DER
GOLEM - WIE ER IN DIE WELT KAM
DER GOLEM
Historier om å skape liv av dødt materiale har dype røtter i de fleste kulturer. Vi kjenner det som Homonculus fra magien, som Golem fra jødisk kabbalistisk mytos og som leirjotnen Mukkurkalv fra vår norrøne mytologi. Men det å skape er regnet som Guds og ikke menneskets privilegium. Myten om leirmannen Golem som fikk liv har sin opprinnelse i jødisk folklore, i et sagn fra 17. århundre. Den kabbala-kyndige Rabbi Löw skal ha gitt kunstig liv til en mann av leire, som fremdeles av og til dukker opp i ghettoen. Dette temaet dukket tidlig opp i tysk filmekspresjonisme. Et sentralt motiv i filmekspresjonismen er dobbeltgjengermotivet. Temaet med en splittet eller oppløst personlighet kom stadig tilbake i film etter film, og fikk også preg av en mer brutal fantastikk; i filmer om kunstig skapte menneskefigurer. Menneskelignende figurer av leire eller voks fascinerte de tyske filmskaperne på 10- og 20-tallet, og spesielt Golem -filmene vakte oppsikt. Paul Wegener laget en versjon av Golem-myten alt i 1914, men her viser han tydeligere sitt visuelle mesterskap. En grufull stemning ligger over Karl Freunds sterkt stiliserte bilder med skjeve vinkler og truende skygger illustrerer jøde-ghettoen i Praha på 1700-tallet. Astrologen rabbi Loew mister kontrollen over Golem, leirfiguren han selv har gitt liv. I 1915 skrev også mystikeren Gustav Meyrink (1868-1932) sin fascinerende roman der Golem som straks ble illustrert av kunstneren Hugo Steiner-Prag (Der Golem; Prager Phantasien, 1915). Romanen er basert på myteskikkelsen av samme navn, og som man kan finne spredte kilder til selv i Det gamle testamentet. Golem var en skapning lagd av død materie, som kom til live når en kombinasjon av hellige ord ble plassert i dens munn. Denne romanen skal etter sigende ha ligget bak Paul Wegeners andre Golem-film i 1920, men roman og film har lite felles. Der Golem - wie er in die Welt kam er den fremste av Golem-filmene, og en klar forløper til det amerikanske studioet Universals Frankenstein-filmer. Historien om astrologen Rabbi Löw og hans Golem, som ved en tilfeldighet redder Junker Florians liv, slik at de forfulgte jødene gis nåde, er en merkelig film. Den innledende idyllen følges imidlertid av en tung undergangsstemning når Golem-figuren går amok fordi han utnyttes til onde gjerninger. Carl Boeses (26.08.1887 - 06.07.1958) spesialeffekter er langt forut sin tid, og fortellingen om Golem-figuren har fått sine etterkommere i mange monstre siden 20-tallet. Frankensteins monster er imidlertid Golem selv ingen ond figur. Dermed finnes også en undertone av sårhet i denne filmen, en klangbunn som kanskje kjennetegner de beste skrekkvisjonene. Efter Der Golem
- wie er in die Welt kam, kom det flere variasjoner av samme tema. En senere
fransk versjon av Julien Duvivier fra 1936. Den jiddiske dramatikeren H.
Leivicks Der Golem fra 1921 ble først satt opp i Moskva på
hebraisk med musikk av Moses Milner. Eugen d'Alberts opera Der Golem med
libretto av F. Lion hadde premiere i Frankfurt i 1926. Joseph Achrons Golem
suite for orkester (1932) har motivet med nøyaktig reversjon for
å symbolisere skapningens ødeleggelse. Og endelig ble det
i Wien i 1962 produsert en ballet av Francis Burt, med koreografi av Erika
Hanka, som fikk navnet Der Golem.
|