EDUARD
SCHNEDLER-SØRENSEN (EDUARD SCHNEDLER SØRENSEN) (22.09.2886
- 30.09.1947)
EDUARD SCHNEDLER-SØRENSEN
Eduard Schnedler-Sørensens karriere utviklet seg raskt og da Århusfirmaet, som i mai 1910 endret navnet til "Fotorama", åpnet en filial i København, var det han som ble leder av den. Samtidig ble han også engasjer ved diverse kinoer i hovedstaden, "Luksustoget" som i februar skiftet navnet til "Løvebiografen" og "Panoptikonteatret" hvor han var direktør i perioden fra 1910 til det stengte i 1925 (Det danske filminstitut oppgir årstallet til 1927). Det skal her nevnes at det var forfatteren Otto Larssen (Jens Otto Gyntelberg Larsen) (01.08.1864-21.01.1910) som i foråret 1909 fikk idéen om å vise "virkelig kunst i levende Billeder", hvor det også skulle produseres film, og planene var at materialet fra "Det stumme Teater", som det skulle hete, skulle oppbevares på det "kongelige Bibliotek" for å gi fremtiden et inntrykk av nåtidens scenekunst. Panoptikons styre tilbød ham sin søylehall som lokale, men det tok ikke lange stunden før det samme styre skubbet ham til side slik at de fikk bevilgningen og han fikk en beskjeden lønnet post som "kunstrisk leder". Bevilgningen ble utstedet til A/S Panoptikon den 22.07.1909. Allerede i januar 1910 døde Otto Larsen og det var da Eduard Schnedler-Sørensen overtok ledelsen over "Panoptikonteatret" som åpnet den 09.04.1910. Videre ble han i 1913 leder av "Vestebro Teater", hvor han også var bevilgningshaver, et engasjement som varte helt frem til hans død. I oktober 1913 ble han teaterleder da han overtok "Frederiksberg Teater" med Peter Fjellstrup () som kunstnerisk leder. og senere ved åpningen av "Alexandra Teatret", et prosjekt som bare ble av kort varighet. I 1918 vendte han tilbake som meddirektør i "Fotorama", og i 1924 overtok han posten som administrerende direktør efter Frede Skaarup (), en stilling han hadde frem til 1930. Det er ikke rart at han ganske raskt ble betraktet som en av de filmmennene som hadde en eventyrlig løpebane og at han innen 1914 var blitt en "pengematador", noe "Politiken" artikkel den 06.03.1914 bekrefter: "...beskytter videnskap, holder stald på væddeløpsbanen, bor herskabeligt i gesandtkvarteret på Østerbro og er eier av fem. Filmfolk taler deres eget sprog, og når de siger fem, betyder det selvfølgelig 500.000 kr." Men hans karriere
ved "Fotorama" ble kortvarig da han allerede forsommeren 1910 måtte
la seg ansette ved "Nordisk Films Kompagni"
som en del av forliket mellom "Fotorama" og "Nordisk
Films Kompagni" på grunn av sistnevntes plagiat av "Fotoramas"
"Den hvide Slavehandel". Slik jeg har
tolket flere kilder bl.a. Marguerite Engeberg "Dansk stumfilm", hadde han
der en avtale om å produsere 10 filmer i året for kinoens produksjonsselskap,
noe som på grunn av denne avtalen ble resusert til en film. Ansettelsen
falt også sammen med "Nordisk Films Kompagnis"
store oppsving, og ble i 1911 og i perioden 1911-1914 regisserte han over
60 filmer. I følge ham selv var det han som oppdaget Valdemar
Psilander () og ordnet det slik at han fikk den mannlig hovedrollen
i hans gjennombruddsfilm "Ved Fængslets
Port" (1911), med regi av August Blom.
.
|