PETER ELFELT
Fotograf Peter Elfelt (01.01.1866 - 18.02.1931) var blant de som våget å satse på filmfremstillinger rundt århundreskifte i København efter at andre aktører hadde gitt seg efter dårlige erfaringer med publikumssvikt og dårlig omtale i avisene. Opprinnelig het han Peter Lars Petersen, et navn han brukte frem til 1901, men valgte da å skifte navn til Peter Elfelt. Hans befaring med film begynte med at han i 1883 ble fotografelev hos fotograf Carl Rathsack (??-??) i Hillerød i 1883. Det var under sin læretid han fikk kontakt med den legendariske landsbysnekker og "kamerakonstruktør" Jens Poul Andersen (??.1844-??.1935), også kalt 'Nellerødmanden', en person senere fikk stor betydning for hans karriere. Som ferdigutdannet fotograf ble han ansatt hos Johannes Petersen (??-??) som var en av Københavns førende fotografer. Det var på den tiden han innledet et formelt forretningssamarbeide med Jens Poul Andersen og ble eneforhandler av hans håndlagde "Nellerødkameraer". Efter å ha avtjent militærtjenesten ble han i 1888 ansat hos en annen af hovedstadens fremtredende fotograf Johannes Hauerslev (??-??) som jeg antar, uten at jeg har fått bekreftet det fra flere kilder, var aktiv i perioden 1887-1918 på Fælledvej 9. I 01.05.1890 grunnla Peter Elfelt sin egen fotografvirksomhet på Købmagergade 64, på hjørnet av Kultorvet. Som assistenter ansatte han sine brødre, Karl og Axel. Det tok ikke lang tid før han ble en av byens mest kjente fotografer og ved udgangen av februar 1901 ble han kongelig hoffotograf. Det er her man finner årsaken til at han endret navn da han ikke ville bli forvekslet med to andre av tidens hoffotografer som også het Petersen. Han kalte seg da Peter L og i 1901, som tidligere nevnt, endret han navnet til Peter Elfelt. I 1905 flyttet han sitt atelier til et større lokale på Østergade 24, Kgs. Nytorv og Magasin du Nord hvor han hadde sitt atieler til sin død.

Ved siden av sitt arbeid som fotograf var også Peter Elfelt interessert i alt nytt innenfor sitt fagområde og han opparbeidet f.eks. en stor produksjon av perspektivbilder og fikk Jens Poul Andersen til å bygge perspektivkasser for seg. og da filmen kom til Danmark i 1896 ble han hurtig interessert i denne oppfinnelsen. Samme år reiste han til Paris for å se de levende bilder og der forsøkte han å kjøpe et Lumière-apparat, men også overfor ham nektet brødrene Louis og Auguste Lumière å selge. Efterhvert fikk han tak i et apparat, men blant filmhistorikere råder det en viss usikkerhet om hvor og hvordan han fikk sitt første apparat. men ut i fra et intervju med Peter Elfelt i en Københavneravis fra den 20.01.1920 tolker det som kommer frem i intervjet som den riktige forklaringen. Intervjuet inngår i en artikel om overskriften "Fra Filmudstillingen" og hvor man kan lese følgende:

"Saa vidt jeg ved tog Direktør Patch de allerførste levende Billeder her i landet. Er af de første brugbare Kinematografapparater, der kom hertil, var konstruert af Franskmanden Carpentier og blev forhandlede af det store Firma Lumière i Lyon. Et saadant Apparat anskaffede jeg..."  Videre i intervjuet kom han inn på apparatet og at "Magasinet i dette Apparat var kun til Fotografering i eet Minut. Appartet kunde forøvrigt ogsaa bruges til Fremvisning af Billederne. Perforeningen var den saakaldte Ethulsperforering, som imidlertid temmelig hurtig blev lagt tilside - Brugen af Edisons oprindelige Firehjulsperforening ble international. Det andet Apparat - af Mahogni - er udført af Mekaniker J.P. Andersen, Nellerød, pr. Helsinge, på mit Initiativ. Det var kun beregnet paa Fremvisning, men et kunde fremvise baade ethjuls- og firehjulsperforerede Films af temmelig ubegrænset Længde. Samtidig udførte J.P. Andersen et Optagelsesapparat til 50-Meters Films."

Det var Jules Carpentier (1851-1921) (se bilde til venstre) som konstruerte lumière-apparater fra 1896 (se bilde til høyre) og den 02.01.1896 fikk han en bestilling fra brødrene Lumière for omgående å levere 200 slike filmapparater. Denne produksjonen ble forsinket og først mot slutten av 1896 kom apparatene i kommersiel distribusjon. Ut i fra Peter Elfelts beskrivelse av sitt apparat ser man at det stemmer overens med den beskrivelse av Jules Carpentier kameraer. Ut i fra dette antar jeg at det apparatet han tok opp sine første filmer med var et av Jules Carpentiers tidlige apparater. Peter Elfelt kom først i gang med opptakene sine vinteren 1896/1897, noe som er i overenstemmelse med det tidspunktet Jules Carpentiers apparater kom ut på markedet. Det øvre bildet til høyre er et bilde av et kameraene som Elfelt brukte. Det er mulig det var det kameraet han kjøpte, men denne opplysningen har jeg ikke fått bekreftet.

I 1897 kunne Peter Elfelt spille inn de tidligste danske filmer, og i perioden 1887-1914 produsert han en anselig mengde filmer hvor ca 200 reportagefilmer er bevart og utgjør en viktig dokumentasjon av livet i Danmark omkring århundreskiftet. I de første årene hadde filmenes hans en maksimale lengde ca 17 meter, noe som tilsvarte den filmlengeden et filmapparat kunne romme. Det betød at filmene hans var små korte scener på under et minutts lengde. Senere økte filmlengden og hans lengste film ble på ca.100 meter. 

Peter Elfelt første film var på 10 meter, varte et halvt minutt og var en rekonstruert reportagefilm med titlen ”Kørsel Med Grønlandske Hunde” (1897) hvor han både stod for regien, produksjonen og filmingen. I følge "Dans Film Database" hadde den premiere på "Panorama", Halmtorvet (Rådhuspladsen) den 10.01.1897. Bakgrunnen for filmen var at en dansk kolonibestyrer på Grønland var på juleferie i København samme år. Han ble en sneversdag filmet av Peter Elfelt på en sledetur i "Fællesparken" og dette skulle gi en illusjon av kolonibestyrerens daglige liv på Grønland. Jeg har ikke funnet ut den nøyaktig datoen for opptaket, men i følge et intervju i "Berlingske Tidende" den 31.05.1920 sier han selv at "Jeg fotograferede mit første levende Billede i 1887."Marguerite Engeberg formoder derfor i sin bok "Dansk stumfilm" at filmen ble tatt opp en januardag i 1897. Filmen viser et snedekket landskap hvor det kommer en hundeslede kørende mot kameraet. Den forsvinner så ut av bildets ene side, kører bak om kameraet og kommer inn i bildet igen fra den andre siden. 

Efter denne filmen varte det nesten et år innen hans nest film dukket opp. Jeg antar, i likhet med Marguerite Engberg og John Ernst, at han i denne perioden eksperimentete med apparatet og at han først mot slutten av 1897 mente at kvaliteten på de filmene han tok opp var bra nok til å vises frem. Resultatet av disse utprøvningene førte til filmpremière den 26.12.1897 ved "Pachts Panorama & Kinoptikon". og forestillingen ble anmeldt i "Politiken" den 28.12.1897:

""Kinoptikon" havde med Julen indledet en hel ny Æra, idet den i Juledagene for første Gang har forevist levende Billeder med Københavnske Sujets. I Tilgift det springende Skelet, hvis burlesque Dødningedans hører til alle rette Fantoche-Teatres Repertoire, og som er præsentert herhjemme i Arena-Teatret sidste Sommersæson."

Det underlige ved denne anmeldelsen var at de ikke nevnte at det var Peter Lars Petersen, som han het på den tiden, som tatt opp disse første reportagefilmene. Filmene het ”Asfaltlæggerne" (1897), "Brandvæsnet Rykker Ud” (1897), ”Svanerne Fanges Ind” (1897) og ”Svanerne I Sortedamssøen” (1897). Hver av disse filmene varte et minutt og med fire minutters film, så var det ikke snakk om noen lang forestilling. 

I løpet av de neste 15 årene lagde han en rekke filmer og ved de første ti årene var han ansvarlig for all dansk filmproduksjon. De fleste av hans filmer var reportagefilmer, mange av dem av offentlige begivenheter, gjerne under kongelig medvirken. Da  forlystelsesetablissement i "Hafnias eiendom", "Panomara Hafnia", ble det åpnet den 02.09.1899, viste Peter Elfelt flere av sine filmer ved premièren. Det ble i følge annonsen ble det vist den ti meter lange filmen "Badescener fra Skovhoved" (1899) og "Et livfuldt Cykelsammenstød fra en københavnsk Gade" (1899). Den 05.09.1899  ble programmet utvidet med en film som ble kalt "Paa Strøget udenfor Ranchs Ur" (1899). Den ble filmet på hjørnet av Østergade og Købmagergade og viser tilfeldige forbipasserende på dette københanske yndlingsmøtested. Den 26.11.1899 stod følgende annonse fra "Panomara Hafnia": "I denne Uge vises Prins Christian og Kongefamilien skal fotograferes." Den siste filmen var den første av en lang rekke filmer han tok med de kongelige. Den ble tatt opp på trappen til Bernstorff Slott. Peter Elfelt var tilkalt for å fotografere de konglige, og det var i denne sammenheng at han benyttet chansen til ta opp en film. Den halvannet minutt lange filmen "Kongelige skal fotograferes" (1899) ble et veldig trekkplaster og i følge Peter Elfelt ble det slitt ut tre kopier innen københavnerne hadde sett seg mett på den. Den andre filmen som hadde premiere den dagen var "Prins Christian og Prinsesse Alexandrine leger med den lille Prins Frederik".

I perioden 1900-1903 regisserte han en rekke filmer med bl.a. de konglige og ballettdanser. Det var bl.a. følgende filmer, som jeg her har lagt en link til slik at leseren selv kan se filmene, (I den anledning vil jeg anbefale DVD-utgivelsen av "Det danske filminstitut" filmsamling "Det første filmarkiv" (2002) som ble utgitt i forbindelse med "Det danske filminstitut" 80 års jubileum og utgivelsen består av 70 dokumentarfilmer som viser hva som ble tatt opp i perioden 1899-1913. (Teknisk informasjon: jeg har opplevd flere ganger at jeg ikke får sett filmene ved bruk av "Microsoft Internet Explorer" og jeg anbefaler da å bruke "Netscape", "Mozilla Firefox" eller "Mozilla")) 

"Kejserinde Dagmars Ankomst til Helsingør" (1900) (lengde 0:40)
"Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40)
"Dronning Alexandras Ankomst til Toldboden" (1902) (lengde 0:50)
"Prinsesse Marie til Hest" (1903) (lengde 0:35)
"De Kongelige paa Cykler i Fredensborg Slotsgaard" (1903) (lengde 0:45)
"Kejser Wilhelms Ankomst til København" (1903) (lengde 1:30)
"Kongejagt paa Hveen" (1903) (lengde 0:50)
"Tarantellen af Napoli" (1903) (lengde 1:00)

I 1901 fikk Peter Elfelt bevilgning til selv å vise film, en bevilgning som i alminnelighet ble utstedt for et år ad gangen men som han fikk for livstid. Den 13.11.1901 åpnet han sin første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" som lå på Fredriksberggade 27. Ved premieren ble det, i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", vist følgende filmer: "En reportagefilm med Kong Edward af England" (1901) som jeg antar er "Kong Edward gaar til Vogns" og "Kong Edwards Ankomst til Helsingør" (1901) og som i følge "Film i Danmark" hadde premiere den dagen, "Modtagelsen av den russiske Szar" som jeg antar er "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) og som "Film i Danmark" har oppført som "Kejserens Ankomst til Bellevue" også med tittelen: "Modtagelsen af den russiske Szar" (1901), "Tietgens Begravelse" (1901) også kjent under tittelen "Kendte Mænd fra Tietgens Begravelse", "Militære Opvinsninger" (1900?) som kan ha vært "Vagtparaden paa Amalienborg" (1900) uten at jeg har klart å få det helt bekreftet, men det ser ut til at det var den eneste film om militære oppvisninger fra den tidsperioden, "Livfulde Badescener" (1901) som jeg antar er "Badende Damer paa Badeanstalt" (1901) som i følge "Film i Danmark" hadde première den dagen og "Meget andet" uten at det er spesifisert nærmere. "Meget andet" kan, i følge oversikten til "Film i Danmark" kan ha vært: "Valkyrien"s Hjemkomst" (1901) og "Dronning Alexandras Ankomst til Bellevue 1901" (1901) som hadde premiere den dagen. (Dette viser et lite problem ved Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" da kildene hun har brukt ikke viser til den orginale filmtittel, men heller til den danske tittel som ved flere tilfeller har vært vanskelig å finne ut hvilken film som egentlig har blitt vist.)

Premieren ble omtalt dagen efter, den 14.11.1901, i "Samfundet" hvor det stod: 

"Der er overmaade pynteligt her oppe paa Førstesalen, og man har ikke begaaet den Fadæse at ofre 43.000 Kr. paa Affæren, en Fejl, der blev begaaet i sin Tid ved "Kinoptikon" i "Hania"s Gaard." Videre skrev de om "De billeder vi havde Lejlighed til at tage i Øjesyn, var fortreffelige. Valget af dem ikke mindre godt. Den, der kender, "Peter L" ved, at Aktualiteten vil staa paa hans Fane, og et Billede som f.Eks. "Tietgens Bisættelse" vil bekræfte vore Ord. Hermed være det nye Kinoptikon og dets Leder anbefalet! "Besøgstiden" er fra 3 -9."

Samme dag, den 14.11.1901, skrev "Politiken" følgende: 

"Et Kinoptikon i Smag ve "Panorama Hafnia", som et Aartid siden fandtes paa Amagertorv, aabnedes i Dag i Fredriksberggade 27 i Etagen ovenover America Bar af Hoffotograf L.P. Petersen. Det er Hensigten daglig i Løbet af Eftermiddagen og Aftenen at give en Forestilling hver halve Time, og Forevisningerne omfatter levende Billeder med en Tilgift af lysbilleder."

Den siste anmeldelsen viser at fortsatt var filmen kun et ledd i et program sammensatt av flere ting. 

Den 01.12.1901 ble programmet fornyet med bl.a. den 12 meter lange filmen "Fru Anna Larssen I Sit Paaklædningsværelse" (1901), hvor Anna Larssen Bjørner (Anna Vilhelmine Johanne Dorthea Larssen Bjørner) (12.9.1875-6.3.1955) spiller her seg selv som "Anna Larssen". I denne filmen forekommer der et filmtrick som bestod i, at en scene ble kopiert to ganger, først som en forlengs og derefter som en baklengs utgave. Filmen viser en dame som "i rastløs Fart" kler av seg, plagg for plagg "indtil Grænsen af det decente", som det stod i en avisanmeldelsen. Derefter så publikum til sin store overraskelse, at damen atter hurtig ifører seg de samme plaggene, men nå i omvendt rekkefølge. Siden det i anmeldelsen skrives at skuespillerinnen "affører sig i rastløs Fart sine Klædningsstykker..." kommer det ikke frem i anmeldelsen, Internetsider eller i fagbøker om Peter Elfelt  eventuelt har tatt opp scenen med underdreid kamera, hvilket vil si med litt færre bilder, enn det filmen ville bli vist frem ved forevisningen. Underdreid kamera betyr derfor at bevegelsene på filmen blir hurtigere enn i det virkelige livet.

En københavnsk avis skrev følgede om filmen: 

"Dette etablissement, som blev aabnet for et par Uger siden, bestræber sig ihærdig for at være aktuelt." Videre tar anmelderen seg for seg filmen og kommer inn på at "I den Retning har man i disse Dage gjort et lykkeligt Fund. Hvem tør nægte, at Fru Anna Larssen er aktuel baade som Skuespillerinde og Skribent." Om Peter Elfelt skriver vedkommende at "Den smarte Hoffotograf Peter Effelt (!) som er identisk med Peter L. Petersen, har af Fruen faaet Lov til at fotografere hende i hendes Paaklædningsværelse. Set i elektriske Lys´ Straaler paa det hvide Lagen forener dette Billede Morsomhed med Pikanteri. Ind kommer den lille Frue farende og affører sig i rastløs Fart sine Klædningsstykker indtil Græsen af det decente. Just som Tilskueren har naaet Højdepunktet af Spænding, vendes Billedet om og alle Fruens Klædningsstykker kommer ligesaa hurtig til at indtage deres Plads paa hendes Person, som de før forsvandt fra den. Virkelig en ganske orginal Idée! Vi har i hvert Fald ikke seet den før.!"

Men tross for disse gode anmeldelsene måtte hans første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" lukkes i løpet av sommeren 1902 og da hadde han opparbeidet et, efter den tids økonomiske målestokk, underskudd på kr 3.000,- I et intervju med "B.T" den 26.06.1925 fortalte Peter Elfelt: "Det varede et Aar - saa havde jeg sat 3000 Kr. til, hvilket var en stor Sum dengang. Men jeg forsatte med at eksperimentere indenfor Kinematografiens Gebeter."Det kan være flere årsaker til den sviktende publikumsinteressen, bla at han kan ha vært for tidlig ute i forhold til det københavnske publikum, som på det tidspunktet kan ha fått tilfredstilt sin interesse for denne nyheten. Først 01.10.1906 lykkets det for Peter Elfelt få bevilgning til å drive kinodrift, og da i samarbeide med den unge ingeniør og senere regissør, Alexander Chistian (14.07.1881-09.09.1937). "Kinografen" ble etableret på samme adresse og fikk denne gangen en lang levetid. (se lengere nede i artikkelen for videre lesning.)

1902 var Peter Elfelts hittils mest produktive år med 27 filmer og av de filmene har jeg bare funnet ut at noen av dem ble vist på kinopremierene på "St. Thomas" i Fredriksberg Allé 12 (i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene), men i følge "Film i Danmark" Frederiksbergallé 2 og "Bernstorff Slot". Jeg har dessverre ikke funnet noe om de som stod for kinopremieren ved "Bernstoff Slot". Det jeg har funnet om sistnevnte sted er at Bernstorff Slott ble bygget i årene 1759-1765. Byggherren var Danmarks daværende utenriksminister, Johan Hartvig Ernst Bernstorff (13.05.1712-18.02.1772) og en kjent fransk arkitekt, Nicholas Henri Jardin (??-??) stod for opførelsen av slottet.

I forhold til kinopremieren på "St. Thomas" var det Constantin Philipsen (1859-1925) (se under) som i 1902 forsøkte å skape en fast kino med "Odeon Teatret" på forlystelsesstedet "St. Thomas grunn, men efter knappe tre måneders drift måtte han gi opp i midten av september. På kinopremieren på "St. Thomas" ble det, i følge "Film i Danmark", den 05.06.1902 vist følgende filmer: "Afklædningsscene "Sommerglæder" (1902) på 15 meter, "Automobiler kører over Dronning Louises Bro" (1902), "Badende Drenge" (1902), "En Skorsten væltes" (1902), "Et Hestevæddeløb" (1902), "Ingeniørerne udføre Sprængninger" (1902) på 17 meter og "Kejser Nikolaus Ankomst til Helsingør 1901" (1901?). Sistnevnte er noe usikker på når den ble innspilt, men ut i fra at keiser Nikolaus ankom Helsingør i 1901 antar jeg at det dreier seg om filmen "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40). Den 17.10.1902 må programmet blitt noe fornyet for da var det premiere på "Rideklubben ved Nærumgaard" (1902).

På kinopremieren på "Bernstorff Slot" ble det, i følge "Film i Danmark" den 17.10.1902 vist følgende filmer: "Børnedansen af "Elverhøj"" (1902), "Dronning Alexandra ankommer til Toldboden 1902" (1902) som må være den samme som "Dronning Alexandras Ankomst til Toldboden" (1902) (lengde 0:50), "Hans Majestæt Kongen med Følge og Stab ved Kongerevuen paa Fælleden" (1902) "Husarerne færges over Issefjorden" (1902) og "Rideklubben paa Parforcejagt" (1902). Det er mulig det også ble vist "Wania Tartakoff, russisk Solodanser" (1902) som hadde premiere den dagen, men det har jeg ikke fått bekreftet. Også her er det mulig at kilden, som i dette tilfelle er "Film i Danmark" ikke viser til selve filmtittelen, men heller en tittel som viser til filmen innhold. 

En annen film som kan nevnes fra dette året er "Pas de deux" (1902) hvor man ser Margrethe Andersen (??-??) og Clara Rasmussen (23.04.1883-22.01.1975) bedre kjent under navnet Clara Wieth Pontoppidan, som ballettdanserinner. Det Peter Elfelt slet med i forhold til denne ballettfilmen og "Børnedansen af "Elverhøj"" (1902) var at belysningen hadde voldet store problemer under innspillingen. På grunn av filmstrimlenes svake lysfølsomhet var det umulig å spille inn filmene på teaterets scene. Opptakene ble gjort på gaten utenfor teateret, og ser man godt efter, kan man i disse filmene se brostenen avtegne seg på strimmelen. Resultatet var forståelig nok i tilfredsstillende for Peter Elfelt og han fortsatte å eksperimentere med film, og i 1903 satte han i gang med å spille inn film på sitt fotografatelie på Østergade med de mange overlysvinduene. Denne gangen dreide seg om små balletfilmer, hver med en spilletid på et minutt. Resultatet var denne gangen tilfredsstillende og et par av disse filmene er bevart, f.eks. den 20 meter lange filmen "Tarantellen af Napoli" (1903) (lengde 1:00) danset av Hans Beck (31.05.1861-??.1952) og Valborg Guldbrandsen (Valborg Bodil Emilie Borchsenius) (19.11.1872-05.01.1949) og en solo fra den 30 meter lange filmen "Sylfiden" (1903) danset av Ellen Price (Ellen Juliette Collin Price) (21.06.1878-04.03.1968).

Peter Elfelt eksperimenteringen gikk også i andre retninger da han omkring 1904 begynte å ta opp reklamefilmer, og blant de tidligste kan nevnes den 19 meter lange filmen "Linotol Comp" (1904)  som reklamerte for et gulvbelegg. En annen var den 14 meter lange filmen "Svendborg Bock" (1904) som reklamerte for Svendborg bryggeriets bock-øl. Her er det noe uklart når disse to filmene ble laget. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" var det i 1904 og i følge "Film i Danmark" var det i 1905.

Men hans dristigste ekseperiment var da han i 1903 ble overtalt til å lage filmen "Henrettelsen" (1903), en dramatisk film med et sensasjonelt innhold. Dette var hans, og Danmarks, første fiksjonsfilm. Desverre er opplysningene om filmen mangelfull, slik at vi vet hverken det nøyaktige tidsåunktet for innspillingen eller den nøyaktige lengden. Det har heller ikke vært mulig å finne noen omtale av filmen omkring et mulig premieretidspunkt. I følge "100 års dansk film" er det mulig at den kan ha hatt enn annen tilttel, "Barnemordersken".  Men det man vet var at Peter Elfelt stod for regien, produksjonen og at det var han som stod bak kamera. Filmmanuset var skrevet av Christian Lundsgaard () og Scheel Vandel (). De to forfatterne hadde i en avis lest om om en henrettelse i Frankrike, der en vakker kvinne skulle ha blitt dømt til døden da hun skulle ha myrdet sine ti barn og måtte derfor bestige skafottet. Denne hendelsen ga dem ideen til filmen. hovedrollen ble spilt av Francesca Nathansen (??-??), en sangerinne fra variéen "Vodroffslund" på Fredriksborg. I filmen medvirket også tre menn, den ene var Victor Betzonich (??-??) og de to andre er ukjente. Det jeg har funnet ut om dem er at det var den enest filmen de medvirket i. I følge "Det danske filminstitut" var filmen på 150 meter (men i teksten om Peter Elfelt er den oppgitt til 40 meter, mens "ww.danskefilm.dk" oppgir filmlengden på 40 meter og spilletiden på tre minutter. Det er den samme lengeden som "Film i Danmark" oppgir, den lengden oppgies også i "100 års dansk film" og i Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" kommer det frem at den neppe kan ha vørt lengere enn 40 meter. Dette da den maksimale lengden på ethjulsperforert film var på 20 meter. Følgelig kan "Henrettelsen" (1903), som var på to spoler, ikke ha vært på over 40 meter. Av filmen er det bare bevart 25 meter som trolig er sammenklipt av, hva som var tilbake av de to opprinnelige spolene. 

Filmens handling er en kvinne som føres ut gjennom en dør og opp gjennom en søylegang av en katolsk prest og en uniformert mann med skjegg. Mens kvinnen, presten og den uniformerte mannen nærmer  seg bakgrunnen, venter en mann med sylinderhatt i forgrunnen. Han tar hatten av for de tre og fører sammen med den uniformerte mannen kvinnen ut av bildet. presten tørker en tåre og ser efter de tre.

Den eneste kilden jeg har lest i forbindelse med denne filmen, er et intervju "Berlinske Aftenavisen" gjorde med Francesca Nathansen, den 10.03.1936 hvor hun forteller om kostymet at: 

"...Jeg kan bedst ikke huske, at jeg havde saadan nogle lange, sorte Gevandter paa, for jeg sad jo i Fængslet og ventet paa Henrettelsen..." videre i intervjuet forteller hun om innspillingsstedet og  innholdet av fimen hvor "Det var henne paa Christiansborg, De ved, Buerne omkring Ridebanen, de forestillede Fængselsgangen, som jeg blev ført igennem til Skafottet. Handlinge begyndte Først efter Mordene, af praktiske hensyn, da jeg allerede var sat i Fængsel, man saa mig sidde nedbøjet i en Murkrog og angre. Saa blev jeg ført ud. Først kom jeg op ad en Trappe imellem mine Vogtere, og bagefter vaklede jeg henad Gangen. Der skulde jo spilles meget, lægges meget i det, for det var forfærdeligt sørgeligt. til sidst skulde jeg lægge mig paa Kne foran Skafottet og bøje Hovedet over Huggeblokken - og saa man altsaa ikke mere..." Om selve innspillingen fortalte hun at "Vi begyndte Klokken fire om Morgen for at blive færdige, inden Folk kom paa Gaden; hver gang, der kom nogen, maatte vi bryde af og gemme os for ikke at samle Opløb. Nogle Dage efter fik Filmen Premiere i Panotikonhallen og gjorde stor Lykke."

Hvis man sammenligner det bruddstykket på 25 meter som er bevart av filmen med Francesca Nathansens referat av handlingen, ser det ut til at man kun mangler litt fra begynnelsen og slutten, men at hele midtpartiet er inntakt. I intervjuet kom det frem at de startet med optaket klokken fire om morgen og utebildene viser tydelig at det er sne på gatene. Jeg antar derfor, slik det kommer frem i Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", at filmen må ha blitt spilt inn rundt mars 1903. 

Dette var Peter Elfelts første og eneste spillefilm, og tross at filmen i følge Francesca Nathansen ble en suksess, virket det ikke som han var interessert til å fortsette som regissører av spillefilmer. Han skal faktisk ha uttalt følgende på senere tidspunkt i et intervju med at: 

"Det var ganske rigtigt mig, der startede den danske dramatisk produktion - men ærligt talt - saa fortrød jeg meget senere de rysende meters tilblivelse. Det var en kedelig historie."  I et intervju i "Filmen" den 07.06.1926 svarte han følgede da han fikk spørsmål om han noengang hadde spilt inn et drama: "En Mand fandt paa at gengive det (mordet) i levende Billeder. En rædselsfuld Idé. Den tiltalte mig absolut ikke."

Efter denne spillefilmen fortsatte han med reportagefilmer, og emner til disse filmene hentet han, slik ha gjorde i forhold til fotograferingen, innenfor mange forskjellige miljøer. Emnene var fra kangefamilien, firmaskogsturer, gatebilder, sportsbegivenheter og naturfilm. I hele sin filmkarriere eksperimenterte han med film og lagde flere meget gode reportagefilmer. Eksempel på slike filmer er "Nedkørsel fra Holmenkollen" (1900) (se bilede til venstre), i "Sommerglæder" (1901) som muligens er den samme filmen som "Badende Damer, Fri Strand" (1901) er et tidlig eksempel på kjørende kameraopptak. Filmen viser badelivet ved "Fluepapiret" i Charlottenlund hvor han bruker noen raffinerte motlysopptak av kvinnelige badegjester, som bak et utspendt teltlerret skifter tøy og tror at de er beskyttet mot nysgerrige blikk. "Vagtparaden paa Amalienborg" (1900) (se bilde til høyre) er et godt eksempel på hans evne til å komponere i dybden, dette ved å plassere tiing og personer på en slik måte at det oppstår en dybdeopplevelse.

Ved siden av kinodrift, fotografering og filming, startet Peter Elfelt filmselskap i 1906, og som i perioden 1910-1918 produserte en rekke filmer. Opprinnelsen til dette selskapet var en kino, akkurat som i tilfellene med "Nordisk Films Kompagni" og "Biorama", da han den 13.11.1901 åpnet han sin første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" som lå på Fredriksberggade 27. Den 01.05.1906 ble filmproduksjonsselskapet "A/S Kinografen" stiftet, og med adresse Frederiksberggade 25. Initiativtager var Peter Elfelt, som også fikk plass i bestyrelsen. Selskapet ønsket også at få egen kino og planene var da at Peter Elfelt skulle start opp igen kinodriften samme år. På den tiden var det blitt bedre tider for kinoene, og  Constantin Philipsen med "Kosmorama" og Ole Olsen med "Biograf-Teatret" hadde vist, at det nå var lønnsomt med kinodrift. Det var tydelig at de på den tiden opplevde situasjonen for kinodriften så trygt at flere av kinoene ble innredet litt flottere enn vanlig standard. 

Peter Elfelts første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" lå på Fredriksberggade 27 og i samarbeide med den unge ingeniør og senere regissør, Alexander Chistian (14.07.1881-09.09.1947) se 1915 - 1919 VIRKNINGER AV VERDENSKRIGEN, søkte de å åpne en kino på naboeiendommen, Fredriksberggade 25, hvor også produksjonsselskapet "A/S Kinografen" hadde kontor. De regnet med at de uten videre kunne få overført Peter Elfelts opprinnelige bevilgning, men det fikk de ikke tillatelse til. I stede måtte han søke om en ny bevilgning, og denne gangen fikk han ikke for livstid men en som måtte fornyes hvert år, og den 01.10.1906 fikk han sin bevilgning. Men før de kunne starte opp kinodriftet måtte de skifte ut fremvisermaskinen fra 1901 og de kjøpte da inn en helt ny, som kunne kjøre film på 150 meters lengde. 

Den 08.11.1906 åpnet kinoen og den fikk naturligt nok navnet "Kinografen". Med sine 250 plasser var den byens største, og i pressen ble den omtalt som byens flotteste teater for levende bilder, og ble betegnet som en åpenbaring av "næsten storstadsmæssig eleganse", utstyr, som det var, med "overdådig pragt". Peter Elfelt hadde også dekorert kinolokalet med noen av sine fotografier fra fjerne land. Men mest oppmerksomhet fikk nok stukarbeider, og om det skrev pressen: 

"...fra utallige fantastiske Dyrehoveder straaler det elektriske Lys ud gennem røde, dæmoniske Øjne. Dette sidste Arrangement bevirker, at Salen aldrig behøver at være mørk, medens det til Gengæld ikke hæmmer Lysbilledernes Virkning."

"politiken" skrev følgende: "Gåedne ud fra, at selvede levende billeder ikke kan skaffes stort  bedre end på byens andre biografteatre, har "Kinografen"s ledere lagt hovedvægten på lokalernes kunstneriske udsmykning og på at inrette alt så komfortabelt og elegant som muligt".

Kinoen skal virkelig ha levd opp til pressens omtale og i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" kunne publikum: "Allerede ventesalen, som man kom ind i gennem en massiv teaktræs-port, var imponerende ved sin udstyrelse i guld og sstuk, og så var det dog kun forgården til det "Allerhelligste", selve teatret, på hvis vægge Resen Steenstrup havde malet billeder fra alle fem verdensdele, og hvor der desuden på væggene var anbragt en række tigehoveder i gips, hvis rødglødende øjne lyste, når mørket sænkede sig over salen."

Men om kinoen hadde imponert pressen, var åpningshøytideligeheten mer imponerende enn hva som tidligere hadde foregått i forbindels med premiereåpning av en kino. Veien foran kinoen ble fylt av vogner, hele pressen var innvitert og efter forestillingen var det en storstilt festmiddag på "Hotel Phønix". For å danne seg et bilde av hvor storslagent denne middagen måtte ha vært, kan det nevnes at hotellet er et "Deluxe Hotell" og er i dag et av Københavns førende hoteller. Hotellets historie kan dateres tilbake til det 17. århundrede, og i gjennom tiderne har hotellet vært landadelens favorithotel samt kongehusets foretrukne innkvarteringssted til fyrstelige gjester.

Alt dette hadde ha kostet mye, og sammen med apparater og inventar beløp det seg til ca kr 50.000,- , et beløp som Peter Elfelt ikke hadde påkostet selv. Måten han hadde arrangert dette på var at han sammen med noen pengesterke menn hadde dannet et aksjeselskap hvor han selv satt i styret, samt at han også skulle være Alexander Chistians meddirektør. Men det var Alexander Chistian som helt fra begynnelsen tok seg av teatrets daglige ledelse. Peter Elfels eneste, men også meget betydningsfulle rolle, ble som bevilgningshaverens. Hva jeg her har forstått var at dette var på grensen av det lovlige efter som bevilgningen var strengt personlig. Politidirektør Petersen skal i saken bare ha bedt om en nærmere regegjørelse fra ham, men ellers ikke ha foretatt seg noe. til sammenligning kan nevnes at Ole Olsen, som senere arrangerte noe lignende i Vimmelskaftet 47, ble det følgende året straffet med å miste sin bevilgning.

"Kinografen" videre historie endte med at den ble stengt i 1939, ombygget og gjenåpnet samme år under navnet "Bristol Teatret". Der viste de efter 2. verdenskrig matinéforestillinger av en timers varighet. Kinoen eksisterte under dette navnet frem til 1966 da de måtte stenge bl.a. som følge av komkurransen fra fjernsyn, en konkurranse som på den tiden gikk utover en del danske kinoer i 1970-1980 årene.

Peter Elfelt fortsatte å produserte en mengde filmer, men filmarbeidet var og ble for ham bare en hans mange aktiviteter. Han var for opptatt av sitt arbeid som kongelig hoffotograf, som borgeskapets foretrukne porterettfotografer og som fotograferte alminnelige menneskers hverdagsliv og fritidsaktiviteter, til at det ikke var han som kom til å grunnlegge Danmarks første filmproduksjonsselskap. Dette kommer også tydlig frem når man ser hvor få filmer han lagde efter 1907. I perioden 1908- 1910 produserte han ikke noen filmer, men i 1911 lagde han 13 filmer, i 1912 fire filmer, i 1913 to filmer og i 1915 en film som var "Julemærket" (1915).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.