DANSK FILMHISTORIE 1896 - 1905 PIONERTIDEN

BEGYNNELSEN 
Drømmen om den levende fortelling har fulgt mennesket gjennom de siste 1000 år og ga utslag i form av gjengivelse av dyrs og menneskers bevegelser. I Danmark ble det gjengitt bilder av dyr og mennesker på runestener og "Jellingstenen" er et godt eksempel på det. Senere kom de store bildefortellingene i form av kalkmalerier i de danske kirker.  

Begynnelsen til dansk film begynte egentlig lenge før 1896, og vi skal faktisk helt tilbake til begynnelsen av 1660 årene da da den danske naturvitenskapsmann og linsesliper Thomas Rasmussen Walgensten (ca. 1627-1681) bygde en en "laterna magiica", en tryllelykt, som var et tidlig lysbildeapparat. Selve oppfinnelsen av "lanterna magicaen" kan tilskrives den nederlandske naturforskeren Chrisitan Huygens (1629-1695) (bilde til venste), men Thomas Rasmussen Walgensten var den første som utnyttet apparatet (bilde til høyre) kommersielt. I følge "Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave" antas han å være den første som fremstilte et brukbart "Lysbilledapparat" med kunstig lys. De første forestillingene med "laterna magiica" ga han i Paris 1664, i Lyon 1665 og i de følgende årene i Italia, hvor han med stor suksessopptrådte ved en rekke fyrstehoff. Først i 1670 presenterte han sitt apparat for kong Fredrik III (18.03.1609-09.02.1670) i København. 

Thomas Rasmussen Walgensten var født i Vallstena i Gotland, som da var en dansk provins. Da han var 10 gammel ble han foreldreløs da faren hans ble henrettet for mord og han ble adoptert av slektninger i Visby, hovedstaden på øya. Der gikk han på Viborg Latinskole (katedralskolen) og senere ble han sendt til Københavns universitet for videre utdannelse, studerte naturvitenskap og matematikk og i 1651 (andre kilder har oppgitt 1652 og at han i 1651 var godt i gang med en karriere) fikk han Kgl. Privilegium til utgivelse av almanakker, reiste så til utlandet hvor han i 1657 og senere igjen i 1669 bli immatikulert ved Leydens universitet. I denne mellomperioden arbeidet han med å slipe glass, og det var i denne perioden han var i Paris i 1664 og utførte optiske forsøk. Det var her han klarte å fremstille det første brukbare lysbildeapparatet. Derefter reiste i Frankrike og Italia, viste frem lysbilder og solgte "laterna magica". Ved sine forestillinger benyttet han to apparater, et med et fast bilde og i det andre apparatet var det en figur eller lignende, som kunne beveges over det faste bilde, og dermed fikk tilskuerne en opplevelse av å se levende bilder. I 1670 ble han inspektør ved kongens modellkammer og tilsynsfører ved byggeforetager. Videre var han med på å innrette "Det Kgl. biblioteks" første bygninger og i 1676 ble han sendt til Gulland som Kommissarius og Landsdommer.  

Gjennom de neste 250 år fortsatte "laterna magica" å være en populær forlystelse, og under tiden ble det stadig gjort tekniske forbedringer der bedre linser skjerpet bildekvaliteten, de håndmalte, farvelagte bilden fikk bevegelig deler, og dobbelte prosjektorer muliggjorde overtoninger. Motivene var ofte bilder av fjerntliggende og eksotiske steder og de små historier, fortalt over flere bilder, var veldig populære. I 1878 ble det vist lysbildeforestillinger på "Hofteateret" i København, med bl.a. prospekter av Akropolis og Pompei samt bibelske scenerier. Asisstenten ved forestillingene var den senere kinokongen Constantin Philipsen (1859-1925), som efter en lengere amerikareise ble kjent for sine visninger av "tågebilleder", dvs. lysbilder vist med dobbelt apparat og overtoninger. 

Historisk kom filmen i en brytningstid hvor verden endret seg hurtig da vi i slutten av det forrige århundre kom inn i den industrielle revolusjon som førte til store sosiale og kulturelle omveltninger. Den danske teater- og filmekspert Harald Engberg (??-??) har uttrykt dette med følgende at: 

"Det kan jo næppe være helt tilfeldigt, at ved århundredskiftet, da de første levende blilleder hoppede afsted i de førstebiografer, udsendte samtidig de store "bladkonger" i England, Northcliffe og Rothermere, deres første billige, letfattelige masseavis "Daily Mail" og Hearst i Amerika sin berygtede "gule presse" med de første forsøg på kolorerede Illustrastioner og - Marconi sendte sine første radiobølger gennem æteren. Grammofonen begynte at skratte, og det var også tiden, da man organiserede de store koncertagenturer og internationale bureauer for billeder og reproduksjoner. En ny tid indvarsledes hermed socialt og kulturelt. De anonyme masser forvandlesdes til et kæmpepblikum i løbet af forbavsende få år, et publikum hvis fantasi helt regeredes af billedet og det talte ord, og som det næsten var umulig at få tale ad anden vej".

Den tekniske utviklet påvirket mer og mer folks hverdag og i midten av 1860 årene holdt de danske aviser til stadighet sine lesere orientert om alt det merkelig som skjedde i teknikkens vidunderland, Amerika, som var forut for sin tid. En som som stod for det samlede inntrykket av teknikkens verden var Thomas Alva Edison (11.02.1847-18.10.1931) og i den forbindelse ble oppfinnelsen "Kinetoscopet" nevnt. I forkant av den var det Louis Aimée Augustin Le Prince (28.081842-muligens16.09.1890), som arbeidet i New York, var antakelig den første som oppfant filmprosessen. Han tok i 1986 patent til sin prosess til "løpende produksjon... av objekter i bevegelse...ved hjelp av prosjektor". I 1890 reiste til Paris for å demonstrere prosessen, forsvant han på vei til Paris. Men før det rakk han i 1888 å spille inn to filmer, "Roundhay Garden Scene" (1888) og "Traffic Crossing Leeds Bridge" (1888). Hans første film "Roundhay Garden Scene" (1888) ble filmet med en hastighet på 20 bilder i sekundet og varte i to sekunder, blir regnet som den aller første cellolosefilm som er laget. Hans andre film "Traffic Crossing Leeds Bridge" (1888) ble produsert i oktober 1888 lengde hadde også en lengde på to sekunder, ble filmet på papirfilmstrimler. (Se generell filmhistorie for videre lesning).

Året efter Louis Aimée Augustin Le Prince forsvinning, utviklet William Kennedy Laurie Dickson (03.08.1860-28.09.1935), en medarbedier av Thomas Alva Edison, den første kommersielle utviklede prosess og i mars 1891 kunne de for første gang presentere sitt "Kinetoscope" (se bilde til høyre). Den første offentlige fremvisning fant sted den 20.05.1891 for medlemmerne av "National Federation of Women's Clubs". I april 1894 tok Thomas Alva Edison "Kinetoscope" i kommersielt bruk. William Kennedy Laurie Dickson forlot "Edison Co". i 1895 og Thomas Alva Edison tok da selv hele æren for prosessen. 

De danske avisene kunne like over nyttåret 1895 fortelle om et nytt vidunder fra Thomas Alva Edisons hånd: (i følge Harald Engberg) 

"Kinetoskopet" en kasse med indbyggede valser, hvorover der løb er elektirsk gennemlyst filmbånd, som sattes i bevægelse af en elektrisk motor ved indkastning af en mænt eller ved tryk på en knap og kunne beskues gennem et klart glas og en forstørrelseslinse i kassens top, filmstrimlens bildleder blev levende!"

"Nationaltidene" ga på den tiden en nærmere beskivelse av apparatet. Jeg vet ikke når artikkelen ble trykket eller hvem som skrev den, men har den med her da den gir et meget bra bilde av den tids opplevelse av "Kinescope". Personen begynner artikkelen med å beskrive hva han så: 

"Gennem kinetoskopets åbning ses det indre af en barberstue. En mans sidder tilbagelænet i en stol, barberen tager sæbekoppen, rører nogle gange i den og begynder at indsæbe mandens hage. På gulvet ses en neger gå frem og tilbage, tage en avis, sætte sig og læse. Ny kunde kommer ind, tager hat og frakke af, sætter sig. Man se tydeligt røgen stige op af hans pibe. Negeren har fundet noget morsomt i avisen, rejser sig, går hen til den anden ventende person og viser ham det, begge ler hjerteligt..." Vider beskriver han den tekniske delen av utstyret: "Her må vi stadig huske på, at det ikke er en tænkt scene, skabt af en tegners pen, det er slet og ret et billede af noget, som i virkeligheden har tildraget sig. Enhver bevægelse er gengivet - røgen stiger op og forsvinder i luften. Ved hjælp af dissemaskiner kan alt, had der bevæger sig, fotograferes og gengives. Herefter kan alt, som sker et sted i verden, reproduceres på hvilken som helst anden plads præcis således, som det gik til. Med tiden sættes sikkert fonografen i forbindelse med kinetoskopet, og den tid kan komme, da de begivenheder, som i kinetoskopet har fået liv, samtidig udrustes med tale og sang ved hjælp af fonografen. Dette er mere end blot og bar fantasi. Edisons snille er så stort, at det her antydede resultat kanske inden for en ikke alt for fjerntliggende tid er en virkelighed."

LAURIDS VILHELM PACHT 
Den danske filmhistorie begynte året efter, i 1896, med de første filmforevisninger, hvor publikum satt ned og i fellesskap så på de samme levende bilder, i Danmarks første kino "Kjøbenhavn Panorama" som ble åpnet sommeren 1896 av Laurids Vilhelm Pacht (1843-1912) som direktør. "Pachts Panorama" var innrettet i "Den frie Udstillings" trebygning på Rådhusplassen, som lå foran Rådhusets nordvendte fasade, det vil si på den side, hvor hovedindgangen til rådhuset fantes og lidt vest for den. På den tiden var Københavns rådhus under bygging, byggeperioden var 1892-1905 og rådhuset ble offisielt innviet den 12.09.1905, og var tegnet av arkitekt Martin Nyrop (??-??). Denne trepavillion var bygget av Thorvald Bindesbøll (1846-1908) som utstillingsbygning for kunstnersammenslutningen i perioden 1892-1894, men i 1894 ble bygningen stående tom  da "Den Frie" flyttet sine utstillinger til en nyoppført trebygning ved Aborreparken nord for rådhuset, en bygningen som var tegnet av maleren Jens Ferdinand Willumsen (07.091863-04.04.1958). Denne bygningen ble i 1914 flyttet ut og plassert syd for banegraven ved Østerport Stasjon. 

I 1894 leide Laurids Vilhelm Pacht den forlatte bygningen på Rådhusplassen, og til og begynne med viste lysbilder, panoramer og diofamaer,optiske illusjoner, voksfigurer og "levende bilder" på Edisons "Kinetoscope". Det hele var ledsaget av musik fra Edisons Fonograf. Opplysningen om at Laurids Vilhelm Pacht allerede overtok bygningen har jeg funnet på hjemmesiden "Dansk tegnefilmhistorie 1919-2000" der Harry Rasmussen har en side om "Da filmen kom til Danmark". Denne opplysningen har jeg ikke fått bekreftet av andre kilder. Men i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" tok det ikke lang tid efter at brødrene Auguste Lumière (19.10.1862-10.04.1954) og Louis Lumière (05.10.1864-06.06.1948) den 28.09.1895 for første gang viste film for et betalende publikum, at både Edisons "Kinetoscope", som var store kasser som man tittet i for å se en 30 sekunders filmstubb, og Lumières "Kinematograf" nådde frem til Danmark. I begynnelsen ble det kjøpt inne flere "Kinetoscoper" og disse ble vist frem i de dengang tallrike små forlystelsessteder i kjellere og butikklokaler på strekningen fra Halmtorvet (den senere Rådhusplads) til Vesterbros Torv. Det er meget sannsynelig at Laurids Vilhelm Pacht allerede i 1894 hadde fått kjøpt et "Kinetoscope" da Thomas Alva Edison i april 1894 hadde tatt apparatet i kommersielt bruk. Når det derimot gjaldt "Kinematografen" viste det seg derimot at det i første omgang bare fristet noen få. Det var tydelig at det ikke var noen smitteeffekt efter forestillingene i Paris, og årsaken til det kan ha vært av både økonomisk og lokalmessig art.

Men det var et problem med Edisons Kinetoscope, ved at det var en privat oplevelse beregnet til en person eller en familie å se "levende bilder". I USA hadde folk siden april 1894 betalt for å se Kinetoscope-film, og det er her interessant å legge merke til at i motsetning til flere andre oppfinner mente Thomas Alva Edison at det ikke var noen fremtid i å projisere film offentlig på lerret. For andre var det ut i fra et økonomisk, forretningsmessig og publikumsmessig utgangspunktet mer fornuftig å satse på Lumières "Kinematograf" da de kunne vise film for mange betalende tilskuere. Den første som skulle ta i bruk "Kinematografen" var  Laurids Vilhelm Pacht. 

Det var foråret 18966 at Laurids Vilhelm Pacht reiste til utlandet for å finne nyheter til sitt etablissement. Han reiste først til Berlin, derefter til Paris og London. I Paris fikk han se levende bilder ved "Salon Indien", den biljardsalongen på Grand Café, Boulevard des Capucines 14, Paris, hvor brødrene Auguste Lumière og Louis Lumière den 28.09.1895 for første gang viste film for et betalende publikum, og ble begeistret for denne nyheten at han ville kjøpe et fremvisningsapparat. Men problemet var at brødrene Lumière ikke ville selge apparater, de solgte kun forestillinger, dvs man kunne leie eller kjøpe en forevisning med film, apparat og operatør. Derfor reiste han videre til England og fikk der kjøpt et apparat. På den tiden arbeidet filmpionerene Robert William Paul (03.10.1869-28.03.1943) og Birt Acres (23.07.1854-??.12.1918) i London med filmfremstilling og filmapparater og her kjøpte han et apparat av Birt Acres. Det er mulig, men jeg har ikke fått det helt bekreftet, at det var et Robert William Pauls Theatrograph apparat. Birt Acres skal ha patenteret apparatet under navnet "Kinopticon".

Den første forestillingen med levende bilder, fra et "Kinopticon", i Danmark fant sted 07.06.1896 på "Kjøbenhavn Panorama" og programmet bestod av en derbyscene "The derby" (1896) (se bilde til høyre) med en spilletid på 36 sekunder, regi av Birt Acres og produsert av Robert William Paul, en gatescene fra London med regi av Birt Acres 1895 eller Robert W. Paul april 1896, en markedsscene, antakelig Hampstead, også kalt "Hampstead Heath On Bank Holiday" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896, brusende bølger, enten "Rough Sea At Dover" (1895) med en spilletid på 26 sekunder, regi av Birt Acres og Robert William Paul eller "Sea No. 1" eller "Sea No. 2" begge av Robert William Paul mai 1896, et togs ankomst til jernbanestasjonen i Calais, "Train" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896 og en scene fra en smedje, "Engineers / The Engineers ´Shop At Nelson Dock" med regi av Robert William Paul 1896. 

Denne forestillingen var blitt annonsert i "Politiken" samme dag hvor det stod følgende annonse: 

"I Københavns Panorama forevises daglig 2-11 hver fulde Time Kinoptikon (levende Billeder) i den Frie Udstillings Lokaler, Raadhuspladsen. Entré 50 øre, Børn 25 øre."Neste dag stod følgend anmeldelse i "Politiken": "Man sidder i Mørke og stirrer paa et stort Stykke udspendt Lærred. saa begynder det. Lærredet faar Liv forskellige mondæne Scener porulles for os...". Videre stod det i anmeldelsen om filmen  "Train" (1896) med regi av Robert W. Paul. "Et Jærnbanetog kommer rullende, først hastigt, derpaa med aftagende Fart lige ned mod Tilskuerne. Stationforstanderen kommer ud, vigtig som alle Stationforstandere. Dragere springer til, Vogndøre smækkes op, Herrer og Damer stiger ind, toget sætter sig i Bevægelse og kører bort...".

Denne filmpremiéren ble selvfølgelig dagens begivenhet og tre dager efter premiéren, dvs den 10.06.1896, ankom Kong Christian IX (08.04.1818-29.01.1906) regjerte (1863-1906) og dronningen med sine barn og følge for å se på de levende bilder. Men allerede den 18.06.1996 brant apparatet og deler av trebygningen ned, en brann som var påsatt av en elektriker som Laurids Vilhelm Pacht hadde sagt opp. Den tok ikke lang tid før han kunne gjenåpne og den 30.06.1896 hadde han skaffet et nytt apparat og nye fillmer. Men selv med de nye filmene fikk han ikke denne gangen den samme suksessen og de levende bildene ble nå redusert til et kuriosum som han nå og da tok frem. At Laurids Vilhelm Pacht valgte å redusere de levendes bilder til kun en del av et større program var ikke noe nytt, men det var heller vanlig på den tiden at programmet også bestod av dioramaer, lysbilder, voksfigurer osv. 

I 1898 ble "Pachts Panorama & Kinoptikon" sagt opp da trepavillionen skulle rives i forbindelse med byggingen av den nye Rådhusplassen, men virksomheten fortsatte helt inn i 1899. Dette hindret ikke hans videre kinodrift da han i 1898 overtok direktørposten i "Skandinavisk Panoptikon", Danmarks første vokskabinett som ble åpnet i 1885 av den forhenværende direktør for Tivoli Bernhard Olsen (). Bygningen (se bilde til venstre) lå på Vesterbros Passage, det senere Vesterbrogade i København ved Københavns Hovedbanegård. Blant de utstillingene kunne publikum bl.a. la seg beundre av denne reprodusjonen av caféen "Stephan a Porta" med sine livaktige kopier av bl.a. Herman Bang og August Strindberg. (Se bilde til høyre). Bernhard Olsen kaldte Panoptikon for "en plastisk Tidende", og som egentlig var "et Sidestykke til de grafisk illustrerede Tidender", hvor publikum kunne finne "alle Tidsskrifternes Rubrikker", fra hofliv og politik til teater og cafeliv. Dette var ikke et ukjent sted for Laurids Vilhelm Pacht da han og hans medarbeidere hadde laget de voksfigurer som var utstilt i Panoptikon. Som nyutnevnt direktør flyttet han kinoen inn hos vokskabinettet i Panoptikonbygningen hvor han drev den frem til sin død i 1912. Det kan ellers nevnes at fra juli 1909 ble stedet også kjent under navnet "Panoptikon Teatret" og som eksisterte helt til 1925.

ANDRE AKTØRER
Laurids Vilhelm Pacht var ikke den eneste som beskjeftiget seg med filmfremvisning og allerede den 11.06.1896 viste brødrene Max Skladanowsky (Max Richard Skladanowsky) (30.04.1863-30.11.1939) og Emil Skladanowsky (1859-1945) film på "Pantomimeteateret" i Tivoli. Her demonstrerte brødrene sine bioscopbilder som ble viset i en måned. Denne filmfremvisningen var nesten syv og en halv måned efter deres første første offentlige filmfremvisning i Tyskland, i Berlin 01.11.1895 hvor de viste sine egne filmopptak i "Wintergarten", sentral-hotell i Friedrichstraße 143-149 som var det største underholdningstedet i Berlin. 

Den 07.07.1896 viste franskmannen Charles Marcel (??-??) sin kinematograf i "Oddfellow Palæeet", konsertpaléet i Bredegade i København i kun to dager. Årsaken til den korte visningsperioden var at forestillingen fikk meget dårlig kritikk da programmet han viste for størstedelen bestod av amerikanske kinetoskobilder av edisonsk fabrikat. Dette til tross for at han hadde reklamert med en "parisisk kinematograf". Problemet var at de filmene han viste var ikke beregnet på å bli forstørret og prosjektert på et lerret, men i et kikkeskap. Efter denne visningen har jeg ikke funnet flere aktører som viste film i denne perioden og det ser ut til at Laurids Vilhelm Pacht i det neste halvåret var den eneste aktøren som viste film i København. 

Først den 01.04.1897 viste en Mr. Swanson (??-??) levende bilder i "Nationals Variété" og filmprogrammet, som var et av mange blant variétéens mange andre numre, omfattet "vovede" film med badene damer. Imidlertid ble progerammet betraktet bare som et nummer blant varietéens øvrige numre og det vakte derfor heller ikke særlig oppmerksomhet. 

Det var også enkelte dansker som forsøkte å starte kinodrift, og i følge Leslie Wood "Eventyret om filmen", norsk oversettelse av Bernt A. Nissen 1937 skal Carl Hasager (eller Carl Hassager) (??.1855-??.1935) i 1897 ha åpnet en kino i Købmagergade 65 i København. Lokalet skal ha rommet omkring 50 personer og entréen var 25 øre. Hans bakgrunn var fra artist- og gjøglerverden og hadde i tyskland kjøpt et forevisningsapparat og tre små filmer, der den ene skal ha vært "Susanna i badet" () og skal ha blitt betraktet som meget uanstendig i disse tider. Men denne filmen var ikke nok til at publikum kom, slik at han efter en måned måtte lukke på grunn av sviktende publikumsinteresse. Men det er tydelig at han ikke ga opp ideen om kinodrift, for i 1898 viste han film i etablissement Sommerlyst på Frederiksberg Allé. Videre skal han også ha reist ut i provinsen med telt.   

Det var først i efteråret 1898 at utviklingen tok fart da de fleste (alle?) av Københavns variétéer hadde besluttet at de levende bildene skulle inngå i deres program. Den første som fulgte opp dette var direktør Peter Rasmussen (??-??) i "Cirkus Variété" som holdt til i Cirkusbygningen på hjørnet av Axeltorv og Jernbanegade, hvor hr. Swanborough (??-??) fra den 23.09.1898 viste sin "wargraph". Forestillingen var lagt opp slikt at publikum skulle tro at de satt i et tog og betraktet forskjellige panoramaer gli forbi seg. Programmet ble annonsert i avisen med "Toget gaar 10:15". Publikums opplevelse var at de "kjørte" gjennom tuneller, over broer og langs skummende fosser. Navnet ”wargraph” kom av at filmprogrammet sluttet med aktuelle optak fra den spansk-amerikanske krig. Det førte til at programmet ble fornyet allerede neste måned med bilder fra den engelsk-egyptiske krigen, og senere fra boerkrigen. Engelskmannen Alfred James Gee (1878-03.08.1970) (men i følge "Who´s who of Victorian Cinema" døde han i 1966), som var hr. Swanboroughs operatør, overtok efter en tid "wargraphen" og turnerte rundt i Danmark og viste sitt filmprogram flere steder i landet. I 1905 var han medstifter i Ole Olsens (Ole Andersen Olsen) (05.05.1863-05.10.1943) "Biograf-Theatret" i Vimmelskaftet 47 (se bilde til høyre), men senere på året ble han og Ole Olsen uenige. Efter sitt brudd med Ole Olsen, forlot han København og reiste til Aalborg, hvor han kort efter, den 02.02.1905, åpnet byens første kino "Citybiografen", som han eide til sin død. Ved siden av kinodrift hadde han frem til 1910 en forretning med film og filmapparater og hadde i perioden 1915-1916 filmutleieselskap. Han skal også ha vært filmfotograf for en enkelt "Biorama-film" og "Tivoli-film".

Men selv om Alfred James Gee, som etablerte den første kinoen i Aalborg, ble det vist film i Aalborg allerede omkring 1897 i Klubben "Enighedens store Sal", men jeg har ikke funnet ut hvem som stod for filmfremvisningen. Programmet var 

"en stor Forevisning af Edisons levende Billeder, om hele Pressen har omtalt paa den mest amerikanske maade. Forevisningen ledsages af Orkestermusik.""Billetpriser: 1ste Plads 75 øre, 2den Plads 50 øre, Børn 35 øre."

Ved å klikke på bilde til høyre vil du komme til en side med en større kopi av programet.

            Program:
  1.   A. Wagner: Barbaross-Marsch.
  2.   BEISIG: Konscert-Overture.
  3. I Felten. En række Lysbilleder fra Kantonnements-
        øvelserne paa Sjælland.
  4. Badescener.
  5.   Rixner: Borgerbal, Polka.
  6. Levende Billeder.
        a. Operapladsen i Paris.
        b. Jernbanetogets Ankomst.
        c. Fra Dronning Viktorias Jubilæum.
        d. Badende Drenge.
        e. En uheldig Fisketur.
        f. Serpentinedans.
  7.   Bauer: Intermezzo.
  8. Zola-Processen.
        En Fremstilling af Fremgangsmaaden ved Forfalskning af
        Breve og Dokumenter.
  9.   Trempler: Pinx-Rosen, Mazurka.
10.   Billeder fra prisn Carl og Prinsesse Ingeborgs Bryllup.
11.   Bøttcker: Brude-Vals.
12.  Levende Billeder.
       a. Fyraften paa Fabrikken.
       b. Gartneren og den slemme Dreng.
       c. Kristenforfølgelsen paa Kreta.
       d. Fiskebroen i nepal.
       e. Sportsplads ved Paris.
       f.  En Mur der rives om.
       g. Børnebal.
       h. En stakkels plaget Mand, der ikke kan faa Nattro.
Finale. Stucka: Hurra! Galop.

Den 23.10.1898 viste "Arenateatrets Variété", som lå i tilslutning til Tivoli i det hjørne som støter opp til nåværende H.C.Andersens Boulevard og Tietgensgade, film på sin "Triograph". Det var en prosjektor som kunne forstørre bildet helt opp til 30 fot, og filmene ble da vist på et lerret som hadde "Proseniets Størrelse", dvs at lerrete var i 30 fots størrelse. Premiereprogramet bestod av film om iltog, en brannutrykning (Londons brannvesen) Niagaravannfallene og til sist iltoget som kjørte gjennom tunneler. Anmelderen av filmene var spesielt imponert over den ledsagende musikk da den for sin tid må ha vært usedvanlig da: 

"Hr. Ulrich Andersens flinke Orkester ledesager Forestillingen med en Musik, i hvilken Klokkeklemten, skringrende Piber og Lokomotivers Stønnen bidrager fortræffeligt til at frembringe den tilsigtede gIllusjon". 

Samme anmelder kom også inn på de mange navn som hadde gitt filmforestillingen og skrev videre at Peter Rasmussen () i "Cirkus Variété" kalte det for "Biograph". Akkurat det siste er meget interessant da det er første gang at ordet "Biograph" ble brukt på dansk i denne betydningen av ordet. Dette beviser at det ikke var Ole Olsen, slik det ofte er blitt hevdet, at et var han som oppfant ordet da han i 1905 ga sin kino navnet "Biograf-Theater".

Allerede den 25.10.1898 var det duket for den neste premieren på levende bilder, denne gangen hos "Concert du Boulevard" og annonsen lød som følgende:

"Hvor ser man de beste levende Billeder? I Vitagraphen, Concert du Boulevard. toget afgaar kl.11.". Programmet var følgende: "Kong Oscar med Følge an kommer til Stockholmsutstillingens Aabningsfest, samt 200 forskellige Billeder."

Det var den andre "Allmänna konst- och industriutställningen" i Sverige og ble holdt på Lejonslätten på Djurgården i Stockholm i 1897. Dette var en storslagen oppvisning av Sveriges (og Norges - som var i union med Sverige) industrialisme. Utstillingen bestod av et hundretalls bygninger og paviljonger og i løpet av sommermånedene hadde de muligens 3722 utstillere. Det var den omkringreisende sjefsfotografen Alexandre Promio (Jean Alexandre Louis Promio) (09.07.1868-26.12.1926) som under sommeren 1897 representerte selskapet "Lumière" på utstillingen, som den den 15.05.1897 tok de første svenske journalbildene ved å filme kong Oscar IIs ankomst og innvielsestale, en tale som også ble bevart med hjelp av en fonograf. Disse små filmene fremkalte han og kopierte dem på "Numa Petersons fotolaboratorium" og kunne allerede senere på dagen vise dem for kongen. Noen dager senere fikk de sin offentlige premiere på "Lumières Kinematograf i Gamla Stockholm". 

Den neste filmfremvisningen fant sted den 01.11.1898 ved "Scala Variété" hvor den tyske oppfinneren Oscar Messter (22.1.1866-07.12.1943), som regnes som den viktigste pionér innen tysk film, viste sin "cosmograph". Han var oppfinner og konstruerte sitt eget kamera og sin egen fremviser. Men denne gangen var ikke anmeldelsene i avisene bare av det positive og ut i fra anmeldesen i "Politiken" dagen efter kommer det tydelige frem at folk var begynt å bli overforet med filmforestillinger. Slik jeg tolker det, kom det av at filmforestillingene på de forskjellige varitéene lignet hverandre slik at det ikke ble vist noe nytt for publikum. Anmelderen i "Politiken" skrev bl.a. at: 

"Efter at alle mulig Variétéer har anskaffet sig levende Billeder er ogsaa Scala Variétés Direktør kommet i tanke om, at han burde have disse paa sitt Program". Om togfilmene og det øvrige programmet skrev han følgende: "Selvfølgelig undgaar man hverken Jærnbanetoget eller Tunellen, skønt Publikum vel nu snart maa have kørt sig træt. Til en Forandring tænkes Publikum her anbragt i en Bremsekalesche ovenpaa en af Vognene. Illusjonen er ikke ringe. Af de øvrige Billeder er nogle Gengangere andet Steds fra; andre er tyske Fantasifrembringelser af en rædselsvækkende Humor. gennemsnitlig er Billederne tarvligere end de, der ses paa Byens øvrige Variétéer, omend der findes et Par Undtagelser."

Den 02.09.1899 ble det åpnet et forlystelsesetablissement i "Hafnia"s eiendom, Amagertorv 6, som kalte seg "Panomara Hafnia", ledet av Heinrich Odewahn (??-??). På åpningsdagen ble det vist filmer av Peter Elfelt. (For videre lesning, se artikkel om Peter Elfelt). Akkurat som Laurids Vilhelm Pacht viste han dioramer, lysbilder og film i en skjønn forening. Men interessen for de levende bildene var på en tiden fortsatt dalende, slik at allerede i 1900 måtte han lukke "Panorama Hafnia". 

PETER ELFELT
Efter disse dårlige erfaringene med publikumssvikt og dårlig omtale i avisene varte det omlag et år før det igjen var en som våget å statse på filmforestillinger i København. Det var fotograf Peter Elfelt (01.01.1866 - 18.02.1931). Frem til 1901 het han Peter Lars Petersen, men valgte da å skifte navn. Hans befaring med film begynte med at han i 1883 ble fotografelev hos fotograf Carl Rathsack (??-??) i Hillerød i 1883. Det var under sin læretid han fikk kontakt med den legendariske landsbysnekker og "kamerakonstruktør" Jens Poul Andersen (1844 - 1935), også kalt 'Nellerødmanden', en person senere fikk stor betydning for hans karriere. Som ferdigutdannet fotograf ble han ansatt hos Johannes Petersen (??-??) som var en av Københavns førende fotografer. Det var på den tiden han innledet et formelt forretningssamarbeide med Jens Poul Andersen og ble eneforhandler av hans håndlagde "Nellerødkameraer". Efter å ha avtjent militærtjenesten ble han i 1888 ansat hos en annen af hovedstadens fremtredende fotograf Johannes Hauerslev (??-??) som jeg antar, uten at jeg har fått bekreftet det fra flere kilder, var aktiv i perioden 1887-1918 på Fælledvej 9. I 01.05.1890 grunnla Peter Elfelt sin egen fotografvirksomhet på Købmagergade 64, på hjørnet av Kultorvet. Som assistenter ansatte han sine brødre, Karl og Axel. Det tok ikke lang tid før han ble en av byens mest kjente fotografer og ved udgangen av februar 1901 ble han kongelig hoffotograf. Det er her man finner årsaken til at han endret navn da han ikke ville bli forvekslet med to andre av tidens hoffotografer som også het Petersen. Han kalte seg da Peter L og i 1901, som tidligere nevnt, endret han navnet til Peter Elfelt. I 1905 flyttet han sitt atelier til et større lokale på Østergade 24, Kgs. Nytorv og Magasin du Nord hvor han hadde sitt atieler til sin død.

Ved siden av sitt arbeid som fotograf var også Peter Elfelt interessert i alt nytt innenfor sitt fagområde og han opparbeidet f.eks. en stor produksjon av perspektivbilder og fikk Jens Poul Andersen til å bygge perspektivkasser for seg. og da filmen kom til Danmark i 1896 ble han hurtig interessert i denne oppfinnelsen. Samme år reiste han til Paris for å se de levende bilder og der forsøkte han å kjøpe et Lumière-apparat, men også overfor ham nektet brødrene Louis og Auguste Lumière å selge. Efterhvert fikk han tak i et apparat, men blant filmhistorikere råder det en viss usikkerhet om hvor og hvordan han fikk sitt første apparat. men ut i fra et intervju med Peter Elfelt i en Københavneravis fra den 20.01.1920 tolker det som kommer frem i intervjet som den riktige forklaringen. Intervjuet inngår i en artikel om overskriften "Fra Filmudstillingen" og hvor man kan lese følgende:

"Saa vidt jeg ved tog Direktør Patch de allerførste levende Billeder her i landet. Er af de første brugbare Kinematografapparater, der kom hertil, var konstruert af Franskmanden Carpentier og blev forhandlede af det store Firma Lumière i Lyon. Et saadant Apparat anskaffede jeg..."  Videre i intervjuet kom han inn på apparatet og at "Magasinet i dette Apparat var kun til Fotografering i eet Minut. Appartet kunde forøvrigt ogsaa bruges til Fremvisning af Billederne. Perforeningen var den saakaldte Ethulsperforering, som imidlertid temmelig hurtig blev lagt tilside - Brugen af Edisons oprindelige Firehjulsperforening ble international. Det andet Apparat - af Mahogni - er udført af Mekaniker J.P. Andersen, Nellerød, pr. Helsinge, på mit Initiativ. Det var kun beregnet paa Fremvisning, men et kunde fremvise baade ethjuls- og firehjulsperforerede Films af temmelig ubegrænset Længde. Samtidig udførte J.P. Andersen et Optagelsesapparat til 50-Meters Films."

Det var Jules Carpentier (1851-1921) (se bilde til venstre) som konstruerte lumière-apparater fra 1896 (se bilde til høyre) og den 02.01.1896 fikk han en bestilling fra brødrene Lumière for omgående å levere 200 slike filmapparater. Denne produksjonen ble forsinket og først mot slutten av 1896 kom apparatene i kommersiel distribusjon. Ut i fra Peter Elfelts beskrivelse av sitt apparat ser man at det stemmer overens med den beskrivelse av Jules Carpentier kameraer. Ut i fra dette antar jeg at det apparatet han tok opp sine første filmer med var et av Jules Carpentiers tidlige apparater. Peter Elfelt kom først i gang med opptakene sine vinteren 1896/1897, noe som er i overenstemmelse med det tidspunktet Jules Carpentiers apparater kom ut på markedet. Det øvre bildet til høyre er et bilde av et kameraene som Elfelt brukte. Det er mulig det var det kameraet han kjøpte, men denne opplysningen har jeg ikke fått bekreftet.

I 1897 kunne Peter Elfelt spille inn de tidligste danske filmer, og i perioden 1887-1914 produsert han en anselig mengde filmer hvor ca 200 reportagefilmer er bevart og utgjør en viktig dokumentasjon av livet i Danmark omkring århundreskiftet. I de første årene hadde filmenes hans en maksimale lengde ca 17 meter, noe som tilsvarte den filmlengeden et filmapparat kunne romme. Det betød at filmene hans var små korte scener på under et minutts lengde. Senere økte filmlengden og hans lengste film ble på ca.100 meter. 

Peter Elfelt første film var på 10 meter, varte et halvt minutt og var en rekonstruert reportagefilm med titlen ”Kørsel Med Grønlandske Hunde” (1897) hvor han både stod for regien, produksjonen og filmingen. I følge "Dans Film Database" hadde den premiere på "Panorama", Halmtorvet (Rådhuspladsen) den 10.01.1897. Bakgrunnen for filmen var at en dansk kolonibestyrer på Grønland var på juleferie i København samme år. Han ble en sneversdag filmet av Peter Elfelt på en sledetur i "Fællesparken" og dette skulle gi en illusjon av kolonibestyrerens daglige liv på Grønland. Jeg har ikke funnet ut den nøyaktig datoen for opptaket, men i følge et intervju i "Berlingske Tidende" den 31.05.1920 sier han selv at "Jeg fotograferede mit første levende Billede i 1887."Marguerite Engeberg formoder derfor i sin bok "Dansk stumfilm" at filmen ble tatt opp en januardag i 1897. Filmen viser et snedekket landskap hvor det kommer en hundeslede kørende mot kameraet. Den forsvinner så ut av bildets ene side, kører bak om kameraet og kommer inn i bildet igen fra den andre siden. 

Efter denne filmen varte det nesten et år innen hans nest film dukket opp. Jeg antar, i likhet med Marguerite Engberg og John Ernst, at han i denne perioden eksperimentete med apparatet og at han først mot slutten av 1897 mente at kvaliteten på de filmene han tok opp var bra nok til å vises frem. Resultatet av disse utprøvningene førte til filmpremière den 26.12.1897 ved "Pachts Panorama & Kinoptikon". og forestillingen ble anmeldt i "Politiken" den 28.12.1897:

""Kinoptikon" havde med Julen indledet en hel ny Æra, idet den i Juledagene for første Gang har forevist levende Billeder med Københavnske Sujets. I Tilgift det springende Skelet, hvis burlesque Dødningedans hører til alle rette Fantoche-Teatres Repertoire, og som er præsentert herhjemme i Arena-Teatret sidste Sommersæson."

Det underlige ved denne anmeldelsen var at de ikke nevnte at det var Peter Lars Petersen, som han het på den tiden, som tatt opp disse første reportagefilmene. Filmene het ”Asfaltlæggerne" (1897), "Brandvæsnet Rykker Ud” (1897), ”Svanerne Fanges Ind” (1897) og ”Svanerne I Sortedamssøen” (1897). Hver av disse filmene varte et minutt og med fire minutters film, så var det ikke snakk om noen lang forestilling. 

I løpet av de neste 15 årene lagde han en rekke filmer og ved de første ti årene var han ansvarlig for all dansk filmproduksjon. De fleste av hans filmer var reportagefilmer, mange av dem av offentlige begivenheter, gjerne under kongelig medvirken. Da  forlystelsesetablissement i "Hafnias eiendom", "Panomara Hafnia", ble det åpnet den 02.09.1899, viste Peter Elfelt flere av sine filmer ved premièren. Det ble i følge annonsen ble det vist den ti meter lange filmen "Badescener fra Skovhoved" (1899) og "Et livfuldt Cykelsammenstød fra en københavnsk Gade" (1899). Den 05.09.1899  ble programmet utvidet med en film som ble kalt "Paa Strøget udenfor Ranchs Ur" (1899). Den ble filmet på hjørnet av Østergade og Købmagergade og viser tilfeldige forbipasserende på dette københanske yndlingsmøtested. Den 26.11.1899 stod følgende annonse fra "Panomara Hafnia": "I denne Uge vises Prins Christian og Kongefamilien skal fotograferes." Den siste filmen var den første av en lang rekke filmer han tok med de kongelige. Den ble tatt opp på trappen til Bernstorff Slott. Peter Elfelt var tilkalt for å fotografere de konglige, og det var i denne sammenheng at han benyttet chansen til ta opp en film. Den halvannet minutt lange filmen "Kongelige skal fotograferes" (1899) ble et veldig trekkplaster og i følge Peter Elfelt ble det slitt ut tre kopier innen københavnerne hadde sett seg mett på den. Den andre filmen som hadde premiere den dagen var "Prins Christian og Prinsesse Alexandrine leger med den lille Prins Frederik".

I perioden 1900-1903 regisserte han en rekke filmer med bl.a. de konglige og ballettdanser. Det var bl.a. følgende filmer, som jeg her har lagt en link til slik at leseren selv kan se filmene, (I den anledning vil jeg anbefale DVD-utgivelsen av "Det danske filminstitut" filmsamling "Det første filmarkiv" (2002) som ble utgitt i forbindelse med "Det danske filminstitut" 80 års jubileum og utgivelsen består av 70 dokumentarfilmer som viser hva som ble tatt opp i perioden 1899-1913. (Teknisk informasjon: jeg har opplevd flere ganger at jeg ikke får sett filmene ved bruk av "Microsoft Internet Explorer" og jeg anbefaler da å bruke "Netscape", "Mozilla Firefox" eller "Mozilla")) 

"Kejserinde Dagmars Ankomst til Helsingør" (1900) (lengde 0:40)
"Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40)
"Dronning Alexandras Ankomst til Toldboden" (1902) (lengde 0:50)
"Prinsesse Marie til Hest" (1903) (lengde 0:35)
"De Kongelige paa Cykler i Fredensborg Slotsgaard" (1903) (lengde 0:45)
"Kejser Wilhelms Ankomst til København" (1903) (lengde 1:30)
"Kongejagt paa Hveen" (1903) (lengde 0:50)
"Tarantellen af Napoli" (1903) (lengde 1:00)

I 1901 fikk Peter Elfelt bevilgning til selv å vise film, en bevilgning som i alminnelighet ble utstedt for et år ad gangen men som han fikk for livstid. Den 13.11.1901 åpnet han sin første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" som lå på Fredriksberggade 27. Ved premieren ble det, i følge Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", vist følgende filmer: "En reportagefilm med Kong Edward af England" (1901) som jeg antar er "Kong Edward gaar til Vogns" og "Kong Edwards Ankomst til Helsingør" (1901) og som i følge "Film i Danmark" hadde premiere den dagen, "Modtagelsen av den russiske Szar" som jeg antar er "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) og som "Film i Danmark" har oppført som "Kejserens Ankomst til Bellevue" også med tittelen: "Modtagelsen af den russiske Szar" (1901), "Tietgens Begravelse" (1901) også kjent under tittelen "Kendte Mænd fra Tietgens Begravelse", "Militære Opvinsninger" (1900?) som kan ha vært "Vagtparaden paa Amalienborg" (1900) uten at jeg har klart å få det helt bekreftet, men det ser ut til at det var den eneste film om militære oppvisninger fra den tidsperioden, "Livfulde Badescener" (1901) som jeg antar er "Badende Damer paa Badeanstalt" (1901) som i følge "Film i Danmark" hadde première den dagen og "Meget andet" uten at det er spesifisert nærmere. "Meget andet" kan, i følge oversikten til "Film i Danmark" kan ha vært: "Valkyrien"s Hjemkomst" (1901) og "Dronning Alexandras Ankomst til Bellevue 1901" (1901) som hadde premiere den dagen. (Dette viser et lite problem ved Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" da kildene hun har brukt ikke viser til den orginale filmtittel, men heller til den danske tittel som ved flere tilfeller har vært vanskelig å finne ut hvilken film som egentlig har blitt vist.)

Premieren ble omtalt dagen efter, den 14.11.1901, i "Samfundet" hvor det stod: 

"Der er overmaade pynteligt her oppe paa Førstesalen, og man har ikke begaaet den Fadæse at ofre 43.000 Kr. paa Affæren, en Fejl, der blev begaaet i sin Tid ved "Kinoptikon" i "Hania"s Gaard." Videre skrev de om "De billeder vi havde Lejlighed til at tage i Øjesyn, var fortreffelige. Valget af dem ikke mindre godt. Den, der kender, "Peter L" ved, at Aktualiteten vil staa paa hans Fane, og et Billede som f.Eks. "Tietgens Bisættelse" vil bekræfte vore Ord. Hermed være det nye Kinoptikon og dets Leder anbefalet! "Besøgstiden" er fra 3 -9."

Samme dag, den 14.11.1901, skrev "Politiken" følgende: 

"Et Kinoptikon i Smag ve "Panorama Hafnia", som et Aartid siden fandtes paa Amagertorv, aabnedes i Dag i Fredriksberggade 27 i Etagen ovenover America Bar af Hoffotograf L.P. Petersen. Det er Hensigten daglig i Løbet af Eftermiddagen og Aftenen at give en Forestilling hver halve Time, og Forevisningerne omfatter levende Billeder med en Tilgift af lysbilleder."

Den siste anmeldelsen viser at fortsatt var filmen kun et ledd i et program sammensatt av flere ting. 

Den 01.12.1901 ble programmet fornyet med bl.a. den 12 meter lange filmen "Fru Anna Larssen I Sit Paaklædningsværelse" (1901), hvor Anna Larssen Bjørner (Anna Vilhelmine Johanne Dorthea Larssen Bjørner) (12.9.1875-6.3.1955) spiller her seg selv som "Anna Larssen". I denne filmen forekommer der et filmtrick som bestod i, at en scene ble kopiert to ganger, først som en forlengs og derefter som en baklengs utgave. Filmen viser en dame som "i rastløs Fart" kler av seg, plagg for plagg "indtil Grænsen af det decente", som det stod i en avisanmeldelsen. Derefter så publikum til sin store overraskelse, at damen atter hurtig ifører seg de samme plaggene, men nå i omvendt rekkefølge. Siden det i anmeldelsen skrives at skuespillerinnen "affører sig i rastløs Fart sine Klædningsstykker..." kommer det ikke frem i anmeldelsen, Internetsider eller i fagbøker om Peter Elfelt  eventuelt har tatt opp scenen med underdreid kamera, hvilket vil si med litt færre bilder, enn det filmen ville bli vist frem ved forevisningen. Underdreid kamera betyr derfor at bevegelsene på filmen blir hurtigere enn i det virkelige livet.

En københavnsk avis skrev følgede om filmen: 

"Dette etablissement, som blev aabnet for et par Uger siden, bestræber sig ihærdig for at være aktuelt." Videre tar anmelderen seg for seg filmen og kommer inn på at "I den Retning har man i disse Dage gjort et lykkeligt Fund. Hvem tør nægte, at Fru Anna Larssen er aktuel baade som Skuespillerinde og Skribent." Om Peter Elfelt skriver vedkommende at "Den smarte Hoffotograf Peter Effelt (!) som er identisk med Peter L. Petersen, har af Fruen faaet Lov til at fotografere hende i hendes Paaklædningsværelse. Set i elektriske Lys´ Straaler paa det hvide Lagen forener dette Billede Morsomhed med Pikanteri. Ind kommer den lille Frue farende og affører sig i rastløs Fart sine Klædningsstykker indtil Græsen af det decente. Just som Tilskueren har naaet Højdepunktet af Spænding, vendes Billedet om og alle Fruens Klædningsstykker kommer ligesaa hurtig til at indtage deres Plads paa hendes Person, som de før forsvandt fra den. Virkelig en ganske orginal Idée! Vi har i hvert Fald ikke seet den før.!"

Men tross for disse gode anmeldelsene måtte hans første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" lukkes i løpet av sommeren 1902 og da hadde han opparbeidet et, efter den tids økonomiske målestokk, underskudd på kr 3.000,- I et intervju med "B.T" den 26.06.1925 fortalte Peter Elfelt: "Det varede et Aar - saa havde jeg sat 3000 Kr. til, hvilket var en stor Sum dengang. Men jeg forsatte med at eksperimentere indenfor Kinematografiens Gebeter."Det kan være flere årsaker til den sviktende publikumsinteressen, bla at han kan ha vært for tidlig ute i forhold til det københavnske publikum, som på det tidspunktet kan ha fått tilfredstilt sin interesse for denne nyheten. Først 01.10.1906 lykkets det for Peter Elfelt få bevilgning til å drive kinodrift, og da i samarbeide med den unge ingeniør og senere regissør, Alexander Chistian (14.07.1881-09.09.1937). "Kinografen" ble etableret på samme adresse og fikk denne gangen en lang levetid. (se lengere nede i artikkelen for videre lesning.)

1902 var Peter Elfelts hittils mest produktive år med 27 filmer og av de filmene har jeg bare funnet ut at noen av dem ble vist på kinopremierene på "St. Thomas" i Fredriksberg Allé 12 (i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene), men i følge "Film i Danmark" Frederiksbergallé 2 og "Bernstorff Slot". Jeg har dessverre ikke funnet noe om de som stod for kinopremieren ved "Bernstoff Slot". Det jeg har funnet om sistnevnte sted er at Bernstorff Slott ble bygget i årene 1759-1765. Byggherren var Danmarks daværende utenriksminister, Johan Hartvig Ernst Bernstorff (13.05.1712-18.02.1772) og en kjent fransk arkitekt, Nicholas Henri Jardin (??-??) stod for opførelsen av slottet.

I forhold til kinopremieren på "St. Thomas" var det Constantin Philipsen (1859-1925) (se under) som i 1902 forsøkte å skape en fast kino med "Odeon Teatret" på forlystelsesstedet "St. Thomas grunn, men efter knappe tre måneders drift måtte han gi opp i midten av september. På kinopremieren på "St. Thomas" ble det, i følge "Film i Danmark", den 05.06.1902 vist følgende filmer: "Afklædningsscene "Sommerglæder" (1902) på 15 meter, "Automobiler kører over Dronning Louises Bro" (1902), "Badende Drenge" (1902), "En Skorsten væltes" (1902), "Et Hestevæddeløb" (1902), "Ingeniørerne udføre Sprængninger" (1902) på 17 meter og "Kejser Nikolaus Ankomst til Helsingør 1901" (1901?). Sistnevnte er noe usikker på når den ble innspilt, men ut i fra at keiser Nikolaus ankom Helsingør i 1901 antar jeg at det dreier seg om filmen "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40). Den 17.10.1902 må programmet blitt noe fornyet for da var det premiere på "Rideklubben ved Nærumgaard" (1902).

På kinopremieren på "Bernstorff Slot" ble det, i følge "Film i Danmark" den 17.10.1902 vist følgende filmer: "Børnedansen af "Elverhøj"" (1902), "Dronning Alexandra ankommer til Toldboden 1902" (1902) som må være den samme som "Dronning Alexandras Ankomst til Toldboden" (1902) (lengde 0:50), "Hans Majestæt Kongen med Følge og Stab ved Kongerevuen paa Fælleden" (1902) "Husarerne færges over Issefjorden" (1902) og "Rideklubben paa Parforcejagt" (1902). Det er mulig det også ble vist "Wania Tartakoff, russisk Solodanser" (1902) som hadde premiere den dagen, men det har jeg ikke fått bekreftet. Også her er det mulig at kilden, som i dette tilfelle er "Film i Danmark" ikke viser til selve filmtittelen, men heller en tittel som viser til filmen innhold. 

En annen film som kan nevnes fra dette året er "Pas de deux" (1902) hvor man ser Margrethe Andersen (??-??) og Clara Rasmussen (23.04.1883-22.01.1975) bedre kjent under navnet Clara Wieth Pontoppidan, som ballettdanserinner. Det Peter Elfelt slet med i forhold til denne ballettfilmen og "Børnedansen af "Elverhøj"" (1902) var at belysningen hadde voldet store problemer under innspillingen. På grunn av filmstrimlenes svake lysfølsomhet var det umulig å spille inn filmene på teaterets scene. Opptakene ble gjort på gaten utenfor teateret, og ser man godt efter, kan man i disse filmene se brostenen avtegne seg på strimmelen. Resultatet var forståelig nok i tilfredsstillende for Peter Elfelt og han fortsatte å eksperimentere med film, og i 1903 satte han i gang med å spille inn film på sitt fotografatelie på Østergade med de mange overlysvinduene. Denne gangen dreide seg om små balletfilmer, hver med en spilletid på et minutt. Resultatet var denne gangen tilfredsstillende og et par av disse filmene er bevart, f.eks. den 20 meter lange filmen "Tarantellen af Napoli" (1903) (lengde 1:00) danset av Hans Beck (31.05.1861-??.1952) og Valborg Guldbrandsen (Valborg Bodil Emilie Borchsenius) (19.11.1872-05.01.1949) og en solo fra den 30 meter lange filmen "Sylfiden" (1903) danset av Ellen Price (Ellen Juliette Collin Price) (21.06.1878-04.03.1968).

Peter Elfelt eksperimenteringen gikk også i andre retninger da han omkring 1904 begynte å ta opp reklamefilmer, og blant de tidligste kan nevnes den 19 meter lange filmen "Linotol Comp" (1904)  som reklamerte for et gulvbelegg. En annen var den 14 meter lange filmen "Svendborg Bock" (1904) som reklamerte for Svendborg bryggeriets bock-øl. Her er det noe uklart når disse to filmene ble laget. I følge Marguerite Engberg "Dansk stumfilm" var det i 1904 og i følge "Film i Danmark" var det i 1905.

Men hans dristigste ekseperiment var da han i 1903 ble overtalt til å lage filmen "Henrettelsen" (1903), en dramatisk film med et sensasjonelt innhold. Dette var hans, og Danmarks, første fiksjonsfilm. Desverre er opplysningene om filmen mangelfull, slik at vi vet hverken det nøyaktige tidsåunktet for innspillingen eller den nøyaktige lengden. Det har heller ikke vært mulig å finne noen omtale av filmen omkring et mulig premieretidspunkt. I følge "100 års dansk film" er det mulig at den kan ha hatt enn annen tilttel, "Barnemordersken".  Men det man vet var at Peter Elfelt stod for regien, produksjonen og at det var han som stod bak kamera. Filmmanuset var skrevet av Christian Lundsgaard () og Scheel Vandel (). De to forfatterne hadde i en avis lest om om en henrettelse i Frankrike, der en vakker kvinne skulle ha blitt dømt til døden da hun skulle ha myrdet sine ti barn og måtte derfor bestige skafottet. Denne hendelsen ga dem ideen til filmen. hovedrollen ble spilt av Francesca Nathansen (??-??), en sangerinne fra variéen "Vodroffslund" på Fredriksborg. I filmen medvirket også tre menn, den ene var Victor Betzonich (??-??) og de to andre er ukjente. Det jeg har funnet ut om dem er at det var den enest filmen de medvirket i. I følge "Det danske filminstitut" var filmen på 150 meter (men i teksten om Peter Elfelt er den oppgitt til 40 meter, mens "ww.danskefilm.dk" oppgir filmlengden på 40 meter og spilletiden på tre minutter. Det er den samme lengeden som "Film i Danmark" oppgir, den lengden oppgies også i "100 års dansk film" og i Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm" kommer det frem at den neppe kan ha vørt lengere enn 40 meter. Dette da den maksimale lengden på ethjulsperforert film var på 20 meter. Følgelig kan "Henrettelsen" (1903), som var på to spoler, ikke ha vært på over 40 meter. Av filmen er det bare bevart 25 meter som trolig er sammenklipt av, hva som var tilbake av de to opprinnelige spolene. 

Filmens handling er en kvinne som føres ut gjennom en dør og opp gjennom en søylegang av en katolsk prest og en uniformert mann med skjegg. Mens kvinnen, presten og den uniformerte mannen nærmer  seg bakgrunnen, venter en mann med sylinderhatt i forgrunnen. Han tar hatten av for de tre og fører sammen med den uniformerte mannen kvinnen ut av bildet. presten tørker en tåre og ser efter de tre.

Den eneste kilden jeg har lest i forbindelse med denne filmen, er et intervju "Berlinske Aftenavisen" gjorde med Francesca Nathansen, den 10.03.1936 hvor hun forteller om kostymet at: 

"...Jeg kan bedst ikke huske, at jeg havde saadan nogle lange, sorte Gevandter paa, for jeg sad jo i Fængslet og ventet paa Henrettelsen..." videre i intervjuet forteller hun om innspillingsstedet og  innholdet av fimen hvor "Det var henne paa Christiansborg, De ved, Buerne omkring Ridebanen, de forestillede Fængselsgangen, som jeg blev ført igennem til Skafottet. Handlinge begyndte Først efter Mordene, af praktiske hensyn, da jeg allerede var sat i Fængsel, man saa mig sidde nedbøjet i en Murkrog og angre. Saa blev jeg ført ud. Først kom jeg op ad en Trappe imellem mine Vogtere, og bagefter vaklede jeg henad Gangen. Der skulde jo spilles meget, lægges meget i det, for det var forfærdeligt sørgeligt. til sidst skulde jeg lægge mig paa Kne foran Skafottet og bøje Hovedet over Huggeblokken - og saa man altsaa ikke mere..." Om selve innspillingen fortalte hun at "Vi begyndte Klokken fire om Morgen for at blive færdige, inden Folk kom paa Gaden; hver gang, der kom nogen, maatte vi bryde af og gemme os for ikke at samle Opløb. Nogle Dage efter fik Filmen Premiere i Panotikonhallen og gjorde stor Lykke."

Hvis man sammenligner det bruddstykket på 25 meter som er bevart av filmen med Francesca Nathansens referat av handlingen, ser det ut til at man kun mangler litt fra begynnelsen og slutten, men at hele midtpartiet er inntakt. I intervjuet kom det frem at de startet med optaket klokken fire om morgen og utebildene viser tydelig at det er sne på gatene. Jeg antar derfor, slik det kommer frem i Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", at filmen må ha blitt spilt inn rundt mars 1903. 

Dette var Peter Elfelts første og eneste spillefilm, og tross at filmen i følge Francesca Nathansen ble en suksess, virket det ikke som han var interessert til å fortsette som regissører av spillefilmer. Han skal faktisk ha uttalt følgende på senere tidspunkt i et intervju med at: 

"Det var ganske rigtigt mig, der startede den danske dramatisk produktion - men ærligt talt - saa fortrød jeg meget senere de rysende meters tilblivelse. Det var en kedelig historie."  I et intervju i "Filmen" den 07.06.1926 svarte han følgede da han fikk spørsmål om han noengang hadde spilt inn et drama: "En Mand fandt paa at gengive det (mordet) i levende Billeder. En rædselsfuld Idé. Den tiltalte mig absolut ikke."

Efter denne spillefilmen fortsatte han med reportagefilmer, og emner til disse filmene hentet han, slik ha gjorde i forhold til fotograferingen, innenfor mange forskjellige miljøer. Emnene var fra kangefamilien, firmaskogsturer, gatebilder, sportsbegivenheter og naturfilm. I hele sin filmkarriere eksperimenterte han med film og lagde flere meget gode reportagefilmer. Eksempel på slike filmer er "Nedkørsel fra Holmenkollen" (1900) (se bilede til venstre), i "Sommerglæder" (1901) som muligens er den samme filmen som "Badende Damer, Fri Strand" (1901) er et tidlig eksempel på kjørende kameraopptak. Filmen viser badelivet ved "Fluepapiret" i Charlottenlund hvor han bruker noen raffinerte motlysopptak av kvinnelige badegjester, som bak et utspendt teltlerret skifter tøy og tror at de er beskyttet mot nysgerrige blikk. "Vagtparaden paa Amalienborg" (1900) (se bilde til høyre) er et godt eksempel på hans evne til å komponere i dybden, dette ved å plassere tiing og personer på en slik måte at det oppstår en dybdeopplevelse.

Ved siden av kinodrift, fotografering og filming, startet Peter Elfelt filmselskap i 1906, og som i perioden 1910-1918 produserte en rekke filmer. Opprinnelsen til dette selskapet var en kino, akkurat som i tilfellene med "Nordisk Films Kompagni" og "Biorama", da han den 13.11.1901 åpnet han sin første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" som lå på Fredriksberggade 27. Den 01.05.1906 ble filmproduksjonsselskapet "A/S Kinografen" stiftet, og med adresse Frederiksberggade 25. Initiativtager var Peter Elfelt, som også fikk plass i bestyrelsen. Selskapet ønsket også at få egen kino og planene var da at Peter Elfelt skulle start opp igen kinodriften samme år. På den tiden var det blitt bedre tider for kinoene, og  Constantin Philipsen med "Kosmorama" og Ole Olsen med "Biograf-Teatret" hadde vist, at det nå var lønnsomt med kinodrift. Det var tydelig at de på den tiden opplevde situasjonen for kinodriften så trygt at flere av kinoene ble innredet litt flottere enn vanlig standard. 

Peter Elfelts første kino "Kjøbenhavns Kinoptikon" lå på Fredriksberggade 27 og i samarbeide med den unge ingeniør og senere regissør, Alexander Chistian (14.07.1881-09.09.1947) se 1915 - 1919 VIRKNINGER AV VERDENSKRIGEN, søkte de å åpne en kino på naboeiendommen, Fredriksberggade 25, hvor også produksjonsselskapet "A/S Kinografen" hadde kontor. De regnet med at de uten videre kunne få overført Peter Elfelts opprinnelige bevilgning, men det fikk de ikke tillatelse til. I stede måtte han søke om en ny bevilgning, og denne gangen fikk han ikke for livstid men en som måtte fornyes hvert år, og den 01.10.1906 fikk han sin bevilgning. Men før de kunne starte opp kinodriftet måtte de skifte ut fremvisermaskinen fra 1901 og de kjøpte da inn en helt ny, som kunne kjøre film på 150 meters lengde. 

Den 08.11.1906 åpnet kinoen og den fikk naturligt nok navnet "Kinografen". Med sine 250 plasser var den byens største, og i pressen ble den omtalt som byens flotteste teater for levende bilder, og ble betegnet som en åpenbaring av "næsten storstadsmæssig eleganse", utstyr, som det var, med "overdådig pragt". Peter Elfelt hadde også dekorert kinolokalet med noen av sine fotografier fra fjerne land. Men mest oppmerksomhet fikk nok stukarbeider, og om det skrev pressen: 

"...fra utallige fantastiske Dyrehoveder straaler det elektriske Lys ud gennem røde, dæmoniske Øjne. Dette sidste Arrangement bevirker, at Salen aldrig behøver at være mørk, medens det til Gengæld ikke hæmmer Lysbilledernes Virkning."

"politiken" skrev følgende: "Gåedne ud fra, at selvede levende billeder ikke kan skaffes stort  bedre end på byens andre biografteatre, har "Kinografen"s ledere lagt hovedvægten på lokalernes kunstneriske udsmykning og på at inrette alt så komfortabelt og elegant som muligt".

Kinoen skal virkelig ha levd opp til pressens omtale og i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" kunne publikum: "Allerede ventesalen, som man kom ind i gennem en massiv teaktræs-port, var imponerende ved sin udstyrelse i guld og sstuk, og så var det dog kun forgården til det "Allerhelligste", selve teatret, på hvis vægge Resen Steenstrup havde malet billeder fra alle fem verdensdele, og hvor der desuden på væggene var anbragt en række tigehoveder i gips, hvis rødglødende øjne lyste, når mørket sænkede sig over salen."

Men om kinoen hadde imponert pressen, var åpningshøytideligeheten mer imponerende enn hva som tidligere hadde foregått i forbindels med premiereåpning av en kino. Veien foran kinoen ble fylt av vogner, hele pressen var innvitert og efter forestillingen var det en storstilt festmiddag på "Hotel Phønix". For å danne seg et bilde av hvor storslagent denne middagen måtte ha vært, kan det nevnes at hotellet er et "Deluxe Hotell" og er i dag et av Københavns førende hoteller. Hotellets historie kan dateres tilbake til det 17. århundrede, og i gjennom tiderne har hotellet vært landadelens favorithotel samt kongehusets foretrukne innkvarteringssted til fyrstelige gjester.

Alt dette hadde ha kostet mye, og sammen med apparater og inventar beløp det seg til ca kr 50.000,- , et beløp som Peter Elfelt ikke hadde påkostet selv. Måten han hadde arrangert dette på var at han sammen med noen pengesterke menn hadde dannet et aksjeselskap hvor han selv satt i styret, samt at han også skulle være Alexander Chistians meddirektør. Men det var Alexander Chistian som helt fra begynnelsen tok seg av teatrets daglige ledelse. Peter Elfels eneste, men også meget betydningsfulle rolle, ble som bevilgningshaverens. Hva jeg her har forstått var at dette var på grensen av det lovlige efter som bevilgningen var strengt personlig. Politidirektør Petersen skal i saken bare ha bedt om en nærmere regegjørelse fra ham, men ellers ikke ha foretatt seg noe. til sammenligning kan nevnes at Ole Olsen, som senere arrangerte noe lignende i Vimmelskaftet 47, ble det følgende året straffet med å miste sin bevilgning.

"Kinografen" videre historie endte med at den ble stengt i 1939, ombygget og gjenåpnet samme år under navnet "Bristol Teatret". Der viste de efter 2. verdenskrig matinéforestillinger av en timers varighet. Kinoen eksisterte under dette navnet frem til 1966 da de måtte stenge bl.a. som følge av komkurransen fra fjernsyn, en konkurranse som på den tiden gikk utover en del danske kinoer i 1970-1980 årene.

Peter Elfelt fortsatte å produserte en mengde filmer, men filmarbeidet var og ble for ham bare en hans mange aktiviteter. Han var for opptatt av sitt arbeid som kongelig hoffotograf, som borgeskapets foretrukne porterettfotografer og som fotograferte alminnelige menneskers hverdagsliv og fritidsaktiviteter, til at det ikke var han som kom til å grunnlegge Danmarks første filmproduksjonsselskap. Dette kommer også tydlig frem når man ser hvor få filmer han lagde efter 1907. I perioden 1908- 1910 produserte han ikke noen filmer, men i 1911 lagde han 13 filmer, i 1912 fire filmer, i 1913 to filmer og i 1915 en film som var "Julemærket" (1915).

KINOER I PROVINSEN
De første kinoene i provinsen ble grunnlagt allerde i 1905 i stedene Odense, Aarhus, Aalborg, Randers, Horsens og Odder. I årene 1906-1907 ble det etablert en rekke kinoer over hele Danmark, og i løpet av århundredets første tiår var 93 kinoer i drift i provinsens "købstæder". Problemet med å starte opp kinoer på den tiden var at utdelingen av bevilgningene lå i hendene på de lokale politimestre og var derfor avhengig av deres innstilling til film. Dette førte til store forskjeller fra by til by og det var byer hvor politimestere var motstandere av film og ville overhode ikke dele ut noen bevilgninger. Det gjaldt byer som Fredriksværk, Nykøbing S., Mariager og Nørresundby hvor det ikke ble etablert kinoer før i 1911. I andre byer kunne de få bevilgning på en betingelse at de måtte søke hvert år om fornyelse av bevilgningen. Det vanskeligste tilfelle var i Sorø hvor det måtte fornyes hver tredje måned. 

Det var først i 1907 at det ble utarbeidet retningslinjer for utsendelse av av kinobevilgninger og det skjedde med justisminister Peter Adler Albertis (1851-1932) (som var justisminister i Danmark i perioden 1901-08) "cirkulære af 16. nov 1907." Disse retningslinjene påla politimestrene om nøye å passe på at kinobevilgningen kun ble utstedt til personer som, i følge Gunnar Sandfled "Den stumme scene":
"1) ikke er straffet for en i den offentlige mening vanærende handling og iøvrigt ikke er politiets ufordelagtig bekendt,
 2) må antagegs at være i besiddelse af en sådan dannelse, som udfordes for i valg af billeder og udøvelse af etablissements drift iøvrig ikke at vække anstød, og
 3) ikke er ude af rådighed over deres bo".

Men tross disse, samt at tillatelsen var knyttet til en rekke vilkår, var fremdeles mye overlatt til politimestrenes godtbefinnende, og man kan undre om gyldighetsperiodene ble muligens fastsatt efter hvordan humøret var idet de skulle vurdere en søknad. Periodene kunne være alt fra et år, fem år, 10 år eller livstid, eller det kunne være mer utflytende som "intil videre", "på ubestemt tid" eller "uden begrænsing", dette i følge Gunnar Sandfled "Den stumme scene". I begynnelse ble en hel del av provisens grunnlagt av filmfolk fra København, bl.a. Søren Nielsen () som i 1905 åpnet de første i Odense, Svendborg og Aalborg, sistnevnte by i samarbeid med A. J. Gee (). En annen var Constantin Philipsen som efter suksessen han hadde med etableringen av "Kosmorama" åpnet i perioden 1905-1907 i alt 26 "Kosmoramaer" i landets større byer. Se ellers teksten under. Tar man for seg de som årene 1905-1910 søkte og fikk kinobevilgning i provinsen kommer man frem til at det var et bredt utsnitt av befolkningen som drev med kinodrift. Årsakene til denne interessen var flersidig der flertallet betraktet fremvisning av levende bilder som ny og inntekstbringende folkeforlystelse på linje med karuselldrift ol., eller årsaken kunne være som et rent forretningsforetagendeog noe man kunne innvistere i for å få en avkastning. Men blant den store hop var det en liten gruppe som som hadde en mer kunstnerisk innsikt til det nye mediet. 

CONSTANTINE PHILIPSEN
Jeg vil her avslutte denne tidsepoken med Constantin Philipsen (??.1859-??.1925) som regnes som dansk films pionér innenfor kinodrift. Selv om han er mest kjent for kinovirksomhet produserte hans selskap "Constantin Philipsen Film" fem filmer i perioden 1911-1915. Jeg vil her legge mest på hans virksom frem til 1906 og vil kortfattet ta for meg den videre epoken.

Den forhenværende fotograf Constantin Philipsens historie begynner med et opphold (jeg har ikke fått stadsfestet tidsperioden) i USA hvor han efter en lengere amerikareise ble kjent for sine visninger av "tåkebilder", dvs. lysbilder vist med dobbelt apparat og overtoninger. I forbindelse med en konflikt med Sophus Madsen om kinodrift skrev han den 11.07.1916 bl.a. i et brev til birkedommer Gad (??-??): 

"...skal jeg hertil knytte den bemærkning, at jeg, der siden 1898 har drevet biografvirksomhed, herunder startet 26 teatre i provinsen, Kosmorama på Østergade, Royalbiografen på Vesterbrogade og senest Paladsteatret..."

I følge "Kinoens mørke og fjernsynets lys" besøkte han i 1899 både Chrisitania og Drammen og han skal ha hatt stor filmsuksess i Norge. I boken antydes det at det var denne suksessen som førte til at han et par år senere kunne åpne en fast kino i København. 

Constantin Philipsens første forsøk med å skape en fast kino skjedde i 1902 med "Odeon Teatret" på forlystelsesstedet "St. Thomas"s grunn, Fredriksberg Allé 12 i Frederiksberg, i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene, men i følge "Film i Danmark" Frederiksbergallé 2. (Det er mulig at den førstnevnte adressen er den gamle adressen og at gateadressen senere er blitt endret slik det ellers har skjedd i København). "St. Thomas" var opprinnelig et landsted for velhavende københavnere og skal ha hatt en meget vakker have med mange skjeldne trær. I 1872 ble stedet kjøpt av en forhenværende apoteker fra Vestindia (det er årsaken til navnet "St. thomas"). Han solgte det igjen i begynnelsen av 1880 årene til grosserer Thrane (??-??). Bygningen Constantin Philipsen overtok, var en lang, lav trebygning, som en tid hadde rommet det såkalte "Hartkoppske Museum", som var et anatomisk museum og vokskabinett.

Denne bygningen kunne romme rundt 200 tilskuere og det var tydelig at Constantin Philipsen hadde lagt an på at dette skulle bli det store og endelige fremstøtet for filmen i Danmark. Det spesielle her var at han her viste de allerførste forsøk på å tilrettelegge de levende bilder som skuespill i stedet for bare å vise reportage og naturgjengivelser. Et eks på det er "Pathé Frères" film om "De syv dødssynder", en film jeg tror er, efter å ha undersøkt alle "Pathé Frères"s filmer i perioden 1899-1902, at det må ha vært "Histoire d'un crime" (1901) med regi av Ferdinand Zecca (??.1864-06.03.1947) (se bildet til venstre og høyre). Filmen handler om en mann som knivstikker og dreper en annen mann da han skal stjele innholdet i en safe. Han blir arrestert da han er på en restaurant sammen med to kvinner, blir først ført til likhuset hvor de viser ham den døde, før han i neste scene ligger på en seng i en fengelseselle. Over ham ser vi film av det han tenker på, da han arbeidet som snekker og sønnen og konen som kommer til ham, middagen sammen med konen og en ung, voksen mann (sønnen som voksen?). Han er på en cafe og spille mot en som taper og går, inn kommer den annen som tar seg en rask drink og går, og denne mannen følger han efter. Neste scene er igjen i fengelsescellen hvor han blir ført til skafottet og halshugget.

På kinopremieren på "St. Thomas" ble det, i følge "Film i Danmark", den 05.06.1902 vist følgende filmer: "Afklædningsscene "Sommerglæder" (1902) på 15 meter, "Automobiler kører over Dronning Louises Bro" (1902), "Badende Drenge" (1902), "En Skorsten væltes" (1902), "Et Hestevæddeløb" (1902), "Ingeniørerne udføre Sprængninger" (1902) på 17 meter og "Kejser Nikolaus Ankomst til Helsingør 1901" (1901?). Sistnevnte er noe usikker på når den ble innspilt, men ut i fra at keiser Nikolaus ankom Helsingør i 1901 antar jeg at det dreier seg om filmen "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40). Den 17.10.1902 må programmet blitt noe fornyet for da var det premiere på "Rideklubben ved Nærumgaard" (1902). Men efter knappe tre måneders drift måtte han gi opp i midten av september. 

Men efter bare tre måneders måtte han gi opp kinodriften ved midten av september 1902. Årsaken kan være, slik Gunnar Sandfeld beskriver det i "Den stumme scene": 

"Folk flest  kunne - forståeligt nok til en vis grad - endnu ikke se rettere end, at filmen var og blev et stykke legetøj beregnet til at liste penge ud af lommen på godtfolk med."

Selve bygningen stod kanskje i stil med denne beskrivelsen da den var pill råtten og styrtet sammen under et voldsom snefall vinteren 1903. Bilde til venstre er tatt vinteren 1903 og viser den delvis sammenstyrtete trebygningen, og i 1904 ble hele bygningen revet.

Men Constantin Philipsen ga ikke opp tanken på en fast kinodrift, og den 17.09.1904 åpnet han det første levedyktige teater for levende bilder i det store "City" - komplekset i Østergade 26 i det sentrale København. Kinoen fikk navnet "Kosmorama" og hadde 158 sitteplasser. (Det skal her nevnes, at i følge Hjalmar Davidsen "Dansk Biografdrift i 50 år" hadde kinoen 153 plasser da han overtok den i 1908, mens i følge en fortegnelse hos "justisministeriet", i forbindelse med "biografloven av 1922, hadde "Kosmarama" i 1922 158 plasser) og en billett kostet 50 øre for voksne og 25 øre for barn. Det var her første gang, at noen hadde basert et forlystelsesetablissement alene på film og med forestillinger hver dag. I dette tilfelle var det fra kl 14:00 om eftermiddagen til 21:30 om aften. Denne kinoen blir regnet som den første permanente kino i Danmark. 

De filmene som ble vist ved åpningen av "Kosmarama" i København er typiske eksempler på filmer som ble vist på de tidligste kino. Det ble vist tre forskjellige filmer med en samlet spilletid på 25 minutter. Forestillingen ved Kosmorama startet med en repotasjefilm fra Italia, "En Rejse Gennem Italien" derefter en tricksfilm "Puppe Og Sommerfugl", (dette er tydeligvis danske titteler og jeg har derfor ikke klart å spore opp noe informasjon om selve filmene og hvilke som hadde regien. Muligens er den siste en film fra "Pathé Frères" i Frankrike) som viser hvordan en larve forvandler seg til en danserinne, samt en situasjonsfarce som viser en danserinne som blir filmet av en fotograf. Den siste filmen som ble vist "Indbrudstyven" (dansk tittel) var en dramatisk film hvor en innbruddstyv jages av politiet til han til slutt blir tatt.Jeg har ikke fått bekreftet hvilke filmer som ble vist den kvelden, men man vet at Constantin Philipsen fikk levert filmer fra den tids ledende filmselskap, "Pathé Frères" i Frankrike. Pathé lagde på den tiden raffinerte og vakre tricksfilmer. Når det gjelder den dramatiske filmen er det mulig at det var den engelske filmen "Daring Daylight Burglary" (1903) av Frank S. Mottershaw (?-?), med en lengde på ca 3 min og 54 sek, som ble vist. 

Selve kinoen var av en mer beskjeden art da hverken Constantin Philipsen, eller noen av hans senere konkurrenter, hadde vurdert å oppføre en egen bygning for kinodrift. Kinoene ble på den tiden, og flere år fremover, etablert i ledige butikklokaler eller tomme lagerrom. "Kosmorana" lå godt gjemt i en bakbygning dypt inne i gården, og man måtte passere en lang og smal passage gjennom hele hovedbygningen for å nå kinoen. Det var heller ingen prangende skilt ved inngangen, kun et beskjedne plakater, som informerte hva porten i nr. 26 mellom en kaffeforretning og et skotøymagasin førte inn til. (Se bilde til høyre.) 

Det spesielle ved den denne historiske begivenheten var at pressen ikke hadde noen forhåndomtale av etableringen av denne kinoen. At Constantin Philipsen åpnet et filmteater i en bakgård ble likestilt de andre næringdrivende som åpnet en liten butikk. Selve premieren ble registrert hos pressen da han hadde sendt ut pressekort med innbydelse til en liten før-premiere. Men resultatet av pressemeldingene var at anmeldelsene var korte og temmelig intetsigende hvor journalistens stort sett bare refererte fra programmet. Men selv om presseomtalen var laber, så var publikumstilstrømningen såpass stor at premiereprogrammet kunne vises helt frem til 15.10.1904. Det nye programmet hadde filmen "Napoleon" (??), en film jeg heller ikke har funnet orginaltittel til eller som hadde regien, som hovednummer og dette filmprogrammet fikk enda større publikumsoppslutning enn flere hadde regnet med. Årsaken til denne skepsisen var at forestillingen begynte allerede kl 14:00 om eftermiddagen, og spørsmålet var om folk gikk i teater like efter middag. I følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" hadde Constantin Philipsen

"...blot med største sindsro erklæret, at når damerne kunne spise konditorkager hos "Otto" på Strøget om eftermiddagen, så kunne de også gå i hans teater."

Denne antagelsen fikk han rett i og han tjente store penger på kinodriften. Den vesentlige grunnen til denne suksessen var, at filmene som ble vist både teknisk og kunstnerisk var blitt meget bedre enn de første flakkende bilder, man så hos Laurids Vilhelm Pacht i 1896 og hos andre som var forløper til Constantin Philipsens "Kosmorama". Ved siden av de tekniske forbedringene var også filmene lengere slik at det nå var mulig for regissørene og lage et lite handlingsforløp i en liten dramatisk film. 

Denne suksessen han hadde med etableringen av "Kosmorama" førte til at han i løpet av de følgende år åpnet i alt 26 nye kinoer i landets større byer. I midlertid solgte han dem ganske hurtig til lokale forretningsmenn. Filmene til forevisningene kjøpte han bl.a. hos "Pathé Frères" i Frankrike. Et av de stedene han etablerte "Kosmorama" var i Randers i 1905 på "Højskolehotellet" (Se bilde til høyre). Det var ikke første gang randrusianerne så levende bilder da det i februar 1902 var en reisekino på Jylland som hadde vist film. Den 01.11.1905 var det premiere på "Kosmorama", og om programmet skrev "Randers Amtsavis":

"Moderne røveri i Argentina (spændingsdokumentar), Hestevæddeløb i Paris (dokumentar), Naturforskerens frokost (farce), Akrobatisk dans (kunst), Eksprestog i Skotland (dokumentar) og Elskeren i kufferten ( vovet spænding). Der var plads til 175 tilskuere, det kostede 25 øre (børn 15 øre) at komme ind, og forestillingen kørte en time i tidsrummet 17-22."

Filmfremvisningen ble en suksess og det varte ikke lenge før de lokale ville være med og i 1907 åpnet de ytterligere to kinoer i byen, og efterhvert var det etablert seks kinoer i Randers. Denne kinoen drev Constantin Philipsen bare i en kort periode og allerede i 1906 overtok den  tidligere skuespiller Ludvig Castella (??-??) ledelsen av "Kosmorama", og han fikk det året stor innflytelse på fremvisning av film helt til de to andre kinoene ble etablert året efter. Innen den lokal kinodriften var det Gottlieb Erichsen (??-??) som ble det store navnet da han i 1907 etablerte "Kinografen" i Middelgade, og da han overtok "Kosmorama" i 1911, ble han en viktig aktør i den randrusiansk kinovirksomheten helt frem til 1945.

Kort før julen 1906 åpnet Constantin Philipsen en ny kino "Royal-Biografen", denne gangen på Vesterbro i det nyoppførte "Savoy Hotel" i Vesterbrograde 34. "Politiken" beskrev utseende på kinoen med at

"Indgangen i den fløtte facade tiltvang sig opmærksomhed ved farvestrålende skilte og plakater."

HJALMAR DAVIDSEN
Selve kinoen var i det som i dag er hotellets restaurant (se et nyere bilde av hotellet til venstre). Samtidig som han etablerte denne kinoen, ledet han også "Kosmaorama" på Østergade, som efter å ha vært stengt i en periode for rehabilitering og modernisering, åpnet ved nyttår 1907 og fremstod nå med "...større eleganse end hidtil, med rig anvendelse af guldornamentik mod hvid baggrund og dekorative elektriske lysekroner."  Men allerede efteråret 1907 overdro han ledelsen til den kongelige translatør Hjalmar Davidsen (1879-1958). Den reaksjonen på hans inntreden innen kinodriften er en god illustrasjon på holdningene til filmen som muligens rådet blant hans likemenn. Han var kongelig translatør i spansk, belest og vidt bereist og han har selv fortalt hvordan oppsikt han vakte, da han tok spranget fra "...en stilfærdig borgelig og anset beskæftigelse til filmens ukendte fremtid." Det var ganske uforståelig for alle andre, enn ham selv, at han plutselig hadde gått hen og blitt en gøgler. Dette førte til at han av vittige venner og bekjente ble spurt, om han hadde fått et telt på Dyrehavsbakken, om han skulle avløse mannen med de hvite mus, og mer av samme sort. For videre lesing om hans karriere som regissør, se 1910 - 1914 DEN STORE TID. 

I forhold til kinoene skal det her nevnes at disse to kinoene var vakre og elegante, og den sistnevnte hadde dekorative lysekorner så måtte de alledere lukkes for en kort tid sommeren 1908 efter brannvesenets beordring. Dette for å bringe lokalene i forsvarlig stand. 

Det neste store kinoprosjektet Constantin Philipsen arbeidet med var "Paladsteatret" som ble innviet den 18.10.1912 Denne kinoen var innredet i den da nedlagte hovedbanegården, i V. Farimagsgade, som han fra 01.06.1912 hadde leid for tre år. Leien var på 20.00 kr per år og selve ombyggingen kon på omkring 170.000 kr en sum han klarte å betjene da han hadde tjent mange penger på "Kosmorama" og "Royal-biografen" samt drift og videresalg av sine tallrike provinsforetak. Kinoen hadde plass til 2.500 tilskuere, et 30-manns orkester, tesalon i Versailles-stil og en restaurant. Ved premieren ble det vist Urban Gads (12.02.1879-26.12.1947) film "Die Kinder des Generals" (1912) med Asta Nilsen (11.09.1881-25.05.1972) i rollen som "Thekla". 

Den 15.04.1916 skulle leien utløpe for den gamle hovedbanegård da bygningen skulle rives for å gi plass for "Boulevardbaneanlægget". Constantin Philipsen ville nødig gi opp denne sentrale beliggenheten og søkte kommunen om å kjøpe eller leie et areal av det gamle baneterrenget tett opp mot banebygningen mot nordøst, hvør han skulle oppføre et nytt, flott og moderne "Paladsteater". Helst ville han kjøpe  tomten, noe han raskt måtte oppgi, da kommunen forlangte kr 150 per kvadratmeter, d.v.s. kr 1.200.000 for det stykket han skulle bruke. I stede inngikk han i mai1915 en leieavtale på 25 år, beregnet fra 15.04.1916. I juni var alt klart for det nye "Paladsteateret", det nåværende "Paladsteateret" skulle stenge den 01.06.1916 og allerede tre måneder efter skulle den nye kinoen åpnes. Men i august 1915 solgte Constantin Philipsen"Paladsteateret" til dir Sophus Madsen (08.08.1871-ca ??.1951) fra "Metropolteateret" og samtidig overdra ham sin bevilgning for så å trekke seg helt ut av all kinovirksomhet. Årsaken til denne helomvenningen var at han hadde fått nerveproblemer og nyreangrep som voldet ham store smerter. Men Sophus Madsen kom seg raskt og allerede den 27.09.1918 innviet han "Kinopalæet" på Fredriksberg ved Gammel Kongevej. Denne bygningen var tegnet av den unge arkitekt, senere kgl. bygningsinspektør Axel Maar (14.10.1888-18.06.1978) og kinoen hadde 1268 sitteplasser.

På et tidspunkt i sin kinovirksomhet fikk Constantin Philipsen lyst til å arbeide som filmprodusent. Jeg vet ikke når han fikk denne idéen, men den første filmen han produserte var den 1000 meter lange (kilde til denne angivelige lenge er hentet fra "Folkets Avis" den 11.10.1911) "Gøglerblod" (1911) som hadde premiere den 16.10.1911 på "Royal-Biografen". Jeg vet ikke hvem som stod for regien, men det var  Lauritzen Sr., Lau (13.03.1878-02.07.1938) skrev filmmanuset. På rollelisten finner vi Bjørn Bjørnson (15.11.1859-??.1942), i rollen som "Warren, gøgler", Gerda Christophersen (01.03.1870-13.03.1947), i rollen som "Miranda, gøgler" og E. Neergaard (??-??), i rollen som "George Brown, godsejer ".

Året efter produserte han to filmer, den 875 meter lange "Barfodsdanserindens Offer" (1912), som hadde premiere den 12.02.1912 på "Victoria-Teatret", jeg vet ikke hvem som stod for regien, og "En letsindig Hustru" (1912), som hadde premiere den 15.09.1912 på "Royal-Biografen". Jeg vet ikke hvem som stod for regien, men med den populære varitétésangerinnen Dagmar Hansen (Gift Heinemann) (??-??), i rollen som "Vera, direktør Holms hustru". Det gikk så tre år før han produserte sin siste filmen, den 655 meter lange "Dødskysset" (1915), som hadde premiere den 16.08.1915 på "Metropol"og her vet jeg heller ikke hvem som stod for regien. I hovedrollene finner man to skuespillere fra "Det Kongelige Teater"Ingeborg Larsen (21.02.1887-19.03.1931) og Nicolai Neiiendam (21.03.1865-16.03.1945).