I sin ungdom begynte han å studere arkitektur, da det på den tiden var vanlig å følge sine fedres yrkes, ved "Technische Hochschule" i Wien. Men da han var omkring 20 år forlot han hjemmet og reiste omkring i verden, bla Pacific region, Russland, Kina og deler av Nord Afrika. Han livnerte seg ved å selge malerier og tegninger, ofte i form av postkort.  Lang ga opp sin aktitektkarriére og i 1913 begynte han på kunstskole i Paris og levde en periode som maler. Det var i denne perioden han ble opptatt av film. Ved begynnelsen av den første verdenskrig reiste han tilbake til Østerrike og vervet seg. Under kamper ble han såret flere ganger og ble innlagt ved et hospital i Wien. Det var under den 12 måneders lange rekonvalesensen  han begynte å skrive filmmanus.

Det var på den tiden han ble kjent med "UFA" produsent Erich Pommer (20.07.1889-08.05.1966) som ansatte ham som screenwriter. Fritz lang fulgte med Erich Pommer til Berlin hvor han ble ansatt som filmregissisør ved "Decla Bioscop Company". 

I 1916 skrev han sitt første filmmanus "Die Peitsche" (1916) hvor Adolf Gärtner (24.03.1879-09.01.1958) hadde regien. Året efter skrev han "die Hochzeit im Excentricclub" (1917) og "Hilde Warren und der Tod" (1917) begge med regi av Joe May (Joseph Otto Mandel) (07.11.1880-29.04.1954). Fritz lang skrev også i de neste årene flere eventyr- og seriefilmer for Joe May og hans selskap "May-Film GmbH". I 1919 skrev han manuskriptne til filmene "die Rache ist mein" (1919) og "Bettler GmbH" (1919) hvor Alwin Neuß (17.06.1879-30.10.1935) hadde regien.

Fritz Lang debuterte som regissør i 1919 med "Halbblut", en film om morfinismens følger. Det som preger filmen er vinklingen av historien med en mystisk overtone. Samtidig la han vekt på stemningsbilder og landskapene. De neste filmene var den todelte "Die Spinnen" (1919-1920). Her kommer han inn på et tema han skulle utvikle i senere filmer, om en hemmelig organisasjon som forsøker å kontrollere verden.

I 1920 giftet han seg med den populære forfatteren Thea von Harbou (27.12.1888-01.07.1954) og de startet et langt samarbeide hvor hun skrev mange av manuskriptene til filmene hans eller medvirket til hans tekster.

Hans gjennombrudd kom i 1921 med "Die Müde Tod". Her bruker han noe fra føljetongmelodramaets form, med en langsom og dvelende rytme. Døden i filmen avspeiler menneskets uunngåelige skjebne.

Med "Dr. Mabuse, der spieler" (1922) gjenskapte Fritz lang sin kaotiske samtid. Filmen er todelt, som en seriefilm. Første del hadde undertittel "Ein Bild der Zeit" og den andre het "Inferno - Menshen der Zeit". Hovedpersonen "Dr. Mabuse", er en mesterforbryter og en forkledningskunstner. hvis spesialitet er å bytte både identitet og utseende. Med sitt hypnotiske blikk klarer hanå kontrollere andre mennesker i sitt uhyggelige spill. Hans mål er å skaffe seg mere makt og penger. Bak seg har han en hemmelig organisasjon til rådighet. Filmens rytme er langsom og tung med en pessimistisk og fatalistisk undertone. Her avtegnes både menneskene og omgivelsenes dobbelthet. "Dr. Mabuses" stadig skiftning av identiteter er et godt verste inflasjonsperioden hvor filmarbeiderne fikk utbetalt sine lønninger efter hver arbeidsdag. Selv om dekoren i filmen ligger nært opp til ekspresjonismen, er ikke dette en ren ekspresjonistisk film. Slektskapet ligger mer nær i de sentrale temaene og motivene som preget de rene ekspresjonistiske filmene.

Den neste filmen Fritz lang lagde, var den todelte "Die Nibelungen" (1924) med undertitlene "Siegfrieds Tod" og "Kriemhilds Rache" . Filmen er basert på Nibelunghistorien fra 1300 tallet. Den første delen er preget av en langsom rytme og er strengt koreografert. Den andre delen viser kaoset hvor hevntanken råder. Her avspeiles menneskets dobbelthet og svik og avslutningen preges av en skjebnebestemt undergang. Flere av tankene og ideene og motivene som preget filmen, gjorde den til en av Adolf Hitlers (20.04.1889-30.04.1945) favoritter.

Mens den ovennevnte film tok for seg middelalderen, retter den neste filmen "Metropolis" (1926) blikket mot fremtiden. Handlingen utspiller seg år 2026 i storbyen Metropolis, en by som er delt i to mellom overklassen som lever over jorden, og arbeiderne som lever som slaver i underjordiske fabrikker og huler. Ved siden av filmens handling, er et av filmens hovedtemaer om maskinen og teknologien. Filmen viser tydelig hvilken skeptisk holdning ekspresjonistene hadde til samtidens beundring av teknologien. Samtidig viser filmen forsiktige positive vinklinger til industrialismen.

Selv om "Metropolis" (1926) i eftertiden har fått en klassiskerstatus, var den en økonomisk katastrofe for "UFA". Fritz lang forlot "UFA" og dannet sitt eget produksjonsselskap. Den første filmen han lagde var "Spione" (1928). Filmen kan i både form og innhold minne om "Dr. Mabuse, der Spieler". Her skifter også forbryteren mellom en rekke identiteter og har en spionorganisasjon bak seg til rådighet. Dobbelthetmotivet dukker opp her ved at hovedpersonen skifter identitet fra å være en respektabel bankdirektør til en mesterforbryter. 

Efter science fiction filmen "die Frau im Mond" (1929), lagde Lang sin første lydfilm, "M" (1931). Med lyden får filmene en ny dimensjon som Fritz lang bruker effektivt, ikke bare gjennom realistisk bruk av filmen, men også stillhet og enkle musikalske ledemotiver. Her vises angsten og dobbeltheten gjennom lyden. Hovedpersonen i filmen har også en splittet personlighet. Fra utad å være et vanlig menneske, drives han av en indre tvang til å drepe småpiker. Samtidig som han ikke vil drepe, drives han av sin andre, onde personlighet til å myrde. Filmen er mer realistisk i uttrykket enn hans tidligere, og viser at Fritz lang beveger mot en ny saklighet. Samtidig har han beholdt en samfunnskritisk undertone i filmen.

Fritz langs siste film i Tyskland i mellomkrigstiden var "Das Testament des Dr. Mabuse" (1933) som begynner der den forrige Mabusefilmen sluttet. Filmen er en oppsummering av tyveårenes rastløse og kaotiske tid i Weimarperioden. Selv om den samfunnskritisk er mer indirekte enn "M" (1931), ble den raskt forbudt av nazistene. Efter et godt tilbud fra Joseph Goebbels (29.10.1897-01.05.1945), valgte Fritz lang å forlate landet og bosatte seg senere i USA hvor han fortsatte å lage filmer.