SKUESPILLERTEKNIKK
Den første perioden i stumfilmperioden var skuespillerprestasjonen preget av at de var en noe tilfeldig samling av mennesker som opptrådte foran kameraet, personer som hadde forskjellige yrkesbakgrunn og deet tok ikke lang tid før det ble en blanding av amatører og profesjonelle. I Danmark ble de første profesjonelle skuespillere tatt i bruk allerede i 1906 da "Nordisk Films Kompagni" bl.a. ansatte Jean Hersholt () i selskapet to første filmer, og Margrethe Jespersen () som var skuespiller ved "Sønderbros Teater". 

ANONYMITET
Faktisk opptrådte de medvirkende aktører mer eller mindre anonymt i den første perioden, selskapene reklamerte ikke med dem og deres navner ble heller ikke nevnt i kinoprogrammene. I noen kinoprogrammer fra den tiden kunne man finne en stjerne utenfor en rolle på rollelisten i stedet for skuespillerens navn, noe som skyldtes at selskapet ikke hadde lov til å oppgi vedkommenes navn. Det var flere årsaker til denne anonymieteten av skuespillerne var at de i begynnelsen antok at publikum ikke var interessert i hvem som medvirket i filmene, men at publikum heller var interessert hva forestillingene inneholdt. Men det var ikke bare filmselskapene som stod for denne anonymiteringen av skuespillerne, da skuespillerne selv ikke var interesset i at deres navn ble nevnt i forbindelse med filmene. Årsaken til denne holdning var at mange av dem skammet seg faktisk over at de medvirket i filmer og gjorde det kun for å tjene litt ekstra. Faktisk hendte det i mange tilfeller at skuespillerne satte som betingelser, når de skrev kontrakt med filmselskapet, at deres navn ikke måtte nevnes, da de var redd for at det kunne skade deres karriere på teatret hvis teaterdirektøren fikk vite at de hadde noe med film å gjøre. Denne situasjonen varte for mange skuespillere til langt ut pa den andre halvdel av 1910 før de kom mer inn i rampelyset. I Danmark var ikke "Nordisk Films Kompagni" interessert i å gjøre reklame for den enkelte skuespiller, og årsaken var at filmene skulle selges på selskapet navn og ikke de medvirkende. 

Det var heller ikke vanskelig for filmselskapene å bevare skuespillernes anonymitet i de første år, da det nesten ikke ble vist noen nærbilleder av de medvirkende. Det var først omkring 1910 at nærbilledene begynte å bli mere alminnelig, og da filmene ble lengre, og man derfor fikk tid til å utdype den enkelte scene, la publikum mer merke til de medvirkende. Dette førte til en økt interesse hos publikum om hvem som medvirket enn hvilket selskap som hadde produsert filmen. Da denne interessen ble tilstrekkelig stor hos publikum, slo selskapene om, og stjernedyrkelsen oppstod. I Danmark fikk de sin første kvinnelige filmstjerne med Asta Nielsen () og den første mannlige filmstjerne med Valdemar Psilander () i 1911.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.