CONSTANTINE PHILIPSEN
Constantin Philipsen (1859-1925) regnes som dansk films pionér innenfor kinodrift. Selv om han er mest kjent for kinovirksomhet produserte hans selskap "Constantin Philipsen Film" fem filmer i perioden 1911-1915. Jeg vil her legge mest på hans virksom frem til 1906 og vil kortfattet ta for meg den videre epoken.

Den forhenværende fotograf Constantin Philipsens historie begynner med et opphold (jeg har ikke fått stadsfestet tidsperioden) i USA hvor han efter en lengere amerikareise ble kjent for sine visninger av "tåkebilder", dvs. lysbilder vist med dobbelt apparat og overtoninger. I forbindelse med en konflikt med Sophus Madsen om kinodrift skrev han den 11.07.1916 bl.a. i et brev til birkedommer Gad (??-??): 

"...skal jeg hertil knytte den bemærkning, at jeg, der siden 1898 har drevet biografvirksomhed, herunder startet 26 teatre i provinsen, Kosmorama på Østergade, Royalbiografen på Vesterbrogade og senest Paladsteatret..."

I følge "Kinoens mørke og fjernsynets lys" besøkte han i 1899 både Chrisitania og Drammen og han skal ha hatt stor filmsuksess i Norge. I boken antydes det at det var denne suksessen som førte til at han et par år senere kunne åpne en fast kino i København. 

Constantin Philipsens første forsøk med å skape en fast kino skjedde i 1902 med "Odeon Teatret" på forlystelsesstedet "St. Thomas"s grunn, Fredriksberg Allé 12 i Frederiksberg, i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene, men i følge "Film i Danmark" Frederiksbergallé 2. (Det er mulig at den førstnevnte adressen er den gamle adressen og at gateadressen senere er blitt endret slik det ellers har skjedd i København). "St. Thomas" var opprinnelig et landsted for velhavende københavnere og skal ha hatt en meget vakker have med mange skjeldne trær. I 1872 ble stedet kjøpt av en forhenværende apoteker fra Vestindia (det er årsaken til navnet "St. thomas"). Han solgte det igjen i begynnelsen av 1880 årene til grosserer Thrane (??-??). Bygningen Constantin Philipsen overtok, var en lang, lav trebygning, som en tid hadde rommet det såkalte "Hartkoppske Museum", som var et anatomisk museum og vokskabinett.

Denne bygningen kunne romme rundt 200 tilskuere og det var tydelig at Constantin Philipsen hadde lagt an på at dette skulle bli det store og endelige fremstøtet for filmen i Danmark. Det spesielle her var at han her viste de allerførste forsøk på å tilrettelegge de levende bilder som skuespill i stedet for bare å vise reportage og naturgjengivelser. Et eks på det er "Pathé Frères" film om "De syv dødssynder", en film jeg tror er, efter å ha undersøkt alle "Pathé Frères"s filmer i perioden 1899-1902, at det må ha vært "Histoire d'un crime" (1901) med regi av Ferdinand Zecca (??.1864-06.03.1947) (se bildet til venstre og høyre). Filmen handler om en mann som knivstikker og dreper en annen mann da han skal stjele innholdet i en safe. Han blir arrestert da han er på en restaurant sammen med to kvinner, blir først ført til likhuset hvor de viser ham den døde, før han i neste scene ligger på en seng i en fengelseselle. Over ham ser vi film av det han tenker på, da han arbeidet som snekker og sønnen og konen som kommer til ham, middagen sammen med konen og en ung, voksen mann (sønnen som voksen?). Han er på en cafe og spille mot en som taper og går, inn kommer den annen som tar seg en rask drink og går, og denne mannen følger han efter. Neste scene er igjen i fengelsescellen hvor han blir ført til skafottet og halshugget.

På kinopremieren på "St. Thomas" ble det, i følge "Film i Danmark", den 05.06.1902 vist følgende filmer: "Afklædningsscene "Sommerglæder" (1902) på 15 meter, "Automobiler kører over Dronning Louises Bro" (1902), "Badende Drenge" (1902), "En Skorsten væltes" (1902), "Et Hestevæddeløb" (1902), "Ingeniørerne udføre Sprængninger" (1902) på 17 meter og "Kejser Nikolaus Ankomst til Helsingør 1901" (1901?). Sistnevnte er noe usikker på når den ble innspilt, men ut i fra at keiser Nikolaus ankom Helsingør i 1901 antar jeg at det dreier seg om filmen "Czar Nikolai II's Ankomst til Helsingør" (1901) (lengde 0:40). Den 17.10.1902 må programmet blitt noe fornyet for da var det premiere på "Rideklubben ved Nærumgaard" (1902). Men efter knappe tre måneders drift måtte han gi opp i midten av september. 

Men efter bare tre måneders måtte han gi opp kinodriften ved midten av september 1902. Årsaken kan være, slik Gunnar Sandfeld beskriver det i "Den stumme scene": 

"Folk flest  kunne - forståeligt nok til en vis grad - endnu ikke se rettere end, at filmen var og blev et stykke legetøj beregnet til at liste penge ud af lommen på godtfolk med."

Selve bygningen stod kanskje i stil med denne beskrivelsen da den var pill råtten og styrtet sammen under et voldsom snefall vinteren 1903. Bilde til venstre er tatt vinteren 1903 og viser den delvis sammenstyrtete trebygningen, og i 1904 ble hele bygningen revet.

Men Constantin Philipsen ga ikke opp tanken på en fast kinodrift, og den 17.09.1904 åpnet han det første levedyktige teater for levende bilder i det store "City" - komplekset i Østergade 26 i det sentrale København. Kinoen fikk navnet "Kosmorama" og hadde 158 sitteplasser. (Det skal her nevnes, at i følge Hjalmar Davidsen "Dansk Biografdrift i 50 år" hadde kinoen 153 plasser da han overtok den i 1908, mens i følge en fortegnelse hos "justisministeriet", i forbindelse med "biografloven av 1922, hadde "Kosmarama" i 1922 158 plasser) og en billett kostet 50 øre for voksne og 25 øre for barn. Det var her første gang, at noen hadde basert et forlystelsesetablissement alene på film og med forestillinger hver dag. I dette tilfelle var det fra kl 14:00 om eftermiddagen til 21:30 om aften. Denne kinoen blir regnet som den første permanente kino i Danmark. 

De filmene som ble vist ved åpningen av "Kosmarama" i København er typiske eksempler på filmer som ble vist på de tidligste kino. Det ble vist tre forskjellige filmer med en samlet spilletid på 25 minutter. Forestillingen ved Kosmorama startet med en repotasjefilm fra Italia, "En Rejse Gennem Italien" derefter en tricksfilm "Puppe Og Sommerfugl", (dette er tydeligvis danske titteler og jeg har derfor ikke klart å spore opp noe informasjon om selve filmene og hvilke som hadde regien. Muligens er den siste en film fra "Pathé Frères" i Frankrike) som viser hvordan en larve forvandler seg til en danserinne, samt en situasjonsfarce som viser en danserinne som blir filmet av en fotograf. Den siste filmen som ble vist "Indbrudstyven" (dansk tittel) var en dramatisk film hvor en innbruddstyv jages av politiet til han til slutt blir tatt.Jeg har ikke fått bekreftet hvilke filmer som ble vist den kvelden, men man vet at Constantin Philipsen fikk levert filmer fra den tids ledende filmselskap, "Pathé Frères" i Frankrike. Pathé lagde på den tiden raffinerte og vakre tricksfilmer. Når det gjelder den dramatiske filmen er det mulig at det var den engelske filmen "Daring Daylight Burglary" (1903) av Frank S. Mottershaw (?-?), med en lengde på ca 3 min og 54 sek, som ble vist. 

Selve kinoen var av en mer beskjeden art da hverken Constantin Philipsen, eller noen av hans senere konkurrenter, hadde vurdert å oppføre en egen bygning for kinodrift. Kinoene ble på den tiden, og flere år fremover, etablert i ledige butikklokaler eller tomme lagerrom. "Kosmorana" lå godt gjemt i en bakbygning dypt inne i gården, og man måtte passere en lang og smal passage gjennom hele hovedbygningen for å nå kinoen. Det var heller ingen prangende skilt ved inngangen, kun et beskjedne plakater, som informerte hva porten i nr. 26 mellom en kaffeforretning og et skotøymagasin førte inn til. (Se bilde til høyre.) 

Det spesielle ved den denne historiske begivenheten var at pressen ikke hadde noen forhåndomtale av etableringen av denne kinoen. At Constantin Philipsen åpnet et filmteater i en bakgård ble likestilt de andre næringdrivende som åpnet en liten butikk. Selve premieren ble registrert hos pressen da han hadde sendt ut pressekort med innbydelse til en liten før-premiere. Men resultatet av pressemeldingene var at anmeldelsene var korte og temmelig intetsigende hvor journalistens stort sett bare refererte fra programmet. Men selv om presseomtalen var laber, så var publikumstilstrømningen såpass stor at premiereprogrammet kunne vises helt frem til 15.10.1904. Det nye programmet hadde filmen "Napoleon" (??), en film jeg heller ikke har funnet orginaltittel til eller som hadde regien, som hovednummer og dette filmprogrammet fikk enda større publikumsoppslutning enn flere hadde regnet med. Årsaken til denne skepsisen var at forestillingen begynte allerede kl 14:00 om eftermiddagen, og spørsmålet var om folk gikk i teater like efter middag. I følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" hadde Constantin Philipsen

"...blot med største sindsro erklæret, at når damerne kunne spise konditorkager hos "Otto" på Strøget om eftermiddagen, så kunne de også gå i hans teater."

Denne antagelsen fikk han rett i og han tjente store penger på kinodriften. Den vesentlige grunnen til denne suksessen var, at filmene som ble vist både teknisk og kunstnerisk var blitt meget bedre enn de første flakkende bilder, man så hos Laurids Vilhelm Pacht i 1896 og hos andre som var forløper til Constantin Philipsens "Kosmorama". Ved siden av de tekniske forbedringene var også filmene lengere slik at det nå var mulig for regissørene og lage et lite handlingsforløp i en liten dramatisk film. 

Denne suksessen han hadde med etableringen av "Kosmorama" førte til at han i løpet av de følgende år åpnet i alt 26 nye kinoer i landets større byer. I midlertid solgte han dem ganske hurtig til lokale forretningsmenn. Filmene til forevisningene kjøpte han bl.a. hos "Pathé Frères" i Frankrike. Et av de stedene han etablerte "Kosmorama" var i Randers i 1905 på "Højskolehotellet" (Se bilde til høyre). Det var ikke første gang randrusianerne så levende bilder da det i februar 1902 var en reisekino på Jylland som hadde vist film. Den 01.11.1905 var det premiere på "Kosmorama", og om programmet skrev "Randers Amtsavis":

"Moderne røveri i Argentina (spændingsdokumentar), Hestevæddeløb i Paris (dokumentar), Naturforskerens frokost (farce), Akrobatisk dans (kunst), Eksprestog i Skotland (dokumentar) og Elskeren i kufferten ( vovet spænding). Der var plads til 175 tilskuere, det kostede 25 øre (børn 15 øre) at komme ind, og forestillingen kørte en time i tidsrummet 17-22."

Filmfremvisningen ble en suksess og det varte ikke lenge før de lokale ville være med og i 1907 åpnet de ytterligere to kinoer i byen, og efterhvert var det etablert seks kinoer i Randers. Denne kinoen drev Constantin Philipsen bare i en kort periode og allerede i 1906 overtok den  tidligere skuespiller Ludvig Castella (??-??) ledelsen av "Kosmorama", og han fikk det året stor innflytelse på fremvisning av film helt til de to andre kinoene ble etablert året efter. Innen den lokal kinodriften var det Gottlieb Erichsen (??-??) som ble det store navnet da han i 1907 etablerte "Kinografen" i Middelgade, og da han overtok "Kosmorama" i 1911, ble han en viktig aktør i den randrusiansk kinovirksomheten helt frem til 1945.

Kort før julen 1906 åpnet Constantin Philipsen en ny kino "Royal-Biografen", denne gangen på Vesterbro i det nyoppførte "Savoy Hotel" i Vesterbrograde 34. "Politiken" beskrev utseende på kinoen med at

"Indgangen i den fløtte facade tiltvang sig opmærksomhed ved farvestrålende skilte og plakater."
 

HJALMAR DAVIDSEN
Selve kinoen var i det som i dag er hotellets restaurant (se et nyere bilde av hotellet til venstre). Samtidig som han etablerte denne kinoen, ledet han også "Kosmaorama" på Østergade, som efter å ha vært stengt i en periode for rehabilitering og modernisering, åpnet ved nyttår 1907 og fremstod nå med "...større eleganse end hidtil, med rig anvendelse af guldornamentik mod hvid baggrund og dekorative elektriske lysekroner."  Men allerede efteråret 1907 overdro han ledelsen til den kongelige translatør Hjalmar Davidsen (1879-1958). Den reaksjonen på hans inntreden innen kinodriften er en god illustrasjon på holdningene til filmen som muligens rådet blant hans likemenn. Han var kongelig translatør i spansk, belest og vidt bereist og han har selv fortalt hvordan oppsikt han vakte, da han tok spranget fra "...en stilfærdig borgelig og anset beskæftigelse til filmens ukendte fremtid." Det var ganske uforståelig for alle andre, enn ham selv, at han plutselig hadde gått hen og blitt en gøgler. Dette førte til at han av vittige venner og bekjente ble spurt, om han hadde fått et telt på Dyrehavsbakken, om han skulle avløse mannen med de hvite mus, og mer av samme sort. For videre lesing om hans karriere som regissør, se 1910 - 1914 DEN STORE TID. 

I forhold til kinoene skal det her nevnes at disse to kinoene var vakre og elegante, og den sistnevnte hadde dekorative lysekorner så måtte de alledere lukkes for en kort tid sommeren 1908 efter brannvesenets beordring. Dette for å bringe lokalene i forsvarlig stand. 

Det neste store kinoprosjektet Constantin Philipsen arbeidet med var "Paladsteatret" som ble innviet den 18.10.1912 Denne kinoen var innredet i den da nedlagte hovedbanegården, i V. Farimagsgade, som han fra 01.06.1912 hadde leid for tre år. Leien var på 20.00 kr per år og selve ombyggingen kon på omkring 170.000 kr en sum han klarte å betjene da han hadde tjent mange penger på "Kosmorama" og "Royal-biografen" samt drift og videresalg av sine tallrike provinsforetak. Kinoen hadde plass til 2.500 tilskuere, et 30-manns orkester, tesalon i Versailles-stil og en restaurant. Ved premieren ble det vist Urban Gads (12.02.1879-26.12.1947) film "Die Kinder des Generals" (1912) med Asta Nilsen (11.09.1881-25.05.1972) i rollen som "Thekla". 

Den 15.04.1916 skulle leien utløpe for den gamle hovedbanegård da bygningen skulle rives for å gi plass for "Boulevardbaneanlægget". Constantin Philipsen ville nødig gi opp denne sentrale beliggenheten og søkte kommunen om å kjøpe eller leie et areal av det gamle baneterrenget tett opp mot banebygningen mot nordøst, hvør han skulle oppføre et nytt, flott og moderne "Paladsteater". Helst ville han kjøpe  tomten, noe han raskt måtte oppgi, da kommunen forlangte kr 150 per kvadratmeter, d.v.s. kr 1.200.000 for det stykket han skulle bruke. I stede inngikk han i mai1915 en leieavtale på 25 år, beregnet fra 15.04.1916. I juni var alt klart for det nye "Paladsteateret", det nåværende "Paladsteateret" skulle stenge den 01.06.1916 og allerede tre måneder efter skulle den nye kinoen åpnes. Men i august 1915 solgte Constantin Philipsen"Paladsteateret" til dir Sophus Madsen (08.08.1871-ca ??.1951) fra "Metropolteateret" og samtidig overdra ham sin bevilgning for så å trekke seg helt ut av all kinovirksomhet. Årsaken til denne helomvenningen var at han hadde fått nerveproblemer og nyreangrep som voldet ham store smerter. Men Sophus Madsen kom seg raskt og allerede den 27.09.1918 innviet han "Kinopalæet" på Fredriksberg ved Gammel Kongevej. Denne bygningen var tegnet av den unge arkitekt, senere kgl. bygningsinspektør Axel Maar (14.10.1888-18.06.1978) og kinoen hadde 1268 sitteplasser.

På et tidspunkt i sin kinovirksomhet fikk Constantin Philipsen lyst til å arbeide som filmprodusent. Jeg vet ikke når han fikk denne idéen, men den første filmen han produserte var den 1000 meter lange (kilde til denne angivelige lenge er hentet fra "Folkets Avis" den 11.10.1911) "Gøglerblod" (1911) som hadde premiere den 16.10.1911 på "Royal-Biografen". Jeg vet ikke hvem som stod for regien, men det var  Lauritzen Sr., Lau (13.03.1878-02.07.1938) skrev filmmanuset. På rollelisten finner vi Bjørn Bjørnson (15.11.1859-??.1942), i rollen som "Warren, gøgler", Gerda Christophersen (01.03.1870-13.03.1947), i rollen som "Miranda, gøgler" og E. Neergaard (??-??), i rollen som "George Brown, godsejer ".

Året efter produserte han to filmer, den 875 meter lange "Barfodsdanserindens Offer" (1912), som hadde premiere den 12.02.1912 på "Victoria-Teatret", jeg vet ikke hvem som stod for regien, og "En letsindig Hustru" (1912), som hadde premiere den 15.09.1912 på "Royal-Biografen". Jeg vet ikke hvem som stod for regien, men med den populære varitétésangerinnen Dagmar Hansen (Gift Heinemann) (??-??), i rollen som "Vera, direktør Holms hustru". Det gikk så tre år før han produserte sin siste filmen, den 655 meter lange "Dødskysset" (1915), som hadde premiere den 16.08.1915 på "Metropol" og her vet jeg heller ikke hvem som stod for regien. I hovedrollene finner man to skuespillere fra "Det Kongelige Teater"Ingeborg Larsen (21.02.1887-19.03.1931) og Nicolai Neiiendam (21.03.1865-16.03.1945).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.