1895 - 1910 PIONERTIDEN
MAX
SKLADANOWSKY
Filmindustrien
hadde
en treg start i Tyskland da filmen hadde et ganske
dårlig rykte i Tyskland i årene før den første
verdenskrig. En av filmhistoriens pionerer var
brødrene Skladanowsky, Max Skladanowsky
(Max Richard Skladanowsky) (30.04.1863-30.11.1939) og
Emil Skladanowsky (1859-1945). Max
Skladanowsky hadde en bakgrunn som han senere
kunne bruke i filmarbeidet da han gikk i lære som
fotograf, glassmaler og teatertekniker. Hos et
teaterapparatfirma fikk han teknisk erfaring med
optiske og mekaniske apparater, en erfaring som kom
godt med da han fra 1879 assisterte faren Carl
Skladanowsky () med å holde forestillinger med
"tåkebilleder". Sammen med broren Emil
Skladanowsky hjalp han til da faren holdt sine
illustrerte foredrag. Disse "tåkebilledene" var
lysbilleder som var vist med opp til åtte projektører
og disse glidende, tåkeaktige overgangene ga illusjon
av langsomme bevegelser i bildene.
Max Skladanowsky begynte tidlig å forberede farens apparater, og sammen med broren Emil Skladanowsky konstruerte de på slutten av 1880-årene et mekanisk teater, der bevegelige figurer og dekorasjoner ble kombinert med optiske effekter. I 1892 besøkte brødrene Skladanowsky, under navnet "Hamilton", Skandinavia med sitt "Hamilton-Theater" og samme år gjorde Max Skladanowsky de første filmopptakene. Han hadde arbeidet med levende fotografier i lang tid, men tekniske problemer hindret i første omgang projeksjon av billedene. Men det var først i 1895 at han fikk konstruert sitt første visningsutstyr "Bioskop" som betyr "syn av livet". "Bioskopet" ble en sensasjon, men kom raskt i skyggen av brødrene Lumières "Cinematograph".
Den første offentlige filmfremvisning i
Tyskland skjedde i Berlin 01.11.1895, nesten to
måneder før brødrene Lumières fremvisning i Paris
28.12.1895. Det var brødrene Max Skladanowsky
(Max Richard Skladanowsky) (30.04.1863-30.11.1939) og
Emil Skladanowsky (1859-1945) som den
01.11.1895 skapte den store begivenhet da de ved den
første offentlige filmfremvisningen viste sine egne
filmopptak i "Wintergarten",
sentral-hotell i Friedrichstraße 143-149 som var det
største underholdningstedet i Berlin. Filmprogrammet
bestod av ni korte filmer som hver varte under et
minutt. Programmet bestod av følge korte filmsekvenser
med de førende kjente artister og varieté-artister, "Italienischer Bauerntanz"
(1895) med barnegruppen Ploetz-Larella, (se bilde nr 1
under), "Komisches Reck"
(1895) med Milton Brothers, "Das boxende Känguruh"
(1895) med Mr. Delaware, (se bilde nr 2
under), "Der Jongleur"
(1895) med Paul Petras, "Akrobatisches Potpourri"
(1895) med turnerfamilien Grunato, den
russiske nasjonaldansen "Kamarinskaja"
(1895) med de tre brødrene Tscherpanoff, (se
bilde nr 3 under) "Serpentintänzerin"
(1895) med Mademoiselle Ancion, "Ringkampf" (1895) med
Greiner og Sandow (se bilde nr 4 under)
og "Apotheose"
(1895), eine gefilmte Verbeugung brødrene Skladanowsky
til sitt publikum. Til filmene spilte et orkester ni
korte musikkstykker som var satt sammen fra populære
musikkstykker fra Johann Strauß () til John
Philipp Sousa ().
Efter visningene i
Berlin reiste brødrene Skladanowsky rundt i
Tyskland og viste filmene sine før de de senere reiste
til andre steder i Europa. I april 1896 var de i
Christiania og viste sine filmer på "Cirkus Varieté", og i juni ar i Danmark og Sverige
var de i august samme år. Men alledere like efter
premieren i Tyskland videreutviklet Max
Skladanowsky apparatet og filmutvalget ble
efterhvert utvidet. Det var Max Skladanowsky
som var filmskaperen av brødrene og han både
regisserte, filmet og produserte flere filmer i
perioden 1895-1919 hvor av de to første årene var de
mest produktive. Det var i disse to årene han
produserte filmene for sitt eget produksjonsselskap "Skladanowsky" som lå i
Berlin. I 1896 hadde Max Skladanowsky sluttet
å regissere sine egne filmer, men produserte følgende
filmer (i alfabetisk rekkefølge): ""Nicht mehr allein". Parodie auf
"Endlich allein"" (1896), den 20 meter
lange filmen "Alarm der
Feuerwehr" (1896), "Am Bollwerk in Stettin"
(1896), den 20 meter lange filmen "Ankunft eines Eisenbahnzuges"
(1896), den 20 meter lange filmen "Ausfahrt nach dem Alarm"
(1896), den 20 meter lange filmen "Die Wachtparade"
(1896), "Kleine Szene aus
dem Straßenleben in Stockholm" (1896) "Eine lustige Gesellschaft vor dem
Tivoli in Kopenhagen" [falscher Titel]
(Weiterer Titel, ), "Kleine
Szene aus dem Straßenleben in Stockholm".
Filmen "Komische Begegnung im Thiergarten zu Stockholm" (1896) regnes som den første spillefilmen som ble spilt inn i Sverige. Den ble spilt inn utenfor Skansen på Djurgården i Stockholm og er en liten komisk filmsketch. Filmen ble ikke vist i Sverige. Det var "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896) og som er den samme filmen som "Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm" med alternativ tittel "Skladanowskys upptagning på Djurgården" (1896). I følge IMBd hadde filmen "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) den alternative titlen "Djurgården" (1896). Filmen omtales her som kortfilm med en lengde på 20 minutter. På hjemmesiden "Filmportal.de" omtales filmen som "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm"/"Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm". Jeg har desverre ikke funnet ut hvem som stod bak kameraet. (Bilde til venstre er en scene fra filmen). De neste filmene var den 20 meter lange filmen "Leben und Treiben am Alexanderplatz in Berlin" (1896), den 10 meter lange filmen "Mit Ablösung der Wache" (1896) og den 10 meter lange filmen ""Unter den Linden" in Berlin" (1896).
Efter
disse
to aktive årene stanset Max Skladanowsky
nesten opp med filmprodusjonen og i 1897 produserte og
filmet han "Gebr.
Skladanowsky, die Erfinder der Lebenden
Photographien (Apotheose II)" (1897)
hvor han også er oppført med en rolle. Årsaken til at
han sluttet med film i 1897 var at det tyske
byråkratiet nektet å gi ham fornyet lisens til å drive
sin virksomhet, angivelig på grunn av det store
antallet omreisende filmselskap. Max Skladanowsky
holdt sin siste "Bioskop-forestilling" i Stettin i
mars 1897. Han fortsatte da med å arbeide innen
fotobransjen, og lagde bl.a. små bøker med fotgrafier,
en slags "lommekino" med serier av billeder som
fortalte små historier.
Det gikk så 16 år før han regisserte, produserte og filmet to filmer for selskapet "Max Skladanowsky, Projektion für Alle (P.f.A.)" som lå i Berlin.. Den første var "Eine Fliegenjagd oder Die Rache der Frau Schultze" (1913). Den andre filmen var "Eine moderne Jungfrau von Orleans" (1913/14) lagde han i overgangen 1913 -1914. Der har hans bror Eugen Skladanowsky (10.01.1859-23.01.1945) rollen som "Köchin Johanna". (Bilde til høyre er en scene fra filmen). Mot slutten av sitt liv ble han for en kort tid trukket frem fra glemselen, og han dro på foredragsturnéer i Tyskland der han viste sine gamle filmer fra 1895 og 1896 og holdt foredrag om filmens fødsel. Dette var det siste han arbeidet med innen film og var kurs/dokumentarprosjektene "Aus den Kindertagen der Kinematographie. Eine historische Reminiscens mit Aufnahmen aus dem Jahre 1895 von Max Skladanowsky" (1927/28) som han regisserte, produserte, filmet og skrev filmmanus til, og "Aus den Archiven des Erfinders Max Skladanowsky. Vom Nebelbild zum Filmstreifen" (1935) som han regisserte.
OSKAR
MESSTER
Men
det var Oskar Messter (Oskar Eduard Messter)
(22.1.1866-07.12.1943) som regnes som den viktigste
pionér innen tysk film. Han var oppfinner og
konstruerte sitt eget kamera og sin egen fremviser og
i 1896 startet han sin egen kino. Videre innredet han
sitt eget laboratorium og høsten 1896 bygde han
Europas første filmatelier i Berlin. Samtidig begynte
han fabrikkere kameraer og fremvisere for salg og i
denne perioden solgte han korte aktualitetsfilmer han
selv hadde tatt opp. Samme år utviklet han det såkalte
Malteserkorset. Malteserkorset er forbundet med et
rykkhjul, som trekker ett og ett bilde fram til
porten. Denne bevegelsen dekkes til med en blender som
kutter lysstrålen hver gang et nytt bilde trekkes
fram. Standarden har siden slutten av 1920-tallet vært
at Malteserkorset trekker 24 forskjellige bilder fram
til linsen hvert sekund. Det betyr at når man ser film
på kino så ser man egentlig 24 ulike fotografier i
sekundet. Synet vårt klarer ikke å oppfatte
bildeskiftene. Hjernen binder i stedet synsinntrykkene
sammen – slik som med Thaumatropen.
Den første filmen Oskar Messter tok opp var i november 1896 og viser gateliver i Berlin. I 1897 debuterte han som regissisør med "Gestörtes Rendez-Vous" (1897) hvor Johanna Ewald (15.02.1885-27.01.1961) hadde en rolle i filmen, før det gikk syv år før han regisserte filmene "Auf der Radrennbahn in Friedenau" (1904) hvor Martin Kettner (??-??) og Robert Steidl (??-24.04.1927) hadde roller i filmen, og "The Whistling Boy" (1904). To år senere regisserte han "Apachentanz" (1906) hvor Henny Porten (07.01.1890-15.10.1960) og Rosa Porten (19.02.1889-05.1972) hadde roller i filmen, før han i seks år senere regisserte sin siste film "Verkannt" (1912) med alternative tittel "Misunderstood". Men om han ikke regisserte så mange filmer under sin filmpreiode, var han meget aktiv som filmprodusent. Den første filmen var "Schlittschuhläufer auf der West-Eisbahn" (1896). I perioden 1896-1924 produserte han, i følge IMDb, 314 filmer, hvor et hundretalls var kortfilmer som han spilte inn i sitt studio i Berlin. Filmtknisk begynte han allerde i begynnelsen av 1900-tallet med å bruke nærbilder i filmene sine.I løpet av sin karriere brukte han forskjellige skuespiller og det var han som bl.a. introduserte skuespillere som Emil Jannings (Theodor Friedrich Emil Janenz) (23.07.1884-02.01.1950) og Conrad Veidt (Hans Walter Conrad Veidt) (22.01.1893-03.04.1943) for film, skuespillere som senere skulle bli internasjonale etablerete stjerner.
Jeg
vil her ta for meg filmproduksjonen, men av
plasshensyn vil jeg her bare ta for meg hvor mange
filmer han produserte for i de for skjellige årene for
å vise når han var i sine mest aktive perioder. I
perioden 1901-1912 produserte han filmene for sitt
eget selskap "Messter's Projection GmbH" som lå i
Berlin. Jeg er usikker på hvor mange filmer han totalt
produserte da "IMDb" og "Filmportal.de" operer med
forskjellige tall under enkelte år. For perioden
1901-1912 har jeg derfor valgt å basere meg på
informasjonen på "Filmportal.de". Tallet i parantes er
det IMDb har oppgitt.
| 1896 produserte han 2 filmer | 1901 produserte han 4 (2) filmer | 1906 produserte han 8 (8) filmer | 1911 produserte han 122 (31) filmer | 1916 produserte han 7 filmer |
| 1897 produserte han 83 filmer | 1902 produserte han 4 (5) filmer | 1907 produserte han 2 (2) filmer | 1912 produserte han 86 (25) filmer | 1917 produserte han 15 filmer |
| 1898 produserte han 25 filmer | 1903 produserte han 5 (5) filmer | 1908 produserte han 133 (11) filmer | 1913 produserte han 13 filmer | 1918 produserte han 11 filmer |
| 1899 produserte han 1 film | 1904 produserte han 15 (15) filmer | 1909 produserte han 73 (49 filmer | 1914 produserte han 11 filmer | |
| 1900 produserte han 10 filmer | 1905 produserte han 11 (11) filmer | 1910 produserte han 94 (5) filmer | 1915 produserte han 11 filmer | 1924 produserte han 1 film |
Oscar Messter var også blant de som arbeidet med utviklingen av "tonebilder" og fra 1903 lagde han korte lydfilmer som stort sett bestod av filmede arierer fra kjente operaer. I 1903 tok han patent på sin nye "Auxtephone system" som brukte komprimert luftforsterker til å fore spesielle høytalere. Eks på film med lyd er "Desdemona" (1908) der denne filmen orginalt var sendt ut med lyd utstyrt med et eksperimentell lydsystem.
En
som var en sterk konkurrent til Oscar Messter,
var Alfred Duskes (??-??) som også arbeidet
som film- og kinotekniker og som produsent. Også han
arbeidet med utvikling av "tonebilder" og i 1907 tok
han patent på die Synchroneinrichtung "Cinephon". Med
utganspunkt i informasjonen om de forskjellige filmene
på "Filmportal.de" har jeg funnet følgende
informasjon: I sin periode, fra som produsent i
perioden 1905-1918 grunnla han en rekke filmselskaper.
Det første selskapet han produserte for var "Duskes Kinematographen- und
Film-Fabriken GmbH", Berlin hvor han i
perioden 1905-1911 produserte han en rekke filmer,
tonefilmer og dokumentarfilmer. I perioden 1906-1907
produserte han tre filmer for filmselskapet "Alfred Duskes",
Berlin. For "Duskes GmbH",
Berlin, produserte han filmer i perioden 1912-1918. I
1918 produserte han tre filmer for "Neutral-Film GmbH",
Berlin. (Se under for en oversikt over hvor mange
filmer han produserte for de forskjellige
selskapene).
| "Duskes Kinematographen- und Film-Fabriken GmbH" | "Alfred Duskes" | "Duskes GmbH" | Ikke oppgitt selskap | "Saturn-Film AG", Berlin eller"Neutral-Film GmbH" | "Neutral-Film GmbH" |
| 1905 produserte han 2 filmer | 1906 produserte han 1 film | 1912 produserte han 22 filmer | 1915 produserte han 1 film | 1916 produserte han 2 filmer | 1918 produserte han 3 filmer |
| 1907 produserte han 2 filmer | 1913 produserte han 24 filmer | ||||
| 1908 produserte han 60 filmer | 1914 produserte han 1 film | ||||
| 1909 produserte han 31 filmer | |||||
| 1910 produserte han 37 filmer | 1917 produserte han 4 filmer | ||||
| 1911 produserte han 8 filmer | 1918 produserte han 1 film | ||||
I følge hjemmesiden "BERLINER FILM-ATELIERS" grunnla han noen av selskapene på et annet tidspunkt enn det man kan få inntrykk av informasjonen fra "Filmportal.de".
I
den tidlige fasen av tysk filmhistorie ble
filmfremvisningen stort sett foretatt av omreisende
kinomaskinister, noe som også var vanlig i andre land.
I Tyskland ble det i løpet av det første tiåret av
1900-tallet etablert permanente kinolokaler. Det førte
til at filmen gikk fra å være en dyr og ekslusiv nyhet
ble en billig underholdning som var tilgjengelig for
store deler av befolkningen, og på den tiden ble det
da etablert mange kinolokaler og produksjonsselskaper.
Men tross den tidlige starten for filmarbeidet tok det
lang tid før det kom igang noen filmproduksjon av
betydning i Tyskland. Grunnen var, som jeg skal utdype
mer senere, at filmen ble assosiert med
underholdningformer som var lav kulturell status og
utenfor de tradisjonelle formene. Dette var en
intersjonal holdning, men den varte lengre i Tyskland
enn i andre land. Det var først da den tyske filmen
ble inspirert av den franske kunstfilmbevegelsen
Société Film d’Art fra 1908 at filmmediet fikk hevet
sin kulturelle status.
De første filmene hadde en lengde på under et minutt, men det varte ikke mange år før filmlengde økte. Samtidig var det også vanlig at det ble vist flere forskjellige filmer under filmfremvisninger, og da både aktualitetsfilmer og fiksjonsfilmer. Jeg vil her kortfattet ta for meg regissører og produsenter som debuterte i perioden frem til 1910 med spillefilmer. I 1905 produserte "Duskes Kinematographen- und Film-Fabriken GmbH" to filmer. Det var "Strassenraub per Automobil" (?) (1905) og "Der neue Laufbursche" (1905) og begge filmene hadde premiere 01.11.1905. Jeg har ikke funnet informasjon over hvem som regisserte eller filmet disse filmene Året efter debuterte Heinrich Bolten-Baeckers (10.04.1871-30.011938) som regissør med "Der Hauptmann von Köpenick" (1906) hvor han også skrev filmmanus, for filmselskapet "Alfred Duskes", Berlin. Jeg vet ikke mer om filmen enn at Charles Paulus (??-??) var kameramann og Ernst Baumann (??-??) hadde rollen som "Wilhelm Voigt". Dette var hans eneste rolle som skuespiller. Filmselskapet produserte året efter to filmer, "Ein Blatt aus dem Buche des Lebens" (1907) og "Der Teufel lacht dazu: Willst Du mein Cousinchen sein?" (1907) som Alfred Duskes (??-??) produserte. Jeg har ikke funnet noe informasjon om hvem som hadde regien for filmene.
HEINRICH
BOLTEN-BAECKERS
I
1906 debuterte Heinrich Bolten-Baeckers (Heinz
Bolten-Baeckers) (10.04.1871-30.011938) som regissør
med "Der Hauptmann von
Köpenick" (1906) som han også skrev
filmmanuset til. Det var den eneste filmen han lagde
det året og det gikk tre år før han regisserte sin
neste film. I 1909 regisserte han ni filmer og
produserte en film. Det var "Das
Glückshufeisen" (1909), "Das große Los" (1909),
"Der Liebesbrief"
(1909), "Der kleine
Detektiv" (1909), "Ein Roman aus dem Leben"
(1909), "Matrosentanz"
(1909), "Messenger Boy. Ein
hoffnungsvolles Früchtchen" (1909), "Willy's Streiche: Klebolin klebt
alles" (1909) og "Der Herzenknicker"
(1909) (se bilde til høyre) med den tyske supplerende
tittel "Don Juan heiratet", som han også skrev
filmmanus til, og har en filmlengde på 231 meter. Av
de overnevnte filmene har jeg foreløpig bare funne noe
informasjon om den sistnevnte. Filmen er en tysk
variant av slapstickkommedie over temaet forfølgelses.
Filmen handler om en grev som skal gifte seg. Når hans
tidligere kjærester får høre om dette bestemmer de seg
for å kidnappe ham fra rettsbygningen og holde ham
fanget i et herskapshus. Han klarer å rømme og drar
tilbake til brudens hus. I mellomtiden har en bums
fortalt henne hvor hvor han befinner seg og hun er
klar til å dra til herskapshuset. Når han ikke får
kontakt med noen i huset forsøker han å komme seg inn
i huset via et vindu og blir arrestert. Det samme
skjer med bruden og bomsen når de forsøker å gå inn.
Bildet til høyre viser en scene fra "Der Herzenknicker"
(1909).
I denne tidlige fasen har jeg foreløpig bare kommet over få personer som lagde film på denne tiden. Det var, som tidligere nevt, Max Skladanowsky, Oscar Messter og Alfred Duskes. I 1906 debuterte Franz Porten (23.08.1859-21.05.1932) aom regissør med "Meißner Porzellan" (1906) for produksjonsselskapet "Messter's Projection GmbH" som lå i Berlin. Carl Froelich (05.09.1875-12.02.1953) stod bak kameraet og Rosa Porten (19.02.1889-??.05.1972) og Henny Porten (07.01.1890-15.10.1960) hadde roller i filmen. Det skal her bemerkes at de begge var døtre til Franz Porten.