr. i netto indtægt. Grunnen til, at jeg vil sælge, er den, at jeg ønsker at starte en fabrik for levende billeder.

Med højagtelse
Thomas S. Hermansen."

Thomas S. Hermansen var så ikke sen med raskt med å kontakte forskjellige personer i byen for å få startet et aksjeselskap som kunne overta og fortsette kinoene og utleieforretningene, og den 04.01.1908 kunne han på "hotel Royal" stifte et selskap med en aksjekapital på 125 000 kr, et beløp som skulle innbetales av aksjonærene, men som også skulle forsyne Thomas S. Hermansen med aksjer for 25 000 kr som delvis betaling, samt at Johs. Hansen skulle ha aksjer for 5 000 kr for

"hans medvirken ved selskabets tilblivelse og afståelse af de ham håndgivende værdier og rettigheder."

Ut over de 25 000 kr i aksjer fikk Thomas S. Hermansen 75 000 kr i kontant. Men aksjene fikk han senere mest glede av. Til sammenligning kan de her nevnes at Ole Olsen fikk 100 000 kr. i 1911 som avståelsessum for sitt firma, og summen Thomas S. Hermansen fikk kan tyde på at han må hatt et stort selskap.

14 dager efter stiftelsesmøtet ble den første generalforsamlingen avholdt og til ære for Thomas S. Hermansen fikk selskapet navnet "Aktieselskabet Thomas S. Hermansen". Dette selskapet ovetok to av hans nærmeste medarbeidere, N. E. Jacobsen og S. Hansen og fra nå av kunne Thomas S. Hermansen konsentrere seg helt om sin interesse, fortografering og filmopptak. Det skal her legges til at Thomas S. Hermansen ikke fikk plass i det nye styret, men ble ansatt som fotgraf. Årsaken var, i følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" at styret for det nye "konsulerende aktieselskab" i de første månedene av 1908 måtte rydde opp i de uoversiktlige forholdene i Thomas S. Hermansens forretningsvirksomhet og for å få overført hans bevilgninger og rettigheter. I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" oppdaget styret at forretningen ikke var en gullgrube som aksjonærene hadde fått forespeilet, men som selskapet senere skulle utvikle seg til. For i virkeligheten var det kun "Fotorama" i Århus som var en lukrativ kino, og skulle styret  få orden på økonomien, måtte de hurtigst mulig ansette en direktør som kunne avløse Thomas S. Hermansen og hans nærmeste medarbeidere. En av de som ble sagt opp var N. E. Jacobsen som da reiste til Kolding og ble leder av et nystartet konkurrende utleieforretning, "Filmcentralen" et selskap som var startet og finansiert av "Kolding Avis" redaktør Bertel Møller ().

FREDE SKAARUP
Det var Johs. Hansen som kom til å finne den riktige mannen til direktørstillingen. I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" skal Johs. Hansen ha kommet i snakk med en ung mann da han i forårsaften 1908 reiste med toget mellom Silkeborg og Skjern. Denne mannen presenterte seg som Skaarup fra Ringkøbing som var pa vei hjem fra en forretnngsreise til Arden. Det viste seg at han hadde litt kjennskap til Thomas S. Hermansen og hadde tanker om filmen og dens muligheter. Johs. Hansen skal da, i følge "Aarhus Stifstidende" den 10.10.1931, ha sagt følgede til ham:

"Det var da en voldsom interesse, De har for det. Kunde De måske tænke Dem at blive direktør for et filmselskab?"

Dette var Frede Skaarup (11.10.1881-02.01.1942) interessert i da han på den tiden var ute efter en jobb da han nylig hadde gått fallit som kjøpmann. Samtalen mellom de to endete med at de overnattet i Skjern og om aften, og utover natten, snakket de på hotellet om film. Neste dag, som var en søndag, reiste de sammen til Ringkøbing hvor de besøkte Frede Skaarups kino. 

Frede Skaarup startet opp i 1903, i en alder av 22 år, en kjøpmannsforretning, samtidig som han opptrådte som byens forlystelsesråd som arrangerte komedier og sportsfester.Da filme ble mer spredet utover i Danmark, oppførte han en kino, som var i realiteten et treskur, som kunne romme 100 tilskuere, og som brukte gassmotor og dynamo til drift av fremviseren, en utgift på 2 000 kr. Men på grunn av et noe utsvevende liv gikk det ikke lang tid før han gikk konkurs. Det var nok grunnen til at han sendte en søknad til aksjeselskapet og kort efter kom han til Århus og der resenterte Johs Hansen ham for styret og det endete med at han den 01.07.1908 ble ansatt med en årlig gasje på 3 000 kr. pluss tantieme, fastsatt det første året efter generalforsamlingens bestemmelser. Under hans ledelse vokste alle firmaets forretninger, og selskapets kontorlokaler, som lå over "Fotorama-teatret" ble for små slik at de ganske raskt flyttet tuk "Brun & Sørensens" bygning på den andre siden av gaten.

Det er tydelig at Frede Skaarup må ha gjort en god jobb som direktør, for tross den voldsomme konkurransen om filmutleie kunne "Aktieselskabet Thomas S. Hermansen" allerede i mars 1909 vedta et utbytte til aksjonærene på 10%. Det skal her nevnes at utbyttet til aksjonærene økte hvert år slik at det i 1909/1910 var på 12%, 1910/1911 var på 25%, 1911/1912 var på 25%, 1912/1913 var på 30%, 1913/1914 var på 30%, 1914/1915 var på 50% og ved 1915/1916 var utbyttet på 25%. 

Denne ekspansjonen var nok årsaken til at "Filmsentralen" i Koldingen gav opp for "Aktieselskabet Thomas S. Hermansen" i løpet av året og solgte seg til konkurrenten. Dette førte til at N. E. Jacobsen vendte tilbake til Århus og ble ansatt i forsendelelsesavdelingen for 2 500 kr om året mot løfte om ikke å beskjeftige seg på annen måte med film i de neste ti år.

Thomas S. Hermansen var, som tidligere nevnt ikke lenger med i ledelsen og var nå ansatt som fotograf og arbeidet med fortsatt med reportager og naturfilmer. Det skal her nevnes at han som person kunne være vanskelig å samarbeide med og en karaktereristikk av en av hans onkler som:

"en lille kvik mand, der gerne ville gøre en handel, og som ikke var bange for at have en anden mening end den, der var almindelig på bjerget."

passet også godt på Thomas S. Hermansen som ofte lå i strid og prosserer med andre personer og faktisk også konflikter med sitt eget selskap. Men hans særegenheter og stahet var samtidig hans styrke når han var ute og filmet. I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood" skal han en dag ha reist til Berlin for å filme keiser Wilhelm () og hans seks sønner ved en parademarsj foran Brandenburger Tor. Ved den situasjonen skal han ha banet seg vei gjennom folkemengden og helt frem til keiseren. Politiet og militæret hadde trodd at det var en gal man de hadde med å gjøre, men uansett fikk han sin billeder. En annen hendelse var da han sommeren 1908 skulle filme Fredrik den 8 () og i siste sekund stakk inn på togperrongen og fikk filmet på 3-4 alens avstand, dette mens de andre fotografene hadde stilt seg opp utenfor banegården. En annen begivenhet han foreviget på film var den 01.04.1908 da han filmet storkjøpmannen Hans Broges (04.12.1822-25.03.1908) begravelse fra domkirken (se billedet til høyre). Som man ser på billedet til høyre, måtte mange hjelpkledde betjeneter holde orden på de mange nysgjerrige, som her var i den smale Bispegade mellom "Hotel Royal" og "Nationalbanken". Thomas S. Hermansen var på den tiden en aktiv fotograf og allerede fra "Fotoramas" åpning forskynte han kinoen løpende med lokale filmreportager, et filmarbeid som resulterte i mange tusen meter film av livet i Århus og som nå desverre ikke er bevart. 

Men Thomas S. Hermansen var også opptatt av handlingsfilm, og det allerde innen Frede Skaarup kom til Aarhus, hadde han vært inne på tanken om å spille inn små handlingsfilmer. I følge Bernardt Jensen "Da Århus var Hollywood", kilden var "Demokraten" den 31.03.1930, skal det ha blitt spilt inn en film i Vennelyst, en ekteskapsscene med en mann, spilt av Aage Schmidt (13.09.1885-11.09.1949), som kom hjem i god stemning og mottaes av sin vrede kone, hvorpå han - og det var det som var filmens clou - retter en sitronstråle mot sin hete panne. Jeg har ikke funnet noen informasjon om denne filmen hos "Det danske filminstitut", hverken ved å søke på Thomas S. Hermansen eller Aage Schmidt. Foreløpig kan jeg derfor ikke bekrefte denne opplysningen. Men det man har kilder til er at selskapets inspektør i mai 1908 skrev følgende brev til skuespiller Schøiler-Linck () i København.

"Af Deres hertil indsendte filmmanuskript "Forbrydernatur" kan vi benytte en del og tilbyder Dem 25 kr. derfor. Lystspil, som vi kan benytte fuldt ud efter manuskriptet, byder vi dem 35 kr. for. For så vidt De vil afhænde det alt indsendte manuskript for den anførte betaling, bedes De meddele os det, ligesomt vi vil sætte pris pa at modtage Deres manuskripter, når det deri findes nye ideer."

LANDBRUKSUTSTILLINGEN I AARHUS I 1909
Under landbruksutstillingen i Århus i 1909 hadde Frede Skaarup åpnet en kino, et prosjekt som ikke ble noen suksess da folk ikke kom for å se korte dokumentarfilmer fra byen. Heller ikke Eduard Schnedler-Sørensens filming, fra en båt ute på Aarhusbukten, av en ballongferd fra utstillingsområdet til Mols, ble noe av. Årsaken var at da de ville vise filmen samme aften på "Fotorama", og for å få filmen ferdig besluttet de seg for å tørke filmen over en kakkelovn. Resultatet var da at filmen begynte å koke og syde under varmen, billedenes konturer ble utvisket og resultatet var da så dårlig at den ble bare vist en gang. Men innen utstillingskinoen ble lukket hadde selskapet rukket å presentere en ny sensasjon, Aarhusianske skuespillere i syngende film. Det skal her nevnes at Thomas S. Hermansen allerede hadde eksperimentert med å vise  "syngende billeder". Det var et sinnrikt system av elektriske ledninger som gav forbindelse mellom kinematografen og grammofonen, og dette på en slik måte at de hadde mulighet for en viss synkronisering av billdere og lyd. I følge "Aarhus Stiftstidende" den 20.03.1908 ?, skal det ha blitt vist frem Caruso () og et stort kor i operaen "Aïda", og senere fulgte operaen "Faust". Men tross disse filmer og andre "syngende billeder", måtte Frede Skaarup gjøre om lokalet til dansesalonen "Valmuen".

EDUARD SCHNEDLER-SØRENSEN
Men det er ingen kilder som tyder på at Frede Skaarup gjorde noe for å realisere en større filmproduksjon på den tiden før efter at han i februar 1909 ansatte den kun 23 årige Eduard Schnedler-Sørensen (Eduard Schnedler Sørensen) (22.09.1886-30.09.1947), bindestreken i navnet ble tatt i bruk omkring 1913, og det var han som skulle sette igang den århusianske produksjonen av riktige handlingsfilmer. Eduard Schnedler-Sørensen var opprinnelig utdannet urtekremmer i 1904 og arbeidet bl.a. som handelsreisende og forsikringsagent. Den første kontakten med film skjedde ved at han i en kort periode ble engasjert av Peter Elfelt (01.01.1866 - 18.02.1931) for å reise rundt i landet på en provins-tourné med levende billeder og det var på denne tourné han kom til Ringkøbing og viste sine billeder hos Frede Skaarup. Slik jeg har forstått det var det på en tiden at Frede Skaarup hadde satt opp et telt i Aarhus og sendt bud efter Eduard Schnedler-Sørensen som sin medhjelper, først som reisende filmagent og bokholder til 2 000 kr. om året.

DEN FØRSTE FILMPRODUKSJONEN
I løpet av foråret 1909 ble det bestemt at de skulle starte en produksjon av spillefilmer. Eduard Schnedler-Sørensen ble utnevnt til kunstneriske leder, og den allestedsnærværende Alfred Lind (27.03.1879-29.04.1959) ble engasjert til å filme selskapets første film. Alfred Lind var på den tiden regnet som den beste filmfotografen og som bare et par år senere skulle regissere og filme en rekke filmer. Frede Skaarup hadde tatt kontakt med Alfred Lind efter at han hadde sett noen av hans små filmer fra København, hvor bl.a. en om hovedstadens havn med en prektig solnedgang, hadde rørt ham. Resultatet ble filmen "Den lille Hornblæser" (1909) som hadde premiere den 21.10.1909, med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 380 meter. Det var Eduard Schnedler-Sørensen som skrev filmmanuset, et manuskript som delvis var basert på Hans Peter Holst (H.P. Holst) (23.20.1811-02.06.1893) dikt fra krigen i 1848, "Den lille hornblæser" (1849) og filmen fikk det samme navnet som diktet. Når jeg skriver at filmen var delvis basert på diktet, er årsaken at de i begrenset omfang fulgte diktet da de utvidet handlingen og innførte flere personer enn diktets. 

I den første perioden hadde ikke "Aktieselskabet Thomas S. Hermansen" bygd noen form for atelier og fikk da bruke klubben "Polyhymnias" gård og have i Kanniegade, nå "Aarhuus Stifstidendes" eiendom, til å sette opp dekorasjonene til filmen. Det resulterte i at de opptok de "innendørsscenene" under åpen himmel, og siden dekorasjonene stod ute i et fri var de helt avhengig av sollyset og så snart solen forsvant, ble det pause i opptakene, og da gikk de over gaten til "Rozzis café" på Bispetorvet. Det var derfor noe primitive forhold de arbeiet under ved innspillingen av filmen og dekorasjonene som ble brukt var av tykt innpaknigspapir som ble festet på trerammer med tegnestifter. Resultatet ble derfor at stueveggene bevegde på seg når det blåste litt. Det var teatermaler Emil Poulsens (??-??) assistent, Ludvig Steensen (??-??), som for 8 kr. pr. stykk malte dekorasjonene.Slik jeg har forstått det, var dette hans eneste arbeide for filmbransjen. For Emil Poulsen vedkommende stod han i 1914 for produksjonsdesignet til Alfred Cohns (??-??) film "Den sorte Familie" (1914).

Til stuedekorasjonene måtte de også ha et gulv og her ble det lånt en del bordplater fra et av de nærliggende hotellene, bordplater som ble lagt sammen til en form for gulv. Et problem som oppstod i forbindelse med dekorasjonene var at størrelsen var helt feil i forhold til det filmkameraet kunne fange opp. Selve dekorasjonen var konstruet i størrelsen 7-8 meter bred og kun 2 meter høy, og det var et slikt utsnitt Alfred Lind ikke kunne fotografere. I følge ham skulle dekorsasjonen hatt størrelsen 4 meter bred og 3 meter høy. Den beste løsningen ble derfor å flytte sceneriet rundt om på en rummelige gårdplassen.

Til skueplass for filmenes krigsscener ble områdene ved Vejby, med de militære skytebaner, brukt og skuespillerne ble fraktet ut med vogner. Ved siden av de faste skuespillerne, kom det til hest og vogn også 100 mann av dragonregimentet, under ritmester V. Johansens () ledelse. Soldatene ble delt i danske og tyske og ble ikledd gamle uniformer som Frede Skaarup hadde lånt og fraktet med i gamle kasser.

Hele opptaket av denne spillefilmen kostet "Fotorama" 1 600 kr og hovedrollens innhaver fikk den store summen på 75 kr. for sin medvirkning. Eduard Schnedler-Sørensen fikk 200 kr. for idé og regiarbeidet, dette til tross for at Alfred Lind påstod, at det var ham, som hadde laget filmen. Selskapet tjente godt på filmen og bare i Danmark tjente de 23 000 kr netto på filmen. 

Filmen ble en kjempesukses med en gang efter premieren den 21,10.1909, og noe av den oppmerksomheten kan skyldes Frede Skaarups smarte reklame i forbindelse med lanseringen av filmen. Flere steder ble det plassert ut et par hornblåsere utenfor kinoen, og inne i Ålborgs "Fotorama" spilte et fire manns orkester militære melodier. I den perioden filmen ble vist på "Fotorama" i Ålborg, ble den sett av ca 15 000 mennesker og i foråret 1909 satte firmaet følgende annonse den 26.12.1909 i "Aashus Stiftstidende". 

"Over dette nationale mindebilleder har nu over 15 000 danske leet, grædt, klappet og jublet."

Derefter gikk stykket sin seiersgang ut over Jylland og Fyn og i foråret 1910 nådde det til København.

Til slutt vil jeg nevne et "påskeegg" som dukker opp i filmen der tyskerne kjemper under tricoloren i stedet for det tyske flagget.

I følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" spilte også selskapet inn en film til det året, og det en ballettfilm med ballettdanserinnen Agnes Nyrop () i filmen "De fire Aarstider" (1909?). Jeg har ikke funnet noen andre kilder som kan bekrefte denne opplysningen, hverken ved søk på filmselskap, filmtittel eller navnet på ballettdanserinnen. Det nærmeste jeg har kommet, og som jeg antar er den riktige filmen, er "De fire årstider" (1909) hvor Agnes Nyrup Christensen (Agnes Louise Olivia Nibak (født Nibach)) (07.08.1880-21.01.1933) medvirket i en rolle. Produksjonsselskapet var "Th. S. Hermansen" og filmen hadde premiere på "Fotorama" den 05.11.1909. Det spesielle her er at Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" staver navnet hennes slik: Agnes Nyrop,"www.danskefilm.dk" staver det slik: Agnes Nyrup Christensen, "Det danske filminstitut" staver det slik: Agnes Nyrop Christensen, men nevner ikke filmen "De fire årstider" (1909) og "www.svenskfilmdatabase.se" skriver navnet hennes slik: Agnes Nyrup-Christensen. Det filmhistoriske interessante her er imidlertid at hun i perioden 1910-1912 medvirket i syv filmer som ble produsert av det svenske filmselskapet "Frans Lundberg", Malmö. For videre lesing om svensk filmhistorie, anbefales 1906 - 1911 DEN FØRSTE SPILLEFILMPRODUKSJONEN. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.