RASMUS BREISTEIN - KRISTINE VALDRESDATTER
(1930)
Medvirkende
i
filmen
var Aase Bye (04.06.1904-10.07.1991) i rollen
som "Kristine", Rasmus Rasmussen
(04.11.1862-17.07.1932) spilte "Erik Solbjør,
lensmannen", Tore Foss (21.02.1901-06.08.1968)
medvirket som "Harald Bergli", Sigurd Eldegard
(10.07.1866-30.01.1950) i rollen som "Peder Bergli", Hjalmar
Fries (16.04.1891-14.12.1973) medvirket i rollen
som "Lord Wakefield", Signe Johansen (??-??)
spilte "Kristine som barn", Per Haldor (??-??)
som "Harald som barn", Emma Juel
(??.1878-??.1973) medvirket som "Kona til Erik", Peter
Leirah (??-??) spilte "Presten", Tora Leirah
(19.07.1890-??) i rollen som "Prestekona", Ole
Leikvang (03.02.1870-13.05.1964) spilte
"Skolemesteren", Carl Hagerup Aspevold (??-??)
som "Ola Vik, kjentmann", Signe Ramberg
(??-??) i rollen som "Kari Fjelstugu", Helga Balle
Lund (??-??) medvirket som "Anne budeie", Kristian
Aamodt (??-??) i rollen som "Anton
Møller, lensmann", Ørnulf
Øiseth (??-??) som "Tolleif, en
bondegutt" og Mildred Mehle (Folkestad)
(24.08.1904-??1987) spilte "En bondejente". I
motsetning til tidligere filminnspillinger så
fikk ikke denne filmproduksjonen noen oppmerksomhet i
pressen og i følge Anne
Marit Myrstad kan det skyldes at
filminnspillinger ikke lenger var noen nyhet, samt
at dette var en stumfilm i en tid hvor lydfilmen var
den store nyheten. En av de få avisene som
skal ha skrevet om filmproduksjonen var "Valdres"
som den 24.07.1930 gjør et kort intervju med
Rasmus Breistein.
Innspillingsarbeidet var kommet til slutten av juli
1930, men pga dårlig vær var de kommet
efter tidsskjema. Han håpet da at de skulle bli
ferdig med opptakene til søndag 05.08.1930
eller mandag 06.08.1930. Han må ha klart
dette målet for i et entervju i "Valdres"
tirdag 28.08.1930 takker han bygdefolket for et godt
samarbeid: "eg vil gjerne faa lov aa segja mi beste takk til alle som var so hjelpsame og gjestfrie baade mot meg og skodespelarane under innspillingi av filmen Kristine Valdresdatter." Filmen
handler
om "Anne" som får barn efter at lord Wakefield
har vært på det årlige
fiskebesøket. Fortvilet efterlater hun barnet
på trappen til lordens norske vert, lensmann
Erik Solbjør" før hun så druker
seg. Barnet blir døpt "Krisitne" og som ung
blir hun forelsket i "Harald", men pga. hans drikking
blir det et brudd mellom de to. Mens "Harald" drar
rundt med sin fele, får "Kristine" sin stemme
utdannet i England, en utdannelse som lorden betaler.
Under et besøk i Norge blir lorden
dødssyk og han forteller da "Kristin" og
"Harald" at hun er hans barn og at han vil at "Harald"
skal gifte seg med henne som skal arve ham. I forhold til tema og fortellerstil minner "Kristine Valdresdatter" (1930) om hans to andre filmer "Fante-Anne" (1920) pg "Brudeferden i Hardanger" (1926). Felles to disse tre filmene er at vi heter møter den sterke kvinnes møte med med kjærligheten. "Kristine Valdresdatter" (1930) var den siste stumfilmen som ble produsert i Norge. I følge Anne Marit Myrstad representerte ikke denne filmen noen endring for filmproduksjonen på 1920-tallet. Filmteamet bestod fortsatt av en stab på bare to til tre medarbeidere. I "Aftenposten" aften torsdag 04.12.1930 ble Rasmus Breistein intervjuet av avisen: "- Er den god? spør vi
Breistein. Mottakelsen
av "Kristine Valdresdatter"
(1930) var fra kritikernes side mer lunken enn noen av
hans tidligere filmer. I
følge Anne Marit Myrstad
var det ingen av filmtidsskriftene som ga selvstendige
anmeldelser av filmen. Det var bare i "Norsk Filmblad"
som omtalte filmen i form av presseklipp fra avisene.
"Arbeidetbladet" mente i sin anmeldelse tordag
27.12.1930 at filmen var "kommet i skade for å
overdrive optagelsen av disse naturscenerier."
Også "Den 17de Mai" var lunken i sin anmeldelse.
De skrev bl.a. tordag 27.12.1930 at: "Filmen skil seg i emneval lite
fraa dei hine norske bonderomatikk-filmane vaare." Samt
at "hendingstraaden er tunn og
lang." Det er tydelig at avisen "Den 17de Mai" må ha vært skuffet over Rasmus Breisteins utvikling som filmregissør da avisens, i følge Anne Marit Myrstad, "forventninger om et gjennombrudd for norsk film med Breistein ved roret var åpenbart ikke innfridd."
"Morgenbladet" var, i motsetning til sin postive
kritikk av "Brudeferden i Hardanger"
(1926), kritisk til denne filmen. Signaturen "A-S"
skrev torsdag 27.12.1930 at: "Det
er uforstaaelig, at man endnu driver paa med
indspilling av slike flate og flaue historier." Men
selv om filmen fikk en heller dårlig mottakelse
av filmkritikerne så ble filmen en
publikumssuksess og i følge statistikken fra
"Norsk Filmblad" nr 1, 1932, fortalte, i følge
Anne Marit Myrstad,
at: "Av de 10 største innspillinger i 1931 står merkelig nok en stumfilm som nummer en. en norsk stumfilm. Spør så om ikke vårt publikum gjerne vil se norsk film." .
|