DER VAR EN GANG (1922)
Carl Th. Dreyers fjerde film var den danske filmen "Der var engang" (1922) hvor produksjonsselskapet "Sophus Madsen Film" stod for produksjonen. Filmen ble spilt inn på et nytt atelier på Taffelbays alle i Hellerup, et studio som Benjamin Christensen (28.09.1879 - 01.04.1959) hadde fått innredet til sin svensk-produserte filmen "Heksen". Denne filmen regnes, i følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer", som hans svakeste arbeid, noe som kan skyldes at filmen ble spilt inn under vanskelige arbeidsforhold. Årsaken til de vanskelige arbeidsforholdene var produsentens leie av atelier først gikk i orden en måned efter, at de skulle ha startet med byggingen av dekorasjonene. Denne forsinkelsen skyldtes Sophus Madsens forhandlinger med det svenske selskapet om størrelsen av leien. Resultatet av forsinkelsen var at det medførte et stort tidspress da de medvirkende skuespillere fra "Det kongelige Teater" kun var tilgjengelig i deres sommerferie. Denne arbeidsituasjonen preget da også innspillingsarbeidet slik at det gav, i følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer", "...hverken festlig feriestemning eller eventyrstemning over filmen."

Som ved sine tidligere filmer hadde Carl Th. Dreyer forberedet seg grundig, bl.a. i forhold til dekorasjonene, før han begynte med filmopptakene. Denne gangen hadde han, i følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer", fått en idé ved å bygge opp dekorasjonene efter det kinesiske eskesystem. Tanken bak denne metoden var ferdig med å filme i det innerste og minste rommet, for så å rive ned veggene og fortsette så i det utenomliggende for til slutt å ende i den ytterste og største dekorasjonen, den kongelige tronsal. Men denne planen fikk han ikke fulgt på grunn av forsinkelsen og perioden skuespillerne var tilgjengelige. Det store problemet opp stod da

Men det var ikke bare situasjonen under innspillingen som påvirket resulatet, men også temaet som ikke lå riktig for Carl Th. Dreyer. I følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer" skal han ha sagt følgende under en samtale:

"Den gav mig den bitre lære at man ikke kan bygge en film op på stemninger alene. Netop hvor filmen burde være taget til i dramatsik styrke og spilmæssigt være kulminert i en stormfuld kamp mellem to mennesker, stod handlingen stille som en sommerdag uden vind. Jeg lærte af den film, at mennesker først og fremst interesserer sig for mennesker."

"Der var engang" (1922) var basert på Holger Henrik Herholdt Drachmanns (09.10.1846-14.01.1908) skuespill "Der var engang" (1885)," syngespil inkl. Midsommervisen", som igjen bygger på Hans Christian Andersen (02.04.1885-04.08.1875) eventyr "Svinedrengen", utgitt første gang i desember 1841. I følge Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) "bok om Dreyer" lå verdien i Holger Henrik Herholdt Drachmanns skuespill i replikkenes lyriske stemning, og av den grunn var det nærmest umulig å overføre skuespillet over til stumfilmen med sine klare begrensinger av dialoger. For at en eventyrfilm skal bygges på stemninger, må de ha en større psykologisk seriøsitet og inneholde en dyptgående indre spenning, eller motsatt ved å være preget av en naiv og folkelig enkel ironi. For Carl Th. Dreyer lå den psykologiske vinklingen naturlig for ham, men dette kunen han ikke finne i dette skuespillet. Ebbe Neergaard (30.03.1901-02.08.1957) hevder i "bok om Dreyer" at den naive ironien i filmen ble representert gjennom Peter William Jerndorff (24.11.1842-23.12.1926) tolkning av sin rolle "Kongen af Illyrien". I følge "www.dfi.dk" medvirket Peter Jerndorff i én film, "Der var engang" (1922), hvor han i rollen som "Kongen af Illyrien" "yder en formidabel præstation."

I et intervju med Sophus Madsen fra 1938, i anledning av hans 70-års dag, skal han, i følge "www.carlthdreyer.dk" ha fortalt følgende om fortæller han om "Der var engang" (1922:

”Den gik saamænd meget godt som Film betragtet, men da den var kalkuleret til 90,000 Kr. og kom til at koste 222,000 til Trods for, at vi havde strøget den dyreste af Dekorationerne, Markedsscenen, saa havde jeg faaet nok af at producere Film”.

I  følge Martin Drouzy (??.1923-??.1998) "Carl Th. Dreyer, født Nilsson" ble "Der var engang" (1922) vist 32 ganger i "Palads" og fikk en blandet motakelse. Men i følge "www.carlthdreyer.dk"var anmeldelsene i de forskellige aviser stort sett positive. En begeistret anmelder i "BT" kalte filmen for "skøn, levende og stemningsfuld". Anmelderen fremhevde naturopptakene, men oplevelsen av filmen som helhet prises:

”Det er Prinsens Ord om Danmark i levende Billeder, det er i Sandhed Drachmanns Lyrik i Billeder …”, og skuespillet roses til skyerne: ”… men størst Sukces havde dog Jerndorff. En elskeligere gammel Eventyrkonge er aldrig set i denne Verden. Han tog simpelthen Publikum med Storm. Nu har vi i saa mange Aar gaaet og talt om, at Film er et og Teater noget ganske andet – og saa gaar den gamle Ordets Mester hen og faar en bragende Sukces, første Gang han tripper hen foran Kameraet i sit Eventyrskrud”.

"København" omtalte den 06.10.1922 også naturopptakene:

”Denne Film er mest af alt at opfatte som en Lovsang om Danmarks Skove og Søer, Marker og Moser, Bakker og Blomster. Det gamle Æventyr var som en eneste højdansk Tone, der klingede over Landet og Skovene.”

"Dagbladets", anmelder påpekte at filmen falt i to deler, hvor andre halvdel er "alt for mat". Markedsplasscenen savnes,samt også Holger Henrik Herholdt Drachmanns lyriske replikker.

.