FORORD
Mitt navn er Torleif Werenskiold og jeg er redaktør for denne hjemmesiden. Tanken om en egen hjemmeside for stumfilm ble lagt da jeg tok grunnfag i mediekunnskap på Folkeuniversitet i Oslo og skrev to oppgaver om filmhistorie. Den ene var om "den fortellende film" og den andre var om "tysk filmekspresonisme". Under mitt arbeid med disse besvarelsene søkte jeg bl.a. på Internet efter opplysninger og oppdaget da at jeg ikke fant noen hjemmeside som helhetlig tok for seg stumfilmens historie. De fleste hjemmesidene tar for seg skuespillere, enkelte regissører eller temaer, men ikke en helhetlig oversiktig over filmens utvikling frem til lydfilmens ankomst. Jeg begynte derfor å planlegge min egen hjemmeside, dens struktur og innhold, hvor jeg valgte å avgrense den ved å ta utgangspunkt i regissørenes arbeide. Videre har jeg avgrenset filmgenre til spillefilmer og har derfor bare tatt for meg produksjonen av dokumentarfilmer i den første perioden hvor det omtrent ikke ble laget spillefilmer. Innenfor spillefilmgenren har jeg fulgt bl.a. "Nordisk Films Kompagnis" produksjonsspekter og har derfor ikke tatt for meg de pornografiske filmene som ble laget på den tiden. Årsaken til denne avgrensningen er at hjemmesiden ellers ville ha blitt for omfattende slik at jeg ikke ville ha fått skrevet utdypende artikler om filmhistoriens utvikling. Derfor har jeg valgt å bare ta for meg de skuespillere som også har regisert filmer. 

MIN INTERESSE FOR STUMFILM
Jeg har flere ganger fått spørsmålet om hvorfor jeg setter slik pris på akkurat stumfilm og årsaken skyldes nok flere faktorer. En av grunnene er nok at jeg kommer fra et hjem hvor også  mine foreldre var opptatt av film. Min mor gikk bl.a. på filmkurs ved den Sovjetiske ambassade like efter den andre verdenskrig. Vi har fortsatt en filmbok hun kjøpte i 1948, Elsa Brita Marcussen "På kino i kveld?" Falken forlag 1948. Far snakket en del om de gamle filmene og det var gjennom ham jeg første gang fikk høre bl.a. om Rudolf Valentino og hans filmer "The Sheik" og "The Son of the Sheik" samt filmer som "The Lost World" og "Das Wachsfigurenkabinett" (Waxworks). De to filmene med Rudolf Valentino ble også vist for mange år siden på svensk fjernsyn og jeg så dem sammen med min far. Det var nok da jeg ble fascinert over stumfilmen og dets uttrykksform.

Denne uttrykksformen bærer også preg av utforskning og utprøving som var i filmens barndom der regissørene prøvde ut og utviklet det nye mediet med vekslende resultater. Som dagens regissører bærer resultatene av de første filmenes deres preg av noe de ikke helt behersker, men at de over tid utviklet seg til dyktige regissører. Andre igjen klarte ikke å utvikle sine kunstneriske evner når de lagde nye filmer og det var tydelig at de ikke lærte noe av de erfaringene de gjorde underveis i sitt regiarbeid. Et eksempel på sistnevnte gruppe er Viggo Larsen som ble sagt opp ved utgangen av sesongen 1909. Årsakene til oppsigelsen var en økonomisk uoverensstemmelse mellom Viggo Larsen og Ole Olsen og at salget av film gikk tilbake. Men en annen årsak gikk på det kunstneriske. Viggo Larsen var den rette mannen i 1906 under oppstarten av selskapet. I den perioden gjaldt å få i gang en produksjon og holde orden på hele filmproduksjonen. Men samtidig klarte han ikke å utvikle kunstneriske evner når han lagde nye filmer og det var tydelig at han ikke lærte noe av de erfaringene han gjorde underveis. Som Marguerte Engeberg skriver i "Dansk stumfilm": "Han arbejdede lige godt, eller som man vil lige dårligt i alle genrer."

Men en del regissører utviklet sine kunstneriske evner og lærte noe av de erfaringene de gjorde underveis i sitt regiarbeid. Resultatet ble en lang rekke gode filmer og flere av disse er fortsatt severdig i dag. Dessverre er et flertall av stumfilmene gått tapt, men fortsatt dukker det opp kopier rundt om i verden, spillefilmer som nå blir restaurert og utgitt på DVD. Men som ellers i samfunnet er det et økonomisk spørsmål om å få restaurert alle nitratfilmene og mang en film har gått i opløsning før man har overført billedene til sikker film. For videre lesing om dette emnet anbefaler jeg artiklene "preservering av nitratfilm" og "den tekniske utviklingen av filmen". 

Jeg synes at Ole Olsen har beskrevet stumfilmens egenskaper meget godt i sin selvbiografi "Filmens Eventyr og mit eget" hvor han bl.a. skrivet at:

"I den stumme Film kan enhverlægge det i Mimik og Handling, som han vil, den mere udviklede vil se mere end den, der endnu ikke kender ret meget til Livet, og hvem talte Replikker maaske gaar over hovedet.
Jeg har forresten ogsaa lært meget af den stumme Film, thi jeg synes, at man i den, uden at der bliver brugt Tekst til og ofte inden selve Handlingen udføres, kan læse Skuespillernes Tanker. Nu tænker han det - nu gjør han det - han er saadan og saadan af Karakter. Der er slet ingen Grænser for, hvad den enkelte kan finde ud af inde i sig selv."

I et annet sted i sin selvbiografi skriver han videre om stumfilmens betydning som en universell kulturformidler i forhold til de forskjellige kulturer:

"Paa min Jordomrejse, som jeg omtaler lidt senere, var Talefilmen endnu ikke trængt igennem. Det var lige ved Overgangen. jeg kan ikke lade være med at tale Filmens Mission, naar jeg tænker paa det, jeg saa i de forskellige Lande. her saa hvert Folk alle mulige fremmede Egne, fremmede Mennesker, fremmedeSkikke og fremmede Kultur, og ingen Tale lagde sig i Vejen. De forstod alle hverandre, fordi deres Sprog var det samme - det stumme. Jeg er overbevist om, at Filmen har udført et met stort Arbejde mellem Folkene til Forstaaelseaf, hvad hver af os indeholder, hvorledes vi føler og opfører os. Tænk, hvad vi alene ved om Amerika gennem Filmen og hvor faa af os, der har haft Lejlighed til at se alt det i Virkeligheden. Og hvornaar kunde en Indbygger i Australien nogen Sinde haabe paa for Eksempel at komme til København?"

I vår tid er det et slagord om at "film er best på radio" og det er nok en av årsakene til Radioteatret er så populært. For når man lytte til hørespillene skaper man selv om de talte ord til billeder i sitt eget hode. Det er kanskje derfor at Rudolf Rolfs () har uttalt at "Fjernsyn er radio for de fantasiløse."

ARBEIDET MED HJEMMESIDEN
Jeg har delt opp arbeidet med hjemmesiden i tre faser: 

Første fase er å få det tekniske til å virke og den 11.09.03 fikk jeg for første gang lagt ut hjemmesiden på Internet. Adressen ble valgt til www.stumfilm.no og jeg eier dette domenenavnet. 

Under den andre fasen vil jeg legge ut utkast til artikler og billeder. Foreløpig arbeider jeg fortsatt her og har jeg under den andre fasen skrevet mest om generell filmhistorie, filmteknisk informasjon, dansk-, norsk-, sovjetisk-, svensk og tysk filmhistorie og om den klassisk fortellende film. Jeg har valgt å legge ut en del utkast til de forskjellige artikler for å få ut mest mulig informasjon innenfor en viss tidsperiode og er nå på slutten av min første femårsplan. Hjemmesiden vil bli oppdatert omtrent hvert kvartal. 

Ved den tredje fasen vil jeg bearbeide det sproglige. 

KILDER
I mitt arbeid med hjemmesiden har jeg lest en del litteratur og søkt på flere nettsteder og problemet med flere av kildene er at de inneholder unøyaktigheter eller direkte feil. Jeg har derfor basert denne hjemmesiden på en rekke kilder som jeg har forsøkt å kryssjekke for å luke ut evt feil, men jeg kan ikke garantere at alle opplysningene på denne hjemmesiden er helt korrekte. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i to forskjellige kilder om samme tema, og der hvor disse kildene ikke stemmer overens med hverandre har jeg tatt i bruk kilde nummer tre eller evt flere. Dette har gjort arbeidet med hjemmesiden ganske tidkrevende og er årsaken til at jeg siden starten i 2003 har fått skrevet flere artikler. 

Flere ganger har jeg oppdaget en rekke feil spesielt fra kilder på Internet, men også feil f. eks om russisk filmhistorie i "Aschehaug og Gyldendals store norske leksikon, 1984, 5 opplag". 

Et annet eksempel på feilkilder er Jan Erik Holst - "Stumfilm. Introduksjon" (1984) utgitt av "Norsk Filmklubbforbund" og utgitt med støtte fra "Norsk filmråd". Her har jeg funnet flere unøyaktigheter og direkte feil. Et eksempel er hvor forfatteren skriver: "Både hos Dickson, som forlater Editson, og Edmond Kuhn som hurtig erstatter ham, ser vi tilløp til moderne spillefilm. To av Kuhns første filmer ble berømte. Det er Mary Stuarts død (1885) hvor bøddelen halshugger dronningen og viser fram det avkuttede hodet foran øynene på et stort antall tilskuere, og May Irwin and John C. Rice´s Kiss (1895) som i nærbilde viser en scene fra en kjent fortelling." For dette stemmer ikke med andre kilder og i den omtalte boken har jeg også funnet en del unøyaktigheter og andre feil som gjør at jeg er skeptisk til å bruke boken som kildemateriale. Årsaken til dette er at:

1. Det eneste jeg har funnet av inforamasjon Edmond Kuhn er fra hjemmesiden til "Who´s Who of Victorian Cinema" der det står følgende i artikelen om Charles H. Webster (??-??): "When the Kinetoscope business began to tail off in late 1895 White and Webster sold their machines and the latter entered Edison's employ. There he met his future business partner, Edmund Kuhn, whose wife was employed at West Orange hand colouring Annabelle's dances and the like."
2. Det var Alfred Clark (??-??) som regisserte "The Execution of Mary, Queen of Scots" (1895) hvor William Heise (??-??) stod bak kameraet. Filmen handler om en bøddel som halshugger dronningen og viser frem det avkuttede hodet. De som er med i filmen er dronningen, bøddelen, dommeren?, to damer og ca syv soldater og på slutten viser bøddelen det avkuttede hodet mot kameraet og ikke "...viser fram det avkuttede hodet foran øynene på et stort antall tilskuere."
3. Det var William Heise (??-??) som regisserte "May Irwing and John C. Rice´s Kiss" (1896).

Forklaringen på en del av disse unøyaktighetene og feilene kan skyldes at forfatterne av de forskjellige kildene bruker kilder som er unøyaktige og som derfor videreformidler disse feilene. En ting er å lese om en film, noe annet er det å ha sett filmen selv og skrevet ut i fra det man har sett.

STUMFILMFORSKNING

Stumfilmforskning
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.