BIOGRAFER (KINOER)
I begynnelsen av filmens historie var det bl.a. butikklokaler som ble brukt til å vise filmer i. Noen av foretakene lykketes med sine filmfremvisninger, men andre mislykketes av forskjellige årsaker. Mange av e som startet med filmfremvisning var overbevist om, at et egentlig ikke var noen feil ved visningsmetoden. Problemet lå heller at, i følge Leslie Wood "Eventyret om filmen", norsk oversettelse av Bernt A. Nissen 1937, publikummet fortsatt var uviten om det nye mediet og at de fortsatt ikke forstod begrepet "levende billeder". Men selv om mange opplevde tilbakeslag i sitt arbeid, var det flere som fortsatte å gi forestillinger og "utroperen", som de hadde begynt å bruker efter forbillede fra sirkus og markedsplass, ble en fast institusjon ved alle de første kinoer. Det ble "utroperens" oppgave å annonsere alle opplysninger om forestillingen for publikum på gaten og tiltrekke oppmerksomheten så godt han kunne. Efterfølgeren til denne stillingen ble senere kontrolløren.

Selve kinematografapparatet ble som regel plasert ved vinduet og lerretet strukket for enden av rommet. Selve vinduene ble dekket av annonseplakater. Sitteplassene var i den første perioden meget enkle og bestod ofte bare av kasser, eller av løse stoler i alle fasonger. Billettluken eksisterte fortsatt ikke og umiddelbart like før forestilligen begynte gikk en billettør rundt og kasserte inn penger. Hvis billettøren ikke var eieren i egen person, hendte det,  i følge Leslie Wood "Eventyret om filmen", norsk oversettelse av Bernt A. Nissen 1937, ikke så sjelden at en god del av pengene vandre i hans egen lomme i stedet for i kassen Selve salen var ofte bare skilt fra gaten ved et forheng. Det var heller ikke faste tider for forsestillingenes begynnelse, men forestillingen begynte først når utroperen hadde lokket til seg så mange at salen var full.

Efter hvert som kinoene ble mer populære vokste også kravene til utstyr, lirekassen forsvant og isteden kom pianoet. I begynnelsen hadde ofte disse pianoene sett sine bedre dager, og det samme var nok ofte tilfelle med pianisten. Også utroperen fikk høynet sin status ved at de ofte ble utstyrt med en gammel uniformsfrakk. Selve fasaden ble ofte pusset opp slik at mange av kinoen strålte opp med et nettverk av eleltriske pærer. Innsamlingsbøssene forsvant og isteden ble det satt opp en billettluke ved inngangen. Videre begynte det å komme fint trykte programmer som også skulle tekke publikummet. Samtidig med de utvendige forandringene begynte også kinoeierne å endre interieøret slik at kinosalen kom til å ta seg bedre ut. Endringene førte bl.a. til at det hvite lerretet som var hengt opp som en rullgardin, ble erstatt av en fast hvit tavle, ofte med en bord omkring, eller endog  ,ed gullramme og drapert med portiere. Selv også pianisten, som satt i et hjørne, ble nå skjult vak et forheng. 

Selve projeksjonsapparatet ble også skjult, da det kom offentlige forskrifter som påbød at det skulle være montert i et særskilt rom, et rom som ofte var meget lite. I følge Leslie Wood "Eventyret om filmen", norsk oversettelse av Bernt A. Nissen 1937, skal det blitt engang sagt i alvor at det ikke var mulig å finne kinomaskinister som var over fem fot høye da de måtte passe til dette lille rommet. 

FILMPROGRAMMET
Samtidig med at kinomatografene fikk sine egne lokaler begynte de som arbeidet med filmen å forstå noe som de tidligere ikke hadde vært klar over. Det var at folk faktisk så på filmen som et selvstendig underholdningsmedium, og at de var innstilt på å betale for å gå på kino på samme måten som de var innstilt på å kjøpe billetter til en varietéforestilling eller for å gå i teateret. Det ikke filmbransjen hadde oppdaget før var at kinopublikummet var tilfreds med det programmet som det var og de forlangte ikke noen annen underholdning ved siden av, f.eks. sang eller dans. 

I disse årene dukket det opp et annet selvstendig underholdningsmiddel, det var rulleskøytebanene som i løpet av kort tid ble meget populære, men som like hurtig forsvant igjen da folk ble lei av dem. Dette førte til at det snart stod hundrevis av rulleskøytebaner tomme, og da kinoen plutselig kom i vinden, ble mange av dem omdannet til kinoer. 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.