|
KVINNELIGE
REGISSØRER
Som
nevnt på
hovedsiden, har jeg avgrenset denne hjemmesiden til bare å ta for
meg filmhistorien ut i fra regissørenes arbeid. Men Under mitt
arbeid
med denne hjemmesiden har jeg foreløpig kommet over forbausende
lite informasjon om de kvinnelige regissøerer i
stumfilmperioden.
Jeg har ikke funnet noe litteratur om emnet eller årsaken til at
kvinnene som regissører nærmest er usynlig i filmperioden
1896 - 1932 og jeg har derfor valgt å samle sammen opplysninger
over
de få kvinnelige regisørene jeg kommer over på en
egen
side. Disse regissørene blir også omtalt på de
sidene
tilhører, på lik linje med de mannlige regissørene,
men jeg har alikevel valgt denne siden da jeg ser det som viktig
å
"løfte" frem de kvinnelige regissørene. Det skulle ha
vært
artig om noen andre viderefører dette arbeid med å forske
på disse regissørenes arbeid og hvordan de påvirket
filmens utvikling. Arbeidet de på en annen måte, hadde de
en
annen vinkling i sitt arbeid, hvordan ble deres arbeid betraketet i sin
samtid, osv.
De
fleste opplysningene
er foreløpig hentet fra "IMDb" og jeg håper jeg senere
skal
finne mer informasjon om disse regissørene.
SKANDINAVIA
EBBA LINDKVIST
I
Skandianvia
har jeg bare kommet over fire kvinnelige regissører. Det er Ebba
Lindkvist (??-??) som regisserte sin eneste film "Värmländingarna"
(Sorglustigt skådespel med dans i 2 akter och 14 avd.) (1910) for
produksjonsselskapet "Frans Lundberg",
Malmö. Filmen hadde premiere på "Stora
Biografteatern" i Malmö 27.10.1910. Denne filmen var
samme
type "sorglustiga tal-, sång- och
dansspel"
film som "Svenska Bio" i
Kristianstad
allerede hadde spilt inn i 1909. Ebba Lindkvist hadde
både
regien og spilte rollen som "Annika, Jans hustru". Filmen bygger
på Fredrik
August Dahlgrens (20.09.1816-16.02.1895) skuespill "Wermlenningarne"
(1845). I Finland ble det fremført en spesiell versjon av filmen
med innslag av synkronisert sang og musik fra grammofonskiver.
ANNA
HOFFMAN-UDDGREN
Den
andre var Anna Hoffman-Uddgren (23.02.1868 - 01.06.1947),
født Anna
Maria Hammarström var forfatter, journalist, skuespiller,
varietéartist,
teaterledare og regnes som Sveriges første kvinnelige
regissisør,
en kort periode som varte i perioden 1911-1912. Hun var gift med
avismannen
Karl Gustaf Uddgren (21.02.1865-26.07.1927). Han skrev filmmanuset til
følgende av hennes filmer: "Fadren"
(Sorgspel i 3 akter) (1912), skrev sammen med Anna Hoffman-Uddgren"Fröken
Julie" (1911) og "Stockholmsfrestelser
eller Ett Norrlands-herrskaps äventyr i den sköna synderskans
stad" (1911) og stod for scenarioen til "Systrarna"
(1912).
Hun
debuterte
som regissør og skuespiller i "Stockholmsfrestelser
eller Ett Norrlands-herrskaps äventyr i den sköna synderskans
stad" (1911) hvor hun hadde rollen som "fru Westergård,
en
tant till Julia", hun regisserte og skrev Strindbergs "Fröken
Julie" (1911) og regisserte "Fadren"
(Sorgspel i 3 akter) (1912) som hun regisserte, regisserte "Stockholmsdamernas
älskling" (1911), regisserte og skrev "Blott
en dröm" (Stockholmsskådespel i 53 tablåer)
(1911),
regisserte og spilte rollen som "Mrs. Westergård" i "Sköna
synderskans stad" (1911) , og hadde rollen som "frelsesarmesoldat"
i "Systrarna"
(1912) som var skrevet av Elin Wägner
(16.05.1882-07.01.1949).
Anna
Hoffman-Uddgren
skrev manuskript til følgende filmer: "Hon
fick platsen eller Exkonung Manuel i Stockholm" (1911) hvor
hun også hadde rollen som som en plassøkende kvinnelig
journalist, "Systrarna"
(1912), "Ungdom" (1927), "Efterlyst"
(En modern Stockholms-historia) (1939) og "Åsa-Hanna"
(1946) (ikke kreditert). Innspillingsvirksomheten opphørte i
1912
da Nils Petter Nilsson døde i september 1912. I 1921
spilte Anna
Hoffman-Uddgren i filmene "De
landsflyktige" (1921) hvor hun hadde rollen som festkledd gjest
på soarén og "Vallfarten
till Kevlaar" (1921) hvor hun spilte rollen som "linedanserens
kone".
PAULINE BRUNIUS
Pauline
Brunius
(Emma Maria Pauline Lindstedt) (10.021881-30.03.1954) begynte sin
kunstneriske
karriere som ballettelev ved "Operaen" i 1891, før hun gikk over
til teaterscenen og debuterte på "Olympiateatern! i
1902.
Född
.
Balettelev vid Operan 1891. Övergick till talscenen och debuterade
på Olympiateatern 1902. På Oscarsteatern 1926-32, bl.a. som
medlem av direktionen. Dramatenchef 1938-48. Gift 1909-35 med John W.
Brunius.
Hon gjorde sin skådespelardebut som Paola Lindstedt och var en
klassiskt
skolad aktris, utbildad vid Operans balettskola och genom
privatundervisning
i dramatisk framställning för fru Dorch. Hennes debut
ägde
rum på Olympiateatern 1902 i en bärande roll då den
ordinarie
innehavaren insjuknat, gjorde omedelbar succé och förblev
vid
denna teater till 1903. Därefter arbetade hon vid
Östermalmsteatern
1903-04, Dramaten 1904-1906 och vid Svenska Teatern i två
omgångar
1906-1911 och 1912-1925. 1926 övertog hon tillsammans med sin man
John W. Brunius och Gösta Ekman Oscars-teatern och drev denna till
1932. Hon kom senare till Dramaten och var där fram till 1948, som
chef för denna från 1938 .I denna befattning blev hon
omstridd,
bl.a. under krigsåren när hon fick administrera den
försiktighetspolitik
angående pjäsval som dikterades av statsmakterna. Hon var
även
verksam som regissör och regisserade bl.a. flera kortfilmer under
1920-talet. Pauline Brunius var en aktris i den stora stilen, vilken
kan
förefalla något antikverad i dagens ögon men den kunde
vara kongenial med sin roll som fallet är med t.ex. Karl-Fredrik
regerar
(1934), där hon gestaltade den bördsförnäma
grevinnan
Gyllencreutz, som in i det sista inte vill böja sig för den
nya
tidens krav. Hennes fåtaliga filmroller faller överhuvud
taget
till större delen inom kategorin kvinnor av hög börd som
hennes filmdebut i Thora van Deken (1920), som Aurora von
Königsmarck
i sin mans Karl XII (1925) eller överstinnan Ekenstedt i Charlotte
Löwensköld (1930). Hon såg sin lite manierade stil till
trots teatern som sanning och naturlighet som borde vara befriad
från
effektsökeri och sökte sina ideal hos äldre
skådespelare
som Johane Duval och August Palme. 1925 erhöll hon den kungliga
medaljen
Litteris et artibus, 1942 Illis quroum (8:e storleken, 1948 i 12:e
storleken).
Hon tilldelades den danska medaljen Ingenio et Arte, den norska Kongens
Fortjenstmedalj samt den ungerska Röda Korsorden. Hon skrev
böckerna
Osminkat (1931) och Öst och väst (1934). Hon var gift med
regissören
John W. Brunius och mor till skådespelerskan Anne-Marie Brunius
och
skådespelaren och regissören Palle Brunius samt farmor till
regissören Niklas Brunius. (2004)
Regi:
De läckra skaldjuren, 1920
Ombytta
roller, 1920
Trollsländan
(En liten sommarfilm), 1920
Lev
livet leende, 1921
Ryggskott,
1921
Herr
Vinners stenåldersdröm, 1924
Falska
Greta, 1934
KARIN SWANSTRÖM
Karin
Swanström
(Karin Sofia Svanström) (13.06.1873-05.07.1942) i S:t Olai
församling,
Norrköping, död i Stockholm. 1890 började hon vid
Dramatens
elevskola och redan under elevskoletiden uppmärksammades hennes
skådespelarbegåvning
när hon 1891 uppträdde i elevföreställningarna
Blond
och brunett och Bröllopet på Ulfåsa . 1892 engagerades
hon av Dramaten och var där ytterligare fem år innan hon via
ett år hos Hjalmar Selander 1897-1898 flyttade över till
Svenska
Teatern i Helsingfors 1899, där hon kom att ytterligare utveckla
sin
scenkonst. Efter fem år flyttade hon tillbaka till Sverige och
startade
1904 ett eget turnésällskap som skulle förbli verksamt
in på 1920-talet. Detta blev ett av de mer kända med en
repertoar
som växlade mellan klassisk dramatik och rena farser. Både
Karl
Gerhard och Valdemar Dalquist, som för en tid tillhörde detta
sällskap, har på var sitt håll givit livfulla
skildringar
hur det gick till på dessa turnéer. Karl Gerhard ger en
bild
av henne i ett par artiklar i Vecko-Journalen (nr 30 och 31, 1959) som
en verklig primadonna men även som en duktig teatermänniska
och
regissör. På 1920-talet spelade hon på olika scener
som
Blanche och senare 1926-1931 på Oscars-teatern. Hon var även
för en tid 1924 produktionschef för det kortlivade
Bonnierfilm
och då regisserade hon även några spelfilmer. 1933
blev
hon konstnärlig rådgivare, i praktiken produktionsledare,
vid
Svensk Filmindustri, en post hon upprätthåll till kort
före
sin bortgång. Som skådespelare var hon mångsidig med
såväl tragiska roller som rent burleskt komiska på
repertoaren.
Under sin tid på SF gjorde hon ofta biroller som en ofta komisk
och
vimsig överklasstant som i Fasters millioner (1934) eller
Bröllopsresan
(1936), men även rena karaktärsporträtt av sådana
högreståndsfiigurer som På Solsidan (1936) och
Äventyret
(1936), samt även kvinnor av lägre klass som
hushållerskan
Boman i Swedenhielms (1935) och manufakturhandlare i Ryska snuvan
(1937).
Som produktionsledare blev hon i hög grad ansvarig för den
inriktning
produktionen fick och då spelade erfarenheterna från
turnérandet
ofta in vid val av ämnen, som då ofta blev gamla slagnummer
från scenen. Hon hade också sin särskilda betydelse
som
talangscout och bidrog till att unga talanger som t.ex. Ingrid Bergman
och Alf Kjellin kom in vid filmen. Den bild som Birgit Tengroth ger i
sina
memoarer Jag vill ha tillbaka mitt liv är dock ganska negativ och
ger närmast intrycket av Karin Swanström som en
macchiavellisk
maktfigur. (2004)
Regi:
Boman på utställningen, 1923
Flygande
holländaren, 1925
Kalle
Utter, 1925
Flickan
i frack (En sommarlätt filmhistoria), 1926
ITALIENSKE
REGISSØRER
ELVIRA NOTARI
Elvira Notari
(10.02.1875-17.12.1946)
DAISY SYLVAN
Daisy Sylvan
(??.??-??.??)
FRANSKE
REGISSØRER
ALICE
GUY
BLANCHÉ
Alice
Guy-Blaché (01.07.1873-24.03.1968) var en pioner filmskaper
som var den første kvinnelige direktør i filmselskaper
industri
og anses å være en av de første direktører av
en fiction-film.
Alice
Guy Blaché
(1873-1968), verdens første kvinnelige filmskaper, var ett av
nøkkeltallene
i utvikling av narrativ film. From 1896 to 1920 she directed 400 films
(including over 100 sychronized sound films), produced hundreds more,
and
was the first - and so far the only - woman to own and run her own
studio
plant (The Solax Studio in Fort Lee, NJ, 1910-1914). Fra 1896 - 1920
har
hun ledet 400 filmer (inkludert over 100 sychronized lyd filmer),
produsert
hundrevis mer, og var den første - og hittil eneste - kvinne
å
eie og kjøre sitt eget studio anlegg (Solax Studio i Fort Lee,
NJ
, 1910-1914).
Alice
Guy ble født til fransk foreldre som var arbeider i Chile, der
hennes
far eide en kjede av bokhandler. Her mother returned home to give birth
to Alice in Paris . Hennes mor returnerte hjem for å gi
fødsel
til Alice i Paris. For the first few years of her life she was left in
the care of her grandmother in Switzerland until her mother came to
take
her to Chile where she lived with her family for about two years. For
første
årene av sitt liv, hun var igjen i omsorgen for hennes bestemor i
Sveits før hennes mor kom til å ta henne til Chile der hun
bodde sammen med sin familie til om to år. She was then sent to
study
at a boarding school in France and was a young girl entering her teens
when her parents returned from Chile. Hun ble deretter sendt for
å
studere ved et bord skole i Frankrike og ble en ung jente inn i hennes
tenåringer når hennes foreldre returnerte fra Chile.
However,
shortly thereafter, her father and brother both died. Men kort tid
etterpå,
hennes far og bror begge døde.
I
1894
Alice Guy var ansatt ved Léon Gaumont å arbeide for en
fortsatt-fotografering
selskap som sekretær. The company soon went out of business but
Gaumont
bought the defunct operations inventory and began his own company that
soon became a major force in the fledgling motion picture industry in
France.
Selskapet snart gikk ut av business, men Gaumont kjøpte defunct
operasjoner inventar og startet sitt eget selskap som snart ble en stor
kraft i fledgling filmselskaper industrien i Frankrike. Alice Guy
decided
to join the new Gaumont Film Company , a decision that led to a
pioneering
career in filmmaking spanning more than twenty-five years and involving
her directing, producing, writing and/or overseeing more than 700
films.
[1] Alice Guy besluttet å bli med i den nye Gaumont Film Company,
en beslutning som har ført til et banebrytende karriere innen
filmproduksjon
omfatter mer enn tjuefem år, og involverer henne regi,
produksjon,
skriftlig og / eller kontrollere mer enn 700 filmer. [1]
From
1897 to
1906, Alice Guy was Gaumont's head of production and is generally
considered
to be the first filmmaker to systematically develop narrative
filmmaking.
Fra 1897 - 1906, Alice Guy var Gaumont er leder av produksjon og er
generelt
ansett for å være den første filmskaper å
systematisk
utvikle narrativ filmproduksjon. In 1906, she made her first full
length
feature film, titled The Life of Christ , a big budget production for
the
time, which included 300 extras. I 1906 har hun laget sin første
full lengde spillefilm, med tittelen The Life of Christ, et stort
budsjett
produksjon for tiden, som omfattet 300 tilleggsfunksjoner. That same
year
she also made the film La Fée Printemps ( The Spring Fairy ),
one
of the first movies ever to be shot in color. Det samme året hun
også laget filmen La Fée Printemps (våren Fairy), en
av de første filmene noensinne å bli skutt i farge. As
well,
she pioneered the use of recordings in conjunction with the images on
screen
in Gaumont's "Chronophone" system, which used a vertical-cut disc
synchronized
to the film. Som vel, hun var en pioner innenfor bruk av opptak i
forbindelse
med bildene på skjermen i Gaumont "Chronophone"-systemet, som
brukes
en vertikal-cut platen synkronisert til filmen. An innovator, she
employed
special effects, using double exposure masking techniques and even
running
a film backwards. Et nyskapende, hun ansatt spesialeffekter, bruker
dobbelt
eksponering maskeringsmiddel teknikker og selv kjører en film
baklengs.
I
1907
Alice Guy gift Herbert Blaché som ble snart utnevnt produksjonen
manager for Gaumont virksomhet i USA. After working with her husband
for
Gaumont in the USA, the two struck out on their own in 1910, partnering
with George A. Magie in the formation of The Solax Company , the
largest
pre-Hollywood studio in America. [2] With production facilities for
their
new company in Flushing, New York , her husband served as production
manager
as well as cinematographer and Alice Guy-Blaché worked as the
artistic
director, directing many of its releases. Etter å jobbe med
ektemannen
til Gaumont i USA, de to slo ut på egen hånd i 1910, sammen
med George A. Magie i dannelsen av Solax Company, den største
pre-Hollywood
studio i Amerika. [2] Med produksjonsanlegg for sitt nye selskap i
Flushing,
New York, hennes ektemann servert produksjon som manager så vel
som
cinematographer og Alice Guy-Blaché jobbet som kunstnerisk
leder,
regi mange av sine utgivelser. Within two years they had become so
successful
that they were able to invest more than $100,000 into new and
technologically
advanced production facilities in Fort Lee, New Jersey , a place that
was
quickly becoming the film capital of America and home to many major
film
studios . Innen to år hadde de blitt så vellykket at de var
i stand til å investere mer enn kr 100000 i nye og teknologisk
avanserte
produksjonsanlegg i Fort Lee, New Jersey, et sted som var raskt i ferd
med å bli filmen hovedstaden i Amerika og hjemmet til mange store
film studioer. It was commented on in publications of the era that
Guy-Blaché
placed a large sign in her studio reading "ACT NATURALLY". [3] Det ble
kommentert i publikasjoner av den tiden som Guy-Blaché plassert
et stort logge på hennes studio lesing "ACT naturlig". [
Alice
Guy og hennes ektemann skilt flere år senere, og med nedgang
på
østkysten film industrien i favør av de mer gjestfri og
kostnadseffektiv
klima i Hollywood, filmen partnerskap også avsluttet.
Following
her
separation, and after Solax ceased production, Alice Guy-Blaché
went to work for William Randolph Hearst 's International Film Service.
Etter hennes separasjon, og etter Solax avsluttet produksjonen, Alice
Guy-Blaché
gikk til arbeid for William Randolph Hearst s Internasjonale
Filmfestival.
She returned to France in 1922 and although she never made another
film,
for the next 30 years she gave lectures on film and wrote novels from
film
scripts. Hun returnerte til Frankrike i 1922 og selv om hun aldri har
gjort
en annen film, for de neste 30 årene hun holdt foredrag på
film og skrev romaner fra filmen skript. All but forgotten for decades,
in 1953 the government of France awarded her the Legion of Honor . Alle
men glemt i flere tiår, i 1953 regjeringen i Frankrike tildelt
henne
Legion of Honor.
Alice
Guy-Blaché
never remarried and in 1964 she returned to the United States to stay
with
one of her daughters. Alice Guy-Blaché aldri remarried og i 1964
returnerte hun til USA for å bo hos en av hennes døtre.
She
died in a nursing home in Mahwah, New Jersey . Hun døde i en
sykepleier
hjem i Mahwah, New Jersey.
For
videre lesning
anbefaler jeg Alison McMahan "Alice Guy Blache: Lost Visionary of the
Cinema"
New York og London: kontinuum 2003. 361pp, illus. 361pp, illus.
Hardcover:
$39.95. Stivt: $ 39,95. Paperback: $21.95 Paperback: $ 21,95.
Denne
nye boken forteller om hennes liv historien og gir en helhetlig
historie
av denne filmpioneren. Ved siden av at boken tar for seg hennes
karriere
i forhold til utviklingen innen filmindustrien, tar også
forfatteren
for seg hennes store filmproduksjon og gir en omfattende analyse
av 100 av hennes filmer.
Fée
aux
choux, La (1896)
Arroseur
arrosé,
L' (1897)
Au
réfectoire
(1897)
Aveugle,
L'
(1897)
Baignade
dans
le torrent (1897)
Ballet
libella
(1897)
Cambrioleurs,
Les (1897)
Chez le
magnétiseur
(1897)
Classe,
En
(1897)
Cocher
de fiacre
endormi, Le (1897)
Coucher
d'Yvette
(1897)
Danse
fleur
de lotus (1897)
Idylle
(1897)
Idylle
interrompue
(1897)
Leçon
de danse (1897)
Pêcheur
dans le torrent, Le (1897)
Planton
du
colonel, Le (1897)
Une
nuit agitée
(1897)
Cène,
La (1898)
Chemin
de croix,
Le (1898)
Crèche
à Bethléem, La (1898)
Déménagement
à la cloche de bois (1898)
Entrée
à Jérusalem, L' (1898)
Farces
de Jocko,
Les (1898)
Flagellation,
La (1898)
Fuite
en Égypte,
La (1898)
Jardin
des
oliviers, Le (1898)
Jésus
devant Pilate (1898)
Je vous
y prrrrends!
(1898)
Leçons
de boxe (1898)
Scène
d'escamotage (1898)
Utilité
des rayons x, L' (1898)
Au
cabaret
(1899)
Aveugle,
L'
(1899)
Bonne
absinthe,
La (1899)
Chiffonnier,
Le (1899)
Courte
échelle
(1899)
Crucifiement,
Le (1899)
Dangers
de
l'alcoolisme, Les (1899)
Déjeuner
des enfants, Le (1899)
Descente
de
croix, La (1899)
Erreur
judiciaire
(1899)
Mauvaise
soupe,
La (1899)
Mésaventure
d'un charbonnier (1899)
Monnaie
de
lapin (1899)
Résurrection,
La (1899)
Tondeur
de
chiens, Le (1899)
Tonnelier,
Le (1899)
Transformations
(1899)
Un
lunch (1899)
Angélus,
L' (1900)
Arléquine,
L' (1900)
Arrivée
d'Arléquin (1900)
Arrivée
de Pierette et Pierrot (1900)
Avenue
de l'opéra
(1900)
Badinage
(1900)
Bataille
de
boules de neige (1900)
Bébé,
Le (1900)
Chapellerie
et charcuterie mécanique (1900)
Chez le
Maréchal-Ferrant
(1900)
Chez le
photographe
(1900)
Chirurgie
fin
de siècle (1900)
Concierge,
La (1900)
Coucher
d'une
Parisienne (1900)
Dance
de l'ivresse
(1900)
Danse
des saisons,
Le (1900)
Danse
du papillon
(1900)
Danse
du pas
des foulards par des almées (1900)
Danse
du ventre,
La (1900)
Danse
du voile
(1900)
Danse
serpentine
(1900)
Dans
les coulisses
(1900)
Déclaration
d'amour (1900)
Départ
d'Arlequin et de Pierrette, Le (1900)
Écossaise,
L' (1900)
Fée
aux choux, ou la naissance des enfants, La (1900)
Gavotte
directoire
(1900)
Guillaume
Tell
(1900)
Habanera,
L'
(1900)
Lapin,
Le (1900)
Leçon
de danse (1900)
Little
Tich
et ses 'Big Boots' (1900) (as Alice Guy Blaché)
Marchand
de
coco, Le (1900)
Matelot,
Le
(1900)
Mort
d'Adonis
(1900)
Pas de
grâce
(1900)
Pas des
éventails
(1900)
Pas du
poignard
(1900)
Pas
Japonais
(1900)
Paysanne,
La
(1900)
Petite
magicienne,
La (1900)
Polichinelle,
Le (1900)
Poupée
noire, La (1900)
Reine
des jouets,
La (1900)
Retour
des
champs (1900)
Sang
d'Adonis
donnant naissance à la rose rouge, Le (1900)
Saut
humidifié
de M. Plick (1900)
Source,
La
(1900)
Suite
de la
danse (1900)
Tarentelle,
La (1900)
Une
rage de
dents (1900)
Valse
directoire
(1900)
Valse
lente
(1900)
Charmant
froufrou
(1901)
Danses
basques
(1901)
Frivolité
(1901)
Hussards
et
grisettes (1901)
Lavatory
moderne
(1901)
Lecture
quotidienne
(1901)
Pas de
colombine
(1901)
Scène
d'amour (1901)
Scène
d'ivresse (1901)
Tel est
pris
qui croyait prendre (1901)
Vagues,
Les
(1901)
Bonsoir
m'sieurs
dames (1902)
Chiens
savants,
Les (1902)
Clowns,
Les
(1902)
Cour
des miracles,
La (1902)
Danse
excentrique
(1902)
Danse
fantaisiste
(1902)
Danse
mauresque
(1902)
Dent
recalcitrante,
La (1902)
Équilibriste,
L' (1902)
Faction,
En
(1902)
Farces
de cuisinière
(1902)
Fiole
enchantée,
La (1902)
Fruits
de saison
(1902)
Gavotte,
La
(1902)
Gigue,
La (1902)
Intervention
malencontreuse (1902)
Lion
savant,
Le (1902)
Malabares,
acrobats, Les (1902)
Marchand
de
ballons, Le (1902)
Pommier,
Le
(1902)
Pour
secouer
la salade (1902)
Première
gamelle, La (1902)
Quadrille
réaliste
(1902)
Sage-femme
de première classe (1902)
Trompé
mais content (1902)
Une
scène
en cabinet particulier vue à travers le trou de la serrure
(1902)
... aka
A Peculiar
Cabinet (International: English title)
... aka
Un
cabinet particulier (France: short title)
Apaches
pas
veinards, Les (1903)
Aventures
d'un
voyageur trop pressé, Les (1903)
Braconniers,
Les (1903)
Cake-walk
de
la pendule (1903)
Chasse
au cambrioleur,
La (1903)
Comment
monsieur
prend son bain (1903)
Comme
on fait
son lit on se couche (1903)
Compagnons
de voyage encombrants (1903)
Enlèvement
en automobile et mariage précipité (1903)
Faust
et Méphistophélès
(1903)
Fiancé
ensorcelé, Le (1903)
Illusionniste
renversant (1903)
Jocko
musicien
(1903)
Liqueur
du
couvent, Le (1903)
Lutteurs
américains
(1903)
Main du
professeur
Hamilton ou le roi des dollars, La (1903)
Modelage
express
(1903)
Mouche,
La
(1903)
Ne
bougeons
plus (1903)
Nos
bons étudiants
(1903)
Potage
indigeste
(1903)
Poule
fantaisiste,
La (1903)
Répétition
dans un cirque (1903)
Secours
aux
naufragés (1903)
Service
précipité
(1903)
Surprises
de
l'affichage, Les (1903)
Valise
enchantée,
La (1903)
Voleur
sacrilège,
Le (1903)
Après
la fête (1904)
Assassinat
du courrier de Lyon, L' (1904)
Comment
on
disperse les foules (1904)
Crime
de la
Rue du Temple, Le (1904)
Deux
rivaux,
Les (1904)
Enfants
du
miracle, Les (1904)
Gavotte
de
la reine, La (1904)
Leçon
de pipeau, La (1904)
Oiseau
envolé,
L' (1904)
Paris
la nuit
(1904)
Pierrot
assassin
(1904)
Pompon
malencontreux,
Le (1904)
Esmeralda
(1905)
... aka
Esméralda,
La (France)
Réhabilitation
(1905)
Matelas
épileptique,
Le (1906)
... aka
Matelas
alcoolique, Le (France)
Course
de taureaux
à Nîmes (1906) (co-director)
Fée
Printemps, La (1906)
... aka
The
Spring Fairy (USA)
Mireille
(1906)
(co-director)
Un
soulier
pour un jambon (1906)
Vie du
Christ,
La (1906)
... aka
Naissance,
la vie et la mort de Notre-Seigneur Jésus-Christ, La (France:
complete
title)
... aka
Passion,
La (France)
... aka
The
Birth, the Life and the Death of Christ (USA)
Fanfan
la Tulipe
(1907)
Madame
a des
envies (1908) (unconfirmed)
Marâtre,
La (1908) (unconfirmed)
Questions
indiscrètes
(1908) (unconfirmed)
Alice
Guy
Blanché (01.07.1873-24.03.1968) amerikanske periode
A
Child's Sacrifice (1910) (unconfirmed)
The
Violin
Maker of Nuremberg (1911)
Rose of
the
Circus (1911)
The
Cure (1911)
(unconfirmed)
The
Doll (1911)
Five
O'Clock
Tea (1911) (unconfirmed)
His
Mother's
Hymn (1911) (unconfirmed)
The
Little
Rangers (1911) (unconfirmed)
Road
Leads
Home (1911) (unconfirmed)
The
Face at
the Window (1912)
Making
an American
Citizen (1912) (uncredited)
A Fool
and
His Money (1912)
Canned
Harmony
(1912) (unconfirmed)
Phantom
Paradise
(1912)
The
Blood Stain
(1912)
Fra
Diavolo
(1912)
Micky's
Pal
(1912)
In the
Year
2000 (1912)
Child
of the
Tenements (1912) (unconfirmed)
Falling
Leaves
(1912) (unconfirmed) (uncredited)
Blighted
Lives
(1912) (unconfirmed)
Algie,
the
Miner (1912) (uncredited)
God
Disposes
(1912) (unconfirmed)
A
Terrible
Lesson (1912) (unconfirmed)
Mrs.
Cranston's
Jewels (1912) (unconfirmed)
Mignon
(1912/I)
Playing
Tramps
(1912)
Shadows
of
the Moulin Rouge (1913) (as Alice Blaché)
The
Rogues
of Paris (1913) (as Alice Blaché)
Matrimony's
Speed Limit (1913) (uncredited)
A House
Divided
(1913) (uncredited)
Dick
Whittington
and his Cat (1913) (unconfirmed)
The
Little
Hunchback (1913)
The Pit
and
the Pendulum (1913)
A
Terrible
Night (1913)
The
Tigress
(1914) (unconfirmed)
The
Lure (1914)
The
Woman of
Mystery (1914) (as Alice Blaché)
The
Dream Woman
(1914) (as Alice Blaché)
The
Monster
and the Girl (1914) (as Alice Blaché)
Beneath
the
Czar (1914) (as Alice Blaché)
My
Madonna
(1915) (as Alice Blaché)
The
Song of
the Wage Slave (1915) (as Alice Blaché)
The
Vampire
(1915/I) (as Alice Blaché)
The
Heart of
a Painted Woman (1915) (as Alice Guy-Blaché)
The
Ocean Waif
(1916) (uncredited)
What
Will People
Say? (1916)
Behind
the
Mask (1917) (as Alice Blaché)
When
You and
I Were Young (1917) (as Alice Guy Blaché)
House
of Cards
(1917) (as Alice Guy Blaché)
A Man
and the
Woman (1917) (as Alice Blaché)
The
Empress
(1917) (as Alice Guy Blaché)
The
Adventurer
(1917/II)
The
Great Adventure
(1918)
Tarnished
Reputations
(1920) (as Alice Blaché)
Vampire
(1920)
Amerikanske
regissører.
Lois
Weber
(13.06.1881-13.11.1939)
The
Martyr (1911)
A
Breach of
Faith (1911)
Fate
(1911/II)
On the
Brink
(1911)
The
Realization
(1911)
The
Heiress
(1911)
A
Heroine of
'76 (1911)
Faraway
Fields
(1912)
A
Japanese
Idyll (1912)
An Old
Fashioned
Girl (1912)
The
Greater
Christian (1912)
The
Troubadour's
Triumph (1912)
The
Greater
Love (1912/II)
Power
of Thought
(1912)
The
Price of
Peace (1912)
Eyes
That See
Not (1912)
The
Final Pardon
(1912)
The
Bargain
(1912)
Fine
Feathers
(1912)
Angels
Unaware
(1912)
The
Wife's
Deceit (1913)
The
Jew's Christmas
(1913)
The
Mask (1913)
James
Lee's
Wife (1913)
The
Blood Brotherhood
(1913)
The
Haunted
Bride (1913)
Thieves
and
the Cross (1913)
The
Clue (1913/II)
The
Thumb Print
(1913)
Memories
(1913)
Shadows
of
Life (1913)
His
Brand (1913)
The
Light Woman
(1913)
Just in
Time
(1913)
Civilized
and
Savage (1913)
The
Fallen
Angel (1913)
Through
Strife
(1913)
Suspense
(1913)
How Men
Propose
(1913) (uncredited)
The
Pretender
(1913)
The
King Can
Do No Wrong (1913)
The Cap
of
Destiny (1913)
The
Rosary
(1913)
The
Dragon's
Breath (1913)
Until
Death
(1913)
Bobby's
Baby
(1913)
The
Peacemaker
(1913)
An
Empty Box
(1913)
Troubled
Waters
(1913)
In the
Blood
(1913)
Two
Thieves
(1913)
His
Sister
(1913/I)
Helping
Mother
(1914)
Daisies
(1914)
Behind
the
Veil (1914)
Mary
Plain
(1914)
Lost by
a Hair
(1914)
The
Pursuit
of Hate (1914)
Closed
Gates
(1914)
The
Stone in
the Road (1914)
Avenged
(1914)
The
Triumph
of Mind (1914)
The
Career
of Waterloo Peterson (1914)
An
Episode
(1914)
On
Suspicion
(1914)
The Man
Who
Slept (1914)
The
Babies'
Doll (1914)
In the
Days
of His Youth (1914)
The
Spider
and Her Web (1914)
A
Modern Fairy
Tale (1914)
The
Weaker
Sister (1914)
The
Merchant
of Venice (1914)
Woman's
Burden
(1914)
An Old
Locket
(1914)
The
Coward
Hater (1914)
The
Leper's
Coat (1914)
A Fool
and
His Money (1914)
The
Female
of the Species (1914)
The
Traitor
(1914)
Jewel
(1915)
(uncredited)
A
Cigarette
- That's All (1915)
Scandal
(1915)
... aka
Scandal
Mongers (USA: reissue title)
Betty
in Search
of a Thrill (1915)
... aka
Madcap
Betty
Captain
Courtesy
(1915)
Sunshine
Molly
(1915)
Hypocrites
(1915) (uncredited)
It's No
Laughing
Matter (1915)
The
Gilded
Life (1916)
The
Rock of
Riches (1916)
The
People
vs. John Doe (1916)
... aka
God's
Law
The
Celebrated
Stielow Case (1916)
Wanted:
A Home
(1916)
Idle
Wives
(1916)
Under
the Spell
(1916)
Saving
the
Family Name (1916)
Shoes
(1916)
The Eye
of
God (1916)
Where
Are My
Children? (1916) (uncredited)
John
Needham's
Double (1916)
The
Dance of
Love (1916)
The
Dumb Girl
of Portici (1916)
There
Is No
Place Like Home (1916)
The
Flirt (1916/I)
Hop -
The Devil's
Brew (1916)
Discontent
(1916)
The
Price of
a Good Time (1917)
Hand
That Rocks
the Cradle (1917)
Even As
You
and I (1917)
The
Boyhood
He Forgot (1917)
The
Mysterious
Mrs. Musslewhite (1917)
... aka
The
Mysterious Mrs. M.
The
Face Downstairs
(1917)
Borrowed
Clothes
(1918)
For
Husbands
Only (1918)
The
Doctor
and the Woman (1918)
Forbidden
(1919)
... aka
The
Forbidden Box
Home
(1919)
... aka
There's
No Place Like Home
Mary
Regan
(1919)
A
Midnight
Romance (1919)
When a
Girl
Loves (1919)
To
Please One
Woman (1920)
Life's
Mirror
(1920)
Mum's
the Word
(1920)
What Do
Men
Want? (1921)
The
Blot (1921)
Too
Wise Wives
(1921)
What's
Worth
While? (1921)
A
Chapter in
Her Life (1923)
The
Marriage
Clause (1926)
The
Angel of
Broadway (1927)
Topsy
and Eva
(1927/I) (uncredited)
Sensation
Seekers
(1927)
Marguerite
Bertsch (14.12.1889-??.1967)
The
Devil's Prize (1916)
The Law
Decides
(1916)
The
Soul Master
(1917)
The
Glory of
Yolanda (1917)
Lule
Warrenton
(22.06.1862-14.05.1932)
Us
Kids (1916)
When
Little
Lindy Sang (1916)
A Bit
o' Heaven
(1917)
The
Valley
of Beautiful Things (1917)
Ruth
Stonehouse
(28.09.1892-12.05.1941)
A
Walloping Time (1917)
A Limb
of Satan
(1917)
Daredevil
Dan
(1917)
Puppy
Love
(1917)
Tacky
Sue's
Romance (1917)
The
Stolen
Actress (1917)
Mary
Ann in
Society (1917)
The
Heart of
Mary Ann (1917)
Dorothy
Dares
(1917)
Rosalind
at
Redgate (1919)
Nell
Shipman
(25.10.1892-23.01.1970) født i Canada
Something
New (1920)
The
Girl from
God's Country (1921)
The
Grub Stake
(1923)
... aka
The
Golden Yukon (USA: reissue title)
Trail
of the
North Wind (1924)
White
Waters
(1926)
The
Light on
Lookout Mountain (1926)
Margery
Wilson
(31.10.1896-21.01.1986)
That
Something (1920) (unconfirmed)
Insinuation
(1922)
The
Offenders
(1922)
Lillian
Gish
(14.10.1893-27.02.1993)
Remodeling
Her Husband (1920)
Dorothy
Arzner
(03.01.1897-01.10.1979)
Dorothy
Arzner (3 januar 1897 - 1 oktober, 1979) var en banebrytende amerikansk
regissør. Her directorial career in feature films spanned from
the
late 1920s into the early 1940s , a time period in which there were
very
few—if any—other women working in the field. Hennes directorial
karriere
i spillefilmer spanned fra slutten av 1920-tallet til tidlig på
1940-tallet,
en periode der det var svært få-om noen-andre kvinner som
arbeider
i feltet.
Født
i San Francisco, California, Arzner vokste opp i Los Angeles, hvor
hennes
far eide en restaurant som besøkes av mange Hollywood-kjendiser.
After finishing high school, she enrolled at the University of Southern
California with hopes of becoming a doctor. Etter å
fullføre
videregående skole, hun har registrert seg ved University of
Southern
California med håp om å bli lege. During World War I , she
left school to work overseas in the ambulance corps. Under
første
verdenskrig, hun forlot skolen for å jobbe utenlands i ambulanse
korpset. By the time the war ended, she decided against returning to
her
medical studies and, after a visit to a movie studio , decided to
pursue
a career as a film director. Etter den tid krigen tok slutt, har hun
besluttet
seg tilbake til hennes medisinske studier, og etter et besøk
på
en film studio, besluttet å forfølge en karriere som
regissør.
Through
connections
with director William C. DeMille , Dorothy got a job at Paramount
Pictures
. Gjennom forbindelser med regissør William C. DeMille, Dorothy
fikk en jobb for Paramount Pictures. Starting out as a script writer,
she
was promoted to film editor within six months and quickly mastered the
job. Starter ut som et skript forfatter, hun ble forfremmet til filmen
redaktør innen seks måneder, og raskt mestrer jobben. Her
first assignment as an editor was in 1922 for the renowned classic
Blood
and Sand , starring Rudolph Valentino . Hennes første oppdrag
som
redaktør ble i 1922 av den berømte klassiske Blood and
Sand,
stjernegalleri Rudolph Valentino. She was soon receiving accolades for
the high quality of her work. Hun ble snart motta accolades for den
høye
kvaliteten av sitt arbeid.
Impressed
by
her technique, director James Cruze employed her as a writer and editor
for several of his films. Imponert av hennes teknikk, direktør
James
Cruze ansatt henne som forfatter og redaktør for flere av hans
filmer.
Arzner had achieved a great deal of clout through this, along with her
work on over fifty other films at Paramount. Arzner hadde oppnådd
mye innflytelse gjennom dette, sammen med hennes arbeid på over
femti
andre filmer via Paramount. She eventually threatened to move to rival
Columbia Studios unless given a directorial position. Hun slutt truet
med
å flytte til rivaliserende Columbia Studios med mindre gitt en
directorial
posisjon. Paramount conceded in 1927, putting her in charge of the film
Fashions for Women , which became a financial success. [1] Paramount
conceded
i 1927, setter henne i betaling av filmen Fashions for Women, som ble
en
økonomisk suksess. [1]
However,
Arzner
faced significant hurdles to fully capitalize on her skills and
talents.
Men Arzner står overfor betydelige hindringer for å fullt
ut
utnytte sin kompetanse og talenter. In addition to being a woman, she
was
a lesbian who was unwilling to disguise her sexuality (she often
dressed
in men's suits and ties, although always in a skirt rather than pants).
Joan Crawford once said, "I think all my directors fell in love with
me;
I know Dorothy Arzner did!" I tillegg til å være en kvinne,
hun var en lesbisk som var villige til å skjule sin seksualitet
(hun
ofte kledd i menns dresser og slips, men alltid i et skjørt i
stedet
for bukser). Joan Crawford en gang sa: "Jeg tror alle mine
styremedlemmer
falt in love with me; Jeg vet Dorothy Arzner gjorde! " Nonetheless, her
innovative ideas and approach put her in high demand as a director.
Likevel,
hennes nyskapende ideer og tilnærming sette henne i høy
etterspørsel
som regissør.
Arzner
directed
Paramount's first talkie in 1929, The Wild Party , which starred Clara
Bow . Arzner rettet Paramount første Talkie i 1929, The Wild
Party,
som stjernet Clara Bow. To allow Bow to move freely on the set, Arzner
had technicians rig a microphone onto a fishing rod, essentially
creating
the first boom mike . [2] The Wild Party was a success with critics and
performed well at the box office. Hvis du vil tillate Bow å
bevege
seg fritt på settet, Arzner hadde teknikere riggen en mikrofon
på
en fiskestang, i hovedsak å opprette den første boom mike.
[2] The Wild Party ble en suksess med kritikere og gode resultater
på
billettkontoret. The film, set in a women's college, introduced some of
the apparent lesbian undertones and themes often cited in Arzner's
work.
Filmen, sett i en kvinner's College, introduserte noen av de
åpenbare
lesbisk undertones og temaer ofte sitert i Arzner arbeid. Her films of
the following three years were strong examples of Hollywood before the
Production Code . Hennes filmer av de følgende tre årene
ble
sterk eksempler på Hollywood før Production Code. These
films
featured aggressive, free-spirited and independent women. Disse filmene
kjennetegnet aggressive, fritt inspirert og uavhengige kvinner.
She
left Paramount
in 1932 to begin work as an independent director for several of the
studios.
Hun forlot Paramount i 1932 for å begynne å fungere som en
uavhengig regissør for flere av studioene. The projects she
helmed
during this period are her best known, with the films launching the
careers
of many actresses, most notably Katharine Hepburn , Rosalind Russell ,
and Lucille Ball . Prosjektene hun helmed i denne perioden er hun best
kjent med filmene starter karrieren til mange actresses, spesielt
Katharine
Hepburn, Rosalind Russell, og Lucille Ball. In 1936, Arzner became the
first woman to join the newly formed Directors Guild of America . [3] I
1936, Arzner ble den første kvinne til å delta på
den
nylig dannede Directors Guild of America. [3]
For
unclear
reasons, Arzner stopped directing feature-length films in 1943. Av
uklare
grunner, Arzner stoppet regi funksjonen langfilmer i 1943. She
continued
to work in the following years, directing television commercials and
Army
training films. Hun fortsatte å arbeide i de følgende
år,
styre TV-reklamer og hæren opplæring filmer. She also
produced
plays and, in the 1960s and '70s, worked as a professor at the UCLA
film
school, teaching screenwriting and directing until her death in 1979.
Hun
også produsert spiller, og i 1960 og'70s, jobbet som professor
ved
UCLA film skole, undervisning screenwriting og regi før hennes
død
i 1979.
Dorothy
Arzner,
who never married or had children, died at the age of 82 in La Quinta ,
California . Dorothy Arzner, som aldri gift eller fikk barn,
døde
i år 82 i La Quinta, California. She was linked romantically with
a number of actresses, but lived much of her life with choreographer
Marion
Morgan. Hun var knyttet Romantically med en rekke actresses, men bodde
mye av sitt liv med koreograf Marion Morgan. For her achievements in
the
field of motion pictures, Arzner was awarded a star on the Hollywood
Walk
of Fame at 1500 Vine Street . [4] For hennes prestasjoner innen
Filmindustrien,
Arzner ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1500
Vine
Street.
Blood
and Sand
(1922) (additional footage) (uncredited)
Fashions
for
Women (1927)
Ten
Modern
Commandments (1927)
Get
Your Man
(1927)
Allerede
i
1928 regisserte hun sin første talefilm "Manhattan Cocktail"
(1928)
Mary
Pickford
(08.04.1892-29.05.1979)
Dorothy
Vernon of Haddon Hall (1924) (uncredited)
.
|