|
DER VAR EN GANG (1922) Som
ved sine tidligere filmer hadde Carl Th. Dreyer forberedet seg grundig, bl.a. i forhold til dekorasjonene, før han begynte med filmopptakene. Denne gangen hadde han, i
følge Ebbe Neergaard
(30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer", fått en
idé ved å bygge opp dekorasjonene efter
det kinesiske eskesystem. Tanken bak denne metoden var
ferdig med å filme i det innerste og minste
rommet, for så å rive ned veggene og
fortsette så i det utenomliggende for til slutt
å ende i den ytterste og største
dekorasjonen, den kongelige tronsal. Men denne planen
fikk han ikke fulgt på grunn av forsinkelsen og
perioden skuespillerne var tilgjengelige. Det store
problemet opp stod da Men
det var ikke bare situasjonen under innspillingen som
påvirket resulatet, men også temaet som
ikke lå riktig for Carl Th. Dreyer. I
følge Ebbe Neergaard
(30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer" skal han ha
sagt følgende under en samtale: "Den gav mig den bitre lære
at man ikke kan bygge en film op på stemninger
alene. Netop hvor filmen burde være taget til
i dramatsik styrke og spilmæssigt være
kulminert i en stormfuld kamp mellem to mennesker,
stod handlingen stille som en sommerdag uden vind.
Jeg lærte af den film, at mennesker
først og fremst interesserer sig for
mennesker." "Der
var engang" (1922) var
basert på Holger Henrik Herholdt
Drachmanns (09.10.1846-14.01.1908)
skuespill "Der var engang" (1885)," syngespil inkl.
Midsommervisen", som igjen bygger på Hans Christian Andersen
(02.04.1885-04.08.1875) eventyr "Svinedrengen",
utgitt første gang i desember 1841. I følge
Ebbe
Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om
Dreyer" lå verdien i Holger Henrik Herholdt
Drachmanns
skuespill i replikkenes lyriske stemning, og av den
grunn var det nærmest umulig å
overføre skuespillet over til stumfilmen med
sine klare begrensinger av dialoger. For at en
eventyrfilm skal bygges på stemninger, må
de ha en større psykologisk seriøsitet
og inneholde en dyptgående indre spenning, eller
motsatt ved å være preget av en naiv og
folkelig enkel ironi. For Carl Th. Dreyer
lå den psykologiske vinklingen naturlig for ham,
men dette kunen han ikke finne i dette skuespillet. Ebbe Neergaard
(30.03.1901-02.08.1957) hevder i "bok om Dreyer" at
den naive ironien i filmen ble representert gjennom Peter William Jerndorff
(24.11.1842-23.12.1926) tolkning av sin rolle "Kongen
af Illyrien". I følge "www.dfi.dk" medvirket
Peter
Jerndorff i én film, "Der
var engang" (1922),
hvor han i rollen som "Kongen af Illyrien" "yder en formidabel
præstation." I et
intervju med Sophus Madsen fra
1938, i anledning av hans 70-års dag, skal han,
i følge "www.carlthdreyer.dk" ha fortalt
følgende om fortæller han om "Der
var engang" (1922: ”Den gik saamænd meget godt
som Film betragtet, men da den var kalkuleret til
90,000 Kr. og kom til at koste 222,000 til Trods
for, at vi havde strøget den dyreste af
Dekorationerne, Markedsscenen, saa havde jeg faaet
nok af at producere Film”. I følge
Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl
Th. Dreyer, født Nilsson" ble
"Der var engang" (1922)
vist 32 ganger i "Palads" og fikk en blandet
motakelse. Men i følge "www.carlthdreyer.dk"var
anmeldelsene i de forskellige aviser stort sett
positive. En begeistret anmelder i "BT" kalte filmen
for "skøn,
levende og stemningsfuld". Anmelderen
fremhevde naturopptakene, men oplevelsen av filmen som
helhet prises: ”Det er Prinsens Ord om Danmark i
levende Billeder, det er i Sandhed Drachmanns Lyrik
i Billeder …”, og skuespillet roses til skyerne: ”…
men størst Sukces havde dog Jerndorff. En
elskeligere gammel Eventyrkonge er aldrig set i
denne Verden. Han tog simpelthen Publikum med Storm.
Nu har vi i saa mange Aar gaaet og talt om, at Film
er et og Teater noget ganske andet – og saa gaar den
gamle Ordets Mester hen og faar en bragende Sukces,
første Gang han tripper hen foran Kameraet i
sit Eventyrskrud”. ”Denne Film er mest af alt at
opfatte som en Lovsang om Danmarks Skove og
Søer, Marker og Moser, Bakker og Blomster.
Det gamle Æventyr var som en eneste
højdansk Tone, der klingede over Landet og
Skovene.” "Dagbladets",
anmelder påpekte at filmen falt i to deler, hvor
andre halvdel er "alt for mat". Markedsplasscenen
savnes,samt også Holger Henrik Herholdt
Drachmanns
lyriske replikker. .
|