EDUARD SCHNEDLER-SØRENSEN
Eduard Schnedler-Sørensen (Eduard Schnedler Sørensen) (22.09.1886-30.09.1947), bindestreken i navnet ble tatt i bruk omkring 1913. Han var opprinnelig utdannet urtekremmer i 1904 og arbeidet bl.a. som handelsreisende og forsikringsagent. Den første kontakten med film skjedde ved at han i en kort periode ble engasjert av Peter Elfelt for å reise rundt i landet og vise frem "levende bilder". Det var i denne forbindelse at han ved en tilfeldighet traff på Frede Skaarup () i Ringkøbing som førte til at han i 1908 ble ansatt hos "Kinografen" som salgsagent i provinsen og i 1909 ble han ansatt hos "A/S Hermansen", "Det danske filminstitut" oppgir her produksjonsselskapet navn til "Th. S. Hermansen", i Århus hvor han i begynnelsen arbeidet som selger, men avanserte ganske raskt som regissør og manusforfatter med filmen "Den lille Hornblæser" (1909) som hadde premiere den 21.10.1909, med en spilletid på 12 minutter og en filmlengde på 380 meter. 

Eduard Schnedler-Sørensens karriere utviklet seg raskt og da Århusfirmaet, som i mai 1910 endret navnet til "Fotorama", åpnet en filial i København, var det han som ble leder av den. Samtidig ble han også engasjer ved diverse kinoer i hovedstaden, "Luksustoget" som i februar skiftet navnet til "Løvebiografen" og "Panoptikonteatret" hvor han var direktør i perioden fra 1910 til det stengte i 1925 (Det danske filminstitut oppgir årstallet til 1927). Det skal her nevnes at det var forfatteren Otto Larssen (Jens Otto Gyntelberg Larsen) (01.08.1864-21.01.1910) som i foråret 1909 fikk idéen om å vise "virkelig kunst i levende Billeder", hvor det også skulle produseres film, og planene var at materialet fra "Det stumme Teater", som det skulle hete, skulle oppbevares på det "kongelige Bibliotek" for å gi fremtiden et inntrykk av nåtidens scenekunst. Panoptikons styre tilbød ham sin søylehall som lokale, men det tok ikke lange stunden før det samme styre skubbet ham til side slik at de fikk bevilgningen og han fikk en beskjeden lønnet post som "kunstrisk leder". Bevilgningen ble utstedet til A/S Panoptikon den 22.07.1909. Allerede i januar 1910 døde Otto Larsen og det var da Eduard Schnedler-Sørensen overtok ledelsen over "Panoptikonteatret" som åpnet den 09.04.1910.

Videre ble han i 1913 leder av "Vestebro Teater", hvor han også var bevilgningshaver, et engasjement som varte helt frem til hans død. I oktober 1913 ble han teaterleder da han overtok "Frederiksberg Teater" med Peter Fjellstrup () som kunstnerisk leder. og senere ved åpningen av "Alexandra Teatret", et prosjekt som bare ble av kort varighet. I 1918 vendte han tilbake som meddirektør i "Fotorama", og i 1924 overtok han posten som administrerende direktør efter Frede Skaarup (), en stilling han hadde frem til 1930. Det er ikke rart at han ganske raskt ble betraktet som en av de filmmennene som hadde en eventyrlig løpebane og at han innen 1914 var blitt en "pengematador", noe "Politiken" artikkel den 06.03.1914 bekrefter: "...beskytter videnskap, holder stald på væddeløpsbanen, bor herskabeligt i gesandtkvarteret på Østerbro og er eier av fem. Filmfolk taler deres eget sprog, og når de siger fem, betyder det selvfølgelig 500.000 kr."

Men hans karriere ved "Fotorama" ble kortvarig da han allerede forsommeren 1910 måtte la seg ansette ved "Nordisk Films Kompagni" som en del av forliket mellom "Fotorama" og "Nordisk Films Kompagni" på grunn av sistnevntes plagiat av "Fotoramas" "Den hvide Slavehandel". Slik jeg har tolket flere kilder bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", hadde han der en avtale om å produsere 10 filmer i året for kinoens produksjonsselskap, noe som på grunn av denne avtalen ble resusert til en film. Ansettelsen falt også sammen med "Nordisk Films Kompagnis" store oppsving, og ble i 1911 og i perioden 1911-1914 regisserte han over 60 filmer. I følge ham selv var det han som oppdaget Valdemar Psilander () og ordnet det slik at han fikk den mannlig hovedrollen i hans gjennombruddsfilm "Ved Fængslets Port" (1911), med regi av August Blom. 
 
 
 

.