| JENS
CHRISTIAN GUNDERSEN - DÆMONEN (1911)
"Dæmonen" (1911), og i følge "Det danske filminstitut" var Alfred Lind medregissør og det var han som stod bak kameraet. Jens Christian Gundersen skrev filmmanuset og selskapet hans ""A/S Norsk Films Kompani" stod for produksjonen. Filmen hadde premiere 14.11. 1911 på Jens Christian Gundersen to kinoer "Bulls Kinematograf "og "National Kinematograf" i kristiania. I Danmark hadde den premiere den 04.01.1912 på "Victoria-Teatret". I avisannonsene ble filmen karakterisert som en "Opsigtsvækkende Nyhed" og genreplassert som "kunstfilm i tre akter". Avisannonsene inneholdt rollebesetningen, som i hovedstaden ble avsluttet med en uthevet markering av at rollen som "Pierrot" i filmen "udføres af en av vore mest kjendte Kunstnere". Ved visninger utenfor Kristiania ble denne gåtefulle "teaser" nærmere forklart. Da filmen fikk premiere på Kinografen i Trondheim sto følgende i avisannonsen: "Den i stykket forekommende Dans 'Mallchiche' danses af Maleren Per Krogh, Kristiania (Søn af Prof. Chr. Krogh) og Frk. Carla Rasmussen, Kr.ania.". De medvirkende
i filmen var Arne Strøm (??-??) som tolket hovedrollen "Grev
Werner von Falkenstein, løjtnant" og kom fra "Centralteatret
Det har tidligere vært uenighet om filmens lengde da Ulike kilder, bl.a. "Norsk Filmografi 1908 - 1979) har tidligere oppgitt at lengden på Dæmonen var 1000 meter, men i følge avisannonser fra Trondheim, og filmens programblad fra hovedstadspremieren, har man kommet frem til at filmen i Norge hadde en lengde på 1.200 meter og var delt inn i tre akter. På sensurkortet til det svenske "Statens Biografbyrå" er det en håndskrevet notis laget av den svenske filmsensoren som gransket filmen noterer innledningsvis 741 meter, men har helt til slutt også en frittstående notis der det står "1000 meter". Men i det svenske "Statens Biografbyrås arkiv" i Riksarkivet i Arninge utenfor Stockholm finnes et norsk originalprogram for filmen fra 1911, som bl.a. inneholder en lengdeangivelse på 1200 meter. Filmens innhold må ha inneholdt sterke scener, noe man får tydelige bevis for da filmen skulle settes opp i Sverige. I Norge fantes ennå ingen sentral sensurinstans, og filmen ble dermed ikke offentlig gransket, men i Sverige hadde man imidlertid fått sensur allerede i 1911, og på det svenske sensurkortet er lengden 741 meter da filmen innleveres til "Statens Biografbyrå". Den 15.02.1912 godkjenntes filmen for offentlig forevisning i Sverige, "dock icke för barn under 13 år", efter at 30 meter er klippet bort, og den endelige lengden var 704 meter. På sensurkortet står følgende beskrivelse av det sensurerte materialet: "Då hon söker döden till dess faderen kommer hem med henne, samt duellscenen till dess v. Lange ligger död." Det som ble klippet bort av den svenske sensuren var et selvmordforsøk og en duellscene. "Dæmonen" (1911) ble i Sverige distribuert av "AB Fribergs Filmbyrå" som Jens Christian Gundersen hadde nære forretningskontakter med i en årrekke. Selskapet ble grunnlagt i 1905 i Karlskrona av C.A. Friberg (). Fra 1911 var selskapet i Stockholm. Senere ble det gjort om til et datterselskap till "SF". Filmen hadde premiere i Sverige den 05.03.1912 på "Sluss-Teatern". Lengden på den svenske utgaven tyder på at det er påfallende stor forskjell mellom den svenske versjonen og den norske. et norsk originalprogram for filmen fra 1911 kan man gjengi filmens handling i detalj. På bakgrunn av denne skriftlige primærkilden kan man skissere filmens handling relativt detaljert. Første akt begynner med at grevinne Frida von Falkenstein (Frk. Antonsen) får besøk av sin avdøde manns gamle venn General von Mannheimer (Hr. Ottesen) og hans unge datter Edith (Fru Ellen Tegner). Den unge greven, løytnant Werner von Falkenstein (Arne Strøm), ankommer samtidig på feriebeøk sammen med sin venn baron Hugo von Langen (Richard Jensen). Begge blir forelsket i generalens datter, som imidlertid avviser baronens frieri, og velger den unge greven, som hun i stillhet har elsket helt siden de var barn. Hos baronen, "der er af et slet og hævngjerrigt Gemyt", vekker det dobbelte avslag han får av Edith og hennes far sterk forbitrelse. Han reiser umiddelbart fra Godset, og sverger hevn. Det unge paret er imidlertid altfor opptatt av sin egen lykke til å merke hans sinne, "der med Tiden skal faa skjæbnesvangre Følger". I andre akt har seks år gått, Edith er gift med greven og de har fått en datter. Baron Langen har i mellomtiden hyklet vennskap med greve Werner, og samtidig forsøkt å få ham med på spill og letsindige utsvevelser, men alle forsøk "har strandet paa Grevens gode Karakter og store Kjærlighed til sin unge Frue." Til slutt lykkes det ham imidlertid å lokke Werner med på "et Spilleparti". Greven merker ikke at baronen spiller falskt, og taper store summer. I første omgang ergrer han seg over sin dårskap, som for første gang kaster en skygge over samlivet med Edith. Han søker imidlertid revansje ved spillebordet, men taper pånytt. Litt etter litt blir han en daglig gjest i offiserskassernen, og han ender med å bli en lidenskapelig spiller. Efter noen måneders forløp har han fått en betydelig spillegjeld til baron Langen, og den gamle grevinnen finner en veksel på 120 000 kroner, som hun betaler etter å ha bønnfalt sin sønn om ikke å spille mere. En kort tid holder greven seg unna spillesalen, men faller en dag for fristelsen. Generalen, som også har fått vite om hans spillegalskap, forsøker å redde ham, men alt er forgjeves. "Tilsidt præsenterer hans Dæmon, Baron Langen, ham for sine smukke Veninder, Danserinderne Cleo (Ingeborg Hauge) og Estrelle (Frk. Møller), og Greven bliver forelsket i Cleo, der ogsaa bidrager til at ruinere ham." Hver gang han kommer hjem, og møter Ediths blikk, angrer greven sitt lettsindige liv, men angeren er av kort varighet. I tredje akt advares den gamle grevinnen av sin trofaste forvalter. Den unge greven taper og bruker så store summer at han vil ruinere henne og ham selv dersom han ikke stopper. Grevinnen er fortvilet, men ser ikke noen annen utvei enn å betale for å redde æren. Samme kveld er greven og baron Langen på karneval med sine damebekjentskaper. Greven er stadig mer begeistret overfor Cleos skjønnhet. Da får baron Langen den djevelske idé å sende Edith et anonymt brev, som påpeker sin manns utroskap. Da hun får brevet synker hun sammen, "som rammet af Lynet". Hun forstår ikke at hennes elskede Werner kan gjøre noe slikt, og for "ikke at leve i en uutholdelig Uvished følger hun Automobilen tilbage til Karnevalet og kommer ind i Balsalen, netop som Grev Werner omfavner og kysser Cleo". Greven oppdager sin hustru i karnevalsforvirringen, "opdager den Afgrund, han er falden i", og styrter etter henne, men hun forsvinner i menneskevrimmelet. Edith kjører tilbake til deres slott, men går av før hun er framme og kaster seg i sjøen i fortvilelse. I mellomtiden har den gamle grevinnen og generalen funnet det anonyme brevet, og generalen iler av gårde for å finne sin datter. Av sjåføren får han vite hvor hun gikk, og han rekker såvidt å redde henne fra drukningsdøden. Han bærer henne til slottet, og forlanger at den gamle grevinnen skal fortelle sin sønn at Edith er død. Intet har kunnet forbedre ham, og de håper at sorgen kan gjøre ham til et nytt menneske. Grev Werner kommer hjem og finner hustruens seng tom. Deretter får han beskjed av den gamle grevinnen, at hans utroskap har drevet Edith i døden. Han gripes av fortvilelse og vil skyte seg, men hindres av sin mor, som minner ham om at han må leve for barnet. Han forbanner sin dårskap, og beslutter at han ikke skal forlate sitt hjem. Et år går, og generalen mottar et brev fra den gamle grevinnen, som ber om at Edith vender hjem igjen. Werner er blitt et nytt menneske, og reist et monument i slottshaven til Ediths minne. Generalen svarer at Edith skal komme når grevens "onde Dæmon" baron von Langen er straffet. Generalen har i løpet av det år som har gått innhentet opplysninger som viser at greven har vært et offer for baronens hevngjerrighet. Generalen har også mistanke om at baronen er en falskspiller, og generalen dukker en dag opp i casinoet og avslører baronen. Denne utfordrer generalen til duell, og han aksepterer for å hevne sin datter. Duellen finner sted, og baronen faller død om for generalens kule. I filmens siste
scene ser man den unge greven og hans lille datter foran det monument han
har reist over Ediths minne. De smykker monumentet med blomster. "Da nærmer
Generalen sig sammen med den gamle Grevinde, og mellem de to Mænd
finder Forsoning
.
|