DE FØRSTE FILMFREMVISNINGENE

TYSKLAND 
Den første offentlige filmfremvisning i Tyskland skjedde i Berlin 01.11.1895, nesten to måneder før brødrene Lumières fremvisning i Paris 28.12.1895. Det var brødrene Max Skladanowsky (Max Richard Skladanowsky) (30.04.1863-30.11.1939) og Emil Skladanowsky (??.1859-??.1945) som hadde konstruert sitt eget utstyr og kalte oppfinnelsen for "Bioskop". Men denne oppfinnelsen  fikk ingen paraktisk betydning for kinomatografiens videre utvikling i Tyskland. Men den 01.11.1895 var det en stor begivenhet da de ved den første offentlige filmfremvisningen viste sine egne filmopptak i "Wintergarten", sentral-hotell i Friedrichstraße 143-149 som var det største underholdningstedet i Berlin.

Filmprogrammet bestod av ni korte filmer som hver varte under et minutt. Programmet bestod av følge korte filmsekvenser med de førende kjente artister og varieté-artister, "Italienischer Bauerntanz" (1895) med barnegruppen Ploetz-Larella, (se bilde nr 1 under), "Komisches Reck" (1895) med Milton Brothers, "Das boxende Känguruh" (1895) med Mr. Delaware, (se bilde nr 2 under), "Der Jongleur" (1895) med Paul Petras, "Akrobatisches Potpourri" (1895) med turnerfamilien Grunato, den russiske nasjonaldansen "Kamarinskaja" (1895) med de tre brødrene Tscherpanoff, (se bilde nr 3 under) "Serpentintänzerin" (1895) med Mademoiselle Ancion, "Ringkampf" (1895) med Greiner og Sandow (se bilde nr 4 under) og "Apotheose" (1895), eine gefilmte Verbeugung brødrene Skladanowsky til sitt publikum. Til filmene spilte et orkester ni korte musikkstykker som var satt sammen fra populære musikkstykker fra Johann Strauß () til John Philipp Sousa ().

FRANKRIKE 
Brødrene Lumières første private filmfremvisning den 22.03.1894 var på Rue de Rennes i Paris, viste mini- dokumentaren ”La Sortie de l'Usine Lumière à Lyon” (1894. I denne mini-dokumentaren får vi se arbeiderne ved Lumierefabrikken forlate arbeidsplassen sin etter at arbeidsdagen er over. Disse private filmvisningene skal ha vakt stor oppsikt.

En stund senere skal Clément Maurice (), som representert brødrene Lumière, ha arbeidet med å overtale eieren av på "Grand Cafe" på Paris Boulevard de Capuchines å leie ut sin billiardsal for noen kvelder. I følge Rune Waldekranz - "Filmen växer upp" skal kaféeieren instinktivt hatt en mistro til oppfinnere da Paris på den tiden vrimlet av scharlantanter, og man kunne derfor ikke være forsiktig nok. Da han syntes at brødrene Lumière så betryggende borgelig ut, tok han chansen på å leie ut mot et forskudd på 30 francs per dag for "Salon Indien", et populært utested der man drakk kaffe og leste aviser mens man lyttet til musikk. Det skal her nevnes at kaféeieren vanligvis tok 20 prosent av inntektentene av pålitlige kunder. Den første offentlige filmvisningen for et betalende publikum fant sted den 28.12.1895.  Clément Maurice hadde i forkant av denne forestillingen reklamert litt blant stamkundene på "Grand Café" og 35  personer ble interessert i denne nye tekniske kuriositeten at de steg inn i den improviserte kinosalen. De betalte inngangavgiften på en franc og overbar det 25 minutter langt program som bestod av 10 ettminuttslange filmer. Ved å klikke på linkene til filmtitlene under, vil du kunne se disse filmene.

"La Sortie de l'Usine Lumière à Lyon", som direkte oversatt til engelsk blir "the exit from the Lumière factories in Lyon", men filmen er mer kjent under den engelske titlen, "Workers Leaving the Lumiere Factory", og har en spilletid på 46 sekunder. 
"La Voltige" ("horse trick riders"),og har en spilletid på  46 sekunder 
"La Pêche aux poissons rouges" ("fishing for goldfish"), og har en spilletid på 42 sekunder 
"Le Débarquement du Congrès de Photographie à Lyon" ("the disembarkment of the Congress of Photographers in Lyon"), og har en spilletid på 48 sekunder 
"Les Forgerons" ("blacksmiths"), og har en spilletid på 49 sekunder 
"Le Jardinier" ("l'Arroseur Arrosé") ("The Gardener," or "The Sprinkler Sprinkled"), og har en spilletid på 49 sekunder 
"Le Repas" ("de bébé") ("baby's meal"), og har en spilletid på 41 sekunder 
"Le Saut à la couverture" ("jumping onto the blanket"), og har en spilletid på 41 sekunder 
"La Place des Cordeliers à Lyon" ("Cordeliers Square in Lyon"--a street scene), og har en spilletid på 44 sekunder 
"La Mer" (Baignade en mer) ("the sea [bathing in the sea]"), og har en spilletid på 38 sekunder

Da den siste filmen var blitt vist hadde publikum vært vitne til den første frittstående forestilling. Det skal her nevnes at Max Skladanowsky (Max Richard Skladanowsky) (30.04.1863-30.11.1939) allerede den 01.11.1895 hadde en offentlig filmfremvisning hvor de viste sine egne filmopptak i "Wintergarten", sentral-hotell i Friedrichstraße 143-149 som var det største underholdningstedet i Berlin. Men i motsetning til brødrene Lumières frittstående visning, var Max Skladanowskys filmfremvisning en del av et varitéprogram. I følge Rune Waldekranz - "Filmen växer upp" skal en av publikummene ha fortet seg til avisen "Le Radical" for å avreagere sine store inntrykk i en anmeldelse, og med dette ble han verdens første filmkritiker. Han skal ha priset billedene som "en fantastisk realisme" og at det var blitt vist et hav, i følge Rune Waldekranz - "Filmen växer upp":

"...som var omisskännligt verkeligt i sin väldighet och uro."

NORGE
Efter visningene i Berlin reiste brødrene Skladanowsky rundt i Tyskland og viste filmene sine før de de senere reiste til andre steder i Europa, og i Skandinavia var Norge det første landet de besøkte. Det var den 06.04.1896 hvor de var i Christiania og viste sine filmer på "Cirkus Varieté". Men den første filmfremvisning i Norge skjedde allerede mandag 20.01.1896 i kontorlokalet til stenograf J. E. Maakstad, annen atasje i Kongens gate 13. Det spesielle den dagen for en liten gruppe sortkledde herrer var en trekasse de stod rundt og betraktet. Denne kassen var halvannen meter høy og ca en meter bred, og øverst på det polerte treverket var det skrudd fast en oval, skrålignende støpejerngjenstand. Det var et kinetoskop som J. E. Maakstad, i egenskap av å være Edisons agent i Norge, hadde hentet til landet og han tilbød det nå for videresalg. En efter en trådte herrene frem til apparatet og ser inn i kassens indre gjennom støpejernsokularet på toppen. Det summer i en elektrisk motor inne i kassen og foran øynene på tilskueren starter en billedserie opp. 

Av avisreferatene fra visningen hos J. E. Makkstad har man fått identifisert tre av de aller første filmene ble vist i Norge. Den ene var "Fun in a Chinese Laundry" () som var en kortversjon av et slapstick-nummer fra en varieté. Den handler om en mann i sid jakke og med lang hårpisk som løper rundt foran et hus. Straks dukker det opp en annen mann i uniform, hjem og betong og han opptar forfølgelse av den første. De slår kolbøtter og springer bukk over hverandre, inntil den første mannen kaster en bunke vasketøy i hodet på den uniformerte. Den andre filmen var "Fire Rescue Scene" () som trolig er det første utendørsopptaket i filmhistorien og som viser brannmenn som løfter en gutt og en pike ned fra en stige, mens røyk velter frem i bakgrunnen. Den tredje filmen var "Finale from the First Act of Hoy´s `A Milk White Flag" (1894) som var hentet fra en populær Brodway-musikal og var spilt inn på Edisons laboratorier, West Orange, New Jersey. Det var et opptak med "Slutningen af et Skuespil, hvori over 30 Personer optræder."

Bildene må ha gjort sterkt inntrykk på tilskuerne og "Dagbladets" journalist var meget positiv og mente at: 

"(v)i er saa næer som muligt indpaa det Vindunderlige".

Medarbeideren i "Aftenposten" var mer avmålt, men like imponert og skrev:

"Paa en aldeles forbausende og interessant Maade faar man her se de mest brogede Scener, Dans, gymastiske Øvelser og idethele en Flerhed af Produktioner udført paa forskjellige Tidspunkter af forskjellige Personer." Og videre skrev journalisten at "Det hel virker saa forbausende, at man maa spørge sig selv, hvad i al Verden det neste Aashundrede vel skal bringe af lignende Overraskelser!"

Det var nok ikke bare journalistene som lot seg imponere, for dagen efter kunne "Dagbladet" fortelle at: 

"...det her udstillede Kineoskop ... er solgt til Kjøbmand Gabrielsen (??-??) i Stavanger for 1800 Kr. Det skal benyttes til offentlige Forevisninger".

Prisen på kinetoskopet var høy med tanke på at det han betalte var 6-7 ganger årslønnen til en alminnelig arbeider, og det er da tydelig at Gabrielsen tok chansen på at kinetoskopet skulle bli en god inntektskilde. Den 12.02.1896 annonserte han i "Stavanger Aftenblad" om sine filmfremvisninger og brukte Edison-navnet som blikkfang. Her forsikret han også Stavanger-publikummet om at kinetoskopet har fått "Rosende Udtalelser af Londoner- Kristianiabladene". Jeg desverre ikke kommet over noe informasjon om hvordan kinetoskopet ble mottatt og opplevd av folk i Stavanger, eller hvordan det gikk med filmfremvisningene, men det er nok stor sansynlighet at apparatet har gått tapt.

I mai 1895 gjorde Max Skladanowaky (30.04.1863-30.11.1939) de første opptakene for sin dobbelt-prosjektør i haven til restaurant "Sello" i Berlin-forstaden Pankow. Det var artister var familien Skladanowskys omgangskrets som stilte opp som aktører, sjongløren Paul Petras (), de russiske brødrene Tsjerpanoff, turnfamilien Gruntano, "Mr. Delaware" og hans boksende kenguru, samt andre artister. I alt tok Max Skladnowsky opp ni korte filmer som gikk i sløyfe på fremviseren og kunne derfor vises så mange ganger som det var ønskelig. Den 01.11.1895 fikk filmene première på "Berliner Wintergarten", et meget velroennomert varietéteater nær promenadegatgen Kurfürstendamm.

Det er store muligheter for at direktør Bernhard Jacobsen () på "Tivoli" i Kristiania hadde sett opptreden og så raskt skrevet kontrakt med Max Skladanowsky og Emil Skladanowsky (1859-1945) om en oppteden i Kristiania på nyåret. Men i mellomtiden hadde brødrene fått et engasjement på "Folies Bergères" i Paris fra 01.01.1896, et oppdrag som ble kanslert på grunn av brødrene Lumières umåtelig susess lenger ned i byen. Efter en turné i Midt-Tyskland kom brødrene Skladanowsky til Krisitiania ved påsketider i 1896 for å vise film på "Circus Varieté" i "Tivoli"som lå i Vika i Kristiania.

"Circus Varietéen" i "Tivoli" hadde plass til nærmere 2 000 personer, de kondisjonerte hadde plass ved småbord ned i manesjen, foran scenen, mens galleriene hadde billigere seter og var for de mindre bemidlede. Den sirkelformede salen var, som vanlig ganske fullsatt da det "fuldstændig nye Program" ble presentert klokken åtte, mandag 06.04.1896 da den første offentlige filmfremvisningen i Norge avhold. De tyske brødrene Max Skladanowsky og Emil Skladanowsky kunne ved hjelp av sin egen filmfremviser, Bioskopet, viste de ni korte filmopptak på et lerret på ca. 2,5 x 3 meter. Apparatet stod bak duken slik at den dermed ikke kunne sees fra salen. Det skal her nevnes at dette var også den første filmvisningen i Skandinavia. Forestillingen var en del av kveldens underholdning hvor publikum hadde fått opplevd "den ganske gode Tenor, HR. Seiner, der gjør megen Lykke", danserne Inez Kihlberg () og Helge Kihlberg (), "dragartisten" Nilesen Urdal () og "etpar Chansonetter". I tillegg bød programmet på prosjiserte røntgenbilder og tablåer fra Fridjof Nansens () polarekspedisjon som "vækker stor Jubel, særlig paa Galeriet", samt musikkinnslag ved varietéens orkester.

Pressen var på plass under denne store begivenheten og det var ikke tvil om hva som var kveldens store opplevelse. "Aftenpostens" anmelder skrev bl.a. at 

"Det interessanteste er "Cinematografen", der ... giver et formerligt levende Billeder af Dans, Gymnastik, Brydekamp, Jongløkunst etc."

Ut i fra den tids utstyr oppstod det blafring i bildene uten at "Aftenspostens" anmelder hadde noen avgjørende innvendinger. Vedkommende skrev videre at:

"Den Flimren, som den uophørlige Vexlen af Billeder bevirker, er noget forstyrrende for Synet, men ellers er Experimentet brilliant, og det lønnes da ogsaa efter Fortjeneste med stormende Bifald."

En annen avis som hadde dekket denne begivenheten, var "Dagbladet" som observerte at:

"Folk sad som slaaende af den megen Lighed med levende Mennesker. Enkelte troede endog, at der var Personer bag Lysskjermen, som udførte Bevegelserne. En lidt uheldig Vibration fortalte dog, at den var kunstig frembragt".

I en annen artikkel skrev "Dagbladet" at:

"Vi lever i Overraskelsens Tid. Hvem ved, om vi ikke om kort Tid oplever at se og høre Ting, som vi troede var Eventyr fra Tusind og en Nat! Skal der paa Fotografiens Omraade fortsættes med Opdagelser, vil dette lede til en hel Omvæltning. Vi har X-Straalene, Momentfotografier; tilbage er Farvefotografier. Skal vi i dette "fin de siècle` se saadanne?"".

Ingen av de to avisene nevner noe om at Bioskop-fremvisningen ble akkompagnert av musikk fra orkester. Men allerede til Berlin-premièren hadde Max Sklaanowsky fått komponert ni små musikkstykker, og jeg regner med at Cirkus-orkesteret spilte disse musikkstykkene mens filmene ble vist.

Aldri før hadde publikum sett noe lignende ogpplevelsen må ha gjort sterkt inntrykk på de tilstedeværende. Jeg har ikke sett noen oversikt over hvilke filmer som ble vist den kvelden og hvilken rekkefølge de ble vist, men jeg antar at det var det samme programmet de viste i Berlin. Filmprogrammet der bestod av ni korte filmer som hver varte under et minutt. Programmet bestod av følge korte filmsekvenser med de førende kjente artister og varieté-artister, "Italienischer Bauerntanz" (1895) med barnegruppen Ploetz-Larella, (se bilde nr 1 under), "Komisches Reck" (1895) med Milton Brothers, "Das boxende Känguruh" (1895) med Mr. Delaware, (se bilde nr 2 under), "Der Jongleur" (1895) med Paul Petras, "Akrobatisches Potpourri" (1895) med turnerfamilien Grunato, den russiske nasjonaldansen "Kamarinskaja" (1895) med de tre brødrene Tscherpanoff, (se bilde nr 3 under) "Serpentintänzerin" (1895) med Mademoiselle Ancion, "Ringkampf" (1895) med Greiner og Sandow (se bilde nr 4 under) og "Apotheose" (1895), eine gefilmte Verbeugung der Gebrüder Skladanowsky vor ihrem Publikum. Til filmene spilte et orkester ni korte musikkstykker som var satt sammen fra populære musikkstykker fra Johann Strauß () til John Philipp Sousa ().

DANMARK
Efter å ha vært i Norge fortsatte brødrene Skladanowsky turnéen til Danmark og Sverige. Den første forestillingen med levende bilder, fra et "Kinopticon", i Danmark fant sted 07.06.1896 på "Kjøbenhavn Panorama" og programmet bestod av en derbyscene "The derby" (1896) (se bilde til høyre) med en spilletid på 36 sekunder, regi av Birt Acres og produsert av Robert William Paul, en gatescene fra London med regi av Birt Acres 1895 eller Robert William Paul april 1896, en markedsscene, antakelig Hampstead, også kalt "Hampstead Heath On Bank Holiday" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896, brusende bølger, enten "Rough Sea At Dover" (1895) med en spilletid på 26 sekunder, regi av Birt Acres og Robert William Paul eller "Sea No. 1" eller "Sea No. 2" begge av Robert William Paul mai 1896, et togs ankomst til jernbanestasjonen i Calais, "Train" (1896) med regi av Robert William Paul mai 1896 og en scene fra en smedje, "Engineers / The Engineers ´Shop At Nelson Dock" med regi av Robert William Paul 1896. 

Denne forestillingen var blitt annonsert i "Politiken" samme dag hvor det stod følgende annonse: 

"I Københavns Panorama forevises daglig 2-11 hver fulde Time Kinoptikon (levende Billeder) i den Frie Udstillings Lokaler, Raadhuspladsen. Entré 50 øre, Børn 25 øre."Neste dag stod følgend anmeldelse i "Politiken": "Man sidder i Mørke og stirrer paa et stort Stykke udspendt Lærred. saa begynder det. Lærredet faar Liv forskellige mondæne Scener porulles for os...". Videre stod det i anmeldelsen om filmen  "Train" (1896) med regi av Robert W. Paul. "Et Jærnbanetog kommer rullende, først hastigt, derpaa med aftagende Fart lige ned mod Tilskuerne. Stationforstanderen kommer ud, vigtig som alle Stationforstandere. Dragere springer til, Vogndøre smækkes op, Herrer og Damer stiger ind, toget sætter sig i Bevægelse og kører bort...".

Denne filmpremiéren ble selvfølgelig dagens begivenhet og tre dager efter premiéren, dvs den 10.06.1896, ankom Kong Christian IX (08.04.1818-29.01.1906) regjerte (1863-1906) og dronningen med sine barn og følge for å se på de levende bilder. Men allerede den 18.06.1996 brant apparatet og deler av trebygningen ned, en brann som var påsatt av en elektriker som Laurids Vilhelm Pacht hadde sagt opp. Den tok ikke lang tid før han kunne gjenåpne og den 30.06.1896 hadde han skaffet et nytt apparat og nye fillmer. Men selv med de nye filmene fikk han ikke denne gangen den samme suksessen og de levende bildene ble nå redusert til et kuriosum som han nå og da tok frem. At Laurids Vilhelm Pacht valgte å redusere de levendes bilder til kun en del av et større program var ikke noe nytt, men det var heller vanlig på den tiden at programmet også bestod av dioramaer, lysbilder, voksfigurer osv. 

SVERIGE
Filmhistorien i Sverige fikk en tidlig start ved at det allerede 28.06.1896 ble vist de første filmbildene ble vist i et sommerteater i forbindelse med "Industri- och slöjdutställning" på Pilstorp i Malmö. Det var omtrent 35 000 besøkere som fikk oppleve det nye kinematografiske mirakle under de tre månedene utstillingen varte. Det ble vist filmer fra gatelivet i Paris og scener fra Boulognerskogen med syklende damer og herrer. Senere samme år ble det også vist filmer i Stockholm.

Max Skladanowsky (30.04.1863-30.11.1939) spilte inn den første svenske spillefilmen samme året utenfor Skansen på Djurgården i Stockholm og er en liten komisk filmskretch. Filmen ble ikke vist i Sverige. Det var "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896) og som er den samme filmen som "Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm" med alternativ tittel "Skladanowskys upptagning på Djurgården" (1896). I følge IMBd var det Max Skladanowsky som regisserte "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm" (1896, Tyskland) med alternativ tittel "Djurgården" (1896). Filmen omtales som kortfilm med en lengde på 20 minutter. På hjemmesiden "Filmportal.de" omtales filmen som "Komische Begegnung im Thiergarten in Stockholm"/"Komischer Film, aufgenommen im Tivoli in Stockholm". Dette skjedde bare året efter brødrene Lumière hadde sin første offentlige filmfremvisning den 22.03.1895. 

RUSSLAND
Filmhistorien fikk en sen start i Russland selv om brødrene Lumiére allerede i mai 1896 arrangerte den første offentlige filmforestillingen i St. Petersburg. Det var i forbindelse med en musikk-hall turne hvor brødrene Lumiére kinematografen ble demonstrert mellom to akter av en operette og det ble en stor suksess. Den første kinoen i Georgia ble etablert i Tblisi 16.11.1896. Den tidligste av de russiske filmene ble laget av den franske kameramannen Kamill Serf (??-??). Det var reportagefilm om kroningen av tsjar Nicholas II i 1896. Han ble sendt til Russland av brødrene Lumieres filmselskap. De to første filmene, som jeg har registrert, er "Summer Snowball Fight" (1904) som er en kort dokumentarfilm og "Resurrection" (1907). Desverre vet jeg ikke hvem som lagde filmene. Denne filmgruppen fra perioden 1896-1916 er lite kjent og de fleste av filmene som ble laget i den perioden eksisterer dessverre ikke lenger, og det russiske filmarkivet inneholder 1040 filmer fra perioden 1896-1916. Man vet ikke hvor mange filmer som er tapt fra denne perioden.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

.