DU SKAL ÆRE DIN HUSTRU (1925)
"Du skal ære din Hustru" (1925) førte Carl Th. Dreyer tilbake til Danmark hvor han regisserte filmen for produksjonsselskapet "Palladium". Ved siden av regien stod han for manuset og produksjonsdesign. I følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer" kan denne filmen betraktes som Carl Th. Dreyers mesterstykke og representerte en dreining i hans produksjon. Forskjellen mellom hans tidligere filmer og denne var at han før denne filmen hadde basert sine filmer på det "litterære" der han valgte sitt stoff til sine filmer efter dets tankemessige betydning og frem den litterære tyngden i sine filmer. I "Du skal ære din Hustru" (1925) har derimot beveget seg bort fra den litterære vinkling og formet nå sitt stoff mer filmisk.   

MANUSKRIPTET TIL FILMEN
"Du skal ære din Hustru" (1925) er basert på forfatteren og skuespilleren Svend Rindoms (Svend Peter Christian Rindom) (30.6.1884-10.12.1960) skuespill "Tyrannens Fald" (1919). Det skal kort nevnes at han i 1903 debuterte som skuespiller og i 1910 som dramatiker med "Komedianter" (1910), basert på den franske forfatter Anatole Frances (16.04.1844-12.10.1924) roman "Histoire Comique" (1903). I følge "www.dfi.dk" begynte han i filmen i 1912 i rollen som "Fyrst Rosowa" i "Kansleren kaldet "Den sorte Panter"". Regissøren er her ukjent. Frem til 1950 både skrev han en rekke manuskripter, spillte hovedroller og regisserte. Han ble en av de mest benyttede forfatterne i de første 30 årene av tonefimperioden og i følge ham selv skal han ha skrevet omkring 30 filmmanuskripter efter 1930, ofte forfattet sammen med Flemming Lynge (20.09.1896-03.11.1970).

Foreløpig har jeg bare funnet noen få kilder som tar for seg hans forfatterskap, men i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal Svend Rindom ha vært en overfladisk og elegant altmuligmann, men med en letthet som lå langt unna Carl Th. Dreyers kunstneriske krav. "Tyrannens Fald" (1919) var en harmløs komedie, som ikke hadde noen psykologisk dybde og en lite troverdig avslutning. Denne vurderingen av teaterstykket deler også "www.carlthdreyer.dk" og mener at både Carl Th. Dreyer og teatercensoren P.A. Rosenberg () vurderte at Svend Rindoms satire ikke stakk særlig dypt. Derimot skal det ha vært det hverdagsrealistiske aspektet i "Tyrannens Fald" (1919) som hadde tiltalt Carl Th. Dreyer. I følge hans "Selvbiografiske notater" fra 1939 legger han vekt på, at filmen skal fremstå som ”en mikroskopisk Optagelse af den trivielle Hverdag, der er Livet for Tusinder af Storbyens Mennesker”. 

I følge "www.carlthdreyer.dk" kan Svend Rindom litteratutkritisk beskrives som en folkelig realist med med et lett anstrøk av sosialkritikk. I skuespillet "Tyrannens Fald" (1919) tar han for seg problemstillinger om maktforholdet i ekteskapet, men selv om emnet blir forholdsvis kritisk behandlet, behandler han det ikke i en så radikal grad, at man kan trekke parareller til "brandesianisme". ("brandesianisme" er en betegnelse som George Brandes (Georg Morris Cohen Brandes) (04.02.1842-19.02.1927) stod for og som representerte et radikalt frisinn. I følge "www.radikale.net" "Brandesianismen beskæftiger sig med at gøre individet i stand til at frisætte sig selv fra fællesskabet.") I stykket lar Svend Rindom ekteskapet bestå, et forsonende syn som preget hans skildring av stort sett alle samtidige forhold i både den offentlige og private sfære. 
    
Anmelderen Kai Flor (22.05.1886-03.09.1965), jeg antar her at "www.carlthdreyer.dk" viser til denne personen da han var en dansk kunst- og musikkritiker og oversetter og, i følge "Wikipedia", var hans hovedvirksomhet kritikk, anmeldte "Tyrannens Fald" (1919) mars 1919 i tidsskriftet "Teatret" hvor han bl.a. påpeker at årsaken til stykkets populæritet var dets harmløse samfunnskritikk og at:

”store Priser og smaa Indtægter [er] et aktuelt Emne, som i alle Forhold interesserer”, og at alle kvinder ønsker at være vidne til, hvordan en hustyran ”efter en radikal Kur omvendes til en blid og kærlig Ægtemage”.

I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skildrer "Tyrannens Fald" (1919) den unge kvinne "Ida Frandsens" undertrykkelse og ufrihet i sitt ekteskap. Hun er mor til to barn og er gift med en egoistisk og tyrannsik ektemann. Situasjonen i hjemmet sliter henne helt ut og hun er nær et sammenbrudd, men så griper ektemannens tidligere barnpike "Mads" inn og råder henne til å reise hjemmefra en stund. Mens "Ida Frandsen" er borte overtar den gamle kvinnen tar snart over styringen av hjemmet, men støter først sammen med "Viktor", som efter mislykket opprør gir opp og overgir seg. I denne perioden begynner han å forstå sin egen adferd og hvordan han har behandlet sin hustru og han erkjenner sin egen egoisme. efter denne selverkjennelse kan de planlegge "Ida Frandsens" hjemkomst, en begivenhet som er blitt lettere også fordi hennes mor har sikret "Viktor" en plass i provinsen, slik at familien nå kan leve en mindre stresset tilværelse. Skuespillet ender med at "Ida Frandsen" under jubel vender tilbake til sin plass i familiens skjød.

Både Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" og Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer" kommer i sine respektive bøker inn på at "Tyrannens Fald" (1919) minnet Carl Th. Dreyer om sin egen barndom, og i hans filmutgave av stykket kan man finne flere likhetstrekk fra hans egen barndom. Eksempel på dette er den toværelseleiligheten, som han omhyggelig konstruerte til opptakene, minner sikkert om en av de mange leilighetene, han selv bodde i som barn og ungdom.

Et annet eksempel er kjernefamilien som består av "Viktor Frandsen, finmekaniker", "Ida, Viktors kone", "Karen, Viktor og Idas datter" og den lille sønnen som alle representerer familien Dreyer med Carl Theodor Dreyer, Marie, Valborg og den lille Carl Th. Dreyer. Men i motsetning til teaterstykket har også Carl Th. Dreyer tatt med et spebarn, dette for å få en mer gang i handlingen. Visse scener er inspirert av hans barndom, f.eks. er den scenen hvor den lille gutten blir straffet ved i bli satt i skammekroken uten middagsmat, med ansiktet rettet mot veggen og hendene på ryggen. Carl Th. Dreyer legger her en replikk i munnen på "Viktor Frandsen, finmekaniker":

"Saadan en Lømmel, som ikke gør Nytte for den Føde, han faar ... uvorne Knægt!"

Dette fikk nok Carl Th. Dreyer høre som et lite barn av sine fosterforeldre. Men forskjellen var at det hjemme hos Carl Th. Dreyer var det ikke mannen, men konen som representerte den tyranniske personen. Av den grunn er ikke scenen en kopi av hendelser i barndommen, heller en inspirasjon.   

I motsetning til hans tidligere filmer, har han i "Du skal ære din Hustru" (1925) for første gang samlet de tre nøkkelpersonene i sitt filmiske univers. Her tydeliggjør han, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", den despotiske mann, den unge undertrykte kvinne, som er offer og den strenge, gamle kvinne, som nærmest er en heks. Dette er første gang at Carl Th. Dreyer lar denne trekant opptre som tema i seg selv, en teknikk han senere utvikler og utvikler  dens muligheter i en rekke forskjellige kombinasjoner. Martin Drouzy (??.1923-??.1998) hevder i sin bok "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" at årsaken til at Carl Th. Dreyer sterke interesse for "Tyrannens Fald" (1919), skyldes nettopp disse tre personlighetene.

Manuskriptet til "Du skal ære din Hustru" (1925) ble, i følge "www.carlthdreyer.dk", utarbeidet som et samarbeid mellom Carl Th. Dreyer og Svend Rindom. Dette var den eneste gang i hans regikarriere, at han i manuskriptfasen inngikk et samarbeid med forfatteren til det litterære forlegg. Men selv om han samarbeidet med forfatteren ble det foretatt en rekke endringer og enkelte tilføyelser. I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal han først og fremst ha fjernet en rekke bipersoner. Eks. på bipersoner som ble fjernet er "Viktor Frandsens, finmekaniker bror", som i stykket går i giftetanker og har forelsket seg i en intrigant og snakkesalig bondekone. En myndig sjef, som er interessert i antikviteter og gjerne vil kjøpe et antik møbel, som "Viktor Frandsen, finmekaniker" engang hadde arvet. Det er en del kvinnelige roller som også er fjernet, dette da så mange personer i filmen ville ha gjort handlingen mer innviklet. Ved å fjerne de fleste bipersonene har Carl Th. Dreyer fått frem selve temaet i handlingen og hovedpersonene blir hele tiden konfrontert med hverandre, noe som forsterker spenningen mellom dem.

Martin Drouzy (??.1923-??.1998) viser til i sin bok "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" at Carl Th. Dreyer skal ha uttalt at med hensyn til "Du skal ære din Hustru" (1925), var det første gang han utelukkende konsentrerte seg om å beskjære teksten, slik at den ble mest mulig fortettet.  Denne metode brukte han senere i sine filmer som "Vredens Dag" (1943), "Ordet" (1955) og "Gertrud" (1964). I sin selvbiografiske notater skriver han om det han har fått ut av Svend Rindoms tekst, at det for ham dreide seg om:

"...en mikroskopisk Optagelse af den trivielle Hverdag, der er Livet for Tusinder af Storbyens Mennesker."    

"Du skal ære din Hustru" (1925) består av tre deler, i motsetning til teaterstykket som er delt opp i fire deler, og filmens første del handler om dagliglivet hos "Familien Frandsen" og "Ida, Viktors kones" avreise. Andre del forteller om de endringer som oppstår når "Mads, Viktors gamle barnepige" oppholder seg i huset. Tredje del beskriver hvordan "Viktor Frandsen, finmekaniker" endrer seg i løpet av en måned og "Ida, Viktors kones" hjemkomst. Men mens teaterstykket begynner med "Familien Frandsen" som sitter ved aftenmaten, begynner filmen tidlig om morgen, før noen har stått opp.   

KAMERATEKNIKK
Under sitt arbeid med manuset hadde Carl Th. Dreyer innskutt flere bilder, som skulle visualisere en dialog. Men nesten alle bildene skal han ha sløyfet enten under opptaket eller klippingen, og årsaken til det valget var at han mente at disse bildene ville bryte den dramatiske kontinuiteten og for å beholde tilskueren inne i den lille leilighetens innelukkede atmosfære. Resultatet er at handlingen stort sett foregår i leiligheten, unntaket er scenen der "Ida, Viktors kone" går ned i kjelleren for å vakse tøy, eller opp på loftet for å henge opp tøy og scenen fra gården, hvor "Fredrik,Viktors sønn" løper og leker. Scener fra leiligheten viser ingen kontakt med verden utenfor, da det eneste vinduet, vi ser, blir aldri åpnet, det faller aldri en solstråle inn gjennom vinduet og det er ingen utsikt til natur eller lanskap. Den eneste utendørsscen i filmen viser "Viktor Frandsen, finmekaniker" vandre rundt om i gatene, og denne scenen stanses av den høye skrenten ved Københavns gamle bastion. I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" viser denne scenen ingen åpning til himmelen og at hele handlingen foregår horisontalt. Carl Th. Dreyer skal, i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998), ha fortalt, at i forbindelse med innendørsopptakene ikke brukte mer enn fire meters avstand og de dominerende innstillingene er halvtotalt og halvnært. Resultatet av bildeusnittet er at filmens innelukkede atmosfære ble ytterligere forsterket av av de mange beskjeringene og fravær av total bildesnitt. I følge "www.carlthdreyer.dk" skal Carl Th. Dreyer selv ha fortalt at det vesentlige var å skildre en "mikroskopisk Optagelse af den trivielle Hverdag, der er Livet for Tusinder af Storbyens Mennesker".

For å illustrere Carl Th. Dreyers teknikk sammenligner Martin Drouzy (??.1923-??.1998) i sin bok "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" teknikken til Ingmar Bergman (14.07.1918-30.07.2007). Carl Th. Dreyers filmer preges av konsentrasjon og knapphet og han arbeider som en kusntner med en stenblokk. Han starter sitt arbeid med å samle sammen store mengeder med dokumentarisk materiale eller tar utgangspunkt i et deltaljrikt verk. Derefter starte han med å kutte kraftig ned på materiale slik at han til sist bare står igjen med det mest nødvendige. Ingmar Bergman derimot hadde en motsatt arbeidsmetode ved å "...klistre det ene billede oven på det andet." Han tok mao utgangspunkt i et enkelt bilde, som på en måte formerte seg og ut av det skapte nye bilder. Han arbeidet mer som en bildehugger, som stadig legger mer leire på den figuren han opprinnelig begynte med.

En annen teknikk Carl Th. Dreyer brukte var at han under opptakene ikke nødvendigvis valgte den beste løsningen, men heller å finne nettopp den løsning, som fremstod som den eneste riktige, og som viste seg å være den nødvendige. I en artikkel i 1965 som tok for seg forholdet mellom formidling og form, en overensstemmelse mellom det som ble sagt og måten det ble sagt på. I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson"skrev han at:

"Den fornemme Arkitekturs Kendemærke er, at alle Enkeltheder er saa fint afstemt efter Helheden, at ingen nok sa Lille kan ændres, uden at det vlde føles som en Brist i Helheden - i Modsætning til det uarkitektoniske Hus, hvor alle Maal og Forbehold er tilfældige. Noget lignende gælder Film. Kun naar alle de kunstneriske Elementer, en Film bestaar af, er sammensvejset til en fastbygget Komposition, saa at ingen af dens Bestanddele kan udgaa elelr forandres, uden at Helheden lider derunder - kun da kan Filmen sammenlignes med et arkitektonisk Kunstværk - og alle de Film, der ikke tilfredsstiller disse strenge Krav, er da bare som kedelige og konventionelle Huse, som vi gaar ligeglade forbi." 

I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" er "Du skal ære din Hustru" (1925) et skoleeksempel på "Den fornemme Arkitekturs Kendemærke" hvor detaljene passer sammen og føyer seg i hverandre på en meget dyktig måte.

INNSPILLING AV FILMEN
Nesten hele filmen utspiller seg i en to-værelses lejlighet, inkludert et par scener fra husets vaskekjeller, hvor "Ida, Viktors kones" vasker tøy og loftet hvor hun henge opp tøyet. Unntaket er den eneste utendørsscen i filmen viser "Viktor Frandsen, finmekaniker" vandre rundt om i gatene. Det var Carl Th. Dreyer som var produktionsdesigner for filmen og det var han som stod for dekorasjonene, og i følge "www.carlthdreyer.dk" fikk han bygd opp en Christianshavner-leilighet i "Palladiums atelier", en leilighet som både hadde innlagt vann og lys og en kakkelovn med ekte ild.   

Filmen ble spilt inn i perioden lørdag 21.03.1925 til onsdag 15.07.1925 og tok mindre enn 14 dager enn beregnet og i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal han ha uttatlt tidsbesparelsen var "bl.a. fordi jeg gerne vil have slaaet en Pind igennem den Opfattelse, at jeg altd er for længe om mine Film."      

I følge "www.carlthdreyer.dk" skal Carl Th. Dreyer i et intervju med "B.T." den 13.04.1928 i forbindelse med opptakene til "La passion de Jeanne d'Arc" (1928) i Paris, skal han ha fortalt at filmen kostet 78.000 kroner.    

MOTTAKELSE AV FILMEN
I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" er "Du skal ære din Hustru" (1925) så gjennomarbeidet med sin finesser at den ble vanskelig tilgjengelig for det store publikum, tilskuere som filmen henvender seg til. Men tross dette ble filmen godt mottatt. I Danmark fikk "Du skal ære din Hustru" (1925), i følge "www.carlthdreyer.dk", en positiv mottakelse og efter premierevisningen den 05.10.1925 på "Palladium" skal, i følge anmelderne, tilskuerne ha gitt et stort bifall til filmen. Men i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal anmelderne har vært enige om, at filmen var et hederlig og samvittighetsfullt arbeide, men heller ikke mer enn det. Anmelderne i København skal ha fremhevet Carl Th. Dreyers sans for detaljene og casting. Den 06.10.1925 skal en anmelder,  "www.carlthdreyer.dk" opplyser ikke anmelderen eller avisen som trykket anmeldelsen bl.a. ha skrevet følgende: 

”Carl Th. Dreyer har før aabenbaret, at han forstaar, at Filmens Kunst kræver Inderlighed – blandt andet i ”Mikaël” – og han er i denne Film vandret videre i denne Forstaaelse. Han beskæftiger sig overordentligt med Detaljer, med det tilsyneladende uvæsentlige – og netop derigennem opnaar han et kunstnerisk Hele, der fængsler og interesserer fra først til sidst. Nu forstaar han ogsaa at vælge sine Folk med Forstaaelse …”.

I følge "www.carlthdreyer.dk" skal det ikke ha blitt gitt så mye spalteplass på "Du skal ære din Hustru" (1925), men anmelderne skal ha roset filmens skuespillerprestasjoner, og især Mathilde Nielsens (26.10.1858-11.09.1945) innsats som "Mads, Viktors gamle barnepige" ble fremhevet.

I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal en journalist ha ment, at årsaken til at den postive mottakelsen hos publikum skyltes lokalpatriotisme, og han regnet med at filmen ikke ville ha noen mulighet for suksess i utlandet. Men bare en kort stumd senere skulle det vise seg at journalisten tok helt feil. I februar 1926 skal "Du skal ære din Hustru" (1925) ha blitt vist ved en privatforestilling for kinodirektører og filmanmeldere i Paris. I følge "Berlingske Tidende" den 17.02.1926 skal filmen ved den andre private filmfremvisningen ha blitt vist til et publikum som bestod av "Films - Iscenesættere, Films-Skuespillere og andre fagfolk." Filmen skal ha gjort et slik gunstig inntrykk at direksjonen for "Compagnie francaise Mappamond-Film" mottok så mange bestillinger fra franske kinoer at han måtte få laget dobbelt så mange kopier som det normalt skulle ha vært fremstilt. Resultatet var, innen den 17.02.1926, at 150 kinoer i Frankrike hadde sikret seg rette til å vise filmen. Men det skulle gå enda en måned, innen den hadde premiere i Paris og i de franske provinser.

Allerede før den ofiselle premieren på filmen skrev kritikeren Émile-Jean-Joseph Vuillermoz (23.05.1878-02.03.1960), i følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson", en artikkel i "Le Temps" hvor han filmen som "karakterstudiets originalitet". Siden de franske filmkretser hadde en tendens til å tie ihjel psykologiske filmer, oppfordret han heller til reaksjoner på filmen. Avisene fulgt oppfordringen og journalisten Lucien Wahl (??.1874-??.1967) roste filmen i "Journal des débats" filmens "gennemførte enkelthed" og dens "meget forbavsende naturlighed", samt "ingen forviklinger og ingen åbenlyst søgthed". "L'Oeuvre" skal ha skrevet en lengre anmeldelse av filmen og omtalt den som en en avant-gardefilm.

I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" hadde "Du skal ære din Hustru" (1925) offisiell premiere den 26.03.1926 i Paris og i 72 provinskinoer på samme tid. De franske anmelderne skal ha vært meget fornøyde med filmen og skrevet meget gode anmeldelser. Men flere franskmennenes reaksjon på filmen skal ha forvirret Carl Th. Dreyer. På en kino i Champs-Élysées skal filmen ha skapt heftige reaksjoner. Publikum var delt i to og noen av publikummet skal ha plystret og laget tumulter. På grunn av oppstyret måtte forestillingen avbrytes helt til den franske filmskaperen Marcel L'Herbier (23.04.188-29.11.1979) skal ha gått opp til kinomaskinisten og fått ham til å fortsette filmfremvisningen. Carl Th. Dreyer, som overvar denne fremvisningen, forstod ikke franskmennenes reaksjon og trodde at filmen var en fiasko og at han nå vill e få problemer med sin fremtidige karriere. Først efter forestillingen fikk han vite at reaksjonene i salen kun talte til hans ære og var en god reklame for filmen. Filmen hadde stor suksess i Frankrike og ble i løpet av tre uker vist på 57 teatre i Paris.  

Denne danske hverdagsfilmen var, i følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer", i stilen en av de første "franske" filmer som tok for seg temaet "hverdagen under mikroskop", der hverdagen plutselig endres til et drama av lidenskaper, for så å bevege seg tilbake til det rolige igjen. Det var denne hverdagsnære stil, som omtrent et tiår senere skulle danne grunnlag for den nye franske retning og som gav fransk film et verdensry. Slik jeg forstår Ebbe Neergaard i hans bok var det denne filmen som "var allerede klart udarbejdet i dette danske arbejde."

En artikkel i "Berlingske Tidende" den 17.02.1926 skal ha bekreftet teorien om filmen skulle danne grunnlag for den nye franske retning.  Den danske korespodenten i Paris skal ha referert til at et "blad" skal ha spurt direktøren for "Compagnie francaise Mappamond-Film", hr Caval (??-??) om han trodde, at "Du skal ære din Hustru" (1925), ville få noen innflytelse på den filmproduksjonen, og da i en retning som gjorde den mer psykologisk orientert. Til dette skal han ha svart at ut i fra de franske regissørens ualminnelige interesse for filmen, kom det nok de å bli tilfelle. De franske regissørene skal ha overveldet ham med komplementer og lykkeønskninger i anledning av filmens innførsel i Frankrike.

Resultatet av denne suksessen var at filmutleieselskapene også begynte å interessere seg for hans tidligere filmer. I følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" skal et selskap i Sverige ha kjøpt rettighetene til "Michaël" (1924) og efter premieren i Stockholm et måneder siden fikk den god kritikk. Det samme hendte i London hvor den første gang ble vist i januar 1927. 

.