LAURIDS VILHELM PATCH (??.1843-??.1912)
Den danske filmhistorie begynte året efter, i 1896, med de første filmforevisninger, hvor publikum satt ned og i fellesskap så på de samme levende bilder, i Danmarks første kino "Kjøbenhavn Panorama" som ble åpnet sommeren 1896 av Laurids Vilhelm Pacht (1843-1912) som direktør. "Pachts Panorama" var innrettet i "Den frie Udstillings" trebygning på Rådhusplassen, som lå foran Rådhusets nordvendte fasade, det vil si på den side, hvor hovedindgangen til rådhuset fantes og lidt vest for den. På den tiden var Københavns rådhus under bygging, byggeperioden var 1892-1905 og rådhuset ble offisielt innviet den 12.09.1905, og var tegnet av arkitekt Martin Nyrop (??-??). Denne trepavillion var bygget av Thorvald Bindesbøll (1846-1908) som utstillingsbygning for kunstnersammenslutningen i perioden 1892-1894, men i 1894 ble bygningen stående tom  da "Den Frie" flyttet sine utstillinger til en nyoppført trebygning ved Aborreparken nord for rådhuset, en bygningen som var tegnet av maleren Jens Ferdinand Willumsen (07.091863-04.04.1958). Denne bygningen ble i 1914 flyttet ut og plassert syd for banegraven ved Østerport Stasjon. 

I 1894 leide Laurids Vilhelm Pacht den forlatte bygningen på Rådhusplassen, og til og begynne med viste lysbilder, panoramer og diofamaer,optiske illusjoner, voksfigurer og "levende bilder" på Edisons "Kinetoscope". Det hele var ledsaget av musik fra Edisons Fonograf. Opplysningen om at Laurids Vilhelm Pacht allerede overtok bygningen har jeg funnet på hjemmesiden "Dansk tegnefilmhistorie 1919-2000" der Harry Rasmussen har en side om "Da filmen kom til Danmark". Denne opplysningen har jeg ikke fått bekreftet av andre kilder. Men i følge Gunnar Sandfeld "Den stumme scene" tok det ikke lang tid efter at brødrene Auguste Lumière (19.10.1862-10.04.1954) og Louis Lumière (05.10.1864-06.06.1948) den 28.09.1895 for første gang viste film for et betalende publikum, at både Edisons "Kinetoscope", som var store kasser som man tittet i for å se en 30 sekunders filmstubb, og Lumières "Kinematograf" nådde frem til Danmark. I begynnelsen ble det kjøpt inne flere "Kinetoscoper" og disse ble vist frem i de dengang tallrike små forlystelsessteder i kjellere og butikklokaler på strekningen fra Halmtorvet (den senere Rådhusplads) til Vesterbros Torv. Det er meget sannsynelig at Laurids Vilhelm Pacht allerede i 1894 hadde fått kjøpt et "Kinetoscope" da Thomas Alva Edison i april 1894 hadde tatt apparatet i kommersielt bruk. Når det derimot gjaldt "Kinematografen" viste det seg derimot at det i første omgang bare fristet noen få. Det var tydelig at det ikke var noen smitteeffekt efter forestillingene i Paris, og årsaken til det kan ha vært av både økonomisk og lokalmessig art.

Men det var et problem med Edisons Kinetoscope, ved at det var en privat oplevelse beregnet til en person eller en familie å se "levende bilder". I USA hadde folk siden april 1894 betalt for å se Kinetoscope-film, og det er her interessant å legge merke til at i motsetning til flere andre oppfinner mente Thomas Alva Edison at det ikke var noen fremtid i å projisere film offentlig på lerret. For andre var det ut i fra et økonomisk, forretningsmessig og publikumsmessig utgangspunktet mer fornuftig å satse på Lumières "Kinematograf" da de kunne vise film for mange betalende tilskuere. Den første som skulle ta i bruk "Kinematografen" var  Laurids Vilhelm Pacht. 

Det var foråret 18966 at Laurids Vilhelm Pacht reiste til utlandet for å finne nyheter til sitt etablissement. Han reiste først til Berlin, derefter til Paris og London. I Paris fikk han se levende bilder ved "Salon Indien", den biljardsalongen på Grand Café, Boulevard des Capucines 14, Paris, hvor brødrene Auguste Lumière og Louis Lumière den 28.09.1895 for første gang viste film for et betalende publikum, og ble begeistret for denne nyheten at han ville kjøpe et fremvisningsapparat. Men problemet var at brødrene Lumière ikke ville selge apparater, de solgte kun forestillinger, dvs man kunne leie eller kjøpe en forevisning med film, apparat og operatør. Derfor reiste han videre til England og fikk der kjøpt et apparat. På den tiden arbeidet filmpionerene Robert William Paul (03.10.1869-28.03.1943) og Birt Acres (23.07.1854-??.12.1918) i London med filmfremstilling og filmapparater og her kjøpte han et apparat av Birt Acres. Det er mulig, men jeg har ikke fått det helt bekreftet, at det var et Robert William Pauls Theatrograph apparat. Birt Acres skal ha patenteret apparatet under navnet "Kinopticon".

Den første forestillingen med levende bilder, fra et "Kinopticon", i Danmark fant sted 07.06.1896 på "Kjøbenhavn Panorama" og programmet bestod av en derbyscene "The derby" (1896) (se bilde til høyre) med en spilletid på 36 sekunder, regi av Birt Acres og produsert av Robert William Paul, en gatescene fra London med regi av Birt Acres 1895 eller Robert W. Paul april 1896, en markedsscene, antakelig Hampstead, også kalt "Hampstead Heath On Bank Holiday" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896, brusende bølger, enten "Rough Sea At Dover" (1895) med en spilletid på 26 sekunder, regi av Birt Acres og Robert William Paul eller "Sea No. 1" eller "Sea No. 2" begge av Robert William Paul mai 1896, et togs ankomst til jernbanestasjonen i Calais, "Train" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896 og en scene fra en smedje, "Engineers / The Engineers ´Shop At Nelson Dock" med regi av Robert William Paul 1896. 

Denne forestillingen var blitt annonsert i "Politiken" samme dag hvor det stod følgende annonse: 

"I Københavns Panorama forevises daglig 2-11 hver fulde Time Kinoptikon (levende Billeder) i den Frie Udstillings Lokaler, Raadhuspladsen. Entré 50 øre, Børn 25 øre."Neste dag stod følgend anmeldelse i "Politiken": "Man sidder i Mørke og stirrer paa et stort Stykke udspendt Lærred. saa begynder det. Lærredet faar Liv forskellige mondæne Scener porulles for os...". Videre stod det i anmeldelsen om filmen  "Train" (1896) med regi av Robert W. Paul. "Et Jærnbanetog kommer rullende, først hastigt, derpaa med aftagende Fart lige ned mod Tilskuerne. Stationforstanderen kommer ud, vigtig som alle Stationforstandere. Dragere springer til, Vogndøre smækkes op, Herrer og Damer stiger ind, toget sætter sig i Bevægelse og kører bort...".

Denne filmpremiéren ble selvfølgelig dagens begivenhet og tre dager efter premiéren, dvs den 10.06.1896, ankom Kong Christian IX (08.04.1818-29.01.1906) regjerte (1863-1906) og dronningen med sine barn og følge for å se på de levende bilder. Men allerede den 18.06.1996 brant apparatet og deler av trebygningen ned, en brann som var påsatt av en elektriker som Laurids Vilhelm Pacht hadde sagt opp. Den tok ikke lang tid før han kunne gjenåpne og den 30.06.1896 hadde han skaffet et nytt apparat og nye fillmer. Men selv med de nye filmene fikk han ikke denne gangen den samme suksessen og de levende bildene ble nå redusert til et kuriosum som han nå og da tok frem. At Laurids Vilhelm Pacht valgte å redusere de levendes bilder til kun en del av et større program var ikke noe nytt, men det var heller vanlig på den tiden at programmet også bestod av dioramaer, lysbilder, voksfigurer osv. 

I 1898 ble "Pachts Panorama & Kinoptikon" sagt opp da trepavillionen skulle rives i forbindelse med byggingen av den nye Rådhusplassen, men virksomheten fortsatte helt inn i 1899. Dette hindret ikke hans videre kinodrift da han i 1898 overtok direktørposten i "Skandinavisk Panoptikon", Danmarks første vokskabinett som ble åpnet i 1885 av den forhenværende direktør for Tivoli Bernhard Olsen (). Bygningen (se bilde til venstre) lå på Vesterbros Passage, det senere Vesterbrogade i København ved Københavns Hovedbanegård. Blant de utstillingene kunne publikum bl.a. la seg beundre av denne reprodusjonen av caféen "Stephan a Porta" med sine livaktige kopier av bl.a. Herman Bang og August Strindberg. (Se bilde til høyre). Bernhard Olsen kaldte Panoptikon for "en plastisk Tidende", og som egentlig var "et Sidestykke til de grafisk illustrerede Tidender", hvor publikum kunne finne "alle Tidsskrifternes Rubrikker", fra hofliv og politik til teater og cafeliv. Dette var ikke et ukjent sted for Laurids Vilhelm Pacht da han og hans medarbeidere hadde laget de voksfigurer som var utstilt i Panoptikon. Som nyutnevnt direktør flyttet han kinoen inn hos vokskabinettet i Panoptikonbygningen hvor han drev den frem til sin død i 1912. Det kan ellers nevnes at fra juli 1909 ble stedet også kjent under navnet "Panoptikon Teatret" og som eksisterte helt til 1925.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.